Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyven, tyven...


Gjest

Recommended Posts

Etter at bikkja bikka 1 år (nå 4 mnd siden) var det ikke store forandringene å se, men én ting forandret seg. Bikkja mi ble en tyv over natten.

Har nå jobbet med dette i snart 4 mnd, med minimal suksess. Jeg har brukt metoden som alltid har fungert godt for oss; timeout. Stjeler hun noe er det ikke noen kjære mor, jeg går bort uten å se på henne, løfter hunden bort til timeout og fjerner objektet hun stjeler. Ingen øyenkontakt, ingen kjefting - kun forflytning. Hun slipper ikke ut av timeout før hun har lagt seg ned og slapper av.

Hva vil hunden oppnå med stjelingen? For å ytre en mer detaljert atferdbeskrivelse (for jeg er personlig drittlei dette, og vil ha det bort):

Bikkja stjeler i tilfeller hvor hun virker ganske "ønete". Hvor hun kanskje ville ha litt action, hvor hun ville ha oppmerksomhet eller en situasjon hvor det bare falt henne inn. Naturlig nok blir det en "jakt" hver gang hun stjeler noe, fordi hun gjemmer seg under et kjøkkenbord etc. Prøver å gjøre jakten så lite "lek" som mulig. Hunden har leken haleføring hele tiden. Hun har null og niks ressursforsvar, så når jeg suser under bordet for å "raskest mulig" få henne i timeout vet hun hva som venter og går i "**** og" modus, en litt passiv men framdeles selvsikker modus hvor jeg kan lese av bikkja at hun slettes ikke angrer og skulle ønske vi kunne lekt mer.

Nei, hunden er ikke understimulert. Nå på vår/sommeren går vi lange turer i fjell og mark så ofte vi kan, bader, trener LP i hagen som aldri før, leker masse med henne både på veranda og ute, nå kan man jo trene spor, og så videre. Nei, det er mer et slags ekstra ønske om å leke? MEN - jeg har tenkt på dette, og derfor prøvd en stund å ignorere hunden i det hun stjeler noe - istedet for å jakte på henne. Neste problem: Hun ødelegger bare tingene. Hun kan ta f.eks tørkepapir fra kjøkkenet når jeg er i stua uten at jeg hører noen ting før en gjenkjennelig lyd av ødeleggelse fyller kjøkkenet. Hun kommer ikke inn og viser hva hun har stjålet, hun sier ikke i fra på noen måte. Hun bare ødelegger. Halvparten av papiret ligger oppstrimlet på gulvet, halvparten ligger oppstrimlet i magen på hunden. Etterpå kan hun komme inn som om ingen ting har skjedd (med tørkepapir rundt barta....) og legge seg i soffaen. Dessuten er det ikke alt man kan "ignorere", f.eks fjernkontroller og pengbøker. Hun ødelegger de på 1-2-3.

Hun har leker som er plassert slik at de kan stjeles eller hentes om hun ellers skulle kjede seg så mye, men de ignorerer hun glatt. Har også sett en tendens i at hun ikke stjeler like mye av mine ting, men mest ting fra resten av familien. Mer respekt for meg har hun uansett, noe som kommer av at jeg er den eneste som gidder å prøve å gjøre noe med kleptomanen min.

Jeg skjønner ikke helt hva dette er et "rop om". Det virker som om hun har et "ustoppelig" behov for å stjele, et litt sånn "mamma jeg kan ikke noe for det, jeg bare MÅ". Instinktivt. Men da burde man jo kunne snu atferden med negativ input via timeout?

Må jeg fortsette med timeout og håpe på bedre tider? Det virker, men det virker i 1 musesteg per måned. Driver også forebyggende, med å fjerne alt som jeg husker å fjerne fra hunde-reach, og har kasserollelokk langs hele kjøkkenbenken (noe som forøvrig ikke skremmer henne, hun har fått dem i huet og på labber, men med kjeften full av tørr brødskiv logrer hun vilt og løper til **** på verandaen allikevel.... :blink: ). Dessverre er det ikke alltid man husker, eller klarer å holde huset klinisk rent for alt som kan hentes ned. Ikke alltid man klarer å se for seg alt som kan stjeles heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt hvilken irriterende situasjon du er i! :blink: Min hund stjeler også, men kun mat. Eller, det hender at hun av og til, hvis hun kjeder seg, stikker av med fjernkontroller o.l. Det som er med slike problemer er jo at for hver gang hunden klarer å stjele noe så virker det selvforsterkende for hunden. Og hvis det blir flere vellykkede enn mislykkede forsøk så blir hunden bare mer og mer motivert for å stjele. Jeg har gitt opp å trene min hund til å ikke stjele mat fra bordet - vi må bare passe på at maten står utenfor rekkevidde.

Ditt problem er jo litt annerledes, for her er det jo ikke bare mat hunden stjeler, og da er det vanskeligere å forebygge stjeling. Hva med å kjøpe en sånn "boks" som lager en høy SSSHHH-lyd når du trykker på den? De selger disse på enkelte dyrebutikker og meningen er jo, hvis den blir brukt i nøyaktig samme øyeblikk som hunden plasserer labbene på kjøkkenbenken o.l, å få hunden til å assosiere labber på bord med en høy, ubehagelig lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha det der er som å høre om Casper! :blink:

Han synes det er så festlig å erte meg ved å ta ting, og elsker å rive ting i tusen biter, hagen ser til tider ut som en søppelhaug.

Yndlingsleken til min hund er å bli jaget. Enten det er av meg, eller andre hunder. Han elsker det virkelig, og det er komisk å se hvordan han prøver å lure andre hunder til å løpe etter ham.

Og når han stjeler, får han det jo ofte som han vil da, at jeg løper etter. Men han er så fantastisk sjarmerende at jeg ikke har gjort så mye for å stoppe adferden *hunden har forhekset meg*. Derimot har det gått over litt etter litt, han er 16 mnd nå, og det blir mindre og mindre stjeling.

Ofte stjeler han også bare av gammel vane, han lunter bortover og uten å stoppe plukker han opp det første og beste å tar med seg, forså og spurte ut. Noen ganger bommer han, og må bare løpe videre uten "byttet".... han er festlig altså, så er ikke helt sikkert på om jeg vil fjerne den adferden helt heller ha ha ha han gir virkelig meg og de rundt ham mye å le av :) Skjønner dog at det kan bli plagsomt, høres ut som Luna er hakket verre, er egentlig bare uviktige ting han stjeler, og som sagt har det blitt mindre. Da han var under året var det jo alt, kunne ikke ha sko i gangen, det kan vi ¨nå. Selv om det hender at man må sjekke i hagen etter et manglene par av og til.

Nei, hadde ikke noen gode råd til deg altså, men må si hundene våres høres rimelig like ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...