Gå til innhold
Hundesonen.no

Biestikk


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er barnevakt for min vennindes Katalanske gjeterhund, og hun har selvsagt klart å stikke seg på en bie på "pipa" på bakbenet.. Har fått ut brodden, men hun halter fryktelig, og slikker/biter på stikket mye.. Hun er litt "spak" type: "buhuuuu, jeg har vond jeg, stakkars meg"-spak, men virker ellers fin, og har normal puls.

Noen som vet hvor lang tid det tar før smertene gir seg? eller om det er farligere for hunder enn mennesker?

Noen som vet om noe jeg kan gjøre for henne for å lindre smerten litt?

IMG_2515.jpg Den stakkars pasienten.. :whistle:

Skrevet

Sikkert lurt å holde litt øye med henne, for etter hva jeg har hørt kan både mennesker og hunder være allergiske mot biestikk. Men allergiske reaksjoner kommer vel gjerne ganske fort?

Du kan jo prøve å smøre litt aloe vera på stikket, det kan lindre litt :whistle:

Skrevet

Når mine får biestikk, så tar jeg å plukker ut brodden først før jeg legger på en litt kjølig klut i 2 minutter. Så vanker en liten godbit og alt er glemt. Ingen av mine reagerer alergisk men de får en liten hevelse.

Guest lijenta
Skrevet

Alergisk reaksjon etter et stikk er alt fra kløe,hevelse, rødhet til død. Men det virker da somden hunden til T.S. bare reagerer litt på stikket. San som er normalt. Jeg også ville prøvd med Alovera.

Skrevet

Collien min ble stukket av veps en gang i beinet. Han haltet og bar seg uten like så jeg trodde jo nesten den stakkar bikkja var i ferd med å takke for seg. Han også var en sånn pyse hund. Jeg ringte dyrlegen og spurte hva jeg skulle gjøre. De sa at hvis han var allergisk ville han hovne opp med en gang og på skikkelig vondt. Det ville vistes utenpå at han hovnet. Hvis det skjedde måtte jeg komme med han, men hvis han ikke hadde noen hevelse var han ikke allergisk og da var det ikke farlig. Vet ikke om det gjelder det samme med bie, men han var hvertfall som du beskriver, skikkelig FRA seg fordi han var så utrolig syk. Helt til jeg gjennomskuet han :aww:

Skrevet

Hun var veldig haldt hele resten av kvelden, og dro på seg den "sukk, jeg er en så modig liten hund" maska si, men ble ikke spesielt hoven, så lot henne bare være. Hadde selvsagt et øye på henne, men da neste morgen kom var hun helt fin, og alt var glemt:)

Skrevet
Hun var veldig haldt hele resten av kvelden, og dro på seg den "sukk, jeg er en så modig liten hund" maska si, men ble ikke spesielt hoven, så lot henne bare være. Hadde selvsagt et øye på henne, men da neste morgen kom var hun helt fin, og alt var glemt:)

Hihi, ser det for meg. Det er litt komisk med disse pyse-bikkjene, men man blir jo veldig hysterisk med en gang da når det virker som de har så forferdelig vondt. Hvis hun ikke hadde hovnet da er hun nok ikke allergisk, og da får hun bare få heltemedaljen sin og glemme hele greia :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...