Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge hund med avlsrett.


ipadda

Recommended Posts

Jeg ser at flere og flere oppdrettere nå har begynnt å selge hannhunder med full avlsrett og dette får meg til å grøsse litt.

Min rase koster per dags dato 12000,- , som i mine øyner er mye penger, i tillegg kommer daglige utgifter.

Avtalene som blir laget fungerer slik at du kjøper hunden for 12000,- , du har alle de daglige utgiftene, samt utgiftene som kommer når du skal få en hund avlsgodkjent. På min rase fungerer det slik at for at hunden skal være avlsgodkjent så skal den være fri for HD (A - B), og den skal være stillt på utstilling med en 1.kval.

Da må jeg som valpekjøper betale hd røntgen, jeg må betale for at hunden skal stilles ut (og eventuelle reiser for det) samt ha alle de daglige utgiftene, mens oppdretter får alle fortjenester i avl. Dette blir altså en inntektskilde for oppdretter, uten noen utgifter.

Jeg for min del syns dette er en helt horribel måte og drive på, og dette får meg til å tenke på at avl og oppdrett ikke lenger dreier seg om å fremme rasen, men fungerer som en måte å tjene ekstra penger på... Jeg grøsser av måten enkelte driver på, og vet at denne form for avtale blir brukt oftere og oftere, ikke bare innenfor min rase, men mange andre raser også.

Jeg har også vært borti en oppdretter av en større hunderase som solgte en tispe for full pris (15000,-) og forlangte at valpekjøper fikk hunden avlsgodkjent og utstillt med alle utgifter det innebærer. Oppdretter solgte tispen med retten på ett kull... På denne rasen er det normalt å få et antall mellom 10-12 valper, altså sitter oppdretter av denne hunden igjen med 150 000 - 180 000,- i fortjeneste, mens valpekjøper sitter med alle utgifter på kullet...

What to say? Kanskje jeg skal slutte med hund.... jeg er hverfall ikke villig til å betale full pris for en hund, med alle utgifter som oppdretter skal tjene penger på...

Hva med deg?

Edit: Endret overskriften slik at vi kan diskutere avlsrett fremfor full avlsrett siden det er forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG skulle ikke hatt noen problemer med å la oppdr. til min hund få bruke HAN hvis de synes han er god nok...

Og HVIS jeg skulle hatt en ny rase, og "det best av det beste" kun var tilgjengelig hvis man inngår en slik avtale - javel, KANSKJE en gang på en tispe, muligens..

Om jeg synes synd på kjøpere som går inn i slike avtaler? Nei på ingen måte. Folk blir lurt og snytt daglig, og er man så dum at man går med på noe slikt og så angrer... Ja, da er det jo bare å skylde på seg selv.

Og det å irritere seg er i alle fall bortkastet.

Man ser på Finn.no daglig annonser med særdeles "optimistiske" selgere - og de får jo solgt av og til de også...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det er noe frekkere enn alle andre som selger ting og tjener på det. Bilselgere, kunstselger, etc.

ALLE vil jo tjene så mye penger som mulig for sin vare - og hvis kundene er villige til å betale dobbelt for akkurat DEN - javel, er det da frekt å tjene på det?

Dette tror jeg er vanligere i endel raser, men hele problematikken blir litt for enkel for meg.

Eks. en familie kjøper en hannhund fra meg. Jeg stiller den ut (for å få premieringene klubben krever), pusher dem til å bli aktive med hunden, helseundersøker, etc. Også vil jeg bruke den i avl - også er det JEG som er frekk fordi de ikke får 10-12.000,- for det??

Fordi?

Den hannen ville ALDRI bli brukt om ikke jeg hadde stilt den ut - og da hadde de ikke tjent noe som helst på hunden. Og hunden var kanskje aldri engang innkjøpt med tanke på å tjene noen kroner på den senere, etc, etc.

De vil selvsagt kunne tjene penger på den hvis andre vil bruke den, men..

Og alt dette er da avtalt allerede ved kjøpsøyeblikket - ergo: slett ikke frekt, sleipt eller noe som helst. Det er kanskje en dårlig deal å gå inn på for kjøperen, men det er det troligvis hvis man kjøper en 16 år gammel bil i en mørk bakgate i Oslo også.

