Gå til innhold
Hundesonen.no

Drypp/Mellomørebetennelse


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en blanding av Labrador og Gordon Setter som nå nærmer seg 15 år, som jo er en anselig alder. Men han er stort sett i fin form og sprek for alderen.

I går morges begynte han å sjangle, og kastet opp. Tok en tur til veterinær om ettermiddagen som fant at trommehinnen bulet litt ut, noe som kan tyde på mellomørebetennelse. Han har også dårlige reflekser i bakbeina, når man setter potene «på tærne» skal han straks rette opp, men gjør ikke det.

Han er nå på bredspektret antibiotikakur i tilfelle mellomørebetennelse, og evt. drypp får han ikke noe behandling for (man har visst gått bort fra kortison), men det er muligheter for at han kan komme seg av det på egenhånd.

Nå er det snart ett døgn siden vet. besøket, og han er ikke blitt noe bedre. Spiser «godbiter», men kaster også opp. Fiskeboller/ris har han ikke lyst på.

Mitt spørsmål blir her hvor lenge det er rimelig å vente på tegn til bedring? Nå ligger han og dorsker under senga, slik han ofte pleier å gjøre, og jeg tror ikke han lider voldsomt, men kanskje han er svimmel og kvalm. Å sjangle ut på do er nok ikke noe morro, og nå som han trenger hvile går vi selvsagt ikke tur. Det er klart at å ha det slik han har nå går ikke særlig lenge. Dette med matlyst og å holde på maten er selvfølgelig avgjørende. Men på den annen side, hvis han har hatt et drypp, er ikke 3-4 dager litt i snaueste laget? Så vidt jeg har skjønt er hunder ganske mye flinkere enn mennesker til å komme seg, men jeg vil jo sånn umiddelbart tro at det kan gå rette veien selv om det ikke er tydelige tegn på bedring med en gang.

Jeg lurer litt på dette fordi denne veterinæren vi bruker ser ut til å besvare de fleste spørsmål om behandling og prognoser og slikt med å henvise til dyrevernloven. Jeg synes det er litt rart, for jeg vil jo ikke at hunden min skal lide unødig lenge, men det har absolutt ikke noe med loven å gjøre. Så jeg har en litt rar magefølelse, sikkert ubegrunnet, men jeg syns nå likevel det hadde vært fint å fått noen synspunkter på dette med plager og livskvalitet vs. tid til å bli frisk. 15 år er mye, og hvis han ikke begynner å spise går det jo bare en vei. På den annen side, dersom han begynner å spise, men fortsatt sjangler mot slutten av uka så er det vel ikke urimelig å gi han noen dager til? Det er klart ikke godt å være syk, men desto bedre å bli frisk?

Skrevet

Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Skrevet
Hei!Trist høre han er syk håper han kommer seg snart.Kanskje vært lurt hørt med en annen dyrlege om du ikke er helt fornøyd?Jeg har faktisk samme blandingen :) Hun er 3 år da og jeg har aldri møtt noen med samme blanding før.

Håper som sagt det går bra med gammlekaren din :wub:

Virker som han er litt stødigere, og han har fått tilbake refleksene i bakbeina, så da går det vel riktige veien.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...