Gå til innhold
Hundesonen.no

hvornår må en hund få marvben?


Emilia

Recommended Posts

Grunden til at de ikke må få dem, som jeg har fået forklaret skulle være den at deres maver ikke har godt af det, de skulle simpelthen være for sarte... altså maverne. Og/eller noget med at de kunne splintre benene, og sætte sig fast forskellige steder og give problemer. Den ene halvdel af folk jeg har snakket med om det har samme holdning som jer og den anden har haft grimme oplevelser med det og tør derfor ikke give hvalpe marvben.

Det er nok bare en af de der ting hvor folk enten er for eller imod det.

:?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kender også mange der altid har givet deres hundehvalpe den slags ben og de har heller aldrig haft problemer, så jeg havde egentlig tænkt mig at give min dem, men så hørte jeg fra anden side at uh ha de var farlige... men nu synes jeg selv hun er ved at være gammel nok til at få dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste ben jeg har hørt er farlig for hunden er fjerkræ ben.. Da de splintrer nemt. Men tyggeben som man køber til hunde på dyrebutikken splintrer jo ikke på samme måde. Rocky får ofte store elgben, de er jo næsten lige så store som det halve af ham. hehehe. Dem får vi af kærestens onkel som er jæger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hvis du mener at du vil gi hunden din beinet rått så er det bare til å sette i gang med det, men hvis du vil koke det først så kan jeg ikke anbefale det.

Grunnen til det er at hvis du koker bein så vil beinet lettere splintrer seg når hunden tygger på det enn om du skulle gitt hundene beinet rått.

Selv har vi latt små valper få kose seg med å gnage på rå bein og det har no ikke blitt syke av det.

Våre hunder får rått bein en gan i blandt, de små hundene har beina ganske lenge så der holder det med hver 14 dag, mens samojeden kan få et bein i uken tør ikke gi henne for mye for hun sluker så grådig (det er matvraket vårt) og når hun bruker 1 time på et bein som de andre kan ha i 14 dager så blir hun jo litt hard i magen så da får hun ikke bein så ofte så hun slipper å ha stein hard avføring hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hvis du mener at du vil gi hunden din beinet rått så er det bare til å sette i gang med det, men hvis du vil koke det først så kan jeg ikke anbefale det.  

Jeg trodde at viss benet/knoken hadde ligget i fryseren måtten en koke det før en gi det til hunden... Men kommer det rett fra slakteren kunne hunden få det rått...

Har dere forresten sett den reklamen med han som skal skjøre kjøtt, med maskin, og trenger briller?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at viss benet/knoken hadde ligget i fryseren måtten en koke det før en gi det til hunden... Men kommer det rett fra slakteren kunne hunden få det rått...

Har dere forresten sett den reklamen med han som skal skjøre kjøtt, med maskin, og trenger briller?? :lol:

Hehe ja har sett den. Får vondt i magen hver gang jeg ser den reklame :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...