Gå til innhold
Hundesonen.no

tilvenning til kennel


Linda=D

Recommended Posts

Skrevet

jeg er ei jente på 16 år som kommer til å flytte til Trondheim til høsten om jeg kommer inn på skolen å alt går i orden.

jeg skal da ha med meg hunden min men det er ikke lov til å ha den med på internatet så da må han stå på kennelen på skolen. eierne har selv ansvar overfor hunden sin å må fore, gå turer, stelle den osv. men hunden må være på kennelen om natten.

å her dukker problemet opp. jeg tok han over for ca 5 måneder siden å han er den perfekte hunden. etter som hva jeg har fått inntrykk av fra eierne og av oppførselen til hunden så har han hatt det godt å fått alt som trengs i valpetida og oppover men etterhvert så har det døbba ta. men de har gjort en fantastisk jobb med han og han er ikke en såkalt "problemhund" som omplasseres på falske grunner pga. eierne ikke takla han.

han sover på rommet mitt i senga mi så det blir jo en stor forandring for han. det jeg lurer på er om dere har noen tips til hvordan jeg kan venne han til det? det er jo kjempe koselig med hund i senga men må jo tenke på hvordan han tar det å bli satt alene om natten med andre hunder.

er det noe mere så bare spør:)

takker på forhånd

Skrevet

Det er godt mulig det er verst for deg. :) Jeg plasserer bare hundene mine i kennel, jeg, og satser på at det går bra - og det har det gjort! Jeg passer jo et hundepensjonat sånn i ny og ne, og ofte kan jeg ikke ha egne hunder med inn i huset (jeg bor der) pga andre hunder i huset som bor der fast. Da må mine "på kennel". Jeg er kanskje litt vel "diller" ofte, og lager deilige senger til de, ordner med snacks og greier. De blir jo vant til å være der også om dagen, så når natten kommer tror jeg ikke det er så annerledes egentlig. De skjønte det kjapt etter en natt eller to, og det gjør de fleste! For min egen del, så belønner jeg hundene når de ligger rolig i sengen sin når jeg kommer inn. Mange hunder begynner å styre med en gang de hører at jeg (eller noen) kommer, reiser seg, bjeffer, piper, syter, hyler, går rastløst rundt, hopper osv osv. Jeg ville ikke at mine hunder også skulle gjøre dette, så med Tulla har jeg kastet inn en godis hvis hun ble liggende når jeg kom, og jeg tok alltid ut mine til slutt så det var liksom ingenting å stresse med. Aynï har alltid bare vært utrolig grei på det punktet; jeg kan åpne døren og hun bare ligger og døser. Jeg må omtrent lokke henne ut for å få henne med meg, og da strekker hun seg så lang hun er. Så joda - de kan fint slappe av! Og de kan venne seg til et slikt liv. Egentlig vil jeg anta at en skolekennel er mye bedre enn en hundepensjonatkennel, pga faste hunder og faste folk, og lengre opphold - altså et helt skoleår eller flere. Hunder på pensjonat er der kanskje bare noen dager, andre i flere uker eller måneder, og da blir det ikke "ro i flokken", hundene blir stresset osv. De som ikke takler kennellivet bra, ødelegger også MYE for de andre; så for alles del er det viktig at hundene er rolige i kennelen og ikke bråker, men finner seg til rette.

Begynn den første dagen du er der; gi han mat og godis der. Ordne fint til seng og deilig liggeplass, gi noe å tygge på. Gå fra han og belønn at han er rolig når du kommer tilbake. Gå gjerne ut og inn flere ganger uten at han skal få noe/gjøre noe - da lærer han seg etterhvert å ikke sprette opp med en gang han hører folk. Ellers er det som sagt sikkert verst for deg første natten, når det har gått noen dager og alle hundene har slått seg til ro, går det sikkert glimrende! :aww:

Skrevet

Jo, begynn med en gang. Les posten min på Canis. Men jeg tror overlappet mellom Canis og her er ganske stort, så jeg vet ikke om det er nødvendig å poste alt begge steder...

Skrevet
så jeg skal ikke begynne å avvenne han med å ligge i senga mi nå?

Jeg tror ikke det er nødvendig, men men.. :aww:

Skrevet

Jeg tror heller ikke det er nødvendig å avvenne hunden å ligge i sengen. Jeg tror også at det er værre for eier enn det er for hunden, husk at de er svært tilpasningsdyktige dyr.

Men jeg ville forsikret meg om at det er en rolig kennel uten mange aggressive hunder og at det ikke blir en stressende tilværelse for han. Mine hunder sover i sengen, men noen ganger sover de ute, hos fremmede eller på kennel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...