Gå til innhold
Hundesonen.no

Drypp/Mellomørebetennelse


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en blanding av Labrador og Gordon Setter som nå nærmer seg 15 år, som jo er en anselig alder. Men han er stort sett i fin form og sprek for alderen.

I går morges begynte han å sjangle, og kastet opp. Tok en tur til veterinær om ettermiddagen som fant at trommehinnen bulet litt ut, noe som kan tyde på mellomørebetennelse. Han har også dårlige reflekser i bakbeina, når man setter potene «på tærne» skal han straks rette opp, men gjør ikke det.

Han er nå på bredspektret antibiotikakur i tilfelle mellomørebetennelse, og evt. drypp får han ikke noe behandling for (man har visst gått bort fra kortison), men det er muligheter for at han kan komme seg av det på egenhånd.

Nå er det snart ett døgn siden vet. besøket, og han er ikke blitt noe bedre. Spiser «godbiter», men kaster også opp. Fiskeboller/ris har han ikke lyst på.

Mitt spørsmål blir her hvor lenge det er rimelig å vente på tegn til bedring? Nå ligger han og dorsker under senga, slik han ofte pleier å gjøre, og jeg tror ikke han lider voldsomt, men kanskje han er svimmel og kvalm. Å sjangle ut på do er nok ikke noe morro, og nå som han trenger hvile går vi selvsagt ikke tur. Det er klart at å ha det slik han har nå går ikke særlig lenge. Dette med matlyst og å holde på maten er selvfølgelig avgjørende. Men på den annen side, hvis han har hatt et drypp, er ikke 3-4 dager litt i snaueste laget? Så vidt jeg har skjønt er hunder ganske mye flinkere enn mennesker til å komme seg, men jeg vil jo sånn umiddelbart tro at det kan gå rette veien selv om det ikke er tydelige tegn på bedring med en gang.

Jeg lurer litt på dette fordi denne veterinæren vi bruker ser ut til å besvare de fleste spørsmål om behandling og prognoser og slikt med å henvise til dyrevernloven. Jeg synes det er litt rart, for jeg vil jo ikke at hunden min skal lide unødig lenge, men det har absolutt ikke noe med loven å gjøre. Så jeg har en litt rar magefølelse, sikkert ubegrunnet, men jeg syns nå likevel det hadde vært fint å fått noen synspunkter på dette med plager og livskvalitet vs. tid til å bli frisk. 15 år er mye, og hvis han ikke begynner å spise går det jo bare en vei. På den annen side, dersom han begynner å spise, men fortsatt sjangler mot slutten av uka så er det vel ikke urimelig å gi han noen dager til? Det er klart ikke godt å være syk, men desto bedre å bli frisk?

Skrevet

Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Skrevet
Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Virker som han er litt stødigere, og han har fått tilbake refleksene i bakbeina, så da går det vel riktige veien.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...