Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivner helt med sele (og dekken) på


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Bikkja liker IKKE sele!

Med en gang hun ser at jeg holder en sele piler hun rundt og gjemmer seg..

Tar jeg den på stivner hun helt, og står helt i ro med hodet senket, til slutt legger hun seg helt flatt ned og nekter og reise seg..

Tenkte jeg skulle prøve og få sela til og bli en positiv opplevelse, og både kastet ball og gidde henne griseøre, men nei! Hun la seg rett ned ute i gården etter og tatt på sela, også begynte jeg og sprette ball (hun elsker og leke med ball), men nei, hun lå helt paddeflatt og titta på. Deretter la jeg et griseøre rett foran henne, men den lå hun bare og så på. Til slutt begynte jeg og ta av sela, og hun rygget forere en lynet ut av den og tok med seg griseøret og la seg 10meter unna meg og sela...

Det samme gjelder dekken, men det er ikke så stor krise..

Vi fikk henne hit til oss når hun var nesten 6mnd'er, og nå er hun blitt 7mnder, vi fikk beskjed om at det hun like best på tur var og ha på seg sele med flexibånd.... (men det tviler jeg på etter oppførselen hennes..)

Noen tips til hvordan jeg gjør sele til noe positiv? Jeg vill gjerne bruke sele når jeg er på langeturer/går spor osv.. Og hunden kan jo ikke ligge helt flatt da..

Guest lijenta
Skrevet

Bare tankespinn men enten har hun hatt en sele som ikke passet eller så har det vært et drag i selen hele tiden som har gjort at hun har mistet kontrollen. Det trenger ikke være rett men Flexi uten å bruke låsen på en liten valp er vel ikke helt heldig hvis dem har kjøpt en fflexi for hennes fulvoksne størrelse. Dette kan være feil for det er lenge siden jeg har brukt fleksi og da gav jeg den fort opp. Så det blir i tilfelle å fortsette med bare positive ting. Har aldri trent vekk sant men det kan hende du må gå flere skritt tilbake og ta mindre skritt framover. Kan hende du må gå helt til at selen bare ligger henslengt på gulvet og hun får se på den.

Skrevet

Må rette opp noe her også, når hun er her bruker vi ikke sele og flexi, men det var det hun var vant til tydeligvis... Nå går hun for det meste løs, og når hun går i bånd bruker vi vanlig bånd, og noen ganger flexi, men siden hun ikke har likt selen har vi ikke brukt den. Men jeg tenkte at nå som det er sommerferie og vi skal på lange turer, er det lurt og lære henne til og bruke den :)

Skrevet
Har du prøvd å bare sette på selen, og så gå rett ut på tur?

Jepp, hun legger seg ned i protest..

Og jeg vill jo at selen skal være noe positivt, og ikke noe hun bare ser på som en plage.

Hun tror at hun ikke kan bevege seg i den sela, men nå i et par timer har hun hatt den på i stua, og jeg la ut godbiter overalt, så hun har tilslutt nå da rørt seg med den på, men hun ser max-ulykkelig ut med den på, hun har den triste blikket med halen mellom beina :) Faren min skulle på tur så han skulle ta henne + sela med seg nå. Han skulle også ta båndet i halsbåndet så hun ikke merker den så godt. Så får høre når de kommer hjem hvordan det gikk :)

Skrevet

Get used to it :) Labradoren min takler ikke dekken og seler. Hun gjør, som din, og stivner helt først før hun løper rundt i hele leiligheten (evt ute) og prøver å få den av. Hun er matvrak, men nekter å sette seg eller legge seg for belønning, bare legger på ørene og har det dødskjipt. Jeg har prøvd masse rart i alle år, men hun blir bare ikke vant til det. Så nå bare tar jeg det på, uten å dille, og bare går ut. Hun henger litt, men jeg drar henne med meg. Om det er sele hun har på så pleier vi å gå spor, og da glemmer hun selen ganske fort. Dekken syns hun også er kjipt, men etter en stund på tur glemmer hun det også - selv om å sette seg og legge seg fortsatt er ubehagelig.

