Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefrie soner eks. offentlig transport/restaurant osv


Mirai

Recommended Posts

Men det er jo ikke sånn at om f. eks det var en aldersgrense på 12 år på to restauranter i byen, så kan ikke barnefamilier gå på det x antall andre? Eller kjøre et annet fly, eller sitte et annet sted? Det ville jo i tilfelle vært de som ikke ønsket å risikere å komme i nærheten av bråkete barn/slappe foreldre som betalte seg vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Hva med alle de andre tingene man kan finne på å synes er irriterende, da? Skal det gå an å forby barn inngang et eller annet sted på grunn av fare for mye bråk, burde det også gå an å forby inngang for folk som ikke klarer å beherske seg, som skriker og snakker høylytt. Jeg ser ikke helt hvorfor unger er noe større problem enn folk som ikke kan vise hensyn sånn generelt.

Og igjen. Å legge skylden på foreldrene i alle tilfeller er jo helt absurd. Det finnes så uendelig mange grunner til at et barn kan hyle en hel flytur f.eks. Må man fly med barnet, så må man det. Om alt ikke går etter planen - ungen griner hele turen fordi den har vondt i magen f.eks - så kan vel ikke foreldrene lastes for det? Da gjelder det jo for folk å klare å vise litt empati ovenfor dem som i utgangspunktet kan være irriterende. Jeg velger å ha troen på at folk flest gjør så godt de kan med å vise hensyn og å holde ungene sine så rolig som de klarer jeg altså. Selv om jeg vet unntakene finnes, selvsagt.

Det er ikke snakk om å forby noen som helst, det er snakk om å utvide et service behov. Det eksisterende tilbudet lar selvsagt mamma, pappa, bestemor og farfar og de 8 ungene fremdeles få ta alle fly, gå på alle restauranter, delta over alt så mye de bare vil - men den dagen de vil på charteferie uten barna så kan de velge om de vil fly med et barnefritt fly eller ikke.

Og jeg må bare beklage, min empati er ikke det jeg tenker på når foreldre later som de ikke ser at ungen sparker i ryggsete (på fly til Alicante), kaster stein på kattene (i Alicante) eller kaster seg over Sølve og løfter han opp etter nakken (på hundetrening..) Da er det mangel på empati hos foreldrene det er snakk om, i tillegg til mangel på normal oppdragelse og folkeskikk hos både foreldre og barn, og dessverre er ikke dette engangsopplevelser.. Så om det noensinne kommer barnefrie tilbud som jeg har råd til, ja - da kommer jeg til å benytte meg av de - med god samvittighet. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel en grunn til at foreldra mine aldri får noen barnebarn herfra. Men jeg tenkte mer på voksne som faktisk ikke snakker til ungene når de holder på ganske langt over det de fleste syntes er ok. Siste jeg tok superspeed var det 2 unger som lekte innimellom de stolene og bordene som var plassert ved resepsjonen (det er de eneste sittegruppene utenom restauranter og flysetene) Hoppet over stolene våre, krøp under bordet - omtrent over beina våre. Tror du foreldra sa noe? Nei, mora hu lekte sisten med dem og fløy etter som en tredje person som var med på leken. Slikt irriterer meg.

(Åja, nevnte jeg at lekerommet for barn var 20m unna??)

Samme sier jeg, her i gården blir det aldri noen barn.. Får mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir faktisk..

Tror ikke flesteparten har så mye imot selve barnet, men heller det at de får lov til å oppføre seg dust, uten at foreldrene viser noen plan om å gjøre noe med det.

Var noen på det andre forumet som sa at barna måtte gjerne bråke - sålenge foreldrene hvertfall prøvde å gjøre noe med det. Er ganske enig i det :blink:

Enig i det, det er jo foreldrene som lar ungene springe rundt som tullinger og bråke og styre på.. Jeg vet i hvertfall at jeg ikke fikk lov til å springe mellom bordene og leke høylydt på restaurant da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme sier jeg, her i gården blir det aldri noen barn.. Får mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir faktisk..

