Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i halsen


Guest LXT

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg faktisk veldig bekymret.

Det startet først med at min lille Kooikergutt fikk et sår under haken, som jeg trodde var "bare" et lite skrubbsår. At han hadde stukket seg på en skarp pinne eller noe. Men for sikkerhets skyld dro vi til dyrlegen, som mente at dette var en godartet hudsvulst. Den vil forvinne av seg selv, men kan ta lang tid. Og jeg trengte ikke bekymre meg.

Så jeg dro hjem og syns egentlig det var ganske ille at tassen min hadde kul under haken sin. Han ble ett år i mai, så aldersmessig var det liksom ikke svulst det første som jeg tenkte det kunne være...

Men så, i dag oppdaget jeg en ny kul. Men denne er annerledes. Like ved den andre. Denne her er på str med en kjempestor drue eller kanskje to litt små. Og den sitter ikke ytterst i huden. Den er flyttbar, og da ble jeg faktisk ganske redd. Det første som slår meg er om det kan være kreft, men siden han er så ung trenger det vel ikke være det?

Jeg har fått time til han kvart over to i morgen, men det er så lenge til :rolleyes2:

Det jeg håper på, er at det er en fettkul ellerno. Men jeg har ikke så mye erfaring med sykdom på hund. (sikkert litt derfor jeg er skikkelig hønemor også..)

Er det noen av dere som har hatt relativt ung hund, og opplevd noe av det samme?

Skrevet

Min på rett over et år fikk også en sånn kul under haken nylig. Jeg er usikker på hva det var. Det lignet i utgangspunktet litt på et sår, men den vokste liksom endel etter at jeg oppdaget den. Funderte på å dra til veterinæren og sjekke det ut, men plutselig begynte den å krympe igjen, og er omtrent helt borte nå. Det tok vel omtrent 3 uker fra jeg oppdaget kulen og til den forsvant igjen...

Skrevet

Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :rolleyes2:

Skrevet

Takk for svar! Jeg måtte bare høre litt tilfelle noen har opplevd noe lignende. Og det er flyttbar samtidig som jeg kan klare å få fingrene bak. Ok, da satser jeg på at det er ufarlig. Fikk bare litt hetta da jeg oppdaget den.

Skrevet

Foreldrene mine sin hund hadde en sånn kul på ribbeina. Hunden var ca to år, og det er fire år siden, og kulen er borte for lengst.

Skrevet
Hvis den er flyttbar, du får fingrene under den på en måte, pleier det ikke være noe alvorlig altså. Er når de er harde og sitter fast det er skummelt.

Lykke til da, sikkert ikke noe å uroe seg for :lol:

Jepp, hvis du kan ta fingrene under sitter den i huden, og ikke i vevet under - da er det sjelden noe farlig :rolleyes2:

Skrevet

Å nå ble jeg litt lettet :lol: godt å høre at det ikke trenger å være farlig. Håper dyrlegen sier det samme som dere :rolleyes2:

Kanskje den bare forsvinner av seg selv igjen den også. Er jo lille gullet mitt det er snakk om, så blir jo litt engstlig

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg bare skulle informere om at begge kulene er så og si borte. Dyrlegen mente den første irriterte en lymfekjertel, slik at den hovnet opp også.

På bakgrunn av det ville dyrlegen fjerne den første kulen, men siden den nå er borte og "bare" er et lite sår der, så får han antibiotikakur i to uker istedet for operasjon.

Så veldig glad eier nå :whistle:

Skrevet

Godt at alt løste seg, og at dere slapp operasjon - noen ganger kan det lønne seg å ha litt is i magen og vente/se det an. Jeg har selv hatt en væskende kul på en hund som veterinær mente vi måtte fjerne med en gang. Jeg konsulterte med to andre veterinærer (den ene jobbet på samme kontor som den første), og begge mente at vi prøvde en antibiotikakur først, så da insisterte jeg på det - og kulen forsvant uten kirurgisk hjelp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...