En gang hadde hun sele på seg i 3 døgn, og det hjalp ikke stort det heller.

Skrevet

Har hatt samme problem med mini schnauzeren til mamma, han sto stiv som en pinne og la seg ned når hun fikk på seg dekken og sele de føste gangene. Men etter å ha prøvd alle de gode måtene med leker og godis endte deg med at vi bare tok på selen og dro hun med, de første 5 min ligger hun så og si draende etter, sitter på bakbeina og protisterer ville.. men når vi har dratt hun litt og hun kommer seg ut på tur så glemmer hun selen etterhvert og kan gå selv.. Høres slemt ut å dra hun avgårde men det er det som har måtte til her i gården.. Nå etter 2 mnd synes hun fortsatt det er kjipt me dekken men sele går helt greit. Vi slipper å dra hun og hun går selv... Kanskje ikke riktigste måte å gjøre det på men slik fikk vi det til..

Skrevet

Dina er akkurat sånn hun også. Hvis jeg har på henne sele blir hun helt passiv og uttrykker at da var det ikke så farlig med den turen likevel.... Jeg har begynt å bruke mer halsbånd nå, som jeg egentlig ikke liker så godt, men som hun liker mye bedre. Egentlig tror jeg det er bare å ta på selen og gå, hvertfall med Dina, for hun legger seg ikke ned da. Men jeg får litt vond samvittighet av det og, så nå bruker jeg stort sett bare halsbånd.

Skrevet

ååh! så fantastisk å høre at det er flere av oss:)

Hunden min er også seleidiot. Vi har to seler vi bruker: en nomesele og en halvnomesele.

På nomeselen la han seg ned og lå bom stille fra han så den til jeg fikk han ut på tur og han fikk ristet seg (så var alt greit). Etter at vi fikk ny sele har det blitt noe bedre, men bråker han fælt når vi skal ut hjelper det stort sett å legge selen forran han og så blir det tyst og han sitter stivt og ser vekk:P Hos oss tror jeg det skyldes to grunner; den første selen passet ikke helt (litt lang og stor i halsen iallefall), vi har nå fått ny som passer mye bedre og han har dermed også blitt gladere i selen. Han drar hardere på tur og han er ikke så panisk når den skal på. Den andre grunnen til at han er så rar med selen tror jeg er at han generelt ikke liker å få ting tredd over hode, det være seg seler, halsbånd, dekken eller hender som vil klappe.

Halvnomeselen bruker vi mest til sykkel og den er hatet værst av alle, forrige gang forsvant han med selen på mens jeg bar ut sykkelen og jeg fant han igjen under trappen i gangen. Her vet jeg dessverre den grunnen ganske sikkert; vi har tatt svalestup to ganger og sklidd en gang på sykkeltrening. Han har nok litt traumatiserte minner ja. Var en stund han ikke ville trekke i det hele tatt ved siden av sykkelen, men nå trekker han bra så fort vi har fått han festet til sykkelen iallefall. Vi jobber med saken:)

Skrevet

Chira fikk på seg dress når ei venninne passet dem. Hun bandt bare båndet rundt livet sitt og gikk. Hun prøvde seg med meg senere. Jeg har jo så vondt av henne, men når jeg bare dro henne med så gikk hun, ganske motvillig. Etter vi lekte "finn matmor" i skogen så fant hun ut at det går an å løpe/hoppe osv med den på.

Selen ble helt ok etter vi begynte å gå spor. Ja, sporselen da! Har samme sele i annen farge, den er hun ikke like begeistret for. Ikke så ofte vi bruker sele utenom når vi går spor.

Skrevet

Ellie liker heller ikke selen sin desverre. Hun bjeffer når den kommer og prøver å gni den av seg ute. Men ellers glemmer hun den når vi først er i aktivitet. Jeg pleier av å til å klikke idet jeg tar den på, uten noe særlig effekt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...