Enig i det, det er jo foreldrene som lar ungene springe rundt som tullinger og bråke og styre på.. Jeg vet i hvertfall at jeg ikke fikk lov til å springe mellom bordene og leke høylydt på restaurant da jeg var liten.

Det er jo synd at andres drittunger skal frata dere lysren på egne barn. Mine barn er det aller beste i livet mitt og uten dem hadde jeg vært fattig. Det betyr ikke at jeg ikke reiser meg opp og går fra restauranter der unger flyr rundt og hojer, eller blir irritert over det meste som plager andre og bare har med uoppdragenhet å gjøre. Det er mange drittunger og døve og blinde foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville gjort det. Jeg jobber i bhg smått som stort og vet nøyaktig hva det vil si å ha en turbodrittunge og en lydig en... Men jeg har sett disse barna rundt foreldrene i dagligdags situasjoner å... Foreldre som ikke sier noenting til foreldre som snakker til ungen å får respons enten negativt eller positivt.

Disse "blinde" foreldrene er de verste som finnes.. og det er disse jeg gjerne skulle unngått å sittet ved siden av. Resten takler jeg fint... verste fall snakker jeg til barnet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det skal være barnefrie soner på tog, fly osv. Selvom det var helt forferdelig at en liten drittunge bak meg hylte i nesten hele tiden i 5 timer når jeg satt på fly. :ahappy: Gud, og på veien fram var det en 4-5 åring som klatra over setene og var helt bananas! Og foreldra sa ingenting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest alt enda, men skal senere.

Vil bare si at jeg også har jobbet med barn og vært på bussturer med hele barnehagen, samtidig som jeg tenker 'ånei' hvis det kommer på en barnehage når jeg tar bussen privat.. det er liksom noe med å ha det stille på fritiden iallefall!

Men jeg syntes heller ikke noe om et samfunn der man betaler for å slippe hverandre?

Heller syntes jeg det skulle vært større aksept for andre å snakke til andres barn kanskje..

Altså hvis foreldrene svikter i rollen blir det jo på en måte samfunnets oppgave å hjelpe til ?

Får ikke formulert helt hva jeg mener men.. Muligens at det kunne vært strengere regler slik at man kan hanke inn barn som løper og hyler et sted, mens foreldrene sitter å skravler et helt annet sted uten å bry seg?

Også må noen foreldre tilpasse seg at de har barn også, at de ikke alltid kan gjøre alt de vil, med barna med seg. Kjeder de seg er det jo ikke til å unngå at det blir bråk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså hvis det største problemet i livet ditt er å måtte ta bussen sammen med barn, ja da syns jeg du rett og slett trenger den motgangen der gitt...

Hva har det med saken og gjøre hvor mye motgang folk har i livet? Et det mer akseptabelt at en kreftpasient ikke ønsker å sitte i samme vogn som barn på toget enn en som er frisk? Er det mer akseptabelt at et gjeldsoffer ikke ønsker å sitte der? Fordi de har mer motgang i livet? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor er vi så redde for å snakke til andres barn? Det er jo slik vi kan hjelpe dem til å oppføre seg slik vi ønsker. Det er jo egentlig det barna vil, også. Bare noen forteller dem hvordan de skal gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt noe i mot slike tilbud jeg, ikke bare for den som ikke ønsker å sitte samme plass som barna, men også for barnas skyld. Det er nok av sure grinebitere som ikke liker barn generelt og syns ALT barn gjør er galt, barn trenger ikke slike folk rundt seg.