Men - nå hører det til historien at jeg har ikke slike avtaler, og ville betalt normal parringspris på de gutta' jeg bruker... Dvs. eneste gangen jeg har brukt eget oppdrett (som jeg ikke eier selv) fikk eieren en parringsvalp (samt fôr, pass, registrering, bånd, børster, leker - etc). Grei betaling for et kull på 5 valper det synes jeg da.

Men man burde kanskje vær litt mere "føre var" og legge inn litt sånne klausuler på gutta' man oppdretter...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge avtalen er klar ved kjøpet, så synes jeg igrunn ikke det er verre enn noen andre avtaler. Jeg synes det er "frekt" nok å ta de prisene som valper ligger på i dag. Det samme med en del forverts- og deleieravtaler.

Hvem bestemmer hva som er passende, riktig, dårlig osv. i en avtale? Raseklubbene og NKK har noen reguleringer, men til syvende og sist kan en oppdretter kreve hva han/hun vil for sine valper. Så får kjøperne velge om de vil gå med på avtalen, eller finne en annen oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at kjøperne til de hannhundene jeg selger med avlsrett har de samme rettigheter som tisper satt på fòr. Jeg som oppdretter betaler forsikring, helseundersøkelser som er nødvendige ifm. avl og utgifter ifm. utstilling. De daglige utgiftene og den årlige helsesjekken betales av de som hunden bor hos.

En hund som selges med avlsklausul selges natuligvis noe også billigere og hundens vil deleies med oppdretter. Sprangavgiften er det naturlig tilfaller hanhundeier da det ofte ifm. parring er noe ekstra som faller på hannhundeieren med daglig omsorg. Betaling pr. valp tilfaller oppdretter.

Så fort hunden er ferdig i avl, eller om den viser seg å ikke være egnet, overføres hundens eierskap i sin helhet til kjøperen.

Ser det er mange varianter her, og noen syntes jeg er urimlige. Syntes ikke vi skal avfeie det med at om det er frekke oppdrettere og dumme mennesker så skjer dette. Det skal være ryddige forhold som gjør at alle parter blir fornøyde...er mitt syn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke heller selge en hund med ønske om avlsrett?

Dvs. at man selger hunden til full pris,og ved senere anledning bruker hunden i avl på samme måte som man bruker alle andre hunder i tjeneste,altså BETALER for det.

Synes det er frekkt å ta full pris og kreve avlsrett på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike avtaler er ikke verdt papiret de er skrevet på, og etisk sett er det som å drite på draget - for dette er noe de fleste oppdrettere synes lite om, og når andre oppdrettere innen en rase ikke kan gå god for det en driver med, da får det ofte konsekvenser i form av vanskeligheter med å få solgt valpene :D

Flere av mine valpekjøpere på det kullet jeg har hjemme akkurat nå, og er i ferd med å levere de siste valpene på, har sakt at dersom jeg ønsker å sette ett kull på tispen deres, eller bruke hannen deres i avl, senere - er det bare å ta kontakt. Det er selvfølelig svært hyggelig at en vises den tilliten, men det villle være å utnytte mennesker og hunden deres - noe de selvsakt har fått beskjed om. Dersom det skulle være aktuelt å benytte min solgte hunder i avl, vil eier få kompensasjon på lik linje med andre oppdrettere som låner ut hunder i avlssammenheng.

Jeg har inngått en deleie avtale med en av valpekjøperene til en tispe. Der deler vi alle utgifter, utenom forutgifter - som den som har hunden hjemme dekker. Men forsikring, vaksinasjoner, helseundersøkelser osv - deles i 2 like deler. De betaler halv pris for hunden, og da har eg rett til ett kull på hunden, så fremt den tilfredsstiller de kravene som både raseklubben og jeg selv setter til avlshunder.

Dersom en driver oppdrett skal en selvfølgelig ha betalt for den jobben en gjør, og det er faktisk fryktelig mye jobb med både valper og deres nye eiere, men når pengene er hovedfokus i oppdrettet - da blir det sjelden bra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...