Å takle ett angrep etc.

[tm100001]

Jeg husker jo at det var en diskusjon for en stund siden hvor en yngre jente hadde gått tur med en liten hund, og så var hunden blitt angrepet av en aggresiv Schafer(Schæfer?). Noen mente at folk under 16/18 "ellerhvadetnåvar" år ikke burde få gå alene med hund, fordi de ikke visste hva man skulle gjøre i en slik situasjon. Jeg går tur med hunden min Embla alene, og jeg ønsker meg en egen mindre hund etterhvert. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis vi ble angrepet/"ble hilst på" av en annen hund. Nå er Embla midt i løpetiden, så nå er det jo enda større sjense for at det kommer en gentleman...

Så, hva mener dere at en voksen kan bedre enn en yngre i en slik situasjon, og hva skal man gjøre hvis det kommer en løs hund for å parre/sloss med ens egen hund?

[Benedicte]

Jeg tror ikke alder har en dritt å si. Det er himla mange voksne som ikke klarer å takle en slik situasjon, og det er mange unge også, men jeg tror det går lite på alder. At noen setter en "aldersgrense" for å gå tur med hund er patetisk i mine øyne. Jeg fikk gå tur med våre hunder når jeg var moden nok for det, enkelt og greit.

Jeg syns friere er mye enklere å takle enn hunder som vil slåss. Frierne pleier jeg å dytte vekk, snakke strengt til, vise truende kroppsspråk etc. En flatcoat for noen år siden ville ikke bry seg om det, da tok jeg tak i dyret og slapp hunden min, satte av hunden min hjemme og tok med flat'en hjem til seg selv.

Slåssing kommer litt mer an på. Om det er hunder jeg kjenner, om det er èn hund som ligger under og tydelig bare vil bort fra situasjonen etc... Om det er to hunder som flyr i hverandre tar jeg som oftest tak i enellerannen kroppsdel på min hund og den andre eieren tar tak i sin hund. Men kun dersom den andre eieren er til stede og kan gjøre det samme med sin hund. Jeg vil ikke hindre hunden min i forsvare seg ved å trekke henne unna, om den andre hunden fortsetter å angripe.

Som oftest går ikke andre hunder rett i, og da går jeg alltid foran min egen hund og prøver å skremme bort den andre.

Men det har hendt at hunden min ligger nederst og har en hund over seg, når min hund demper. Er det en hund jeg kjenner, og som jeg stoler på, tar jeg og pelmer den vekk, selv om det som oftest er fremmede hunder dette skjer med. Jeg har tuppet til noen fremmede hunder, men Cita fikk en stor am.bull tispe på seg for noen uker siden, og da turte jeg rett og slett ikke å risikere å få 40kilos bikje på meg. I stedet tok jeg Cita bak meg og prøvde å rygge ut av situasjonen. Denne gangen var eieren der, med 0 kontroll og løs hund vel og merke. Jeg forsøkte å holde den andre hunden unna Cita ved å hindre den med kroppen min inntil eieren fikk kontroll. Hadde hunden vært uten eier hadde jeg nok tatt tak i hunden og dratt den unna.

[BDD Girl]

En voksen person vil ha bedre mental alder til å takle slike ting. Et angrep fra en annen hund vil ikke være så ille for en vosken som for et barn. Det er lettere (tror og mener jeg) at en voksne takler bedre dersom ens hund blir angrepet av en annens enn at et barn takler det. En voksne vil lettere kunne komme over synet av ens hund revet i filler av en annens hund enn hva et barn kan. Barn og hund er bra det, å lenge en voksen er til stede.

[Midas]

Det er ubehagelig når sånne ting skjer, og som labbis sier her tror jeg det har veldig lite med alder å gjøre. Dina har flere ganger blitt løpt etter av større hunder når hun viker unna de. Hun gjør det fordi hun er usikker på store hunder spesielt når de buser etter henne, og den andre hunden ofte ikke har sosiale antenner slik at den kutter ut når hun roper med kroppspråket sitt at hun ikke vil hilse. Hvis hun knurrer, bjeffer og glefser til slutt da, lar jeg henne gjøre det. Hun må få lov til å forsvare seg. Det har hendt flere ganger at jeg har tatt tak i den andre hunden og lempet den bort til eieren for at Dina skal få være i fred. Hvis de begynner å sloss så tar jeg de fra hverandre sammen med en annen person. Hvis jeg hadde gått alene med Dina og en løs hund hadde kommet og angrepet henne ville jeg gjort det som stod i min makt for å forsvare henne. Da ville jeg nok enten ha tatt tak i den andre hunden, evt kanskje til og med sparket den unna om det var mulig. Det som er viktig er å ta tak i hunden slik at den ikke får bitt deg, helst ved halsen på hunden hvis det er mulig. Tar du bak på kroppen dens kan den snu seg og bite deg. Jeg tror at man reagerer spontant i en slik situasjon for å hjelpe hunden sin. Jeg ville forsåvidt reagert likt ved å forsvare en annen hund hvis Dina angrep uprovosert...

