Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivner helt med sele (og dekken) på


Kristiin

Recommended Posts

Hei!

Bikkja liker IKKE sele!

Med en gang hun ser at jeg holder en sele piler hun rundt og gjemmer seg..

Tar jeg den på stivner hun helt, og står helt i ro med hodet senket, til slutt legger hun seg helt flatt ned og nekter og reise seg..

Tenkte jeg skulle prøve og få sela til og bli en positiv opplevelse, og både kastet ball og gidde henne griseøre, men nei! Hun la seg rett ned ute i gården etter og tatt på sela, også begynte jeg og sprette ball (hun elsker og leke med ball), men nei, hun lå helt paddeflatt og titta på. Deretter la jeg et griseøre rett foran henne, men den lå hun bare og så på. Til slutt begynte jeg og ta av sela, og hun rygget forere en lynet ut av den og tok med seg griseøret og la seg 10meter unna meg og sela...

Det samme gjelder dekken, men det er ikke så stor krise..

Vi fikk henne hit til oss når hun var nesten 6mnd'er, og nå er hun blitt 7mnder, vi fikk beskjed om at det hun like best på tur var og ha på seg sele med flexibånd.... (men det tviler jeg på etter oppførselen hennes..)

Noen tips til hvordan jeg gjør sele til noe positiv? Jeg vill gjerne bruke sele når jeg er på langeturer/går spor osv.. Og hunden kan jo ikke ligge helt flatt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare tankespinn men enten har hun hatt en sele som ikke passet eller så har det vært et drag i selen hele tiden som har gjort at hun har mistet kontrollen. Det trenger ikke være rett men Flexi uten å bruke låsen på en liten valp er vel ikke helt heldig hvis dem har kjøpt en fflexi for hennes fulvoksne størrelse. Dette kan være feil for det er lenge siden jeg har brukt fleksi og da gav jeg den fort opp. Så det blir i tilfelle å fortsette med bare positive ting. Har aldri trent vekk sant men det kan hende du må gå flere skritt tilbake og ta mindre skritt framover. Kan hende du må gå helt til at selen bare ligger henslengt på gulvet og hun får se på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må rette opp noe her også, når hun er her bruker vi ikke sele og flexi, men det var det hun var vant til tydeligvis... Nå går hun for det meste løs, og når hun går i bånd bruker vi vanlig bånd, og noen ganger flexi, men siden hun ikke har likt selen har vi ikke brukt den. Men jeg tenkte at nå som det er sommerferie og vi skal på lange turer, er det lurt og lære henne til og bruke den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bare sette på selen, og så gå rett ut på tur?

Jepp, hun legger seg ned i protest..

Og jeg vill jo at selen skal være noe positivt, og ikke noe hun bare ser på som en plage.

Hun tror at hun ikke kan bevege seg i den sela, men nå i et par timer har hun hatt den på i stua, og jeg la ut godbiter overalt, så hun har tilslutt nå da rørt seg med den på, men hun ser max-ulykkelig ut med den på, hun har den triste blikket med halen mellom beina :) Faren min skulle på tur så han skulle ta henne + sela med seg nå. Han skulle også ta båndet i halsbåndet så hun ikke merker den så godt. Så får høre når de kommer hjem hvordan det gikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Get used to it :) Labradoren min takler ikke dekken og seler. Hun gjør, som din, og stivner helt først før hun løper rundt i hele leiligheten (evt ute) og prøver å få den av. Hun er matvrak, men nekter å sette seg eller legge seg for belønning, bare legger på ørene og har det dødskjipt. Jeg har prøvd masse rart i alle år, men hun blir bare ikke vant til det. Så nå bare tar jeg det på, uten å dille, og bare går ut. Hun henger litt, men jeg drar henne med meg. Om det er sele hun har på så pleier vi å gå spor, og da glemmer hun selen ganske fort. Dekken syns hun også er kjipt, men etter en stund på tur glemmer hun det også - selv om å sette seg og legge seg fortsatt er ubehagelig.

En gang hadde hun sele på seg i 3 døgn, og det hjalp ikke stort det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt samme problem med mini schnauzeren til mamma, han sto stiv som en pinne og la seg ned når hun fikk på seg dekken og sele de føste gangene. Men etter å ha prøvd alle de gode måtene med leker og godis endte deg med at vi bare tok på selen og dro hun med, de første 5 min ligger hun så og si draende etter, sitter på bakbeina og protisterer ville.. men når vi har dratt hun litt og hun kommer seg ut på tur så glemmer hun selen etterhvert og kan gå selv.. Høres slemt ut å dra hun avgårde men det er det som har måtte til her i gården.. Nå etter 2 mnd synes hun fortsatt det er kjipt me dekken men sele går helt greit. Vi slipper å dra hun og hun går selv... Kanskje ikke riktigste måte å gjøre det på men slik fikk vi det til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina er akkurat sånn hun også. Hvis jeg har på henne sele blir hun helt passiv og uttrykker at da var det ikke så farlig med den turen likevel.... Jeg har begynt å bruke mer halsbånd nå, som jeg egentlig ikke liker så godt, men som hun liker mye bedre. Egentlig tror jeg det er bare å ta på selen og gå, hvertfall med Dina, for hun legger seg ikke ned da. Men jeg får litt vond samvittighet av det og, så nå bruker jeg stort sett bare halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh! så fantastisk å høre at det er flere av oss:)

Hunden min er også seleidiot. Vi har to seler vi bruker: en nomesele og en halvnomesele.

På nomeselen la han seg ned og lå bom stille fra han så den til jeg fikk han ut på tur og han fikk ristet seg (så var alt greit). Etter at vi fikk ny sele har det blitt noe bedre, men bråker han fælt når vi skal ut hjelper det stort sett å legge selen forran han og så blir det tyst og han sitter stivt og ser vekk:P Hos oss tror jeg det skyldes to grunner; den første selen passet ikke helt (litt lang og stor i halsen iallefall), vi har nå fått ny som passer mye bedre og han har dermed også blitt gladere i selen. Han drar hardere på tur og han er ikke så panisk når den skal på. Den andre grunnen til at han er så rar med selen tror jeg er at han generelt ikke liker å få ting tredd over hode, det være seg seler, halsbånd, dekken eller hender som vil klappe.

Halvnomeselen bruker vi mest til sykkel og den er hatet værst av alle, forrige gang forsvant han med selen på mens jeg bar ut sykkelen og jeg fant han igjen under trappen i gangen. Her vet jeg dessverre den grunnen ganske sikkert; vi har tatt svalestup to ganger og sklidd en gang på sykkeltrening. Han har nok litt traumatiserte minner ja. Var en stund han ikke ville trekke i det hele tatt ved siden av sykkelen, men nå trekker han bra så fort vi har fått han festet til sykkelen iallefall. Vi jobber med saken:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chira fikk på seg dress når ei venninne passet dem. Hun bandt bare båndet rundt livet sitt og gikk. Hun prøvde seg med meg senere. Jeg har jo så vondt av henne, men når jeg bare dro henne med så gikk hun, ganske motvillig. Etter vi lekte "finn matmor" i skogen så fant hun ut at det går an å løpe/hoppe osv med den på.

Selen ble helt ok etter vi begynte å gå spor. Ja, sporselen da! Har samme sele i annen farge, den er hun ikke like begeistret for. Ikke så ofte vi bruker sele utenom når vi går spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie liker heller ikke selen sin desverre. Hun bjeffer når den kommer og prøver å gni den av seg ute. Men ellers glemmer hun den når vi først er i aktivitet. Jeg pleier av å til å klikke idet jeg tar den på, uten noe særlig effekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...