Blir bare verre og verre....

[Mommia]

Vår lille valp er nå blitt 1 år, hun er veldig aktiv og glad i mennesker, men vi har et problem som bare vokser og vokser.

Hun er blitt mer og mer veloppdragen og gjør stort sett som hun får beskjed om.

Jeg er ikke så vant til å ha hund som mannen er, han har hatt hund før...

Vi bor i generasjonsbolig med mine svigerforeldre og trives med det. Vi har vårt privatliv og de har sitt, innimellom er vi nede hos de og spiser middag eller tar et glass vin:)

Et av problemene er at når vi er hos de tilter bikkja helt. Greit at hun blir gira og vil hilse, hopper litt gjør hun ennå, var verre før, men det er jo typisk valpefakter.

Når vi entrer døra hos de hilser hun litt på svigerfar som er måteholden med kosen, han er mer kattemenneske.

Når hun så går videre til svigermor, eskalerer svigermor i en kaskade av hyl og gauling. Hun går opp i fistel i stemmen, piper verre enn bikkja og hindrer henne ikke når hun så hopper opp på henne. Vi korrigerer og sier "ikke hopp", men det er som å snakke til døve ører, og svigermor bare sier til oss at vi må slutte å være så strenge "hun er jo bare valp...."

I tillegg sitter de begge to og snakker til hunden og sier " stakkars lille deg da som bare får hundemat, det er så synd på deg...." og lar henne bare slippe til å slikke på tallerker eller spise fra matavfallsbøtta, men vi stopper henne jo før det kommer så langt...vi kan ikke tenke oss å la de passe på henne hvis vi skal være borte en dag...

Oppe hos oss er hun lydigheten selv og vet godt hva som er lov og ikke.

Det bare er så slitsomt, jeg føler jeg må gå og vokte utgangsdøren hele tiden, for om hun løper ut er det rett ned og overfalle svigermor, som igjen ikke stopper henne, men bare unnskylder med at hun er valp, vi kan ikke kreve at hun skal være så disiplinert.

Dette går mest meg på nervene, men nå også etterhvert mannen, fordi det blir mye diskusjoner mellom oss.

Vi ville hunden skulle være en glede og ha i hverdagen, men det føles ikke sånn nå.

I tillegg har vi 4 barn som er hos oss annenhver helg. Det er ikke alltid lett å få gjennomført kommandoer og få hunden til å lystre oss når vi har barna som også vil være med å passe på henne til enhver tid.

Det virker som om hun ikke helt vet hvem hun skal høre på.

Vi prøver å lære ungene så mye som mulig om hvordan man skal forholde seg til en hund, hans barn er mer vant til hund og skjønner litt fortere, mine to har aldri hatt hund (som meg)

Min eldste er også ganske reservert og tør ikke helt å la hunden slippe innpå henne.

Så hva skal vi gjøre, dette er ikke snakk om at vi ikke klarer å håndtere hunden, men at det for øyeblikket gir oss mer problemer enn vi hadde håpet på i utgangspunktet.

Dessuten føler jeg at vi ikke gjør noe annet enn å kjefte på ungene våre når de er her fordi de ikke hører etter og kan være litt hardhendte innimellom. De forstår alvoret en liten stund, men så varer det ikke lenge før det er i gang igjen.

Det er jo tross alt ingen dukke dette her.

Gode råd anyone? Vi vurderer å selge/gi henne bort til noen som kan gi henne en bedre hverdag enn vi føler vi klarer...

[HeraHiromi]

Huff, dette hørtes ikke kjekt ut. Det med svigermor høres jo nesten ut som det problemet de fleste har med barna sine i forhold til besteforeldre Svigermødre og foreldre er jo vant med å gi råd til barna sine og det er ikke alltid de er så flinke til å høre på sine barn..

Ønsker deg lykke til og at dere finner ordning som dere kan leve med og slipper å omplassere .

[lucy]

Ang det med svigermor, har dere prøvd og rett og slett snakket med henne? Forklar henne på en pen måte at det stresser opp hunden, noe som ikke er bra for den, og at det ødelegger for treningen deres f.eks.. Hvis hun ikke vil ta det til seg, så kan dere jo evt la hunden være igjen hos dere når dere går på besøk til svigers.. Si at det er så slitsomt å ha med hunden når den ikke kan oppføre seg, kanskje svigermor tar hintet når alternativet er at dere ikke tar med hunden?

Kjenner godt til det med folk som skal kave opp hunden, valpen vår tisset på seg sist vi hadde besøk pga at besøket giret han sånn opp selv om vi ba de roe seg..

[Mommia]

Ang det med svigermor, har dere prøvd og rett og slett snakket med henne? Forklar henne på en pen måte at det stresser opp hunden, noe som ikke er bra for den, og at det ødelegger for treningen deres f.eks.. Hvis hun ikke vil ta det til seg, så kan dere jo evt la hunden være igjen hos dere når dere går på besøk til svigers.. Si at det er så slitsomt å ha med hunden når den ikke kan oppføre seg, kanskje svigermor tar hintet når alternativet er at dere ikke tar med hunden?

Tusen takk for svar!

Vi har prøvd å snakke med svigermor, mannen er ikke redd for å si fra til mora si for å si det sånn, men det varer ikke så lenge før det er i gang igjen, hun tar det rett og slett ikke til seg...han har tilogmed kjeftet på henne, da hjalp det en stund, men endte jo med at hun avviste hunden totalt da og ville ikke se på den engang...det er liksom ingen mellomting...

Vi har også latt hunden være igjen oppe når vi er nede og tar oss en kaffetår, men da gnåler hun hele tiden om at stakkars lille valpen som må være igjen alene oppe...

Eneste som står igjen nå tror jeg er at vi sier at hvis ikke hun gir seg nå så kommer vi ikke til å orke å beholde vår lille snuppe...

Hun er jo så flink og veloppdragen og klarer så mye, og så går alt i dass når svigermor er i nærheten, som sagt...

Og hun har vokst opp med hund hele sitt liv så hun "vet alt" tror hun...

Ungene skal vi alltids klare å lære opp til å leve med hund, vet det tar tid, men det går seg til.

[Akita]

Tror gjerne eg ville spurt om de ville passet han en dag der dere skal noe.

En ting er at han er slik når dere er der, men klarer de det kjøret en hel dag, kanskje ho skjønner mer då.