Glad i unger jeg og, har også jobbet i barnehage, og har ingen problemer med å si at jeg unngikk å ta samme tbanevongn som hele barnehager. Det er noe med å kunne velge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foreldrene som sørger for å få irriterende barn, ved å ikke lære dem hvordan man oppfører seg i det offentlige rom. Barn under tre er stort sett søte, syns jeg. Barn over tre, kan lære å være det. Beibier som ikke er syke, eller har vondt et sted, kan trøstes eller fôres, eller skiftes på, så gråter de ikke mer. Det er ikke normalt at beibier skriker så lenge at det er plagsomt for andre. Selv ikke på fly. Legg ungen til puppen under letting og landing, så går det gjerne greit.

Ser sa du akkurat det jeg tenkte!

Jeg er helt enig i at enkelte unger overhode ikke kan oppføre seg, og at enkelte foreldre må være totalt blinde.. Foreldre som lar unger jage duer, bære kattunger opp-ned, nesten kviseklemme kaniner og andre små gnagere og løpe tulling rundt med små valper ute alene er for meg HELT uforståelig.. Men man kan ikke nekte barn adgang til visse steder alikevel.. Da får heller innhaverene kunne være såpass strenge å si fra at hvis man ikke kan få barna til å sittestille, så må man forlate stedet.. Det hadde kanskje vært en lærepenge for både foreldre og barna...
Sant, men jeg tenker ikke nødvendigvis på at de ikke kan sitte stille - de er trossalt barn. Men jeg syntes man burde kunne lære dem at de sitter ved bordet til maten er spist opp, og dersom de skal leke når de er på restaurant får de enten holde seg til lekerom (om det finnes) eller leke rolig et sted hvor foreldra har kontroll. Setter de seg under sitt eget bord og leker med et passe støynivå er det jo bare søtt. Når de derimot løper under mitt bord, over mine bein - uten at foreldra gjør noe, DA er de et problem for meg når jeg betaler mye for en bedre middag på stedet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har det med saken og gjøre hvor mye motgang folk har i livet? Et det mer akseptabelt at en kreftpasient ikke ønsker å sitte i samme vogn som barn på toget enn en som er frisk? Er det mer akseptabelt at et gjeldsoffer ikke ønsker å sitte der? Fordi de har mer motgang i livet? :ahappy:

Jeg sier ikke at det er mer mindre akseptabelt for noen å klage, jeg sier bare det at det må da være det misnte prob. her i verden. Å sitte på bussen med noen barn, og hvis de oppfører seg såå grusomt så er det vel ikke verre enn å snakke til foreldrene eller barna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egne barnekupèer på enkelte tog. Med lekerom også. Jeg mener at når det er to firesetere reservert for hunder og katter på et helt tog, må man kunne forvente å få sitte i fred der uten å ha andres unger kravlende og hoppende og glanende på alle kanter. Drittunger. Sier du fra pent til dem èn gang, to ganger og tre ganger, uten at de hører, er det fordi de ikke er vant til å bli snakket til. De tar korreksjon som en mild oppfordring og ikke som et pålegg om å endre oppførsel. Foreldrene sitter og får med seg hva som skjer uten å ta over irrettesettelsen. Det er som det ikke angår dem. Slikt lar jeg meg irritere av. Noen ganger har jeg lyst til å brøle; "Nå får du **** ta meg snakke til ungen din. Det går ikke an å oppføre seg slik på et tog. Hundene mine er levende dyr og når jeg sier de skal få være i fred, så skal de det. Nå har hun ertet dem og glant på oss i over en time og det er jævli irriterende. " I steden sitter jeg der og dikker med snørrungen og snakker med sukkerstemme. Åååå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det er mer mindre akseptabelt for noen å klage, jeg sier bare det at det må da være det misnte prob. her i verden. Å sitte på bussen med noen barn, og hvis de oppfører seg såå grusomt så er det vel ikke verre enn å snakke til foreldrene eller barna!

Nei, det var ikke det du sa.

Altså hvis det største problemet i livet ditt er å måtte ta bussen sammen med barn, ja da syns jeg du rett og slett trenger den motgangen der gitt...

Du sier at dersom skrikende under er ens største problem så trenger man å sitte sammen med dem.

