Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, nesten druknet


netteliten

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min elsker å svømme etter pinner, jobbe litt og få ros.

Han pleier å ta pinnene på kortenden, så snu den slik at han drar den i land, hvis den er tung.

Men denne gangen tok han stokken på tverre, det må ha vært noe understrøm eller noe, for stokken rullet, hunden slapp ikke, så rullet med. Vips var det alt som skulle til for å fylle vann i lungene. Hunden slapp stokken, kom seg i land. Dette var ikke langt ute, ikke dypt, så vi var da på vei for å hente han. Vi så med en gang at dette ikke var bra. Det kom rare lyder, han var fravikende, ikke noe kosete. Ikke ville han gå, brakk seg og prøvde å hoste, men fikk ikke til ordentlig. Jeg løftet han i bakparten å masserte brystet, dunket litt. Kom litt rap og mer brekking, men fikk ikke opp vann.

Så fort han virket litt stabil kjørte vi til nærmeste dyrlege, som mente det ikke var noe å gjøre. Kjørte så hjem. Men en time senere var det helt klart noe som MÅTTE gjøres for hunden fikk ikke luft, hyperventilerte, øynene rullet, kastet opp, siklet randt, masse rare lyder som ikke skal være der. Så ringte en annen dyrlege som prøvde å få tak i en, uten å lykkes. Ringte så dyrlegevakta. Og da måtte vi komme med en gang. Mannan satt med hunden i baksetet og jeg kjørte som en gris de milene til dyrlegen.

Hunden var litt bedre da vi kom frem, men har store smerter og masse vann i lungene, spesielt v. side.

Han fikk antibiotika pga den store infeksjonsfaren, vanndrivende og smertestillende som han skal fortsette med i 5 dager.

Han må ikke stresse, men ta det helt med ro de nærmeste dagene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Guest Belgerpia
Skrevet
Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Skrevet

Kjøresten til Ane måtte svømme ut og hente Solo engang hun hadde funnet en diger kjepp hun absolutt skulle ha med til land, men ikke fikk til. Det var i begynnelsen av mai. :) Em annen gang var det en svane som lokket henne opp hele Skraperudtjern (det er ikke svaner på Skraperudtjern :blink: ) rett etter at isen hadde gått. Da var vi litt redde (les: panikk) for at hun skulle få krampe til slutt, men Ane fikk henne over på sin side ved å kaste pinner opp langs vannet helt til hun fikk med seg plasket og svømte inn for å hente pinnen. Solo blokker aldeles når hun bader, men genene vant. De skal jo apportere når anda faller i vannet. Det er ikke så nøye om anda er en pinne eller en ball. :D

Fibi har hengt fast langlina noen ganger, så nå bruker jeg ikke line på noen av hundene. De er enten løse eller i kort bånd. Og alltid løse når de bader.

Skrevet
Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Skrevet

Huff, for en ekkel opplevelse! Hvordan går det med ham nå?

Hadde det gått an å trykke han lett på brystet eller rett under ribbeina, noe ala Heimlich-grep? Det aner meg at jeg skal lese meg opp på førstehjelp i forbindelse med vann...

Skrevet
Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Jeg våget rett og slett ikke trykke så hard, siden hunden jo var våken å strittet i mot. Men vi lot han stå på frembeina, så trykket og dunket og masserte vi han på brystet, det kom ut rap og gulp, men mest sikkel, funka liksom ikke helt. Han prøvde å hoste men fikk det liksom ikke til.

Men han er mye bedre nå! Enda er han sliten, smerter av vann i lungene osv, men smertestillende og masse kos så er han veldig fornøyd i grunnen. Jeg føler meg heldig tross uhellet.

Skrevet

kjempe bra høre han er mye bedre og ja du var tross alt heldig at det gikk så fint.Får ikke håpe noe lignende skjer igjenn.God bedring til han da!

Skrevet

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Skrevet

Godt det gikk bra! Så får man jo bare krysse fingrene for at hunden ikke får varige men, verken psykisk eller fysisk :ahappy:

Skrevet

Peico ble med til badeplassen i dag, i band. Ville teste om han har fått vannskrekk, det hadde han ikke. Hodestups uti. Jeg er glad for det, virker som han blir frisk både fysisk og psykisk!

Siden han ikke må annstrenge seg vasset vi bare i kanten, så dro vi hjem igjen.

Skrevet
Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Skrevet
Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :ahappy:;) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Skrevet
Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :):) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Ja, der sa du de ordene jeg tenkte!

Man er hund, man må få leve og aktivisere seg! Og nestenuhell styrker man håper jeg, så satser på å ikke oppleve noe lignende. Og håper huggormene holder seg unna hundene våre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...