Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge hund med avlsrett.


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at flere og flere oppdrettere nå har begynnt å selge hannhunder med full avlsrett og dette får meg til å grøsse litt.

Min rase koster per dags dato 12000,- , som i mine øyner er mye penger, i tillegg kommer daglige utgifter.

Avtalene som blir laget fungerer slik at du kjøper hunden for 12000,- , du har alle de daglige utgiftene, samt utgiftene som kommer når du skal få en hund avlsgodkjent. På min rase fungerer det slik at for at hunden skal være avlsgodkjent så skal den være fri for HD (A - B), og den skal være stillt på utstilling med en 1.kval.

Da må jeg som valpekjøper betale hd røntgen, jeg må betale for at hunden skal stilles ut (og eventuelle reiser for det) samt ha alle de daglige utgiftene, mens oppdretter får alle fortjenester i avl. Dette blir altså en inntektskilde for oppdretter, uten noen utgifter.

Jeg for min del syns dette er en helt horribel måte og drive på, og dette får meg til å tenke på at avl og oppdrett ikke lenger dreier seg om å fremme rasen, men fungerer som en måte å tjene ekstra penger på... Jeg grøsser av måten enkelte driver på, og vet at denne form for avtale blir brukt oftere og oftere, ikke bare innenfor min rase, men mange andre raser også.

Jeg har også vært borti en oppdretter av en større hunderase som solgte en tispe for full pris (15000,-) og forlangte at valpekjøper fikk hunden avlsgodkjent og utstillt med alle utgifter det innebærer. Oppdretter solgte tispen med retten på ett kull... På denne rasen er det normalt å få et antall mellom 10-12 valper, altså sitter oppdretter av denne hunden igjen med 150 000 - 180 000,- i fortjeneste, mens valpekjøper sitter med alle utgifter på kullet...

What to say? Kanskje jeg skal slutte med hund.... jeg er hverfall ikke villig til å betale full pris for en hund, med alle utgifter som oppdretter skal tjene penger på...

Hva med deg?

Edit: Endret overskriften slik at vi kan diskutere avlsrett fremfor full avlsrett siden det er forskjellige ting.

Skrevet

JEG skulle ikke hatt noen problemer med å la oppdr. til min hund få bruke HAN hvis de synes han er god nok...

Og HVIS jeg skulle hatt en ny rase, og "det best av det beste" kun var tilgjengelig hvis man inngår en slik avtale - javel, KANSKJE en gang på en tispe, muligens..

Om jeg synes synd på kjøpere som går inn i slike avtaler? Nei på ingen måte. Folk blir lurt og snytt daglig, og er man så dum at man går med på noe slikt og så angrer... Ja, da er det jo bare å skylde på seg selv.

Og det å irritere seg er i alle fall bortkastet.

Man ser på Finn.no daglig annonser med særdeles "optimistiske" selgere - og de får jo solgt av og til de også...

Susanne

Skrevet

Poenget mitt er vel egentlig at jeg syns det er frekkt av en oppdretter og forlange noe slikt, jeg har heller ingen medfølelse for de som faktisk skriver under på en slik avtale..

Skrevet

Nei, jeg synes ikke det er noe frekkere enn alle andre som selger ting og tjener på det. Bilselgere, kunstselger, etc.

ALLE vil jo tjene så mye penger som mulig for sin vare - og hvis kundene er villige til å betale dobbelt for akkurat DEN - javel, er det da frekt å tjene på det?

Dette tror jeg er vanligere i endel raser, men hele problematikken blir litt for enkel for meg.

Eks. en familie kjøper en hannhund fra meg. Jeg stiller den ut (for å få premieringene klubben krever), pusher dem til å bli aktive med hunden, helseundersøker, etc. Også vil jeg bruke den i avl - også er det JEG som er frekk fordi de ikke får 10-12.000,- for det??

Fordi?

Den hannen ville ALDRI bli brukt om ikke jeg hadde stilt den ut - og da hadde de ikke tjent noe som helst på hunden. Og hunden var kanskje aldri engang innkjøpt med tanke på å tjene noen kroner på den senere, etc, etc.

De vil selvsagt kunne tjene penger på den hvis andre vil bruke den, men..

Og alt dette er da avtalt allerede ved kjøpsøyeblikket - ergo: slett ikke frekt, sleipt eller noe som helst. Det er kanskje en dårlig deal å gå inn på for kjøperen, men det er det troligvis hvis man kjøper en 16 år gammel bil i en mørk bakgate i Oslo også.

