Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Det var derfor jeg skrev f eks, det var bare et eksempel og ikke en uttalelse om BC som sådan. Jeg kunne like gjerne brukt en annen brukshund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Som tolleren (som det ble skrevet om tidligere i tråden), må labradoren få to HP fra jk/uk eller to 1.ak hvis hunden ikke er jaktpremiert.

Syns det er en veldig grei ordning egentlig - en fin måte å få frem en viss standard innen både eksteriør og opprinnelige bruksegenskaper, selv om jeg syns kravene godt kunne ha vært strengere med tanke på alle de som da faktisk er innenfor utstillingskravene. Det er jo ikke som om andre krav (helse for eksempel) er så veldig strenge at det gjør noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben min har 1 X hp i junior/unghund eller 1 X 1.premie i åpen. Latterlig lave krav etter min mening, skulle gjerne sett at det var krav om minst en ck.

Edit; Snakker her om Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hvorfor, for lave krav?

Hvorfor holder det ikke å være en 'meget god representant for rasen'? Jo flere hunder som er 'meget gode representanter' jo flere å plukke av på de tross alt viktigere egenskapene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Jaaa, jeg er enig at de ser ut som aussier, men de er jo som regel ikke norske heller..

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Ja, hvis det hadde vært ett krav om utstiillingspremiering for å avle, så kanskje, men da hadde det blitt smått med bc med papirer i dette landet og markedet hadde blitt enda mer oversvømt av "tjuvparringene" enn det det er i dag er jeg redd for..

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Spot on!

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Ja, men de fleste som har gode nok resultater til en deltagelse har jo også gode nok resultater til et LCh. Så vidt jeg vet, måtte nevnte person søke nkk om disp til VM og/eller EM deltagelse pga manglende championat ihvertfall.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Ja, jeg hører folk sier dette, men jeg er litt forundret over det, for jeg har hørt om veldig få bc som har medfødte skjelettproblemer, utover tre individer (mulig tilfeldig, jeg vet ikke) som kommer fra samme oppdretter. Men hva annet skal vektlegges i bc avelen enn gjeting av ulldotter? Jeg vet hva jeg mener, men syns det er en intressant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.1. Hjerteundersøkelser

1.1.1. Hjerteundersøkelse ved auskultasjon

- Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. Når det gjelder hunder som er eldre enn 7 år og som har attest på hjerte u. a. ved fylte 7 år, bortfaller kravet om hjerteattest u. a.

1.1.2. Hjerteundersøkelse ved ultralyd

- Avlshunder kan alternativt undersøkes ved ultralyd. Dette er en form for undersøkelse der mitralklaffenes prolapsgrad beregnes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Første undersøkelse med ultralyd må foretas etter at

hunden er fylt 20 måneder. Den skal undersøkes igjen etter 4 års alder ved fortsatt avl.

1.2. Alder ved parring og krav til avlshundenes foreldre

Avlshunder skal ved parringsdato ha fylt minst 24 måneder. Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder. Dersom minst en av avlshundens foreldre har utviklet bilyd før

4 års alder, bør ikke hunden brukes i avl. I tilfeller der det mangler hjerteattest på avlshundens ene eller begge foreldre ved minst 4 års alder, bør avlshunden selv ha oppnådd en alder av 4 år og ved denne alder ha attest på hjerte u. a. før parring. Det anbefales at hunder som er benyttet i avl, årlig auskulteres selv om de ikke benyttes mer i avl.

1.3. Øyeundersøkelser

Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

1.4. Kneleddsundersøkelser

Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u. a. foretatt tidligst fra ett års alder.

1.5. Begrensning av avkom fra en enkelt hannhund / antall kull for tisper

Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom etter en enkelt hannhund bør ikke overskride et antall tilsvarende 5 % av registrerte cavalierer i Norge i løpet av de siste 5 år (for tiden ca. 100 valper).

Tisper bør ikke ha mer enn et kull i året. Dersom tispen allikevel parres to påfølgende løpetider, skal hun etterpå ha en hviletid på ett år. Tisper som har hatt to keisersnitt, skal ikke parres på nytt. Tisper skal ikke ha mer enn 5kull totalt. Tisper skal ikke ha mer enn 2 kull før 4 års alder.

2. EKSTERIØR

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer.. Jeg synes de er tragiske og kunne tenkt meg noe større krav til rasen ihnt til antall de er på nasjonalt basis. Men også helsemessig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer:

"Både hann og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum;

2 x 1.premie hvorav den ene må være oppnådd etter minst 18 mnd alder."

Hva vil 1.premie si? Haha, så fjern jeg er. :icon_confused: Som i rødt? Eller som i best i sin klasse, f.eks 1JKK? Eller 1BTK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...