Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjennomført MH


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

For å ikke kuppe Nirm sin tråd, lager jeg en ny.

Slik jeg har forstått det, så er avlskrav i noen hundeklubber at hunden skal ha "gjennomført MH". Men, gjennomført MH kan jo bety så mye? DEt er vel fortsatt gjennomført selv om hunden kan ha gjort det rævva på flere punkter, så sant ikke dommer av avbrutt hele testen? Og det er fortsatt Gjennomført, selv om hunden får 1 (er ikke det det dårligeste da??) på skudd?

Så selv en hund med "dårlige" resultater på ALT, kan ha gjennomført en mh, og fortsatt ha sitt på det rene ang avlskrav?

Skrevet
Slik jeg har forstått det, så er avlskrav i noen hundeklubber at hunden skal ha "gjennomført MH". Men, gjennomført MH kan jo bety så mye? DEt er vel fortsatt gjennomført selv om hunden kan ha gjort det rævva på flere punkter, så sant ikke dommer av avbrutt hele testen? Og det er fortsatt Gjennomført, selv om hunden får 1 (er ikke det det dårligeste da??) på skudd?

Så selv en hund med "dårlige" resultater på ALT, kan ha gjennomført en mh, og fortsatt ha sitt på det rene ang avlskrav?

Jepp, en hund kan ha gått en ræva MH (for sin rase - det er jo ulike ønskeprofiler for ulike raser, men jeg ser vel at de aller fleste som har bruksraser ønsker omtrent de samme profilene i grunnen...) men likevel "gjennomført" testen og være klar for avl (er vel i Sverige det er krav om at hundene skal ha gjennomført MH for at kullene skal bli registrert i SKK).

Hva som er best eller dårligst resultat på de ulike momentene varierer faktisk litt, det er gjerne ønskelig med 4 på tilgjengelighet for min rase - og mange andre, mens det er 1 som er best når det gjelder skuddet. Her må man kjenne testen og dens innhold for å se hva som er "best" reaksjon. Man skal også tenke på at noen hunder reagerer mye på ting, men avreagerer veldig kjapt igjen etterpå, sånn at man skal ikke bare tenke på hvert enkelt moment heller - man må se hele reaksjonsmønsteret som en helhet.

Det er dessverre sånn at mange ikke egentlig kan å lese MH-diagrammene og tolke det som står der, på den annen side er det også kanskje urettferdig for enkeltindivider å bare lese diagrammene, fordi man gjennom dem ikke får med seg alle nyansene som skjedde gjennom den aktuelle testen. Det beste er vel om man kan få sett hver enkelt hund som er interessant i avl når de går testen (men det i seg selv er selvsagt ganske urealistisk å gjennomføre).

For å ta et eksempel fra min egen hund (han gikk ikke noen kanonbra MH, han altså, men helt grei liksom)... Da vi var på momentet med de to spøkelsene som kom fram mot ham, så stod han og snusa på en flekk da momentet begynte. Han stod med kroppen sånn at han hadde ryggen til det ene spøkelset og da hodet mot det andre. Han ble jo da selvsagt oppmerksom på det ene spøkelset som kom fram og fokuserte på dette spøkelset under hele momentet. Jeg forsøkte å følge med på ham om han registrerte det andre spøkelset også, f eks ved et øre som la seg litt tilbake, et flyktig blikk eller noe, men jeg kunne ikke se noen reaksjon der. Han så kun det ene spøkelset og stod i lina foran meg gjennom hele momentet, med noen bjeff og litt avstandsregulering, en reaksjon jeg syntes var riktig bra - han virket ikke spesielt redd for spøkelset som kom mot ham. Da dette spøkelset hadde stoppet ca 4 m fra, oppdaget han at det også stod et sånt bak ham... DA ble han redd, da, stakkars, og hoppet bakover noen meter før han stoppet. Han fikk dermed en 5'er i protokollen på den øvelsen, mens han kanskje hadde fått et bedre resultat om han hadde sett begge spøkelsene fra starten av (men igjen, jeg aner jo ikke hvordan han hadde reagert heller - kanskje ville han blitt pissredd om han hadde sett at begge spøkelsene kom mot ham fra starten av). Nå avreagerte han veldig bra på dette momentet likevel, selv om han ble redd, og DET er også et viktig poeng. Hundene skal ha lov til å bli redd, men de må også kunne avreagere skikkelig etterpå.

