Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, nesten druknet


netteliten

Recommended Posts

Hunden min elsker å svømme etter pinner, jobbe litt og få ros.

Han pleier å ta pinnene på kortenden, så snu den slik at han drar den i land, hvis den er tung.

Men denne gangen tok han stokken på tverre, det må ha vært noe understrøm eller noe, for stokken rullet, hunden slapp ikke, så rullet med. Vips var det alt som skulle til for å fylle vann i lungene. Hunden slapp stokken, kom seg i land. Dette var ikke langt ute, ikke dypt, så vi var da på vei for å hente han. Vi så med en gang at dette ikke var bra. Det kom rare lyder, han var fravikende, ikke noe kosete. Ikke ville han gå, brakk seg og prøvde å hoste, men fikk ikke til ordentlig. Jeg løftet han i bakparten å masserte brystet, dunket litt. Kom litt rap og mer brekking, men fikk ikke opp vann.

Så fort han virket litt stabil kjørte vi til nærmeste dyrlege, som mente det ikke var noe å gjøre. Kjørte så hjem. Men en time senere var det helt klart noe som MÅTTE gjøres for hunden fikk ikke luft, hyperventilerte, øynene rullet, kastet opp, siklet randt, masse rare lyder som ikke skal være der. Så ringte en annen dyrlege som prøvde å få tak i en, uten å lykkes. Ringte så dyrlegevakta. Og da måtte vi komme med en gang. Mannan satt med hunden i baksetet og jeg kjørte som en gris de milene til dyrlegen.

Hunden var litt bedre da vi kom frem, men har store smerter og masse vann i lungene, spesielt v. side.

Han fikk antibiotika pga den store infeksjonsfaren, vanndrivende og smertestillende som han skal fortsette med i 5 dager.

Han må ikke stresse, men ta det helt med ro de nærmeste dagene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøresten til Ane måtte svømme ut og hente Solo engang hun hadde funnet en diger kjepp hun absolutt skulle ha med til land, men ikke fikk til. Det var i begynnelsen av mai. :) Em annen gang var det en svane som lokket henne opp hele Skraperudtjern (det er ikke svaner på Skraperudtjern :blink: ) rett etter at isen hadde gått. Da var vi litt redde (les: panikk) for at hun skulle få krampe til slutt, men Ane fikk henne over på sin side ved å kaste pinner opp langs vannet helt til hun fikk med seg plasket og svømte inn for å hente pinnen. Solo blokker aldeles når hun bader, men genene vant. De skal jo apportere når anda faller i vannet. Det er ikke så nøye om anda er en pinne eller en ball. :D

Fibi har hengt fast langlina noen ganger, så nå bruker jeg ikke line på noen av hundene. De er enten løse eller i kort bånd. Og alltid løse når de bader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, for en ekkel opplevelse! Hvordan går det med ham nå?

Hadde det gått an å trykke han lett på brystet eller rett under ribbeina, noe ala Heimlich-grep? Det aner meg at jeg skal lese meg opp på førstehjelp i forbindelse med vann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Jeg våget rett og slett ikke trykke så hard, siden hunden jo var våken å strittet i mot. Men vi lot han stå på frembeina, så trykket og dunket og masserte vi han på brystet, det kom ut rap og gulp, men mest sikkel, funka liksom ikke helt. Han prøvde å hoste men fikk det liksom ikke til.

Men han er mye bedre nå! Enda er han sliten, smerter av vann i lungene osv, men smertestillende og masse kos så er han veldig fornøyd i grunnen. Jeg føler meg heldig tross uhellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico ble med til badeplassen i dag, i band. Ville teste om han har fått vannskrekk, det hadde han ikke. Hodestups uti. Jeg er glad for det, virker som han blir frisk både fysisk og psykisk!

Siden han ikke må annstrenge seg vasset vi bare i kanten, så dro vi hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :ahappy:;) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :):) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Ja, der sa du de ordene jeg tenkte!

Man er hund, man må få leve og aktivisere seg! Og nestenuhell styrker man håper jeg, så satser på å ikke oppleve noe lignende. Og håper huggormene holder seg unna hundene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...