[Benedicte]

En voksen person vil ha bedre mental alder til å takle slike ting. Et angrep fra en annen hund vil ikke være så ille for en vosken som for et barn. Det er lettere (tror og mener jeg) at en voksne takler bedre dersom ens hund blir angrepet av en annens enn at et barn takler det. En voksne vil lettere kunne komme over synet av ens hund revet i filler av en annens hund enn hva et barn kan.

Nå ser jeg ikke på en 14-16 åring som et barn, og jeg tror ikke nødvendigvis at en voksen takler det bedre enn en ungdom, nei. Jeg tror ingen takler å se hunden sin blir revet i filler - jeg hadde hvertfall ikke gjort det. Gjør det at jeg ikke kan gå tur med hund?

Jeg forstår ikke hvordan noen kan sette en konkret alder og si "ingen under xx antall år bør få gå tur med hund alene". Jeg sier ikke at 9åringer skal få gå tur med hund, men når vi snakker om unge så tenker jeg 13-18 år.

I mine øyne er det viktig at unge får ta litt ansvar og at foreldrene ikke sitter å tviholder på dem og tro de var født i går. Jeg ser ikke poenget med at en ung person ikke kan gå tur med familiehunden alene om personen er moden nok til dette.

Barn og hund er bra det, å lenge en voksen er til stede.

Og hva legger du i et barn? Er det barn alt under 16 (siden det ble brukt som eksempel i en annen tråd)?

[Toril]

I mitt hode er det ikke alder spesiellt,men en kombinasjon av modning/styrke som gjelder.En helt nomal tretten årig jente ville rett å slett ikke klare fysisk å holde mine hunder/redde dem hvis de ble angrepet av andre for alvor. Antagelig ville jeg som voksen også ha problemer,men jeg har noe en tretten/fjortenåring IKKE har.Litt mer styrke og mye mer erfaring i å takle/avverge en sånn situasjon. Det er stor forskjell på folk ,også unge folk .... men jeg slipper ikke mine hunder ut med

et så ungt menneske uansett.

[Ia]

Herregud. Det handler ikke om alder. Selvfølgelig om fysisk og psykisk styrke, men voksne kan jo også være psykisk svake?

Siden jeg var 9 har jeg luftet hund. Da gjaldt det å gå en runde rundt kvartalet med vår svært bedagelige Bedlington. Men de få gangene han fikk det for seg å tøffe seg for nabohunden eller "vise seg frem litt" for ei tispe med løpetid hadde jeg ingen problemer med å takle dette? Jeg kjente han jo, han var jo som broren min.

Da jeg var 13 fikk jeg annsvar for en hund. Alene. Om ikke jeg tok annsvar for han, kunne vi ikke ha han. Mamma orket ikke to, og det skjønner jeg godt.

Men hunden "min" knyttet seg veldig til mamma. Så istedenfor at jeg fikk annsvaret for den snille, nye valpen fikk jeg den omplasserte, "aggresive" problemhunden.

Jeg kjente henne jo da og, men etter at hun ble mer og mer min går hun mye bedre med meg enn med mamma (sorry, men sånn er det). Jeg vet hva jeg skal gjøre i hvilke situasjonen, og hun har sjelden utfall når jeg går med henne.

Jeg er 14.

[etov]

I jobben jeg har ser jeg ofte hvordan folk handler under vanskelige,traumatiske og pressa situasjoner,og det har ingen ting med alder å gjør hvor bra hver enkel takler det.

Ang fysikk så er det mangen voksen som og ikke klarer holde igjen hunden sin...

[Benedicte]

Det finnes da mange små hundeeiere med større hunder, eller flere hunder, som klarer fint å håndtere disse. Blir hundene mine angrepet av en hund på 65 kilo så har jeg ikke sjanse uansett, og jeg tror ikke jeg kommer til å være større når jeg er 40 liksom.

Og jeg regner med at de fleste ikke sender ut ungene sine med en hund som veier dobbelt så mye, selv om mine foreldre gjorde det.

[tm100001]

Så det er bare aldrern som teller for noen av dere?

Hva med ett menneske på 40 kg, som er 155 cm høyt, er 40 år og har kjøpt seg en blandingshund på impuls, aldri har lest en eneste hundebok eller møtt noen annen hund nærmere enn 10 m, er den flinkere å forsvare hunden sin i slike situasjoner enn en 13 åring som er like stor i størrelse og i samme fysisk form, som har lest utallige hundebøker, leser og skriver på hundeforum, vært på flere utstillinger og vokst opp med mange forskjellige hunder?

[Nowisclee]

Så det er bare aldrern som teller for noen av dere?

Hva med ett menneske på 40 kg, som er 155 cm høyt, er 40 år og har kjøpt seg en blandingshund på impuls, aldri har lest en eneste hundebok eller møtt noen annen hund nærmere enn 10 m, er den flinkere å forsvare hunden sin i slike situasjoner enn en 13 åring som er like stor i størrelse og i samme fysisk form, som har lest utallige hundebøker, leser og skriver på hundeforum, vært på flere utstillinger og vokst opp med mange forskjellige hunder?

