Gå til innhold
Hundesonen.no

tilvenning til kennel


Linda=D

Recommended Posts

jeg er ei jente på 16 år som kommer til å flytte til Trondheim til høsten om jeg kommer inn på skolen å alt går i orden.

jeg skal da ha med meg hunden min men det er ikke lov til å ha den med på internatet så da må han stå på kennelen på skolen. eierne har selv ansvar overfor hunden sin å må fore, gå turer, stelle den osv. men hunden må være på kennelen om natten.

å her dukker problemet opp. jeg tok han over for ca 5 måneder siden å han er den perfekte hunden. etter som hva jeg har fått inntrykk av fra eierne og av oppførselen til hunden så har han hatt det godt å fått alt som trengs i valpetida og oppover men etterhvert så har det døbba ta. men de har gjort en fantastisk jobb med han og han er ikke en såkalt "problemhund" som omplasseres på falske grunner pga. eierne ikke takla han.

han sover på rommet mitt i senga mi så det blir jo en stor forandring for han. det jeg lurer på er om dere har noen tips til hvordan jeg kan venne han til det? det er jo kjempe koselig med hund i senga men må jo tenke på hvordan han tar det å bli satt alene om natten med andre hunder.

er det noe mere så bare spør:)

takker på forhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig det er verst for deg. :) Jeg plasserer bare hundene mine i kennel, jeg, og satser på at det går bra - og det har det gjort! Jeg passer jo et hundepensjonat sånn i ny og ne, og ofte kan jeg ikke ha egne hunder med inn i huset (jeg bor der) pga andre hunder i huset som bor der fast. Da må mine "på kennel". Jeg er kanskje litt vel "diller" ofte, og lager deilige senger til de, ordner med snacks og greier. De blir jo vant til å være der også om dagen, så når natten kommer tror jeg ikke det er så annerledes egentlig. De skjønte det kjapt etter en natt eller to, og det gjør de fleste! For min egen del, så belønner jeg hundene når de ligger rolig i sengen sin når jeg kommer inn. Mange hunder begynner å styre med en gang de hører at jeg (eller noen) kommer, reiser seg, bjeffer, piper, syter, hyler, går rastløst rundt, hopper osv osv. Jeg ville ikke at mine hunder også skulle gjøre dette, så med Tulla har jeg kastet inn en godis hvis hun ble liggende når jeg kom, og jeg tok alltid ut mine til slutt så det var liksom ingenting å stresse med. Aynï har alltid bare vært utrolig grei på det punktet; jeg kan åpne døren og hun bare ligger og døser. Jeg må omtrent lokke henne ut for å få henne med meg, og da strekker hun seg så lang hun er. Så joda - de kan fint slappe av! Og de kan venne seg til et slikt liv. Egentlig vil jeg anta at en skolekennel er mye bedre enn en hundepensjonatkennel, pga faste hunder og faste folk, og lengre opphold - altså et helt skoleår eller flere. Hunder på pensjonat er der kanskje bare noen dager, andre i flere uker eller måneder, og da blir det ikke "ro i flokken", hundene blir stresset osv. De som ikke takler kennellivet bra, ødelegger også MYE for de andre; så for alles del er det viktig at hundene er rolige i kennelen og ikke bråker, men finner seg til rette.

Begynn den første dagen du er der; gi han mat og godis der. Ordne fint til seng og deilig liggeplass, gi noe å tygge på. Gå fra han og belønn at han er rolig når du kommer tilbake. Gå gjerne ut og inn flere ganger uten at han skal få noe/gjøre noe - da lærer han seg etterhvert å ikke sprette opp med en gang han hører folk. Ellers er det som sagt sikkert verst for deg første natten, når det har gått noen dager og alle hundene har slått seg til ro, går det sikkert glimrende! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er nødvendig å avvenne hunden å ligge i sengen. Jeg tror også at det er værre for eier enn det er for hunden, husk at de er svært tilpasningsdyktige dyr.

Men jeg ville forsikret meg om at det er en rolig kennel uten mange aggressive hunder og at det ikke blir en stressende tilværelse for han. Mine hunder sover i sengen, men noen ganger sover de ute, hos fremmede eller på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...