Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefrie soner eks. offentlig transport/restaurant osv


Mirai

Recommended Posts

Men det er jo ikke sånn at om f. eks det var en aldersgrense på 12 år på to restauranter i byen, så kan ikke barnefamilier gå på det x antall andre? Eller kjøre et annet fly, eller sitte et annet sted? Det ville jo i tilfelle vært de som ikke ønsket å risikere å komme i nærheten av bråkete barn/slappe foreldre som betalte seg vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Hva med alle de andre tingene man kan finne på å synes er irriterende, da? Skal det gå an å forby barn inngang et eller annet sted på grunn av fare for mye bråk, burde det også gå an å forby inngang for folk som ikke klarer å beherske seg, som skriker og snakker høylytt. Jeg ser ikke helt hvorfor unger er noe større problem enn folk som ikke kan vise hensyn sånn generelt.

Og igjen. Å legge skylden på foreldrene i alle tilfeller er jo helt absurd. Det finnes så uendelig mange grunner til at et barn kan hyle en hel flytur f.eks. Må man fly med barnet, så må man det. Om alt ikke går etter planen - ungen griner hele turen fordi den har vondt i magen f.eks - så kan vel ikke foreldrene lastes for det? Da gjelder det jo for folk å klare å vise litt empati ovenfor dem som i utgangspunktet kan være irriterende. Jeg velger å ha troen på at folk flest gjør så godt de kan med å vise hensyn og å holde ungene sine så rolig som de klarer jeg altså. Selv om jeg vet unntakene finnes, selvsagt.

Det er ikke snakk om å forby noen som helst, det er snakk om å utvide et service behov. Det eksisterende tilbudet lar selvsagt mamma, pappa, bestemor og farfar og de 8 ungene fremdeles få ta alle fly, gå på alle restauranter, delta over alt så mye de bare vil - men den dagen de vil på charteferie uten barna så kan de velge om de vil fly med et barnefritt fly eller ikke.

Og jeg må bare beklage, min empati er ikke det jeg tenker på når foreldre later som de ikke ser at ungen sparker i ryggsete (på fly til Alicante), kaster stein på kattene (i Alicante) eller kaster seg over Sølve og løfter han opp etter nakken (på hundetrening..) Da er det mangel på empati hos foreldrene det er snakk om, i tillegg til mangel på normal oppdragelse og folkeskikk hos både foreldre og barn, og dessverre er ikke dette engangsopplevelser.. Så om det noensinne kommer barnefrie tilbud som jeg har råd til, ja - da kommer jeg til å benytte meg av de - med god samvittighet. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel en grunn til at foreldra mine aldri får noen barnebarn herfra. Men jeg tenkte mer på voksne som faktisk ikke snakker til ungene når de holder på ganske langt over det de fleste syntes er ok. Siste jeg tok superspeed var det 2 unger som lekte innimellom de stolene og bordene som var plassert ved resepsjonen (det er de eneste sittegruppene utenom restauranter og flysetene) Hoppet over stolene våre, krøp under bordet - omtrent over beina våre. Tror du foreldra sa noe? Nei, mora hu lekte sisten med dem og fløy etter som en tredje person som var med på leken. Slikt irriterer meg.

(Åja, nevnte jeg at lekerommet for barn var 20m unna??)

Samme sier jeg, her i gården blir det aldri noen barn.. Får mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir faktisk..

Tror ikke flesteparten har så mye imot selve barnet, men heller det at de får lov til å oppføre seg dust, uten at foreldrene viser noen plan om å gjøre noe med det.

Var noen på det andre forumet som sa at barna måtte gjerne bråke - sålenge foreldrene hvertfall prøvde å gjøre noe med det. Er ganske enig i det :blink:

Enig i det, det er jo foreldrene som lar ungene springe rundt som tullinger og bråke og styre på.. Jeg vet i hvertfall at jeg ikke fikk lov til å springe mellom bordene og leke høylydt på restaurant da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme sier jeg, her i gården blir det aldri noen barn.. Får mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir faktisk..