De fleste her har vel sagt nå at det ikke går så mye på alder, men på styrke, modenhet og erfaringer? Det ER jo mer sannsynlig at en person som har hatt hund i 20 år og som veier 70 kg klarer å takle en situasjon som dette, enn en person med 3-4 års erfaring med hund, som veier 40 kg, klarer det. Jeg sleit selv med å takle Roya jeg, når hun utagerte mot andre hunder når vi gikk tur. Kee derimot, sliter jeg jo ikke med. Henne kan jeg jo tross alt bare løfte opp om det skulle bli tvingende nødvendig. Så det har noe med størrelsen på hunden man skal takle også, i forhold til en selv.

Jeg personlig mener at en 13-åring og oppover fint kan klare å gå turer med hunder de kjenner, spesielt i områder de kjenner. Helt klart andre steder og andre hunder også, men det kan være noe vanskeligere å takle en hund man ikke kjenner i et område man ikke kjenner, der det finnes mye andre hunder man ikke vet hvordan er. Jeg gikk MYE turer med andres hunder fra jeg var 10 år og oppover, jeg fikk gå med små hunder, store hunder sa eierne nei til å la meg gå med(unntatt pene schæfern som var så grassalt lydig, og da gikk jeg kun den faste ruten og lekte litt på enga), og det synes jeg var helt ålreit egentlig. Skjedde aldri noe på de årene.

[Tiv]

Tror vel heller ikke at alder har så mye å si, annet enn at unger blir mer modne og klarer å beholde fatningen jo eldre de blir. En del av de da, ikke alle. Selv ikke alle voksne takler angrep like bra, og jeg som er over 40 gjør nok ikke etter boken hver gang noe hender.

Problemet de gangene små unger på 7-8-9 kommer med større hunder og de mister kontrollen, er at de slipper lina og løper hjem. De blir jo redde, og unger takler ikke alltid redsel på samme måte som voksne. De klarer ikke å roe seg ned, tolke situasjonen og komme fram til løsninger. Deres måte er å trekke seg unna og enten forsvinne eller bare stå og se på, mer eller mindre paralysert. Har inntrykk av at det er de ungene som sjeldent går med hund eller ev.bare har lånt naboens, som er de dårligste problemløserne. Andre har vokst opp med hunder og er vant til å forholde seg til adferd og signaler. De har kanskje foreldre som er engasjerte eiere og gir kunnskaper videre til ungene sine. Ikke vet jeg.

Selv gikk jeg tur med nabodyret fra jeg var ganske ung, men den gang var det ikke så mange hunder som nå. På den annen side var det mer vanlig med løshunder på veiene. Hadde også hundehold som valgfag på skolen, og det var ei nyttig greie, husker jeg.

[ida]

Det er vel snakk om å ta ansvar, enten man er ung eller ikke. Jeg blir litt oppgitt når jeg ser en gjeng seks- syvåringer gå tur med en diger rottis, eller igrunnen hvilken hund som helst. Det betyr jo at vi andre må ta det fulle ansvaret for situasjonen. Mine hunder skal ikke hilse, de. Dermed går vi over veien, snur, venter og uten unntak henger det minst en unge i lenken til Fido og roper kommandoer som Fido ikke kan, eller ikke gidder å høre på. Det spiller jo ingen rolle hvor snill Fido er. Jeg kommer nemlig vandrende med ei som ikke er overbegeistret for andre hunder og da er det skikkelig lurt om de vi møter kan håndtere sin egen eller lånte hund. Det er forresten like ille med flexifido som har hele veien og vel så det til disposisjon. Når jeg sier at hundene ikke skal hilse, har Fido allerede lagt seg ned og svært mange eiere svarer "nei vel" uten å gjøre mine til å snelle med seg hunden. Hvordan tror de jeg skal kunne passere uten å hilse, når lille Fido okkuperer fem meter i alle retninger?

[C.J]

Jeg irritererer meg over det samme som ida over her. Små barn som løper rundt i gaten med stor og sterk chowchowtispe, som de så vidt klarer å holde igjen når de møter meg på tur. Nå bor jeg riktignok "ute på landet", og vet hvilke hunder som bor rundt og, og sannsynligheten for at disse ungene med den chow'en havner i bråk er liten, men så lenge dem ikke har kontroll på dyret, så synes jeg ikke det er riktig at de flyr rundt med bikkjen slik. Min lillebror på 12 år får ikke gå tur alene med flat'en. Han er sterkt, men hunden er sterkere og ser hun en katt, f.eks i nedoverbakke, så kan også jeg i et et uoppmerksomt øyeblikket miste hunden. Og hvis det skjer at min hund havner i slåsskamp mens broder går på tur, så er jeg rimelig sikker på at han ikke hadde turt å skille dem.

Men for å ikke spore helt av her nå - alder betyr ikke så mye så lenge hunden ikke er for stor til at personen klarer å håndtere den. Men jeg mener også at personen bør vite litt hvordan man skiller hunder som slåss, og kanskje også klarer å lese hundespråk slik at vedkommende lettere ser hva h*n "har i vente".

labbis har noen gode poeng - kommer det to digre beist og flyr på hunden din så har de færreste noen sjanse til å skille de tre hundene, uansett alder, erfaring og kroppsstørrelse.