Gå til innhold
Hundesonen.no

sorte hunder og kroppspråk


trps

Recommended Posts

Kom over denne på hjemmesiden for den svenske klubben for portugisiske vannhund:

"Vad vi ska komma ihåg som har svarta portisar är att de är mycket svåra att läsa för andra hundar. Svarta hundar över huvud taget liksom hundar med mycket krullig päls, mycket päls i ansiktet, svarta ansikten osv. gör dem extremt svårlästa.

Det är svårt för andra hundar att läsa raggen som inte syns, hur ryggen höjs vilket heller sällan syns, om hunden har långa eller korta mungipor, runda eller mandelformade ögon, framåtliggande eller bakåtliggande öron m.m.. Dessa signaler är oerhört viktiga för hundarnas kommunikation. Många onödiga bråk startas just pga dålig kommunikation och alla hundar har inte fått erfarenheten av att just lära sig att läsa våra svarta hundar med mycket päls.

-- Erfaringer og kommentarer? - stemmer dette? hvorfor? - hva er kommunikasjonsmekanismene i de "oerhört viktiga" signalene?

Så kom et tips:

"Ett bra sätt att möta andra hundar när man har en svart hund är att låta sin egen hund höja huvudet för att få godis högt upp mot vår högra axel. Då visar hunden "snälla" signaler till den mötande hunden och många onödiga incidenter kan undvikas."

-- Hva er det egentlig hundeholderen gjør her ? - setter seg på huk først?

Fins flere råd?

Det ville jo vært fint å kunne hjelpe sin "extremt svårlästa" sorte hund med kommunikasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, dette er kjent fra diverse hundelitteratur. Lurer på om Hallgren har skrevet noe om dette i en eller annen bok (han har jo så mange). Lexikon i Hundspråk, kan det være riktig bok jeg tenker på?

Jeg tror hundeholderen får hunden til å vise strupen og får hunden til å vende bort blikket ved å gi den godis høyt oppe, tror ikke han/hun trenger å sette seg på huk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig nok har jeg aldri opplevd at andre hunder har reagert på mine svarte, mustasjebefengte, langhårede slamper (de som har reagert har vært slike som generelt har vært usikre på hunder).

Jeg skulle likt å se faktiske forskningsresultater på dette, eller om det bare er noe man har trodd og ment ? Nå er jo mitt sammenligningsgrunnlag litt tynt, basert på to hunder liksom, men om man skal ta med at mye hår i hodet og dårlig lesbart språk med ører og ragg så har jeg jo 5 hunder å sammenligne med, men fortsatt har jeg aldri lagt merke til at andre hunder har hatt problemer med å forstå mine hunders signaler. Det sies jo også at hunder med kupert hale har språkproblemer, men det er vel ingen av eierne til disse hundene som har merket noe til det ? Er det bare vi mennesker som tillegger våre hunder dårligere evner enn det de har ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Siri. Nå er ikke labbisen min hårete, raggete og beskjegget, men hun ser i grunnen ikke ut som noe annet enn en svart klump. :icon_confused: Allikevel har hun ingen problemer med å bli lest av andre hunder, nettopp fordi hun bruker de delene av hundespråket som synes godt til tross for fargen - blikk/øyne, slikking rundt munnen, gjesping og å vende på hodet. Jeg tror hunder på en veldig god måte tilpasser språket sitt etter sitt eget utseende, fordi de erfarer hva som fungerer og leses best av andre hunder.

Jeg tror dessuten at en godt sosialisert hund enkelt vil kunne skille på hva som er den andre hundens signaler, og hva som er den andre hundens utseende, og at det ligger en del i dette at de hundene som reagerer på store, svarte, hårete hunder er de hundene som i utgangspunktet kanskje ikke er helt trygge på andre hunder i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi en sort cocker spaniel. Riktig nok ikke hår i øynen, men en del hår på kroppen. Hun er utrolig flink til å vise kroppspråket. Mamma bruker hun ofte til å møte usikre hunder ol. Men Blondie som er usikker på andre hunder genrelt, blir enda reddere for svarte hunder. For litt siten møtte hun på en svart hund som kom springende i full fart mot henne for å hilse på (begge var løs på bondelandet). Da sprang Blondie milesvis vekk fordi hun var så redd.

Jeg vil nå tro at det er mest usikre hunder som blir usikker på svarte hunder og hårette hunder. De skjønner ikke helt hvilke intensjoner den hunden har, ettersom at de ikke ser øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt andre hunder kan "bli redde" svarte/hårete/bustete hunder, tror jeg kommer mest an på den svarte/hårete/bustete hunden og hvordan denne kan å bruke språket sitt. Jeg har aldri opplevd normale hunder bli redd for Aynï (som er både temmelig svart og hårete og bustete), men til gjengjeld har hun et veldig godt språk, og hun virker ikke truende på noe sett og vis.

Men jeg ser at en del hunder har problemer med å se AT Aynï viser "truende" signaler; f eks hvis hun flekker tenner så vises det ikke så godt, og det er mange hunder som ikke får det med seg rett og slett, og som blir skremt hvis hun da plutselig går et skritt videre. Har også opplevd noen hunder som har stått og betraktet henne og virkelig ikke skjønt hva dette var for noe; hva er fram og bak, og hva vil den lille hårdotten nå?? :| Da har de mye enklere for å lese Tulla..

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Ja, den viste ikke akkuratt vennlige signaler i hennes øyne på den måten. Men hun er redd svarte hunder uansett. Så det er nok noe der. Første gangen hun så Gipsy,da var hun jo valp og jeg tror ikke hun hadde sett andre hunder enn papilloner, da hylte hun som bare det og løp å gjemte seg. Selv om Gipsy var kjempe rolig og vennlig. Andre svarte hunder tørr hun heller som ikke å hilse på med mindre hun har møtt dem gjentatte ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...