Gå til innhold
Hundesonen.no

Temperament på forskjellige raser


tm100001

Recommended Posts

Ingen av de sheltiene jeg kjenner er sånn. Halen SKAL jo bæres hengende, sånn egentlig, selv om ikke min gjør det, men de jeg kjenner er tøffe hunder, som samtidig er rolige, myke og førerorienterte.

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :)

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Børster så og si aldri Frøken, men hun er jo ikke så veldig langpelsa heller, bare for å få bort døde hår når hun røyter (noe hun nesten ikke gjør). Men frynsene på ørene tar jeg ofte da det lett blir floker der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :P

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta en tur på en utstilling og se litt på de forskjellige rasene? Har selv ringet rundt 8-10 raser som jeg skal prøve å få en nærmere titt på på Bjerke.

Skal det på NKK Tromsø :P

Jeg har sett endel på agility konkurranser ol som er slik :S Men noen i nabolaget her er ikke slik. De er bare reservert ovenfor fremmede og går gjerne ikke bort og hilser med en gang. Men om man setter seg ned og strekker ut hånden kommer de :P Men kanskje det bare var de samme individene av sheltie jeg så på flere forskjellige agility konkurranser da :poke:

Papillon har forresten endel pelstell. Eller jeg vil ikke kalle det endel. Men i følge rasestandaren har dem det. De bør børstes hver dag, men jeg børster kun min hund hver 3 dag eller noe. De har veldig lett for å få floker i frynsene, under armene og bak i rumpen. Her merker jeg at det legger seg store, vanskelige floker etter at hun har gått lengre tid uten å få blitt førstet. Eks når hun er på kennel.

De sheltiene jeg har sett har også vært slik :)

Uavhengig av rasens bruksområde vil den individuelle variasjonen innen en rase kunne være ganske vid. Noen jakthunder har veldig mye jaktinstinkt - andre av samme rase har nix jaktinstinkt osv.

Det kan virke - ut fra hva du skriver - at du har ganske klare oppfatninger om hva du ønsker deg av din fremtidige hund, og at du mener å kunne få oppfylt disse ønskene ved å gå inn i svært detaljerte rasespesifikke egenskaper. Nå er det slik at virkeligheten er mangslungen, ikke A4, og det er mye mulig at du kan ende opp med et individ som har helt andre egenskaper enn de du etter nitidig granskning har kommet frem til at du ønsker deg. Hva gjør du da ?

Jeg vet da at det meste går på rase ikke individ, men jeg vil sette meg inn i hvordan temperamentet på en gjennomsnittelig hund av rasen er :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :poke: Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :P (se bildene på hjemmesiden :) ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. .:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hva rasen sitt opprinnelige bruksområde var/er. Jeg kjøper jo ikke en dobermann hvis jeg vil ha en rolig hund som sover videre når det ringer på :)

Nei, da kjøper du cairn! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon kjenner jeg en del av og det er herlige individ. Spreke, tøffe og sosiale :P

Sheltien skal ikke være redd, men det er ikke til å stikke under en stol at mange er det. Mange er det også ikke :) Halen skal som andre har påpekt, bæres lavt, men mi går med halen rett opp :hug: (se bildene på hjemmesiden :poke: ).Hun er livsglad, elsker å jobbe og har en arbeidskapasitet som er enorm. Det er lettlærte hunder, førermyke og som regel motiverte og glade hunder. Mi er blant de som er skeptiske til fremmede, men er det et stort problem? Ikke for meg i alle fall. De fleste blir hun venn med etter kort tid uansett. Jeg har en stk Collie som elsker folk og Sheltien som er forsiktig så jeg ser fordeler og ulemper med begge deler :wub: At det er lyd i dem er en kjent sak. Mi er intet unntak. Hun har mye lyd i enkelte situasjoner og lite i andre.