Enig i det, det er jo foreldrene som lar ungene springe rundt som tullinger og bråke og styre på.. Jeg vet i hvertfall at jeg ikke fikk lov til å springe mellom bordene og leke høylydt på restaurant da jeg var liten.

Det er jo synd at andres drittunger skal frata dere lysren på egne barn. Mine barn er det aller beste i livet mitt og uten dem hadde jeg vært fattig. Det betyr ikke at jeg ikke reiser meg opp og går fra restauranter der unger flyr rundt og hojer, eller blir irritert over det meste som plager andre og bare har med uoppdragenhet å gjøre. Det er mange drittunger og døve og blinde foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville gjort det. Jeg jobber i bhg smått som stort og vet nøyaktig hva det vil si å ha en turbodrittunge og en lydig en... Men jeg har sett disse barna rundt foreldrene i dagligdags situasjoner å... Foreldre som ikke sier noenting til foreldre som snakker til ungen å får respons enten negativt eller positivt.

Disse "blinde" foreldrene er de verste som finnes.. og det er disse jeg gjerne skulle unngått å sittet ved siden av. Resten takler jeg fint... verste fall snakker jeg til barnet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det skal være barnefrie soner på tog, fly osv. Selvom det var helt forferdelig at en liten drittunge bak meg hylte i nesten hele tiden i 5 timer når jeg satt på fly. :ahappy: Gud, og på veien fram var det en 4-5 åring som klatra over setene og var helt bananas! Og foreldra sa ingenting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest alt enda, men skal senere.

Vil bare si at jeg også har jobbet med barn og vært på bussturer med hele barnehagen, samtidig som jeg tenker 'ånei' hvis det kommer på en barnehage når jeg tar bussen privat.. det er liksom noe med å ha det stille på fritiden iallefall!

Men jeg syntes heller ikke noe om et samfunn der man betaler for å slippe hverandre?

Heller syntes jeg det skulle vært større aksept for andre å snakke til andres barn kanskje..

Altså hvis foreldrene svikter i rollen blir det jo på en måte samfunnets oppgave å hjelpe til ?

Får ikke formulert helt hva jeg mener men.. Muligens at det kunne vært strengere regler slik at man kan hanke inn barn som løper og hyler et sted, mens foreldrene sitter å skravler et helt annet sted uten å bry seg?

Også må noen foreldre tilpasse seg at de har barn også, at de ikke alltid kan gjøre alt de vil, med barna med seg. Kjeder de seg er det jo ikke til å unngå at det blir bråk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså hvis det største problemet i livet ditt er å måtte ta bussen sammen med barn, ja da syns jeg du rett og slett trenger den motgangen der gitt...

Hva har det med saken og gjøre hvor mye motgang folk har i livet? Et det mer akseptabelt at en kreftpasient ikke ønsker å sitte i samme vogn som barn på toget enn en som er frisk? Er det mer akseptabelt at et gjeldsoffer ikke ønsker å sitte der? Fordi de har mer motgang i livet? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor er vi så redde for å snakke til andres barn? Det er jo slik vi kan hjelpe dem til å oppføre seg slik vi ønsker. Det er jo egentlig det barna vil, også. Bare noen forteller dem hvordan de skal gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt noe i mot slike tilbud jeg, ikke bare for den som ikke ønsker å sitte samme plass som barna, men også for barnas skyld. Det er nok av sure grinebitere som ikke liker barn generelt og syns ALT barn gjør er galt, barn trenger ikke slike folk rundt seg.

