Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, nesten druknet


netteliten

Recommended Posts

Hunden min elsker å svømme etter pinner, jobbe litt og få ros.

Han pleier å ta pinnene på kortenden, så snu den slik at han drar den i land, hvis den er tung.

Men denne gangen tok han stokken på tverre, det må ha vært noe understrøm eller noe, for stokken rullet, hunden slapp ikke, så rullet med. Vips var det alt som skulle til for å fylle vann i lungene. Hunden slapp stokken, kom seg i land. Dette var ikke langt ute, ikke dypt, så vi var da på vei for å hente han. Vi så med en gang at dette ikke var bra. Det kom rare lyder, han var fravikende, ikke noe kosete. Ikke ville han gå, brakk seg og prøvde å hoste, men fikk ikke til ordentlig. Jeg løftet han i bakparten å masserte brystet, dunket litt. Kom litt rap og mer brekking, men fikk ikke opp vann.

Så fort han virket litt stabil kjørte vi til nærmeste dyrlege, som mente det ikke var noe å gjøre. Kjørte så hjem. Men en time senere var det helt klart noe som MÅTTE gjøres for hunden fikk ikke luft, hyperventilerte, øynene rullet, kastet opp, siklet randt, masse rare lyder som ikke skal være der. Så ringte en annen dyrlege som prøvde å få tak i en, uten å lykkes. Ringte så dyrlegevakta. Og da måtte vi komme med en gang. Mannan satt med hunden i baksetet og jeg kjørte som en gris de milene til dyrlegen.

Hunden var litt bedre da vi kom frem, men har store smerter og masse vann i lungene, spesielt v. side.

Han fikk antibiotika pga den store infeksjonsfaren, vanndrivende og smertestillende som han skal fortsette med i 5 dager.

Han må ikke stresse, men ta det helt med ro de nærmeste dagene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er det flere som har opplevd noe lignende? Jeg tror ikke jeg tørr å la han leke så mye i vann i fremtiden nå, men synd at et uhell skal ødelegge vanngladen også... Men tipper han er mer usikker på vann selv etter dette.

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøresten til Ane måtte svømme ut og hente Solo engang hun hadde funnet en diger kjepp hun absolutt skulle ha med til land, men ikke fikk til. Det var i begynnelsen av mai. :) Em annen gang var det en svane som lokket henne opp hele Skraperudtjern (det er ikke svaner på Skraperudtjern :blink: ) rett etter at isen hadde gått. Da var vi litt redde (les: panikk) for at hun skulle få krampe til slutt, men Ane fikk henne over på sin side ved å kaste pinner opp langs vannet helt til hun fikk med seg plasket og svømte inn for å hente pinnen. Solo blokker aldeles når hun bader, men genene vant. De skal jo apportere når anda faller i vannet. Det er ikke så nøye om anda er en pinne eller en ball. :D

Fibi har hengt fast langlina noen ganger, så nå bruker jeg ikke line på noen av hundene. De er enten løse eller i kort bånd. Og alltid løse når de bader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan han kanskje få leke med noe annet enn tømmerstokker han ikke kan håndtere i vannet?

Bare en tanke liksom.

Flytevest på vovven og adekvate flyteleker og vips, hunden kan nyte vannet.

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, for en ekkel opplevelse! Hvordan går det med ham nå?

Hadde det gått an å trykke han lett på brystet eller rett under ribbeina, noe ala Heimlich-grep? Det aner meg at jeg skal lese meg opp på førstehjelp i forbindelse med vann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor pinne ikke en tømmerstokk, og presis den samme han har lekt med flere ganger, han henter den så fort vi kommer ut av bilen osv. Og hadde hentet den to ganger før samme dagen. Så hvordan vite at han plutselig ikke kunne håntere den? Hunden er 17,5 kg, og løfter den opp fra bakken når han leker med den i vann.

og tar den alltid i kortenden til land, men denne gangen tok han den på tverre.

Han har masse vannleker også, men det er de store pinnene som er gjeves.

Spørsmålet her er ikke hvordan unngå drukning, det skal 5 cm vann så er drukningsfaren der, flytevest hjelper neppe når stokken/pinnen går rundt og hunden henger med, hodet ville kommet under vann også med flytevest.

Det var ikke langt ut for å hente hunden, vi står jo å passer på. Han har flytevest, men han nekter å bade med den. Begge to har flytevester.

Men hvordan hjelpe hunden på best mulig måte når uhellet er ute? Jeg har hatt hund i 8 år, aldri opplevd noe sånt.

Jeg våget rett og slett ikke trykke så hard, siden hunden jo var våken å strittet i mot. Men vi lot han stå på frembeina, så trykket og dunket og masserte vi han på brystet, det kom ut rap og gulp, men mest sikkel, funka liksom ikke helt. Han prøvde å hoste men fikk det liksom ikke til.

Men han er mye bedre nå! Enda er han sliten, smerter av vann i lungene osv, men smertestillende og masse kos så er han veldig fornøyd i grunnen. Jeg føler meg heldig tross uhellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico ble med til badeplassen i dag, i band. Ville teste om han har fått vannskrekk, det hadde han ikke. Hodestups uti. Jeg er glad for det, virker som han blir frisk både fysisk og psykisk!

Siden han ikke må annstrenge seg vasset vi bare i kanten, så dro vi hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at det gikk bra!

Hadde en skummel opplevelse med Cita for mange år siden. Jeg var ute i robåt langt ute på sjøen og hundene (den gang vi hadde Cita og en newfoundlandshund) var inne på land med mine foreldre. Det gikk jo kjempefint, helt til Cita hørte stemmen min der ute på sjøen og hoppet uti vannet. Og foreldrene mine fikk henne ikke til å snu. Roferdighetene mine er ikke de beste, men jeg skyndtet meg å ro henne i møte, selv om vi endte opp veldig langt fra land. Det var umulig for henne å komme opp i båten på egenhånd, da den har ganske høy kant. Dessuten var hun altfor tung for meg å løfte rett opp av vannet og over kanten. Da hun fant ut at hun ikke klarte å komme opp i båten, snudde hun og begynte å svømme tilbake til land, og jeg forsøkte å ro etter så fort som mulig. Men Cita begynte å bli sliten midt mellom båten og land, og fikk problemer med å holde hodet over vann. Heldigvis kom hun seg inn, veldig sliten. Det var umulig for oss å gjøre noe såpass langt fra henne også.

Allikevel ser jeg ingen grunn til å bruke redningsvest på henne eller den andre hunden min. Denne episoden gjentar seg ikke igjen, og hun er veldig svømmedyktig og både rask, sterk og utholden i vannet ellers.

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra her også! Skumle saker når det går galt. Nei, ser ikke for meg at jeg tar med flytevest hver gang vi skal på badeplassen, sjeldent å oppleve sånt, spesielt to ganger på samme hund. Man hører ikke om barn som drukner to ganger så ofte heller, som regel lærer man.

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :ahappy:;) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man druknet, er det litt for seint å lære noe, kanskje :):) Nei, livet er farlig. Man dør jo av det før eller siden. Jeg lar ikke være å ta med Fibi i skogen, selvom hun høyst sansynlig vil dø om hun blir bitt av den rette hoggormen. Heller et lykkelig og allsidig liv som kanskje ender trist, enn et overbeskyttet halvt, men langt liv.

Ja, der sa du de ordene jeg tenkte!

Man er hund, man må få leve og aktivisere seg! Og nestenuhell styrker man håper jeg, så satser på å ikke oppleve noe lignende. Og håper huggormene holder seg unna hundene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...