Gå til innhold
Hundesonen.no

Å finne den rette...


Sniffles

Recommended Posts

Vi skal endelig skaffe oss hund!

Men hvilken passer best for oss? :)

Det er sannelig ikke lett å orientere seg i jungelen av sprikende informasjon man finner på nettet, så personlige erfaringer fra hundeeiere veier gjerne tyngre enn den ensidige egenreklamen fra oppdrettersider.

Foreløpig ligger disse godt an på lista vår: Bichon Havanais og Labradoodle.

Er det noen som har tips om oppdrettere verd å besøke, eller andre tips om allergivennlige raser (el. blandingsraser) som svarer til noen eller flere av våre ønskepunkter (les under)?

VÅRE ØNSKER / KRITERIER:

* Vi vil først og fremst ha en snill og hengiven kompis, som er sunn og frisk

* Hunden må være sosial og gå godt overens med andre dyr: vi har nemlig allerede en svært hengiven og snill (ung) rasekatt som elsker selskap! :)

* Hunden må være allergivennlig (ja, jeg skrev VENNLIG. Jeg vet at ingen er 100% allergisikker, men vi har allerede funnet allergivennlig katt, så oppgaven er langt fra umulig). Må derfor teste oss mot allergi hos oppdretter.

* Vi vil ha en familiehund, ikke enmannshund. Ingen barn i huset, men hunden skal vennes til barn - og omvendt. :)

* Ønsker en hund i mellomstørrelse. (Om den holder seg innenfor 8 kg-grensa får man kjøpe kabinbillett til den på flyet, og reiser blir mer behagelige for både hund og eiere. Men dette er ikke et krav). Min samboer er dessverre ikke så glad i utseendet til den rene puddelrasen, derav kom doodlene på lista.

* Ellers er vi daglige turer ute i skog og mark, i tillegg til de nødvendige lufteturene i nabolaget. Ønsker likevel en hund med moderat mosjonsnivå.

Vi ønsker kun å besøke seriøse oppdrettere, som tar ansvar for å bringe sunne og glade valper til verden.

Beste sommerhilsen Soon-to-be hundeeier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å kikke på renrasede hunder dersom dette med allergi er et tema. Kjøper dere en blandingshund (doodlene ER ikke noe annet enn blandinger) er det ikke like lett å forutse utfallet av pelstypen. Man kan få alt fra riktig puddelpels (som jo er relativt allergivennlig) til retrieverpels som overhodet ikke regnes som allergivennlig. Ved å velge en renraset hund vil pelsen være langt mer forutsigbar, da den følger en fast standard.

Det finnes mange fine rasehunder med pels som kan passe inn i en familie med lett allergi. Havanaise er en rase, du har portugisisk vannhund, schapendoes og mange flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med wheaten terrier? Wikipedia

Foreldrene til typen har en slik en. Kjempeherlig krabat! Snill og rolig inne. Er glad i turer men overlever helt fint med vanlige turer i nabolaget så lenge turer i skog og mark forekommer :) Og det gjør jo dere.. :)

Vet ikke hvordan den er med andre dyr, men det går nok bra hvis den blir vant til katten fra den er valp.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvordan wheaten terrier er ang. katt? Men det er jo hva man venner de til.

En bekjent har ett barn som er hyperallergisk, men merker ikke noe til wheaten.

Skal dere på utstiling? Hvor stor hund ønsker dere, dere?

Her er en liste over de jeg kommer på som er allergivennlig:

Bichon frisé

Chinese crested powder puff

Coton de tulear

Irish softcoated wheaten terrier

Kerry blue terrier

Portugisisk vannhund

Dvergpuddel

Mellompuddel

Storpuddel

Toy puddel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om havanais passer veldig godt til kriteriene deres. De er ganske fleksible når det gjelder morsjonsnivå, og det er en av tingene jeg setter pris på med rasen. Og så er det jo et pluss ift 8kg-grense i flykabin. (Jeg hadde riktignok en stor havanais på 8.5 kg, men han var også den største havanaisen jeg noen gang har møtt. Han jeg har nå ligger på 6.5 kg.) Jeg kan sende en PM ang. oppdrettere. Har dere andre spørsmål om rasen, er det bare å komme med dem :)

I forhold til doodle, så er jo spørsmålet om hvor sikker dere kan være på å få en med allergivennlig pels. Jeg vet at de krysser puddel med retriever og så krysser avkommet med puddel igjen. Da får man en hund som blir mer lik puddel enn retriever, men pelsen blir "tryggere" mtp allergi. Ellers er vel dette også hunder som krever ganske mye morsjon. Hva folk definerer som "moderat" kan variere veldig. Hva regner dere for å være moderat morsjonsnivå? Andre allergivennlige raser som f.eks lagotto eller portugisisk vannhund krever også ganske mye i forhold til morsjon og aktivisering, men det er jo flotte raser det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...