Glad i unger jeg og, har også jobbet i barnehage, og har ingen problemer med å si at jeg unngikk å ta samme tbanevongn som hele barnehager. Det er noe med å kunne velge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foreldrene som sørger for å få irriterende barn, ved å ikke lære dem hvordan man oppfører seg i det offentlige rom. Barn under tre er stort sett søte, syns jeg. Barn over tre, kan lære å være det. Beibier som ikke er syke, eller har vondt et sted, kan trøstes eller fôres, eller skiftes på, så gråter de ikke mer. Det er ikke normalt at beibier skriker så lenge at det er plagsomt for andre. Selv ikke på fly. Legg ungen til puppen under letting og landing, så går det gjerne greit.

Ser sa du akkurat det jeg tenkte!

Jeg er helt enig i at enkelte unger overhode ikke kan oppføre seg, og at enkelte foreldre må være totalt blinde.. Foreldre som lar unger jage duer, bære kattunger opp-ned, nesten kviseklemme kaniner og andre små gnagere og løpe tulling rundt med små valper ute alene er for meg HELT uforståelig.. Men man kan ikke nekte barn adgang til visse steder alikevel.. Da får heller innhaverene kunne være såpass strenge å si fra at hvis man ikke kan få barna til å sittestille, så må man forlate stedet.. Det hadde kanskje vært en lærepenge for både foreldre og barna...
Sant, men jeg tenker ikke nødvendigvis på at de ikke kan sitte stille - de er trossalt barn. Men jeg syntes man burde kunne lære dem at de sitter ved bordet til maten er spist opp, og dersom de skal leke når de er på restaurant får de enten holde seg til lekerom (om det finnes) eller leke rolig et sted hvor foreldra har kontroll. Setter de seg under sitt eget bord og leker med et passe støynivå er det jo bare søtt. Når de derimot løper under mitt bord, over mine bein - uten at foreldra gjør noe, DA er de et problem for meg når jeg betaler mye for en bedre middag på stedet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har det med saken og gjøre hvor mye motgang folk har i livet? Et det mer akseptabelt at en kreftpasient ikke ønsker å sitte i samme vogn som barn på toget enn en som er frisk? Er det mer akseptabelt at et gjeldsoffer ikke ønsker å sitte der? Fordi de har mer motgang i livet? :ahappy:

Jeg sier ikke at det er mer mindre akseptabelt for noen å klage, jeg sier bare det at det må da være det misnte prob. her i verden. Å sitte på bussen med noen barn, og hvis de oppfører seg såå grusomt så er det vel ikke verre enn å snakke til foreldrene eller barna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egne barnekupèer på enkelte tog. Med lekerom også. Jeg mener at når det er to firesetere reservert for hunder og katter på et helt tog, må man kunne forvente å få sitte i fred der uten å ha andres unger kravlende og hoppende og glanende på alle kanter. Drittunger. Sier du fra pent til dem èn gang, to ganger og tre ganger, uten at de hører, er det fordi de ikke er vant til å bli snakket til. De tar korreksjon som en mild oppfordring og ikke som et pålegg om å endre oppførsel. Foreldrene sitter og får med seg hva som skjer uten å ta over irrettesettelsen. Det er som det ikke angår dem. Slikt lar jeg meg irritere av. Noen ganger har jeg lyst til å brøle; "Nå får du **** ta meg snakke til ungen din. Det går ikke an å oppføre seg slik på et tog. Hundene mine er levende dyr og når jeg sier de skal få være i fred, så skal de det. Nå har hun ertet dem og glant på oss i over en time og det er jævli irriterende. " I steden sitter jeg der og dikker med snørrungen og snakker med sukkerstemme. Åååå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det er mer mindre akseptabelt for noen å klage, jeg sier bare det at det må da være det misnte prob. her i verden. Å sitte på bussen med noen barn, og hvis de oppfører seg såå grusomt så er det vel ikke verre enn å snakke til foreldrene eller barna!

Nei, det var ikke det du sa.

Altså hvis det største problemet i livet ditt er å måtte ta bussen sammen med barn, ja da syns jeg du rett og slett trenger den motgangen der gitt...

Du sier at dersom skrikende under er ens største problem så trenger man å sitte sammen med dem.

