Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting på bukseben og kobbel når vi går tur


ringblomst

Recommended Posts

Har en 12 uker gammel valp som gjerne vil bite på kobbelet når vi går tur. Hva er best fremgangsmåte for å få en slutt på dette? Ignorering og vise at vi leker ikke med han når det skjer? Eller "slipp/nei" og ta fra han kobbelet? Det siste blir jo å gi han oppmerksomhet for uønsket adferd, men han gir seg ikke... Har prøvd å smøre inn båndet med tabasco, men det gjorde ikke kobbelet mindre spennende :blink:.

Det som er mest slitsomt er biting i bukseben. Hvis han biter på oss inne så sier vi "au" og/eller klynker og avslutter ved å snu ryggen til. Men ute går jo ikke det. Har prøvd å legge en lett hånd over snuten eller si "forbudt-nei" eller løftet han opp for deretter slippe han ned igjen når han har roet seg. Andre tips eller noe som funket for dere?

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Eira bet i båndet/kobbelet før, da sa vi "Nei" alvorlig, og hun sluttet etterhvert. Men dette er noe som også ofte gir seg med alderen, da. Selv om dette ikke er tilfelle på alle hunder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi sin puddel bet mye i båndet før, og hadde gjerne drakamp også. Det vi gjorde var å overse det, og late som vi går vanlig tur, og å klikke og belønne med en gang hun slapp. Hun prøver litt enda, men hun skjønner fort at det er morsommere å gå pent og få godbiter :blink:

Ang. biting i bukseben. Det beste er å overse det, og belønne når hunden slutter :lol: Du kan også sette valpen bort (timeout) hvis den blir for ivrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Regner med at det gir seg med alderen, men greit å få inn litt nei-vaner i tilfelle det ikke gjør det. Og tror vi får være flinkere å belønne når han slipper båndet. Føler alt han spiser er godbiter :blink:.

Eva&Embla: Hvordan skal jeg praktisk sett få til timeout når har biter i bukseben ute på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal jeg praktisk sett få til timeout når har biter i bukseben ute på tur?

Binde valpen i gjerdestolper/trær/store steiner/forbipasserende og fjerne deg en meter?

Edit: alternativt stå dørgende stille dersom det er bevegelse som trigger det. Eller ta (vennlig, men bestemt) tak i valpen og holde den i halsbånd/kropp unna buksebenet til den har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...