Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, nesten druknet


netteliten

Recommended Posts

Hunden min elsker å svømme etter pinner, jobbe litt og få ros.

Han pleier å ta pinnene på kortenden, så snu den slik at han drar den i land, hvis den er tung.

Men denne gangen tok han stokken på tverre, det må ha vært noe understrøm eller noe, for stokken rullet, hunden slapp ikke, så rullet med. Vips var det alt som skulle til for å fylle vann i lungene. Hunden slapp stokken, kom seg i land. Dette var ikke langt ute, ikke dypt, så vi var da på vei for å hente han. Vi så med en gang at dette ikke var bra. Det kom rare lyder, han var fravikende, ikke noe kosete. Ikke ville han gå, brakk seg og prøvde å hoste, men fikk ikke til ordentlig. Jeg løftet han i bakparten å masserte brystet, dunket litt. Kom litt rap og mer brekking, men fikk ikke opp vann.

Så fort han virket litt stabil kjørte vi til nærmeste dyrlege, som mente det ikke var noe å gjøre. Kjørte så hjem. Men en time senere var det helt klart noe som MÅTTE gjøres for hunden fikk ikke luft, hyperventilerte, øynene rullet, kastet opp, siklet randt, masse rare lyder som ikke skal være der. Så ringte en annen dyrlege som prøvde å få tak i en, uten å lykkes. Ringte så dyrlegevakta. Og da måtte vi komme med en gang. Mannan satt med hunden i baksetet og jeg kjørte som en gris de milene til dyrlegen.

Hunden var litt bedre da vi kom frem, men har store smerter og masse vann i lungene, spesielt v. side.

Han fikk antibiotika pga den store infeksjonsfaren, vanndrivende og smertestillende som han skal fortsette med i 5 dager.

Han må ikke stresse, men ta det helt med ro de nærmeste dagene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøresten til Ane måtte svømme ut og hente Solo engang hun hadde funnet en diger kjepp hun absolutt skulle ha med til land, men ikke fikk til. Det var i begynnelsen av mai. :) Em annen gang var det en svane som lokket henne opp hele Skraperudtjern (det er ikke svaner på Skraperudtjern :blink: ) rett etter at isen hadde gått. Da var vi litt redde (les: panikk) for at hun skulle få krampe til slutt, men Ane fikk henne over på sin side ved å kaste pinner opp langs vannet helt til hun fikk med seg plasket og svømte inn for å hente pinnen. Solo blokker aldeles når hun bader, men genene vant. De skal jo apportere når anda faller i vannet. Det er ikke så nøye om anda er en pinne eller en ball. :D

Fibi har hengt fast langlina noen ganger, så nå bruker jeg ikke line på noen av hundene. De er enten løse eller i kort bånd. Og alltid løse når de bader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, for en ekkel opplevelse! Hvordan går det med ham nå?

Hadde det gått an å trykke han lett på brystet eller rett under ribbeina, noe ala Heimlich-grep? Det aner meg at jeg skal lese meg opp på førstehjelp i forbindelse med vann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Jeg våget rett og slett ikke trykke så hard, siden hunden jo var våken å strittet i mot. Men vi lot han stå på frembeina, så trykket og dunket og masserte vi han på brystet, det kom ut rap og gulp, men mest sikkel, funka liksom ikke helt. Han prøvde å hoste men fikk det liksom ikke til.

Men han er mye bedre nå! Enda er han sliten, smerter av vann i lungene osv, men smertestillende og masse kos så er han veldig fornøyd i grunnen. Jeg føler meg heldig tross uhellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico ble med til badeplassen i dag, i band. Ville teste om han har fått vannskrekk, det hadde han ikke. Hodestups uti. Jeg er glad for det, virker som han blir frisk både fysisk og psykisk!

Siden han ikke må annstrenge seg vasset vi bare i kanten, så dro vi hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :ahappy:;) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :):) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Ja, der sa du de ordene jeg tenkte!

Man er hund, man må få leve og aktivisere seg! Og nestenuhell styrker man håper jeg, så satser på å ikke oppleve noe lignende. Og håper huggormene holder seg unna hundene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...