Gå til innhold
Hundesonen.no

tilvenning til kennel


Linda=D

Recommended Posts

jeg er ei jente på 16 år som kommer til å flytte til Trondheim til høsten om jeg kommer inn på skolen å alt går i orden.

jeg skal da ha med meg hunden min men det er ikke lov til å ha den med på internatet så da må han stå på kennelen på skolen. eierne har selv ansvar overfor hunden sin å må fore, gå turer, stelle den osv. men hunden må være på kennelen om natten.

å her dukker problemet opp. jeg tok han over for ca 5 måneder siden å han er den perfekte hunden. etter som hva jeg har fått inntrykk av fra eierne og av oppførselen til hunden så har han hatt det godt å fått alt som trengs i valpetida og oppover men etterhvert så har det døbba ta. men de har gjort en fantastisk jobb med han og han er ikke en såkalt "problemhund" som omplasseres på falske grunner pga. eierne ikke takla han.

han sover på rommet mitt i senga mi så det blir jo en stor forandring for han. det jeg lurer på er om dere har noen tips til hvordan jeg kan venne han til det? det er jo kjempe koselig med hund i senga men må jo tenke på hvordan han tar det å bli satt alene om natten med andre hunder.

er det noe mere så bare spør:)

takker på forhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig det er verst for deg. :) Jeg plasserer bare hundene mine i kennel, jeg, og satser på at det går bra - og det har det gjort! Jeg passer jo et hundepensjonat sånn i ny og ne, og ofte kan jeg ikke ha egne hunder med inn i huset (jeg bor der) pga andre hunder i huset som bor der fast. Da må mine "på kennel". Jeg er kanskje litt vel "diller" ofte, og lager deilige senger til de, ordner med snacks og greier. De blir jo vant til å være der også om dagen, så når natten kommer tror jeg ikke det er så annerledes egentlig. De skjønte det kjapt etter en natt eller to, og det gjør de fleste! For min egen del, så belønner jeg hundene når de ligger rolig i sengen sin når jeg kommer inn. Mange hunder begynner å styre med en gang de hører at jeg (eller noen) kommer, reiser seg, bjeffer, piper, syter, hyler, går rastløst rundt, hopper osv osv. Jeg ville ikke at mine hunder også skulle gjøre dette, så med Tulla har jeg kastet inn en godis hvis hun ble liggende når jeg kom, og jeg tok alltid ut mine til slutt så det var liksom ingenting å stresse med. Aynï har alltid bare vært utrolig grei på det punktet; jeg kan åpne døren og hun bare ligger og døser. Jeg må omtrent lokke henne ut for å få henne med meg, og da strekker hun seg så lang hun er. Så joda - de kan fint slappe av! Og de kan venne seg til et slikt liv. Egentlig vil jeg anta at en skolekennel er mye bedre enn en hundepensjonatkennel, pga faste hunder og faste folk, og lengre opphold - altså et helt skoleår eller flere. Hunder på pensjonat er der kanskje bare noen dager, andre i flere uker eller måneder, og da blir det ikke "ro i flokken", hundene blir stresset osv. De som ikke takler kennellivet bra, ødelegger også MYE for de andre; så for alles del er det viktig at hundene er rolige i kennelen og ikke bråker, men finner seg til rette.

Begynn den første dagen du er der; gi han mat og godis der. Ordne fint til seng og deilig liggeplass, gi noe å tygge på. Gå fra han og belønn at han er rolig når du kommer tilbake. Gå gjerne ut og inn flere ganger uten at han skal få noe/gjøre noe - da lærer han seg etterhvert å ikke sprette opp med en gang han hører folk. Ellers er det som sagt sikkert verst for deg første natten, når det har gått noen dager og alle hundene har slått seg til ro, går det sikkert glimrende! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er nødvendig å avvenne hunden å ligge i sengen. Jeg tror også at det er værre for eier enn det er for hunden, husk at de er svært tilpasningsdyktige dyr.

Men jeg ville forsikret meg om at det er en rolig kennel uten mange aggressive hunder og at det ikke blir en stressende tilværelse for han. Mine hunder sover i sengen, men noen ganger sover de ute, hos fremmede eller på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...