For meg er det viktig at hundene lar seg håndtere, kan leke med testleder og er lett å få i lek, at de avreagerer godt og ikke er lydberørt.

Skrevet

Nå er jeg langt ifra noen ekspert på MH, så om jeg sier noe som ikke stemmer så får noen korrigere meg.

Tallene 1 - 5 er ikke automatisk 1 bra/ dårlig og 5 bra/dårlig. Man vil gjerne ha 1 på skudd, men ikke 1 på kontakt/hilsing. Ellers så er jo dette en beskrivelse, og tallene forteller jo bare hvordan noen personer ser at hunden responderer på diverse momenter. For noen vil 1 på jakt være uønsket, mens for andre vil 5 på jakt være uønsket.

Sånn sett så må isåfall de respektive raseklubbene gå ut å angi hvilke resultater hunden "må" få på de respektive momentene hvis vi følger tankegangen din. Dette tror jeg blir for komplisert, men jeg ville nok kanskje sett det som naturlig å anbefale på brukshundraser at avlshunder skal være skuddfaste.

Skrevet
Dette tror jeg blir for komplisert, men jeg ville nok kanskje sett det som naturlig å anbefale på brukshundraser at avlshunder skal være skuddfaste.

Jeg ville nesten sagt det så sterkt at ALLE raser burde ha som mål at de er skuddfaste... Se bare på alle problemene nyttårsaften og tordenvær fører med seg for mange hunder...

Skrevet
Jeg ville nesten sagt det så sterkt at ALLE raser burde ha som mål at de er skuddfaste... Se bare på alle problemene nyttårsaften og tordenvær fører med seg for mange hunder...

Ja, kanskje - men det er forskjell på skudd og raketter og tordenvær. C fikk 5 på skuddet, men kan knapt bry seg mindre om tordenvær eller raketter.

Skrevet
Ja, kanskje - men det er forskjell på skudd og raketter og tordenvær. C fikk 5 på skuddet, men kan knapt bry seg mindre om tordenvær eller raketter.

Generell lydredsel har en tendens til å vise seg både på MH og ellers i dagliglivet, dessverre (men selvsagt finnes det unntak). Gamlehunden min - min første briard altså - var ikke redd i tordenvær hun heller, men var veldig skuddredd, og det artet seg i at vi faktisk ikke kunne gå tur etterhvert dersom hun ante at det var skytetrening på skytebanen 2-3km unna... Det ble bare verre med årene. Det er mange som kan fortelle om praktiske problemer pga at hundene er lydredde (det være seg skudd eller torden etc).

Skrevet

Jeg ser poenget ditt Siri, men jeg er ikke enig i at en avlshund må være skuddfast så lenge den ikke viser lydredsel i hverdagen når det er selskapshunder vi snakker om.

Men det er vel egentlig en helt annen diskusjon :wub:

Skrevet
Jeg ser poenget ditt Siri, men jeg er ikke enig i at en avlshund må være skuddfast så lenge den ikke viser lydredsel i hverdagen når det er selskapshunder vi snakker om.

Men det er vel egentlig en helt annen diskusjon :wub:

Men hvis lydredsel er arvelig, så kan kanskje eventuelle avkom få lydredsel i større grad enn foreldrene?

Blir jo nesten som å avle på C-hofter fordi det ikke er like ille som D- og E-hofter?

Skrevet
Men hvis lydredsel er arvelig, så kan kanskje eventuelle avkom få lydredsel i større grad enn foreldrene?

Blir jo nesten som å avle på C-hofter fordi det ikke er like ille som D- og E-hofter?

Fortsatt en helt annen diskusjon, men det er jo en helhetsvurdering man må gjøre som oppdretter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...