Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge hund med avlsrett.


ipadda

Recommended Posts

Jeg ser at flere og flere oppdrettere nå har begynnt å selge hannhunder med full avlsrett og dette får meg til å grøsse litt.

Min rase koster per dags dato 12000,- , som i mine øyner er mye penger, i tillegg kommer daglige utgifter.

Avtalene som blir laget fungerer slik at du kjøper hunden for 12000,- , du har alle de daglige utgiftene, samt utgiftene som kommer når du skal få en hund avlsgodkjent. På min rase fungerer det slik at for at hunden skal være avlsgodkjent så skal den være fri for HD (A - B), og den skal være stillt på utstilling med en 1.kval.

Da må jeg som valpekjøper betale hd røntgen, jeg må betale for at hunden skal stilles ut (og eventuelle reiser for det) samt ha alle de daglige utgiftene, mens oppdretter får alle fortjenester i avl. Dette blir altså en inntektskilde for oppdretter, uten noen utgifter.

Jeg for min del syns dette er en helt horribel måte og drive på, og dette får meg til å tenke på at avl og oppdrett ikke lenger dreier seg om å fremme rasen, men fungerer som en måte å tjene ekstra penger på... Jeg grøsser av måten enkelte driver på, og vet at denne form for avtale blir brukt oftere og oftere, ikke bare innenfor min rase, men mange andre raser også.

Jeg har også vært borti en oppdretter av en større hunderase som solgte en tispe for full pris (15000,-) og forlangte at valpekjøper fikk hunden avlsgodkjent og utstillt med alle utgifter det innebærer. Oppdretter solgte tispen med retten på ett kull... På denne rasen er det normalt å få et antall mellom 10-12 valper, altså sitter oppdretter av denne hunden igjen med 150 000 - 180 000,- i fortjeneste, mens valpekjøper sitter med alle utgifter på kullet...

What to say? Kanskje jeg skal slutte med hund.... jeg er hverfall ikke villig til å betale full pris for en hund, med alle utgifter som oppdretter skal tjene penger på...

Hva med deg?

Edit: Endret overskriften slik at vi kan diskutere avlsrett fremfor full avlsrett siden det er forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG skulle ikke hatt noen problemer med å la oppdr. til min hund få bruke HAN hvis de synes han er god nok...

Og HVIS jeg skulle hatt en ny rase, og "det best av det beste" kun var tilgjengelig hvis man inngår en slik avtale - javel, KANSKJE en gang på en tispe, muligens..

Om jeg synes synd på kjøpere som går inn i slike avtaler? Nei på ingen måte. Folk blir lurt og snytt daglig, og er man så dum at man går med på noe slikt og så angrer... Ja, da er det jo bare å skylde på seg selv.

Og det å irritere seg er i alle fall bortkastet.

Man ser på Finn.no daglig annonser med særdeles "optimistiske" selgere - og de får jo solgt av og til de også...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det er noe frekkere enn alle andre som selger ting og tjener på det. Bilselgere, kunstselger, etc.

ALLE vil jo tjene så mye penger som mulig for sin vare - og hvis kundene er villige til å betale dobbelt for akkurat DEN - javel, er det da frekt å tjene på det?

Dette tror jeg er vanligere i endel raser, men hele problematikken blir litt for enkel for meg.

Eks. en familie kjøper en hannhund fra meg. Jeg stiller den ut (for å få premieringene klubben krever), pusher dem til å bli aktive med hunden, helseundersøker, etc. Også vil jeg bruke den i avl - også er det JEG som er frekk fordi de ikke får 10-12.000,- for det??

Fordi?

Den hannen ville ALDRI bli brukt om ikke jeg hadde stilt den ut - og da hadde de ikke tjent noe som helst på hunden. Og hunden var kanskje aldri engang innkjøpt med tanke på å tjene noen kroner på den senere, etc, etc.

De vil selvsagt kunne tjene penger på den hvis andre vil bruke den, men..

Og alt dette er da avtalt allerede ved kjøpsøyeblikket - ergo: slett ikke frekt, sleipt eller noe som helst. Det er kanskje en dårlig deal å gå inn på for kjøperen, men det er det troligvis hvis man kjøper en 16 år gammel bil i en mørk bakgate i Oslo også.

