Gå til innhold
Hundesonen.no

Temperament på forskjellige raser


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å ta en tur på en utstilling og se litt på de forskjellige rasene? Har selv ringet rundt 8-10 raser som jeg skal prøve å få en nærmere titt på på Bjerke.

Skrevet
Ingen av de sheltiene jeg kjenner er sånn. Halen SKAL jo bæres hengende, sånn egentlig, selv om ikke min gjør det, men de jeg kjenner er tøffe hunder, som samtidig er rolige, myke og førerorienterte.

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :)

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

Skrevet

Børster så og si aldri Frøken, men hun er jo ikke så veldig langpelsa heller, bare for å få bort døde hår når hun røyter (noe hun nesten ikke gjør). Men frynsene på ørene tar jeg ofte da det lett blir floker der :P

Skrevet
Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :P

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Skrevet
Hva med å ta en tur på en utstilling og se litt på de forskjellige rasene? Har selv ringet rundt 8-10 raser som jeg skal prøve å få en nærmere titt på på Bjerke.

Skal det på NKK Tromsø :P

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :poke:

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

De sheltiene jeg har sett har også vært slik :)

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Jeg vet da at det meste går på rase ikke individ, men jeg vil sette meg inn i hvordan temperamentet på en gjennomsnittelig hund av rasen er :wub:

Skrevet

Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :poke: Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :P (se bildene på hjemmesiden :) ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Skrevet

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. .:P

Skrevet
Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :)

Nei, da kjøper du cairn! :P

Skrevet
Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :) Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :hug: (se bildene på hjemmesiden :poke: ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Sheltien virker veldig fin hvis man er nøye med sosialisering og å finne rett oppdretter :lol:

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. . :wub:

Huff da. Kanskje noen heelere er litt vel selvstendige?

Nei, da kjøper du cairn! :aww:

:) Fine hunder, det er det :P Er det mye jobb med napping på dem?

Er aussien veldig krevende, og hva med kelpien?

Skrevet
:) Fine hunder, det er det :poke: Er det mye jobb med napping på dem?

Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :wub: Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :P

Skrevet

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :aww: Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Skrevet
Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :P Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :aww:

Ja, noen av spanielene er det iallefall mye pelsstell på! :P

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :P Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Jeg tror kanskje papillonen blir litt liten til meg, men de er veldig fine! :P

Hvordan er kelpien? Aussien har jeg lest at er litt voktete og reservert, så den blir kanskje litt krevende tror jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...