Har ikke noe problem med å si fra til barn som ikke oppfører seg jeg, men jeg har ikke noe ønske om å leke barnehagetante når jeg er ute og spiser middag eller reiser - og det bør jeg faktisk slippe også, det er foreldrenes jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører den delen av befolkningen som gladelig hadde betalt en liten sum ekstra for å slippe å sitte ved siden av en hylende unge i flere timer. Barn er herlige og søte og alt det der, men det er få andre enn mor selv som klarer å elske barna sine når de hylgriner. Jeg husker med gru tilbake på en flytur mellom England og Danmark for en stund tilbake, der en unge på bortimot et år satt og nigråt hele veien hjem. Flyvertinnene spurte om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe til, men moren svarte bare at ungen hylte fordi han ikke fikk lov til å ha bamsen sin med seg på flyet og da var det ikke annet å gjøre enn å la han hyle seg ferdig. Ungen hylte fra Birmingham til Køben. Sånt gjør man ikke på fly.

Det er sjeldent barnet som er problemet - unger er søte sånn i helhet, det er bare altfor mange foreldre som lar ungene gjøre hva som helst på restauranter og offentlig transport. Jeg betaler like mye som dem for min plass, ser ingen grunn til at jeg skal vise mer hensyn til dem enn de gjør til meg. Så er enig med litt tidligere talere her - så lenge barna kan oppføre seg er det ingen grunn til at de skal måtte ha egne barnefly og barnerestauranter, men med hylende og skrikende unger bør foreldrene klare å ta hensyn til alle de andre på stedet og sørge for å få den ungen til å roe seg mest mulig.

Det er vel en grunn til at det er innført barnefrie hoteller på stadig flere ferieplasser - nettopp fordi det er et marked for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører den delen av befolkningen som gladelig hadde betalt en liten sum ekstra for å slippe å sitte ved siden av en hylende unge i flere timer. Barn er herlige og søte og alt det der, men det er få andre enn mor selv som klarer å elske barna sine når de hylgriner. Jeg husker med gru tilbake på en flytur mellom England og Danmark for en stund tilbake, der en unge på bortimot et år satt og nigråt hele veien hjem. Flyvertinnene spurte om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe til, men moren svarte bare at ungen hylte fordi han ikke fikk lov til å ha bamsen sin med seg på flyet og da var det ikke annet å gjøre enn å la han hyle seg ferdig. Ungen hylte fra Birmingham til Køben. Sånt gjør man ikke på fly.

Det er sjeldent barnet som er problemet - unger er søte sånn i helhet, det er bare altfor mange foreldre som lar ungene gjøre hva som helst på restauranter og offentlig transport. Jeg betaler like mye som dem for min plass, ser ingen grunn til at jeg skal vise mer hensyn til dem enn de gjør til meg. Så er enig med litt tidligere talere her - så lenge barna kan oppføre seg er det ingen grunn til at de skal måtte ha egne barnefly og barnerestauranter, men med hylende og skrikende unger bør foreldrene klare å ta hensyn til alle de andre på stedet og sørge for å få den ungen til å roe seg mest mulig.

Det er vel en grunn til at det er innført barnefrie hoteller på stadig flere ferieplasser - nettopp fordi det er et marked for det.

Meget sant! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke det du sa.

Du sier at dersom skrikende under er ens største problem så trenger man å sitte sammen med dem.

Har ikke noe problem med å si fra til barn som ikke oppfører seg jeg, men jeg har ikke noe ønske om å leke barnehagetante når jeg er ute og spiser middag eller reiser - og det bør jeg faktisk slippe også, det er foreldrenes jobb.

