Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva bruker du som unnskyldning hvis hunden er syk?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Heldigvis har jeg bare vært borte èn gang i forbindelse med at Fibi fikk ørtogfjørtig vepsestikk. Selv da var dyrlegen barnevakt det meste av dagen, så jeg var på jobb nesten full dag. I og mad at hun så ut som en marsboer, syns de det var tryggest at hun kom opp igjen om morgenen. Men ting kan jo skje. Hva sier dere hvis bikkja er syk? Det er jo mange arbeidsgivere som ikke har noen stor forståelse for at vi må være hjemme hvis Fido har kastet opp hele natten. Noen gyldig fraværsgrunn er det heller ikke. Lurer på om jeg ville ha jugi bittelitt, jeg... :rolleyes2:

Skrevet

-Hvis man vet sjefen ikke har forståelse for syke dyr, så hadde jeg ikke nølt med å ta en egenmelding, og skylt på magesjau hodepine o.l

Skrevet

Jeg har skulket et par ganger fra jobb når Hera var på sitt værste etter operasjonen. Jeg har fått lov til å gå tidligere fra jobb eller kommet litt senere, hvis jeg skulle på klinikken å hente hunder eller levere den.

En dag etter en operasjon ville ikke Hera spise noe og var skikkelig dårlig, og jeg ringte veterinæren og de mente jeg burde ha hunden på drypp, ganske lang tid og de ville helst at jeg skulle være der, og da ringte jeg jobben og sa at jeg selv var syk, og så endte jeg opp med å sitte hele dagen sammen med hunden min på klinikken, imens ho fikk drypp.

Jeg må ta ansvar for hunden min, og hvis det ikke går å jobbe en dag det skjer, så går jeg ikke på jobb. Da skylder jeg ofte på andre ting. heldigvis har jeg en samboer, og vi kan dele på det.

Skrevet

Mens jeg var i praksis gjennom skolen i våres, så var det en dag at bikkja var sjuk med oppkast og diarè. Sa at det var derfor jeg ikke kom til vakta mi, og ble enige om at jeg skulle jobbe det inn senere. Hadde det vært i jobben jeg har ellers ville jeg bare tatt egenmelding tenker jeg, sjefen der har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er ikke hjemme fra jobb om ikke bikkja er døden nær og da er den sannsynligvis ikke hjemme heller...

Jeg har overhodet ingen forventning om at min arbeidsgiver skal ha forståelse for syke dyr, så man må ha fri pga litt oppkast eller diare. Jeg syns det er mange hundeeiere som reiser mer med bikkjene til veterinær enn det man gjør med unga til legekontoret.

Skrevet

Akkurat på dette punktet er arb.giver utrolig forståelsesfull! Tror nok jeg kunne sagt det som det var. Har allerede fått fri/byttet vakt pga kurs, utstillinger, stevner osv, og jeg får fri hver sommer (når de trenger folk som verst) for å jobbe et annet sted (hundepensjonat). Flere av folka på jobben har hunder, og der får de fri i forbindelse med valpekull (2 mnd fri), eller andre ting. Nå er det ingen av oss som har vært hjemme pga syke hunder, men det tror jeg sjefen ville skjønt. :rolleyes2:

Skrevet

Der jeg har jobbet de siste 6 årene har det fungert veldig bra å være ærlig. Jeg har fått gå for å feks ta noe så ikke akutt som rutine veterinærbesøk på hesten, mot at jeg jobber litt ekstra når noen andre feks trenger en lengre frisørtime eller å vaske bilen i arbeidstiden. Ja tenk :rolleyes2:

(sånn er det å jobbe med barnehagetanter :) )

Glad for at vi har hatt det så fint med å gi og ta, og skjønner at det er et privilegie. Fikk meg til å savne gamlejobben ;)

Skrevet
Jeg er ikke hjemme fra jobb om ikke bikkja er døden nær og da er den sannsynligvis ikke hjemme heller...

Jeg har overhodet ingen forventning om at min arbeidsgiver skal ha forståelse for syke dyr, så man må ha fri pga litt oppkast eller diare. Jeg syns det er mange hundeeiere som reiser mer med bikkjene til veterinær enn det man gjør med unga til legekontoret.

Helt enig.

:rolleyes2:

Skrevet

Om bikkja er virkelig syk hadde eg nok kunnet ta avspassering. Men "bare" diare/oppkast eller lignende måtte eg nok fint ha reist på jobb. Nå har sjefen hund selv da, så er nok lettere for å få forståelse om en må ha fri en dag pga hunden.

Skrevet

Jeg sier det som det er. Heldigvis har jeg alltid hatt forståelsesfulle arbeidsgivere, men igjen så vet de også hvor mye hunden betyr for meg og at jeg vil aldri ha ett sykt barn... og jeg er selv sjeldent syk. (i det tilfelle blir jeg sent hjem!)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...