Men - nå hører det til historien at jeg har ikke slike avtaler, og ville betalt normal parringspris på de gutta' jeg bruker... Dvs. eneste gangen jeg har brukt eget oppdrett (som jeg ikke eier selv) fikk eieren en parringsvalp (samt fôr, pass, registrering, bånd, børster, leker - etc). Grei betaling for et kull på 5 valper det synes jeg da.

Men man burde kanskje vær litt mere "føre var" og legge inn litt sånne klausuler på gutta' man oppdretter...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge avtalen er klar ved kjøpet, så synes jeg igrunn ikke det er verre enn noen andre avtaler. Jeg synes det er "frekt" nok å ta de prisene som valper ligger på i dag. Det samme med en del forverts- og deleieravtaler.

Hvem bestemmer hva som er passende, riktig, dårlig osv. i en avtale? Raseklubbene og NKK har noen reguleringer, men til syvende og sist kan en oppdretter kreve hva han/hun vil for sine valper. Så får kjøperne velge om de vil gå med på avtalen, eller finne en annen oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at kjøperne til de hannhundene jeg selger med avlsrett har de samme rettigheter som tisper satt på fòr. Jeg som oppdretter betaler forsikring, helseundersøkelser som er nødvendige ifm. avl og utgifter ifm. utstilling. De daglige utgiftene og den årlige helsesjekken betales av de som hunden bor hos.

En hund som selges med avlsklausul selges natuligvis noe også billigere og hundens vil deleies med oppdretter. Sprangavgiften er det naturlig tilfaller hanhundeier da det ofte ifm. parring er noe ekstra som faller på hannhundeieren med daglig omsorg. Betaling pr. valp tilfaller oppdretter.

Så fort hunden er ferdig i avl, eller om den viser seg å ikke være egnet, overføres hundens eierskap i sin helhet til kjøperen.

Ser det er mange varianter her, og noen syntes jeg er urimlige. Syntes ikke vi skal avfeie det med at om det er frekke oppdrettere og dumme mennesker så skjer dette. Det skal være ryddige forhold som gjør at alle parter blir fornøyde...er mitt syn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke heller selge en hund med ønske om avlsrett?

Dvs. at man selger hunden til full pris,og ved senere anledning bruker hunden i avl på samme måte som man bruker alle andre hunder i tjeneste,altså BETALER for det.

Synes det er frekkt å ta full pris og kreve avlsrett på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike avtaler er ikke verdt papiret de er skrevet på, og etisk sett er det som å drite på draget - for dette er noe de fleste oppdrettere synes lite om, og når andre oppdrettere innen en rase ikke kan gå god for det en driver med, da får det ofte konsekvenser i form av vanskeligheter med å få solgt valpene :D

Flere av mine valpekjøpere på det kullet jeg har hjemme akkurat nå, og er i ferd med å levere de siste valpene på, har sakt at dersom jeg ønsker å sette ett kull på tispen deres, eller bruke hannen deres i avl, senere - er det bare å ta kontakt. Det er selvfølelig svært hyggelig at en vises den tilliten, men det villle være å utnytte mennesker og hunden deres - noe de selvsakt har fått beskjed om. Dersom det skulle være aktuelt å benytte min solgte hunder i avl, vil eier få kompensasjon på lik linje med andre oppdrettere som låner ut hunder i avlssammenheng.

Jeg har inngått en deleie avtale med en av valpekjøperene til en tispe. Der deler vi alle utgifter, utenom forutgifter - som den som har hunden hjemme dekker. Men forsikring, vaksinasjoner, helseundersøkelser osv - deles i 2 like deler. De betaler halv pris for hunden, og da har eg rett til ett kull på hunden, så fremt den tilfredsstiller de kravene som både raseklubben og jeg selv setter til avlshunder.

Dersom en driver oppdrett skal en selvfølgelig ha betalt for den jobben en gjør, og det er faktisk fryktelig mye jobb med både valper og deres nye eiere, men når pengene er hovedfokus i oppdrettet - da blir det sjelden bra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...