Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun halter veldig :(


Midas

Recommended Posts

Skrevet

I dag var vi å badet i elva med Dina i varmen. Hun elsker å svømme og herje i vannet. Da hun kom opp så jeg at hun blødde litt på venstre frem pote. Jeg fant et lite sår helt inne ved kanten på kloa. Hun haltet ikke med en gang etterpå. Så skulle vi i stallen i kveld. Når vi kommer ut av bilen i stallen så ser jeg at hun halter veldig. Venninna mi merka også at hun satt å rykket med venstre bakbein når hun satt i fanget hennes. Som om hun fikk vondt og rykket til liksom. Nå halter hun skikkelig og vil helst bare legge seg ned. Jeg har prøvd å undersøke henne for om det er mer sår, evt om det er noe som sitter fast, men hun har så vondt at hun bare napper til seg poten så fort jeg nærmer meg såret...

Jeg skal ringe veterinæren i morgen tidlig, men jeg forstår ikke helt hva det kan være siden såret er bittelite? :icon_redface:

Skrevet

Kanskje det har kommet noe inni såret som gjør vondt? Rens det, ta på en sokk, og se om det hjelper. Vel, ikke alle hunder liker å gå med sokker, men det blir ikke verre i alle fall. Du kan jo spraye på sånn gjennomsiktig plaster i det minste, så tetter du ikke helt til såret med en sokk..

Skrevet

Jeg tenkte det at hun kanskje har trampet på noe glasskår i vannet, men hun har så vondt at hun blir sprø bare jeg tar på den foten. Jeg har fått sett så vidt på såret, og det ser ikke betent ut, og er veldig lite, men jeg kan ikke forstå at hun har så vondt av bare det. Jeg tror jeg må få henne til veterinær og få kanskje noe lokalbedøvelse før de begynner å pirke borti det. Jeg skal rense det og putte på en sokk når vi går ut så hun iallefall ikke får mer gørr innpå der... Stakkar lille gullet mitt...

Skrevet

Ene hunden min hadde fått et lite glasskår i poten, hun haltet ikke og viste ingen tegn til smerte. Men etter noen dager kikket jeg igjen på såret og presset på det og da kom glasskåret ut.. Fortsatt ingen tegn til smerte. Den andre hunden her derimot greide ikke å gå på noen av beina og hylte bare vi så på han, da hadde han forstuet tre tær.. Så kommer kanskje an på hunden hvor godt den viser smerte?

Håper du finner ut av det hos veten i morgen, god bedring til Dina!:icon_redface:

Skrevet

Hun overdriver ikke da, bare fordi du begynner å få litt hetta? Er hun typen som prøver å tvinne deg rundt lillefingeren og lure deg? Late som om hun har mer vondt enn hun egentlig har? Eller kanskje prøve og se om hun kan bestemme litt selv; type "du får ikke lov å ta på foten min nå"?

Skrevet
Hun overdriver ikke da, bare fordi du begynner å få litt hetta? Er hun typen som prøver å tvinne deg rundt lillefingeren og lure deg? Late som om hun har mer vondt enn hun egentlig har? Eller kanskje prøve og se om hun kan bestemme litt selv; type "du får ikke lov å ta på foten min nå"?

Det var det jeg tenkte og, som den ene hunden min gjorde. Jeg skriver bare dårlig :icon_redface:

Skrevet
Det var det jeg tenkte og, som den ene hunden min gjorde. Jeg skriver bare dårlig :icon_redface:

Åh! Så ikke innlegget ditt før jeg postet, ser ut som om vi tenkte det samme samtidig! :frantics:

Skrevet
Hun overdriver ikke da, bare fordi du begynner å få litt hetta? Er hun typen som prøver å tvinne deg rundt lillefingeren og lure deg? Late som om hun har mer vondt enn hun egentlig har? Eller kanskje prøve og se om hun kan bestemme litt selv; type "du får ikke lov å ta på foten min nå"?

Jeg vet rett og slett ikke... Den ganle hunden min var sånn type som trodde han skulle dø en gang han ble stukket i beinet av en veps. Dina har jeg aldri opplevd har blitt skadet før. Hun er en litt sånn type som nesten ikke klarer å gå hvis hun får på seg teppe om vinteren og er ganske sta. Det kan nok hende at den greia med at jeg ikke får røre foten hennes er sånn, men tror hun virkelig har vondt altså, for hun halter skikkelig. Det som er rart er at når hun har gått litt så går det over, mens når hun nettopp har reist seg er det nesten så hun ikke tramper ned med foten... Jeg får jo hetta og tror det værste... Det er jo kanskje ingen hastesak da, men vil få det sjekket før helgen. Kanskje hun har dunket borti noe med tåa og forstuet den? Hun blødde ikke SÅ mye liksom...

Skrevet

Når det blir verre etter hvile, høres det nesten ut som noen slags bløtvevsskade - at hun har strukket en muskel eller noe sånt. Da vil det nok gå over av seg selv, men det skader selvsagt ikke å ta en tur til vet.

Skrevet

Takk for svar og beroliging(? heter det det?). Jeg synes så syyynd på henne, men prøver å ikke la henne se det :icon_redface: Skal hvertfall ringe vet. i morgen og høre hva de sier, om jeg kan se det an eller om jeg må komme.

Skrevet

Vær litt hard og bestem deg for å undersøke det ordentlig med lys og alt mulig, og få hjelp til å holde henne.

Klem også litt forsiktig på det. Det kan være noe inni der som ikke har kommet ut tenker jeg. Ihvertfall greit å få det utelukket ?

Edit:leste nå at du ville bedøve først...

Skrevet

I dag kikket jeg litt på det igjen. Hun er ikke hoven, og ikke varm. Hvis hun hadde hatt noe inne i poten ville hun vel blitt hoven ifm betennelse? Jeg skal holde henne å få sett skikkelig på det...

Skrevet

Ja det høres bra ut at det ikke er betent, men har hun like vondt idag likevel da ?

Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren med lilletupp. Hun nektet å la vet. se på beinet og så hun fikk beroligende for å være rolig. Hun fant bare det såret som jeg hadde funnet, men mente at det måtte være infisert siden hun hadde så vondt. Dina fikk bandasje på foten som hun skal gå med i to dager, så skal hun gå med sokk i en uke. Hun ble også satt på antibiotika i en uke. Så da får hun bare være pasient en stund, så håper vi at hun kommer seg fort :| Takk for trøst og råd :|

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...