Men - nå hører det til historien at jeg har ikke slike avtaler, og ville betalt normal parringspris på de gutta' jeg bruker... Dvs. eneste gangen jeg har brukt eget oppdrett (som jeg ikke eier selv) fikk eieren en parringsvalp (samt fôr, pass, registrering, bånd, børster, leker - etc). Grei betaling for et kull på 5 valper det synes jeg da.

Men man burde kanskje vær litt mere "føre var" og legge inn litt sånne klausuler på gutta' man oppdretter...?

Susanne

Skrevet

Så lenge avtalen er klar ved kjøpet, så synes jeg igrunn ikke det er verre enn noen andre avtaler. Jeg synes det er "frekt" nok å ta de prisene som valper ligger på i dag. Det samme med en del forverts- og deleieravtaler.

Hvem bestemmer hva som er passende, riktig, dårlig osv. i en avtale? Raseklubbene og NKK har noen reguleringer, men til syvende og sist kan en oppdretter kreve hva han/hun vil for sine valper. Så får kjøperne velge om de vil gå med på avtalen, eller finne en annen oppdretter.

Skrevet

Jeg ser for meg at kjøperne til de hannhundene jeg selger med avlsrett har de samme rettigheter som tisper satt på fòr. Jeg som oppdretter betaler forsikring, helseundersøkelser som er nødvendige ifm. avl og utgifter ifm. utstilling. De daglige utgiftene og den årlige helsesjekken betales av de som hunden bor hos.

En hund som selges med avlsklausul selges natuligvis noe også billigere og hundens vil deleies med oppdretter. Sprangavgiften er det naturlig tilfaller hanhundeier da det ofte ifm. parring er noe ekstra som faller på hannhundeieren med daglig omsorg. Betaling pr. valp tilfaller oppdretter.

Så fort hunden er ferdig i avl, eller om den viser seg å ikke være egnet, overføres hundens eierskap i sin helhet til kjøperen.

Ser det er mange varianter her, og noen syntes jeg er urimlige. Syntes ikke vi skal avfeie det med at om det er frekke oppdrettere og dumme mennesker så skjer dette. Det skal være ryddige forhold som gjør at alle parter blir fornøyde...er mitt syn!

Skrevet

Hvorfor ikke heller selge en hund med ønske om avlsrett?

Dvs. at man selger hunden til full pris,og ved senere anledning bruker hunden i avl på samme måte som man bruker alle andre hunder i tjeneste,altså BETALER for det.

Synes det er frekkt å ta full pris og kreve avlsrett på hunden.

Skrevet

Slike avtaler er ikke verdt papiret de er skrevet på, og etisk sett er det som å drite på draget - for dette er noe de fleste oppdrettere synes lite om, og når andre oppdrettere innen en rase ikke kan gå god for det en driver med, da får det ofte konsekvenser i form av vanskeligheter med å få solgt valpene :D

Flere av mine valpekjøpere på det kullet jeg har hjemme akkurat nå, og er i ferd med å levere de siste valpene på, har sakt at dersom jeg ønsker å sette ett kull på tispen deres, eller bruke hannen deres i avl, senere - er det bare å ta kontakt. Det er selvfølelig svært hyggelig at en vises den tilliten, men det villle være å utnytte mennesker og hunden deres - noe de selvsakt har fått beskjed om. Dersom det skulle være aktuelt å benytte min solgte hunder i avl, vil eier få kompensasjon på lik linje med andre oppdrettere som låner ut hunder i avlssammenheng.

Jeg har inngått en deleie avtale med en av valpekjøperene til en tispe. Der deler vi alle utgifter, utenom forutgifter - som den som har hunden hjemme dekker. Men forsikring, vaksinasjoner, helseundersøkelser osv - deles i 2 like deler. De betaler halv pris for hunden, og da har eg rett til ett kull på hunden, så fremt den tilfredsstiller de kravene som både raseklubben og jeg selv setter til avlshunder.

Dersom en driver oppdrett skal en selvfølgelig ha betalt for den jobben en gjør, og det er faktisk fryktelig mye jobb med både valper og deres nye eiere, men når pengene er hovedfokus i oppdrettet - da blir det sjelden bra :lol:

Skrevet

Om de fleste oppdrettere synes lite om det, hvorfor er det da fler og fler oppdrettere som selger valper med avlsrett? Ser heller ikke ut som at de har så store vansker med å få solgt valpene heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...