Gå til innhold
Hundesonen.no

Nøklebyåsens Zinnia


Gjest

Recommended Posts

Nei de røntger for AD, Casper ble røntget foran og bak, og på dogweb står det HD og AD resultater, ikke noe AA.

På dogweb ja, men på det brevet jeg fikk i posten fra NKK står det "fri for albueleddsartrose (AA)". Ikke noe om AD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke albuer faktisk AA (albueartrose)? Altså artrose som har KOMMET? Eller har jeg misforstått hva man røntger etter på albuer? Jeg forstår det som at HD = dårlig hofteplassering som over tid vil føre til dårlige hofter med artrosedannelse (=forkalkninger?) etc... Og at man ikke direkte røntger etter AD, men AA for tiden - altså artrose som kommer av dårlig albueplassering. Og DA er det jo ikke så mye å rerøntge etter når hunden blir eldre, da artrose neppe blir bedre jo eldre en hund blir... Eller?

Please do teach me om jeg har misforstått! :flowers:

Du har nok forstått rett, men jeg vet om flere unghunder (giganter) med "artrose" på tidlig røntgen som ikke har det når de er fullt utvokst. Jeg rett og slett lurer på om det er lett bruskvekst eller "forvillet" benvekst som kommer pga hurtig vekst med hard belastning (pga vekta på hunden)som blir borte etterhvert?

Når det gjelder HD er det bare en jeg vet om som fikk forbedret sitt resultat ved omrøntging, men det var en veldig sent utviklet tispe som faktisk så ut som en valp i to års alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg ville ha røntget henne på nytt om 6-8 mndr jeg, for å være sikker på diagnosen. Personlig synes jeg det er rart at ikke berner røntges senere iom at de er sent voksne/ferdige som gigantene..

Synd med albuene :/ ble hun røntgen så tidlig fordi det var mistanke? Ville også røntget henne igjen som tulip sier, når hun nærmer seg to år.

Beklager om jeg kupper tråden din, Marie, men siden det blir snakket om det:

I 1993-1994 ble det gjort et forsøk av en student ved veterinærhøyskolen, hvor en røntget en del berner sennenhunder ved 12 og 18 måneders alder (jeg husker ikke nøyaktig tallet, men det var for få til å være et kvantitativt studie, det var mer et pilotprosjekt), for å se utvikling - dette var mens rasen hadde 18 måneder som røntgenalder, og en trengte forsøket da det var argument for å flytte røntgenalder til 12 måneder. Om jeg ikke husker helt feil var også et par andre raser med i prosjektet, noe i meg sier boxer.

Tendensene en så da (det var for få hunder til å snakke om funn eller si noe med sikkerhet) var at albueleddene ikke endret seg eller forverret seg fra 12 til 18 måneder, mens hofteleddene ikke endret seg eller ble bedre fra 12 til 18 måneder.

Den dag i dag er det fremdeles en del som røntger sin berner to ganger - albuene ved 12 måneder og hoftene ved 18 måneder.

Jeg vet om en rekke bernere (og andre raser) som er rerøntget på hoftene, og har fått et bedre resultat. Jeg kan bare komme på to bernere jeg vet er røntget om igjen på albuene, den ene beholdt sin svake grad, den andre gikk fra C til D.

Så må det også legges til at i våre avlsregler har vi lov til å bruke svak grad framme mot fritt framme (vi får ikke bruke svak grad bak), slik at de som har potensielle avlsdyr med C på albuene trenger ikke rerøntge for å avlsklarere dyret, så det er jo mulig en hadde hatt annen forbedringsstatistikk om de faktisk ble lagt på bordet på et senere tidspunkt. Men en C regnes ikke som et problem og er avlsgodkjent, så da skjønner jeg i og for seg de som ikke røntger dyret om igjen.

Men så er det altså ingen fasit, dette prosjektet. Vi eide en tispe som var med i prosjektet, og hun hadde A fram og bak begge ganger, altså hipp som happ når hun ble røntget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Zinnia er så søt med de hvite strømpene sine :flowers: Jeg vet at berneren helst ikke skal ha verken strømper eller sokker (Emma har fått en del "spørre og grave" fra meg når vi har vært på utstillinger sammen *flir*), men jeg kan ikke nekte for at jeg synes at det er sjarmerende.

Veldig synd med albuene, men man får bare håpe at hun ikke plages av det på en god stund, eventuelt at det er en liten sjanse for at det kan bedre seg.... :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er så flott! Nå vet jeg ingenting om berner, men hun er en av de fineste jeg har sett i alle fall! :ahappy:

Tusen takk :banana:

Og takk dere andre og, for fine kommentarer :ahappy::frantics:

Interessant diskusjon det ble, setter pris på det. Skal vise dette til mamma så får hun avgjøre, det er jo hennes hund.

Hun ble røntget i helt normal alder for berner :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...