Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing....


Toya

Recommended Posts

Toya har lagt til seg en stygg uvane med å bjeffe på alt som rører seg, enten det er mennesker, dyr, eller bare en grein som beveger seg fram og tilbake...

noen som har liknenes problemer? eller har noen råd ,om hvordan jeg skal klare å venne henne av med det, før det går for lang tid, og det ikke går ann å få gjort noe med det...

tar i mot tips med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spøkeløsesalder? er hun gammel? det kan være den beryktde spøkelsesalderen, hvor alt er "skummelt" og må bjeffes, og tøffes i mot :D men visst hun har hatt det slik i en lengre periode,så er det nok noe annet.. det værste du gjør er å kjefte, da risikerer du at hun blir redd det hun bjeffer på. gå heller rolig mot det, og la henne snuse og se litt på hva det nå enn er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo en shæfer, og de kan jo ha en lei uvane med å bjeffe. Har snakket med flere som pørvde å slå hardt ned på det allerede tidlig, uten at det har nyttet. avledning og straff, ja det meste. Hunden bare fortsetter. Så kanskje du bare må belage deg på at du har en hund som bjeffer. Får du hunden til å slutte med det, så er du heldig til å være shæfer eier. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo en shæfer' date=' og de kan jo ha en lei uvane med å bjeffe. Har snakket med flere som pørvde å slå hardt ned på det allerede tidlig, uten at det har nyttet. avledning og straff, ja det meste. Hunden bare fortsetter. Så kanskje du bare må belage deg på at du har en hund som bjeffer. Får du hunden til å slutte med det, så er du heldig til å være shæfer eier. :wink:[/quote']

Er ikke helt enig i dette, nå har jeg hatt 4 schäferhunder som ikke lager noe lyd... hero og Goshi var/er så stille i hundegården at jeg har faktisk glemt at de er der. Men, skrev ikke du i et annet innlegg at hun har fått eller er nesten klar for løpetid eller noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flott at du ikke plages med dette. Men alle du kjenner som har shæfere, de har hunder som ikke bjeffer? Jeg har virkelig inntrykk av at det er typsik. Både at de som har shæfere sier det og at de kjenner folk med shæfere som bjeffer. Og alle shæfere jeg har møtt på gata har alltid bjeffet eller stått utenfor å bjeffet. Og er man i shæferhundklubben er det er ekstremt bråk der. Bjeffing hele tiden. Enten ute eller i bilene.. Ikke rart man får det intrykket. Klart man kan være heldig med individ. Men nå en hund først begynner å bjeffe mye, er det en lei uvane som er vanskelig å bli kvitt. (uansett rase) Jeg ville personlig prøvd å tatt det så tidlig som mulig, men det er ikke alltid det heller går. Det ligger liksom innebygd i genene. Noen har sterkt vokterinstink og jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flott at du ikke plages med dette. Men alle du kjenner som har shæfere' date=' de har hunder som ikke bjeffer? Jeg har virkelig inntrykk av at det er typsik. Både at de som har shæfere sier det og at de kjenner folk med shæfere som bjeffer. Og alle shæfere jeg har møtt på gata har alltid bjeffet eller stått utenfor å bjeffet. Og er man i shæferhundklubben er det er ekstremt bråk der. Bjeffing hele tiden. Enten ute eller i bilene.. Ikke rart man får det intrykket. Klart man kan være heldig med individ. Men nå en hund først begynner å bjeffe mye, er det en lei uvane som er vanskelig å bli kvitt. (uansett rase) Jeg ville personlig prøvd å tatt det så tidlig som mulig, men det er ikke alltid det heller går. Det ligger liksom innebygd i genene. Noen har sterkt vokterinstink og jaktinstinkt.[/quote']

Nå sa jeg vel ikke det at alle jeg kjenner med schäfer har hunder som ikke bjeffer.... Jeg snakket av egen erfaring. Og skulle påstå at ingen av de bjeffer blir bare for dumt.... (og da lyger jeg og...) Klart det finnes individer innen denne rasen og som lager lyd. Sånn som med alle andre raser... har selv hatt ei tispe som laget MYE lyd, og jeg fikk det aldri vekk. Men det som ofte overrasker meg er når vi er på utstilling og hører etter så er det egentlig lite lyd med tanke på at der er mange hunder i lag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spøkeløsesalder? er hun gammel? det kan være den beryktde spøkelsesalderen' date=' hvor alt er "skummelt" og må bjeffes, og tøffes i mot :( men visst hun har hatt det slik i en lengre periode,så er det nok noe annet.. det værste du gjør er å kjefte, da risikerer du at hun blir redd det hun bjeffer på. gå heller rolig mot det, og la henne snuse og se litt på hva det nå enn er :([/quote']

hun er bare syv mnd...

og har bare bodd hos meg...

hu har holdt på sånn ganske lenge nå ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferene jeg har hatt bjeffet når det ringte på og noen ganger under lek' date=' ellers var det bare den typiske skravlingen....! :([/quote']

hun bjeffer seff når det ringer på eller når hun hører noen på utsiden...hu er bare helt teit...

jeg har prøvd å gi henne avledning ved å gi henne leke, eller bare prøver å få oppmerksomheten hennes ved å gjøre noe sprell...

men ser ikke ut som om det fungerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jag har skrivd et innlegg tidliger om hvorda det går ann og trene bort bjeffing, skal se om jeg finner det og kanskje det kan hjelpe.

Selv har jeg brukt sprut bånd på polaren min og det er fordi at hun uler og ikke bjeffer. Hadde hun bjeffet så hadde jeg trent det bort men hun uler/småprater hele tiden så det var vanskelig.

Derfor har jeg brukt sprutbånd som jeg styrer selv når hun står bundet et sted o.l, for da tok det helt av. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...