Har ikke noe problem med å si fra til barn som ikke oppfører seg jeg, men jeg har ikke noe ønske om å leke barnehagetante når jeg er ute og spiser middag eller reiser - og det bør jeg faktisk slippe også, det er foreldrenes jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører den delen av befolkningen som gladelig hadde betalt en liten sum ekstra for å slippe å sitte ved siden av en hylende unge i flere timer. Barn er herlige og søte og alt det der, men det er få andre enn mor selv som klarer å elske barna sine når de hylgriner. Jeg husker med gru tilbake på en flytur mellom England og Danmark for en stund tilbake, der en unge på bortimot et år satt og nigråt hele veien hjem. Flyvertinnene spurte om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe til, men moren svarte bare at ungen hylte fordi han ikke fikk lov til å ha bamsen sin med seg på flyet og da var det ikke annet å gjøre enn å la han hyle seg ferdig. Ungen hylte fra Birmingham til Køben. Sånt gjør man ikke på fly.

Det er sjeldent barnet som er problemet - unger er søte sånn i helhet, det er bare altfor mange foreldre som lar ungene gjøre hva som helst på restauranter og offentlig transport. Jeg betaler like mye som dem for min plass, ser ingen grunn til at jeg skal vise mer hensyn til dem enn de gjør til meg. Så er enig med litt tidligere talere her - så lenge barna kan oppføre seg er det ingen grunn til at de skal måtte ha egne barnefly og barnerestauranter, men med hylende og skrikende unger bør foreldrene klare å ta hensyn til alle de andre på stedet og sørge for å få den ungen til å roe seg mest mulig.

Det er vel en grunn til at det er innført barnefrie hoteller på stadig flere ferieplasser - nettopp fordi det er et marked for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører den delen av befolkningen som gladelig hadde betalt en liten sum ekstra for å slippe å sitte ved siden av en hylende unge i flere timer. Barn er herlige og søte og alt det der, men det er få andre enn mor selv som klarer å elske barna sine når de hylgriner. Jeg husker med gru tilbake på en flytur mellom England og Danmark for en stund tilbake, der en unge på bortimot et år satt og nigråt hele veien hjem. Flyvertinnene spurte om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe til, men moren svarte bare at ungen hylte fordi han ikke fikk lov til å ha bamsen sin med seg på flyet og da var det ikke annet å gjøre enn å la han hyle seg ferdig. Ungen hylte fra Birmingham til Køben. Sånt gjør man ikke på fly.

Det er sjeldent barnet som er problemet - unger er søte sånn i helhet, det er bare altfor mange foreldre som lar ungene gjøre hva som helst på restauranter og offentlig transport. Jeg betaler like mye som dem for min plass, ser ingen grunn til at jeg skal vise mer hensyn til dem enn de gjør til meg. Så er enig med litt tidligere talere her - så lenge barna kan oppføre seg er det ingen grunn til at de skal måtte ha egne barnefly og barnerestauranter, men med hylende og skrikende unger bør foreldrene klare å ta hensyn til alle de andre på stedet og sørge for å få den ungen til å roe seg mest mulig.

Det er vel en grunn til at det er innført barnefrie hoteller på stadig flere ferieplasser - nettopp fordi det er et marked for det.

Meget sant! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det du sa.

Du sier at dersom skrikende under er ens største problem så trenger man å sitte sammen med dem.

Har ikke noe problem med å si fra til barn som ikke oppfører seg jeg, men jeg har ikke noe ønske om å leke barnehagetante når jeg er ute og spiser middag eller reiser - og det bør jeg faktisk slippe også, det er foreldrenes jobb.

