Gå til innhold
Hundesonen.no

Nakkeristing i valpeoppdragelsen?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

vil gjerne ha dokumentasjon på at hunder/ulver korrigerer valpene sine med nakkegrep/risting.

Er det ikke på tide å kverke denne eventuelle myten?Har noen sett dette?

Har mer tro på knurring,tannvisning og ignorering med at moderen forlater bøllene i valpekassa..

Den er seiglivet den der i såfall :angry:

Skrevet

Nakkegrep og risting er en drapshandling fra voksen hund mot en valp. Ingen normale hunder gjør slikt, aller minst en valpemamma! Dette er en seiglivet myte, ja. Vi har hatt flere valpekull her i hueset, pluss at jeg omtrent er oppvokst i en valpekasse. Aldri har jeg sett en valpemamma riste valpene sine. En tilrettevisning kommer iform av "gølving", knurring, grep om snute, et raskt klyp - aldri nakkeristing. Men det står jo beskrevet i diverse bøker, selvbestaltede "eksperter" hevder det, og ikke vet jeg hvor de har det fra. De kan ikke ha sett hvordan normale tisper behandler valpene sine, de fleste mødre har en uendelig tålmodighet med de små.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har kun hatt ett kull med valper og der var ikke hundemamman fysisk med valpene i det hele tatt før de var leveringsklare. Før det irettesatte hun dem kun med lyd (knurring og bjeffing) eller hun gikk vekk fra dem. Det var kun etter de var avvent (8 uker) at hun har begynt å legge de ned og ta de over nesa om de var uhøflige eller masete. Hun flyttet dem heller ikke i nakkeskinnet, tror katter gjør mere av det enn hunder. Jeg tror det er en seiglivet myte som vil bestå til evig tid, så vidt jeg husker ble denne myten motbevist på Hundskolan i Söllefteå på 60-70-tallet engang...

Skrevet

Jeg har også kun erfaring med ett kull, og Roma flyttet ikke valpene fysisk annet enn dytting med snuten for å samle den da de var helt små. Jeg så henne aldri hverken løfte eller riste dem, men det jeg så derimot var masse signaler med både ansikt, ører og resten av kroppen, etterfulgt av lyd og deretter en rask og konsis korreksjon dersom ikke signalene ble etterlevd. Korreksjonen bestod som oftest i å stå "over" dem, eller som Gråtass sa, holde dem over snuten/nakken om de hadde trakket godt over streken.. Men ikke en eneste gang ristet eller "banket" hun barna sine... En hundemor er streng, men rettferdig... Og en hundemor som tar valpene sine unødvendig hardt, burde kanskje ikke få lov til å være mor heller...

EDIT: korreksjonene startet rundt 5,5 ukes alder, for da begynte gjengen å bli noget uforskammet...

Skrevet
Jeg er ikke ute etter noen diskusjon - men som faktaopplysning; Ja adferden forekommer - jeg har selv sett det.

jo, har du sagt A år du si B

Som korrigering? at hundemor rister valpen???

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg er ikke ute etter noen diskusjon - men som faktaopplysning; Ja adferden forekommer - jeg har selv sett det.

Som korreksjon fra hundemoren ovenfor valpene? Altså at hun har tatt tak over nakken og ristet de? Det er litt intressant om det forekommer for vil det da være en rasespesifikk adferd eller vil det ligge på linjer? Vi vet jo at morens adferd ovenfor sine valper er sterkt preget av hennes mor adferd ovenfor sine kull igjen, så det kunne vært spennende å finne ut om dette er genetisk arvbart eller om det er miljøbetinget (tillært adferd). Etter hva hundskolan forsket på i Sverige, så så de ikke denne adferden ved de 70 (?) kullene de fulgte. Det er en stund siden jeg leste det og husker ikke helt detaljene.

Skrevet

Jeg har aldri hørt om eller sett at en hundemor løfter sine valper etter nakkeskinnet ved transportering. Jeg har både hørt om og sett at hundemor tar tak rundt kroppen, nakken på valpen for å transportere fra A til B. De som pleier å fortelle meg om slik nakkeskinn transportering har gjerne lang og god erfaring i fra katter, eller filmen Lady og Landstrykeren.

Jeg har aldri hørt om eller sett tisper straffe sine valper ved å riste i nakkeskinnet, faktisk så har jeg aldri hørt om eller sett tisper som rister sine valper i det hele tatt.

  • 1 month later...
Skrevet

Må bare fortelle en litt morsom historie. Læreren min fortalte at hun hadde en fuglehund som ikke kunne gå pent i bånd, uansett hva hun gjorde. En gang de gikk langs Østensjøvannet ble hunden helt gal, og da tenkte læreren min at "jeg kan gjøre som hundemoren gjør!", og dermed satte hun seg på alle fire, beit og ristet hunden i nakkeskinnet mens hun knurret og bjeffet og hoppet rundt. Foran en folkemengde! Tenk dere det synet.

Skrevet
Må bare fortelle en litt morsom historie. Læreren min fortalte at hun hadde en fuglehund som ikke kunne gå pent i bånd, uansett hva hun gjorde. En gang de gikk langs Østensjøvannet ble hunden helt gal, og da tenkte læreren min at "jeg kan gjøre som hundemoren gjør!", og dermed satte hun seg på alle fire, beit og ristet hunden i nakkeskinnet mens hun knurret og bjeffet og hoppet rundt. Foran en folkemengde! Tenk dere det synet.

unnskyld.. men her må jeg le :getlost:

Skrevet

jeg har sett tisper flytte på, ikke transportere, valper i nakkeskinnet. Risting har jeg aldri sett, men jeg har sett flere ganger at tisper "spiser" av valpene hodet, eller setter munnen vennlig og bestemt over nakke/ hodet i noen sekunder for å roe ned/ korrigere en valp.

Ristning er nok en gammel myte, som snart burde klare å dø ut.

Skrevet
jeg har sett tisper flytte på, ikke transportere, valper i nakkeskinnet. Risting har jeg aldri sett, men jeg har sett flere ganger at tisper "spiser" av valpene hodet, eller setter munnen vennlig og bestemt over nakke/ hodet i noen sekunder for å roe ned/ korrigere en valp.

Ristning er nok en gammel myte, som snart burde klare å dø ut.

"Spiser" av valpene hodet? Som i å småtygge på uten at det blir merker, eller?

Skrevet

Vi har hatt 15 kull på 5 tisper, og jeg har sett mange andre tisper med valper, men jeg har aldri sett en tispe som rister en valp etter nakkeskinnet...

Som regel er det nok at mor tar valpens snuteparti mellom kjevene, uten å bite. Eller hvis det trengs "sterkere krutt" som velter mor valpen over på rygg med snuten.

Eneste jeg har sett en tispe trekke i valper, er trekking i beina eller halen under lek.

Skrevet
"Spiser" av valpene hodet? Som i å småtygge på uten at det blir merker, eller?

he he, nei. Som i det jeg skrev etterpå: at de holder over hodet/ nakke med munnen i ett bestemt og fast grep. Riktignok uten vold, de holder liksom bare bestemt og vennlig fast til bølla roer seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...