Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva bruker du som unnskyldning hvis hunden er syk?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Heldigvis har jeg bare vært borte èn gang i forbindelse med at Fibi fikk ørtogfjørtig vepsestikk. Selv da var dyrlegen barnevakt det meste av dagen, så jeg var på jobb nesten full dag. I og mad at hun så ut som en marsboer, syns de det var tryggest at hun kom opp igjen om morgenen. Men ting kan jo skje. Hva sier dere hvis bikkja er syk? Det er jo mange arbeidsgivere som ikke har noen stor forståelse for at vi må være hjemme hvis Fido har kastet opp hele natten. Noen gyldig fraværsgrunn er det heller ikke. Lurer på om jeg ville ha jugi bittelitt, jeg... :rolleyes2:

Skrevet

-Hvis man vet sjefen ikke har forståelse for syke dyr, så hadde jeg ikke nølt med å ta en egenmelding, og skylt på magesjau hodepine o.l

Skrevet

Jeg har skulket et par ganger fra jobb når Hera var på sitt værste etter operasjonen. Jeg har fått lov til å gå tidligere fra jobb eller kommet litt senere, hvis jeg skulle på klinikken å hente hunder eller levere den.

En dag etter en operasjon ville ikke Hera spise noe og var skikkelig dårlig, og jeg ringte veterinæren og de mente jeg burde ha hunden på drypp, ganske lang tid og de ville helst at jeg skulle være der, og da ringte jeg jobben og sa at jeg selv var syk, og så endte jeg opp med å sitte hele dagen sammen med hunden min på klinikken, imens ho fikk drypp.

Jeg må ta ansvar for hunden min, og hvis det ikke går å jobbe en dag det skjer, så går jeg ikke på jobb. Da skylder jeg ofte på andre ting. heldigvis har jeg en samboer, og vi kan dele på det.

Skrevet

Mens jeg var i praksis gjennom skolen i våres, så var det en dag at bikkja var sjuk med oppkast og diarè. Sa at det var derfor jeg ikke kom til vakta mi, og ble enige om at jeg skulle jobbe det inn senere. Hadde det vært i jobben jeg har ellers ville jeg bare tatt egenmelding tenker jeg, sjefen der har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er ikke hjemme fra jobb om ikke bikkja er døden nær og da er den sannsynligvis ikke hjemme heller...

Jeg har overhodet ingen forventning om at min arbeidsgiver skal ha forståelse for syke dyr, så man må ha fri pga litt oppkast eller diare. Jeg syns det er mange hundeeiere som reiser mer med bikkjene til veterinær enn det man gjør med unga til legekontoret.

Skrevet

Akkurat på dette punktet er arb.giver utrolig forståelsesfull! Tror nok jeg kunne sagt det som det var. Har allerede fått fri/byttet vakt pga kurs, utstillinger, stevner osv, og jeg får fri hver sommer (når de trenger folk som verst) for å jobbe et annet sted (hundepensjonat). Flere av folka på jobben har hunder, og der får de fri i forbindelse med valpekull (2 mnd fri), eller andre ting. Nå er det ingen av oss som har vært hjemme pga syke hunder, men det tror jeg sjefen ville skjønt. :rolleyes2:

Skrevet

Der jeg har jobbet de siste 6 årene har det fungert veldig bra å være ærlig. Jeg har fått gå for å feks ta noe så ikke akutt som rutine veterinærbesøk på hesten, mot at jeg jobber litt ekstra når noen andre feks trenger en lengre frisørtime eller å vaske bilen i arbeidstiden. Ja tenk :rolleyes2:

(sånn er det å jobbe med barnehagetanter :) )

Glad for at vi har hatt det så fint med å gi og ta, og skjønner at det er et privilegie. Fikk meg til å savne gamlejobben ;)

Skrevet
Jeg er ikke hjemme fra jobb om ikke bikkja er døden nær og da er den sannsynligvis ikke hjemme heller...

Jeg har overhodet ingen forventning om at min arbeidsgiver skal ha forståelse for syke dyr, så man må ha fri pga litt oppkast eller diare. Jeg syns det er mange hundeeiere som reiser mer med bikkjene til veterinær enn det man gjør med unga til legekontoret.

Helt enig.

:rolleyes2:

Skrevet

Om bikkja er virkelig syk hadde eg nok kunnet ta avspassering. Men "bare" diare/oppkast eller lignende måtte eg nok fint ha reist på jobb. Nå har sjefen hund selv da, så er nok lettere for å få forståelse om en må ha fri en dag pga hunden.

Skrevet

Jeg sier det som det er. Heldigvis har jeg alltid hatt forståelsesfulle arbeidsgivere, men igjen så vet de også hvor mye hunden betyr for meg og at jeg vil aldri ha ett sykt barn... og jeg er selv sjeldent syk. (i det tilfelle blir jeg sent hjem!)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...