Sheltien virker veldig fin hvis man er nøye med sosialisering og å finne rett oppdretter :lol:

Jeg har bare en erfaring med lanchashire heeler, men tispa hadde ikke høy status hos meg.. Hun glefset etter barna mine flere ganger (enda de ikke rørete henne, bare gikk forbi) Og hun hadde glefset etter barnet som bodde i huset også.. Hun virket som hun hadde meget sterk egenvilje og lite samarbeidsvilje... Nå er jo ikke ET individ nok til å bedømme hele rasen, men jeg forteller bare om min ene erfaring...

Når det kommer til Manchester terrier, så kan du jo høre med Nirm her inne. .Han hadde jo Maxi i flere år og trente agility og lydighet.. Tror han var litt av en håndfull noen ganger. .En tøff liten kar. . :wub:

Huff da. Kanskje noen heelere er litt vel selvstendige?

Nei, da kjøper du cairn! :aww:

:) Fine hunder, det er det :P Er det mye jobb med napping på dem?

Er aussien veldig krevende, og hva med kelpien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Fine hunder, det er det :poke: Er det mye jobb med napping på dem?

Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :wub: Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :aww: Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lite faktisk. Blir så overrasket hver gang noen kommenterer at NÅ har jeg virkelig fått meg en pelsstellsrase.. Jaha?? :P Jeg leverer henne til napping før utstillinger, that's it! Hadde jeg ikke stilt ut, hadde det holdt å nappe henne hver 3.-4. mnd. Det kunne jeg fint gjort selv med pittelitt opplæring. Ellers må de børstes i ny og ne, som de fleste andre hunder. Men jeg kan ikke huske sist jeg kammet henne.. :P Jeg har jo springer også, og DE krever MYE mer pelsstell enn en cairn, dog syns jeg ikke springer er så ille heller jeg (grøsser ved tanken på pelsstellet på en cocker, amriss, afghaner, briard eller beardis). Så har jeg hatt en hund med labradorpels; han kammet jeg ca like ofte som jeg nå gjør med Aynï, så for min del er det fint lite pelsstell kan du si. :aww:

Ja, noen av spanielene er det iallefall mye pelsstell på! :P

Jeg kan komme med litt innspill fra Papillon-kanten..

Har selv en hannhund på litt over et år, og "bor" nærmest hos oppdretteren min, med til tider flere Papilloner.

Særtrekk jeg har sett ved alle sammen, er at de alltid varsler om det kommer noen (noen med få bjeff, andre med hyling helt til personen har kommet inn døren..) en annen ting er at de kan være veldig hormonelle. Både tispene i løpetiden (byr seg frem til alle og enhver mann) og hannene som blir helt ville når de lukter tisper med løpetid (og med det mener jeg flere timer pr. dag med hyling etter tispa, om hun er i samme hus..)

Det finnes, mer eller mindre uoffisielt to typer, den lille (1,5 - 3 kg) og den store (3-5 kg).

De store er de eneste som er interessante for meg, da disse er kraftigere bygd, og etter min mening ikke er skjøre i det hele tatt. Min hannhund leker mye med en flokk på 5 Portugisiske Vannhunder, en Saluki, og en Skotsk Hjortehund :P Voffsa mi har ikke veldig lang pels enda (kun 14 mnd gammel) men jeg merker at om jeg ikke børster frynsene hans etter en uke, så har han stygge tugger, så børster de et par ganger i uka, og hele hunden iallefall en gang i uka, helst mer.

Men, som i alle andre raser, det er store forskjeller, også i Papillon. Men for å si ting kort om rasen vil jeg kalle den en livlig, sprek, sosial, morsom hund, men som også er høylydt, har mye hormoner/sexdrift og som kan være meget "eiersyk".

Slik jeg ser rasen, iallefall, hehe..

Jeg tror kanskje papillonen blir litt liten til meg, men de er veldig fine! :P

Hvordan er kelpien? Aussien har jeg lest at er litt voktete og reservert, så den blir kanskje litt krevende tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...