Okei, jeg skjønner at du er keen på en diskusjon her.. Jeg aksepterer at vi mener forskjellig, men det jeg mener er at hvis dette er ditt(mener ikke deg spesefikt bare så det er sagt) strøste problem, så synes jeg ikke synd på deg, for ett par unger på bussen burde faktisk være ditt minste problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg skjønner at du er keen på en diskusjon her.. Jeg aksepterer at vi mener forskjellig, men det jeg mener er at hvis dette er ditt(mener ikke deg spesefikt bare så det er sagt) strøste problem, så synes jeg ikke synd på deg, for ett par unger på bussen burde faktisk være ditt minste problem.

Jeg må vel nesten forholde deg til det du skriver, eller hur?

Og hvor kommer størrelsen på problemet inn i bildet? Er det ikke akseptabelt at noen synes det er ok at man kan betale litt ekstra for å kunne sitte et sted hvor det ikke blir et problem for noen? Og isåfall - hvorfor ikke? Kan ikke jeg og andre gjøre hva vi vil med våre penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker plutselig at det sto noe i en avis for ikke så lenge siden om folk som lar småbarna sine gråte på bussen uten å gjøre mine til å trøste dem... Det er virkelig et problem. Kanskje først og fremst for den stakkars beibin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel nesten forholde deg til det du skriver, eller hur?

Og hvor kommer størrelsen på problemet inn i bildet? Er det ikke akseptabelt at noen synes det er ok at man kan betale litt ekstra for å kunne sitte et sted hvor det ikke blir et problem for noen? Og isåfall - hvorfor ikke? Kan ikke jeg og andre gjøre hva vi vil med våre penger?

Omg, kan du ikke bare høre på det jeg har å si istedenfor å vri å vende på det?

Jeg har sagt at JEG mener at vi kan tåle dette, ikke at jeg skal begynne å bnekte folk å gjøre hva de vil med pengene sine.. versegod å betal litt ekstra for dette hvis det er det du vil, jeg syns bare det er hårresiende å skulle gjøre det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omg, kan du ikke bare høre på det jeg har å si istedenfor å vri å vende på det?

Jeg har sagt at JEG mener at vi kan tåle dette, ikke at jeg skal begynne å bnekte folk å gjøre hva de vil med pengene sine.. versegod å betal litt ekstra for dette hvis det er det du vil, jeg syns bare det er hårresiende å skulle gjøre det..

Og jeg synes det er hårreisende at du setter deg til doms over at folk ønsker å reise og spise i fred for uoppdragne under..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg må si at jeg blir mer og mer skremt. Når man begynner med barn også så er det jamen ikke rart at vi ikke får ha hunder med oss på offentlig transport lengre. Syns dette blir litt dobbelt moralsk jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg blir mer og mer skremt. Når man begynner med barn også så er det jamen ikke rart at vi ikke får ha hunder med oss på offentlig transport lengre. Syns dette blir litt dobbelt moralsk jeg. :ahappy:

Det er vel mer et spørsmål om vi kan forvente sivilisert oppførsel av barn som oppholder seg i det offentlige rom. Egne kafèer, busser, tog, fly etc, kan jeg se at blir sært. Iallfall hvis det er for at andre skal slippe unger og ikke for at det er et tilbud til barna. Men nå er jo alt så barnevennlig at det er kanskje ikke så rart at de tror at verden er til for deres skyld. Før eller siden vil virkeligheten ta dem igjen og de vil gå på snørra. Bare så synd at det ser ut til at det er helt greit at de plager andre i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg enig med Maria og Marie&Ellie. Folk blir bare mindre og mindre tolerante ovenfor hverandre - og mine øyne er det mest en prinsippsak at folk ikke skal få betale for å få unngått andre.

Og som hundeier som reiser masse med kollektiv transport, så vet jeg hvor kjedelig det er å bli diskriminert.

Jeg reiser MASSE og jeg er ikke noe barneelsker (har ingen planer om å få noen selv per dags dato hvertfall), allikevel er det bagateller i mine øyne. Om et barn skriker på bussen så tar jeg på meg headset'et mitt, og løper de frem og tilbake på toget så snakker jeg til dem. Problem løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...