Okei, jeg skjønner at du er keen på en diskusjon her.. Jeg aksepterer at vi mener forskjellig, men det jeg mener er at hvis dette er ditt(mener ikke deg spesefikt bare så det er sagt) strøste problem, så synes jeg ikke synd på deg, for ett par unger på bussen burde faktisk være ditt minste problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg skjønner at du er keen på en diskusjon her.. Jeg aksepterer at vi mener forskjellig, men det jeg mener er at hvis dette er ditt(mener ikke deg spesefikt bare så det er sagt) strøste problem, så synes jeg ikke synd på deg, for ett par unger på bussen burde faktisk være ditt minste problem.

Jeg må vel nesten forholde deg til det du skriver, eller hur?

Og hvor kommer størrelsen på problemet inn i bildet? Er det ikke akseptabelt at noen synes det er ok at man kan betale litt ekstra for å kunne sitte et sted hvor det ikke blir et problem for noen? Og isåfall - hvorfor ikke? Kan ikke jeg og andre gjøre hva vi vil med våre penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker plutselig at det sto noe i en avis for ikke så lenge siden om folk som lar småbarna sine gråte på bussen uten å gjøre mine til å trøste dem... Det er virkelig et problem. Kanskje først og fremst for den stakkars beibin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel nesten forholde deg til det du skriver, eller hur?

Og hvor kommer størrelsen på problemet inn i bildet? Er det ikke akseptabelt at noen synes det er ok at man kan betale litt ekstra for å kunne sitte et sted hvor det ikke blir et problem for noen? Og isåfall - hvorfor ikke? Kan ikke jeg og andre gjøre hva vi vil med våre penger?

Omg, kan du ikke bare høre på det jeg har å si istedenfor å vri å vende på det?

Jeg har sagt at JEG mener at vi kan tåle dette, ikke at jeg skal begynne å bnekte folk å gjøre hva de vil med pengene sine.. versegod å betal litt ekstra for dette hvis det er det du vil, jeg syns bare det er hårresiende å skulle gjøre det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omg, kan du ikke bare høre på det jeg har å si istedenfor å vri å vende på det?

Jeg har sagt at JEG mener at vi kan tåle dette, ikke at jeg skal begynne å bnekte folk å gjøre hva de vil med pengene sine.. versegod å betal litt ekstra for dette hvis det er det du vil, jeg syns bare det er hårresiende å skulle gjøre det..

Og jeg synes det er hårreisende at du setter deg til doms over at folk ønsker å reise og spise i fred for uoppdragne under..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg må si at jeg blir mer og mer skremt. Når man begynner med barn også så er det jamen ikke rart at vi ikke får ha hunder med oss på offentlig transport lengre. Syns dette blir litt dobbelt moralsk jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg blir mer og mer skremt. Når man begynner med barn også så er det jamen ikke rart at vi ikke får ha hunder med oss på offentlig transport lengre. Syns dette blir litt dobbelt moralsk jeg. :ahappy:

Det er vel mer et spørsmål om vi kan forvente sivilisert oppførsel av barn som oppholder seg i det offentlige rom. Egne kafèer, busser, tog, fly etc, kan jeg se at blir sært. Iallfall hvis det er for at andre skal slippe unger og ikke for at det er et tilbud til barna. Men nå er jo alt så barnevennlig at det er kanskje ikke så rart at de tror at verden er til for deres skyld. Før eller siden vil virkeligheten ta dem igjen og de vil gå på snørra. Bare så synd at det ser ut til at det er helt greit at de plager andre i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg enig med Maria og Marie&Ellie. Folk blir bare mindre og mindre tolerante ovenfor hverandre - og mine øyne er det mest en prinsippsak at folk ikke skal få betale for å få unngått andre.

Og som hundeier som reiser masse med kollektiv transport, så vet jeg hvor kjedelig det er å bli diskriminert.

Jeg reiser MASSE og jeg er ikke noe barneelsker (har ingen planer om å få noen selv per dags dato hvertfall), allikevel er det bagateller i mine øyne. Om et barn skriker på bussen så tar jeg på meg headset'et mitt, og løper de frem og tilbake på toget så snakker jeg til dem. Problem løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...