Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i halsen


Guest LXT

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg faktisk veldig bekymret.

Det startet først med at min lille Kooikergutt fikk et sår under haken, som jeg trodde var "bare" et lite skrubbsår. At han hadde stukket seg på en skarp pinne eller noe. Men for sikkerhets skyld dro vi til dyrlegen, som mente at dette var en godartet hudsvulst. Den vil forvinne av seg selv, men kan ta lang tid. Og jeg trengte ikke bekymre meg.

Så jeg dro hjem og syns egentlig det var ganske ille at tassen min hadde kul under haken sin. Han ble ett år i mai, så aldersmessig var det liksom ikke svulst det første som jeg tenkte det kunne være...

Men så, i dag oppdaget jeg en ny kul. Men denne er annerledes. Like ved den andre. Denne her er på str med en kjempestor drue eller kanskje to litt små. Og den sitter ikke ytterst i huden. Den er flyttbar, og da ble jeg faktisk ganske redd. Det første som slår meg er om det kan være kreft, men siden han er så ung trenger det vel ikke være det?

Jeg har fått time til han kvart over to i morgen, men det er så lenge til :rolleyes2:

Det jeg håper på, er at det er en fettkul ellerno. Men jeg har ikke så mye erfaring med sykdom på hund. (sikkert litt derfor jeg er skikkelig hønemor også..)

Er det noen av dere som har hatt relativt ung hund, og opplevd noe av det samme?

Skrevet

Min på rett over et år fikk også en sånn kul under haken nylig. Jeg er usikker på hva det var. Det lignet i utgangspunktet litt på et sår, men den vokste liksom endel etter at jeg oppdaget den. Funderte på å dra til veterinæren og sjekke det ut, men plutselig begynte den å krympe igjen, og er omtrent helt borte nå. Det tok vel omtrent 3 uker fra jeg oppdaget kulen og til den forsvant igjen...

Skrevet

Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :rolleyes2:

Skrevet

Takk for svar! Jeg måtte bare høre litt tilfelle noen har opplevd noe lignende. Og det er flyttbar samtidig som jeg kan klare å få fingrene bak. Ok, da satser jeg på at det er ufarlig. Fikk bare litt hetta da jeg oppdaget den.

Skrevet

Foreldrene mine sin hund hadde en sånn kul på ribbeina. Hunden var ca to år, og det er fire år siden, og kulen er borte for lengst.

Skrevet
Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :lol:

Jepp, hvis du kan ta fingrene under sitter den i huden, og ikke i vevet under - da er det sjelden noe farlig :rolleyes2:

Skrevet

Å nå ble jeg litt lettet :lol: godt å høre at det ikke trenger å være farlig. Håper dyrlegen sier det samme som dere :rolleyes2:

Kanskje den bare forsvinner av seg selv igjen den også. Er jo lille gullet mitt det er snakk om, så blir jo litt engstlig

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg bare skulle informere om at begge kulene er så og si borte. Dyrlegen mente den første irriterte en lymfekjertel, slik at den hovnet opp også.

På bakgrunn av det ville dyrlegen fjerne den første kulen, men siden den nå er borte og "bare" er et lite sår der, så får han antibiotikakur i to uker istedet for operasjon.

Så veldig glad eier nå :whistle:

Skrevet

Godt at alt løste seg, og at dere slapp operasjon - noen ganger kan det lønne seg å ha litt is i magen og vente/se det an. Jeg har selv hatt en væskende kul på en hund som veterinær mente vi måtte fjerne med en gang. Jeg konsulterte med to andre veterinærer (den ene jobbet på samme kontor som den første), og begge mente at vi prøvde en antibiotikakur først, så da insisterte jeg på det - og kulen forsvant uten kirurgisk hjelp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...