Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge hjemme med valpekull?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Et rent praktisk spørsmål ang valpekull: hvor lenge er dere hjemme med de, og når er det? Er dere hjemme i begynnelsen, eller på slutten, eller er dere hjemme med kullet hele de 8-9 ukene etter at de er født? Hvor lenge går dere evt i fra de?

Har inntrykk av at det varierer en del; noen er hjemme med kullet hele tiden, mens andre jobber litt.

Skrevet

Jeg har bare hatt valper èn gang, så noen ekspert er jeg ikke. Jeg jobbet hele tiden, jeg. Heldigvis jobbet jeg to minutter hjemmefra, så jeg løp hjem i pauser. Jeg hadde fri noen dager rett etter fødselen og så kom påsken og alle maifridagene. De var leveringsklare til 17. mai. :icon_confused: Mora klarer jo det meste selv, så det var mest for å få luftet henne at jeg kom hjem i pauser.

Skrevet

Jeg tror at om jeg bare hadde noen uker jeg kunne være hjemme med et kull, så ville jeg heller vært hjemme de siste ukene enn de første.. De første ukene sover de jo stort sett, og tispa trenger vel strengt tatt ikke å luftes noe oftere enn hun vanligvis blir, mens når de blir en 3-8 uker gamle, så trenger de jo litt mer, disse valpene.. De skal sosialiseres og håndteres og fores og koses og alt det der. De tisser og bæsjer mer og valperommet må vaskes oftere osv..

Skrevet

Enig med 2ne. Da jeg hadde mitt valpekull var jeg hjemmet noen dager ifm fødselen, men så jobbet jeg 14 dager før jeg hadde 6 uker ferie sånn at jeg kunne vie all oppmerksomhet til valpene (og det var søren meg en heldagsjobb og vel så det med 14 aktive krapyl i huset ja :icon_confused:).

Skrevet

Selv syns jeg er det ett minimum å være hjemme dagene rundt fødsel. Jeg tar en uke fri da slik at dagen hunden "skal" føde på kommer midt på fri uken. Så har jeg noen dager å gå på om dem kommer før/etter datoen.

Jeg syns også det er ett minimum å være hjemme dem siste 14 dagene, selv kommer jeg til å være hjemme dem 3 siste ukene før levering (eller få en "barnepike", det hadde jeg forje kull)

Skrevet

I uken før fødselen hadde jeg henne med meg på kontoret. Jeg har en stille og rolig jobb, og hun har mer eller mindre vokst opp der, så hun tok livet helt med ro der. Hun fødte 2 dager etter termin (hadde termin på en lørdag, men fødte på en mandag) og jeg hadde fri hele den første uken med valpene, slik at jeg kunne passe på at ikke noe unormalt skjedde med de små i denne sårbare tiden. Så tok jeg fri fra valpene var 5-8 uker. Heldigvis så har jeg og sambo hatt litt "overlappende" arbeidstider, så mor og barn var max alene 4 timer om gangen i tiden før de fylte 5 uker. Jeg føler dette var en veldig grei løsning, og både mor og barn virket "upåvirket" av å måtte være alene disse få timene.

Skrevet

Vi har vårt tredje valpekull 2 dager gammelt nå. Jeg er hjemme på heltid, men er ikke i tvil om at første uka er et minimum - og at første uka bør inngå i tiden man tar seg fri! Som andre skriver her så er de veldig sårbare de små den tiden!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...