sorte hunder og kroppspråk

[trps]

Kom over denne på hjemmesiden for den svenske klubben for portugisiske vannhund:

"Vad vi ska komma ihåg som har svarta portisar är att de är mycket svåra att läsa för andra hundar. Svarta hundar över huvud taget liksom hundar med mycket krullig päls, mycket päls i ansiktet, svarta ansikten osv. gör dem extremt svårlästa.

Det är svårt för andra hundar att läsa raggen som inte syns, hur ryggen höjs vilket heller sällan syns, om hunden har långa eller korta mungipor, runda eller mandelformade ögon, framåtliggande eller bakåtliggande öron m.m.. Dessa signaler är oerhört viktiga för hundarnas kommunikation. Många onödiga bråk startas just pga dålig kommunikation och alla hundar har inte fått erfarenheten av att just lära sig att läsa våra svarta hundar med mycket päls.

-- Erfaringer og kommentarer? - stemmer dette? hvorfor? - hva er kommunikasjonsmekanismene i de "oerhört viktiga" signalene?

Så kom et tips:

"Ett bra sätt att möta andra hundar när man har en svart hund är att låta sin egen hund höja huvudet för att få godis högt upp mot vår högra axel. Då visar hunden "snälla" signaler till den mötande hunden och många onödiga incidenter kan undvikas."

-- Hva er det egentlig hundeholderen gjør her ? - setter seg på huk først?

Fins flere råd?

Det ville jo vært fint å kunne hjelpe sin "extremt svårlästa" sorte hund med kommunikasjonen...

[Huldra]

Jo, dette er kjent fra diverse hundelitteratur. Lurer på om Hallgren har skrevet noe om dette i en eller annen bok (han har jo så mange). Lexikon i Hundspråk, kan det være riktig bok jeg tenker på?

Jeg tror hundeholderen får hunden til å vise strupen og får hunden til å vende bort blikket ved å gi den godis høyt oppe, tror ikke han/hun trenger å sette seg på huk.

[Siri]

Merkelig nok har jeg aldri opplevd at andre hunder har reagert på mine svarte, mustasjebefengte, langhårede slamper (de som har reagert har vært slike som generelt har vært usikre på hunder).

Jeg skulle likt å se faktiske forskningsresultater på dette, eller om det bare er noe man har trodd og ment ? Nå er jo mitt sammenligningsgrunnlag litt tynt, basert på to hunder liksom, men om man skal ta med at mye hår i hodet og dårlig lesbart språk med ører og ragg så har jeg jo 5 hunder å sammenligne med, men fortsatt har jeg aldri lagt merke til at andre hunder har hatt problemer med å forstå mine hunders signaler. Det sies jo også at hunder med kupert hale har språkproblemer, men det er vel ingen av eierne til disse hundene som har merket noe til det ? Er det bare vi mennesker som tillegger våre hunder dårligere evner enn det de har ?

[Ingvild]

Jeg må si meg enig med Siri. Nå er ikke labbisen min hårete, raggete og beskjegget, men hun ser i grunnen ikke ut som noe annet enn en svart klump. Allikevel har hun ingen problemer med å bli lest av andre hunder, nettopp fordi hun bruker de delene av hundespråket som synes godt til tross for fargen - blikk/øyne, slikking rundt munnen, gjesping og å vende på hodet. Jeg tror hunder på en veldig god måte tilpasser språket sitt etter sitt eget utseende, fordi de erfarer hva som fungerer og leses best av andre hunder.

Jeg tror dessuten at en godt sosialisert hund enkelt vil kunne skille på hva som er den andre hundens signaler, og hva som er den andre hundens utseende, og at det ligger en del i dette at de hundene som reagerer på store, svarte, hårete hunder er de hundene som i utgangspunktet kanskje ikke er helt trygge på andre hunder i det hele tatt.

[MegaMarie]

Nå har jo vi en sort cocker spaniel. Riktig nok ikke hår i øynen, men en del hår på kroppen. Hun er utrolig flink til å vise kroppspråket. Mamma bruker hun ofte til å møte usikre hunder ol. Men Blondie som er usikker på andre hunder genrelt, blir enda reddere for svarte hunder. For litt siten møtte hun på en svart hund som kom springende i full fart mot henne for å hilse på (begge var løs på bondelandet). Da sprang Blondie milesvis vekk fordi hun var så redd.

Jeg vil nå tro at det er mest usikre hunder som blir usikker på svarte hunder og hårette hunder. De skjønner ikke helt hvilke intensjoner den hunden har, ettersom at de ikke ser øynene.

[Huldra]

Hvorvidt andre hunder kan "bli redde" svarte/hårete/bustete hunder, tror jeg kommer mest an på den svarte/hårete/bustete hunden og hvordan denne kan å bruke språket sitt. Jeg har aldri opplevd normale hunder bli redd for Aynï (som er både temmelig svart og hårete og bustete), men til gjengjeld har hun et veldig godt språk, og hun virker ikke truende på noe sett og vis.

Men jeg ser at en del hunder har problemer med å se AT Aynï viser "truende" signaler; f eks hvis hun flekker tenner så vises det ikke så godt, og det er mange hunder som ikke får det med seg rett og slett, og som blir skremt hvis hun da plutselig går et skritt videre. Har også opplevd noen hunder som har stått og betraktet henne og virkelig ikke skjønt hva dette var for noe; hva er fram og bak, og hva vil den lille hårdotten nå?? Da har de mye enklere for å lese Tulla..

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

[MegaMarie]

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Ja, den viste ikke akkuratt vennlige signaler i hennes øyne på den måten. Men hun er redd svarte hunder uansett. Så det er nok noe der. Første gangen hun så Gipsy,da var hun jo valp og jeg tror ikke hun hadde sett andre hunder enn papilloner, da hylte hun som bare det og løp å gjemte seg. Selv om Gipsy var kjempe rolig og vennlig. Andre svarte hunder tørr hun heller som ikke å hilse på med mindre hun har møtt dem gjentatte ganger.

[Djervekvinnen]

Jeg opplevde at noen hunder reagerte på min dobermann, og eierne syns det var litt rart. Noen mente det var noe med holdningen og kroppspråk, for dobermann går ofte med halen i bue over ryggen. Det kan kanskje virke litt utfordrende på noen? Hun var jo svart da, men ikke helt svart, pga det brune.