Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, nesten druknet


netteliten

Recommended Posts

Hunden min elsker å svømme etter pinner, jobbe litt og få ros.

Han pleier å ta pinnene på kortenden, så snu den slik at han drar den i land, hvis den er tung.

Men denne gangen tok han stokken på tverre, det må ha vært noe understrøm eller noe, for stokken rullet, hunden slapp ikke, så rullet med. Vips var det alt som skulle til for å fylle vann i lungene. Hunden slapp stokken, kom seg i land. Dette var ikke langt ute, ikke dypt, så vi var da på vei for å hente han. Vi så med en gang at dette ikke var bra. Det kom rare lyder, han var fravikende, ikke noe kosete. Ikke ville han gå, brakk seg og prøvde å hoste, men fikk ikke til ordentlig. Jeg løftet han i bakparten å masserte brystet, dunket litt. Kom litt rap og mer brekking, men fikk ikke opp vann.

Så fort han virket litt stabil kjørte vi til nærmeste dyrlege, som mente det ikke var noe å gjøre. Kjørte så hjem. Men en time senere var det helt klart noe som MÅTTE gjøres for hunden fikk ikke luft, hyperventilerte, øynene rullet, kastet opp, siklet randt, masse rare lyder som ikke skal være der. Så ringte en annen dyrlege som prøvde å få tak i en, uten å lykkes. Ringte så dyrlegevakta. Og da måtte vi komme med en gang. Mannan satt med hunden i baksetet og jeg kjørte som en gris de milene til dyrlegen.

Hunden var litt bedre da vi kom frem, men har store smerter og masse vann i lungene, spesielt v. side.

Han fikk antibiotika pga den store infeksjonsfaren, vanndrivende og smertestillende som han skal fortsette med i 5 dager.

Han må ikke stresse, men ta det helt med ro de nærmeste dagene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøresten til Ane måtte svømme ut og hente Solo engang hun hadde funnet en diger kjepp hun absolutt skulle ha med til land, men ikke fikk til. Det var i begynnelsen av mai. :) Em annen gang var det en svane som lokket henne opp hele Skraperudtjern (det er ikke svaner på Skraperudtjern :blink: ) rett etter at isen hadde gått. Da var vi litt redde (les: panikk) for at hun skulle få krampe til slutt, men Ane fikk henne over på sin side ved å kaste pinner opp langs vannet helt til hun fikk med seg plasket og svømte inn for å hente pinnen. Solo blokker aldeles når hun bader, men genene vant. De skal jo apportere når anda faller i vannet. Det er ikke så nøye om anda er en pinne eller en ball. :D

Fibi har hengt fast langlina noen ganger, så nå bruker jeg ikke line på noen av hundene. De er enten løse eller i kort bånd. Og alltid løse når de bader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, for en ekkel opplevelse! Hvordan går det med ham nå?

Hadde det gått an å trykke han lett på brystet eller rett under ribbeina, noe ala Heimlich-grep? Det aner meg at jeg skal lese meg opp på førstehjelp i forbindelse med vann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Jeg våget rett og slett ikke trykke så hard, siden hunden jo var våken å strittet i mot. Men vi lot han stå på frembeina, så trykket og dunket og masserte vi han på brystet, det kom ut rap og gulp, men mest sikkel, funka liksom ikke helt. Han prøvde å hoste men fikk det liksom ikke til.

Men han er mye bedre nå! Enda er han sliten, smerter av vann i lungene osv, men smertestillende og masse kos så er han veldig fornøyd i grunnen. Jeg føler meg heldig tross uhellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico ble med til badeplassen i dag, i band. Ville teste om han har fått vannskrekk, det hadde han ikke. Hodestups uti. Jeg er glad for det, virker som han blir frisk både fysisk og psykisk!

Siden han ikke må annstrenge seg vasset vi bare i kanten, så dro vi hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :ahappy:;) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :):) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Ja, der sa du de ordene jeg tenkte!

Man er hund, man må få leve og aktivisere seg! Og nestenuhell styrker man håper jeg, så satser på å ikke oppleve noe lignende. Og håper huggormene holder seg unna hundene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...