Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Det var derfor jeg skrev f eks, det var bare et eksempel og ikke en uttalelse om BC som sådan. Jeg kunne like gjerne brukt en annen brukshund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Som tolleren (som det ble skrevet om tidligere i tråden), må labradoren få to HP fra jk/uk eller to 1.ak hvis hunden ikke er jaktpremiert.

Syns det er en veldig grei ordning egentlig - en fin måte å få frem en viss standard innen både eksteriør og opprinnelige bruksegenskaper, selv om jeg syns kravene godt kunne ha vært strengere med tanke på alle de som da faktisk er innenfor utstillingskravene. Det er jo ikke som om andre krav (helse for eksempel) er så veldig strenge at det gjør noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben min har 1 X hp i junior/unghund eller 1 X 1.premie i åpen. Latterlig lave krav etter min mening, skulle gjerne sett at det var krav om minst en ck.

Edit; Snakker her om Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hvorfor, for lave krav?

Hvorfor holder det ikke å være en 'meget god representant for rasen'? Jo flere hunder som er 'meget gode representanter' jo flere å plukke av på de tross alt viktigere egenskapene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Jaaa, jeg er enig at de ser ut som aussier, men de er jo som regel ikke norske heller..

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Ja, hvis det hadde vært ett krav om utstiillingspremiering for å avle, så kanskje, men da hadde det blitt smått med bc med papirer i dette landet og markedet hadde blitt enda mer oversvømt av "tjuvparringene" enn det det er i dag er jeg redd for..

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Spot on!

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Ja, men de fleste som har gode nok resultater til en deltagelse har jo også gode nok resultater til et LCh. Så vidt jeg vet, måtte nevnte person søke nkk om disp til VM og/eller EM deltagelse pga manglende championat ihvertfall.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Ja, jeg hører folk sier dette, men jeg er litt forundret over det, for jeg har hørt om veldig få bc som har medfødte skjelettproblemer, utover tre individer (mulig tilfeldig, jeg vet ikke) som kommer fra samme oppdretter. Men hva annet skal vektlegges i bc avelen enn gjeting av ulldotter? Jeg vet hva jeg mener, men syns det er en intressant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.1. Hjerteundersøkelser

1.1.1. Hjerteundersøkelse ved auskultasjon

- Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. Når det gjelder hunder som er eldre enn 7 år og som har attest på hjerte u. a. ved fylte 7 år, bortfaller kravet om hjerteattest u. a.

1.1.2. Hjerteundersøkelse ved ultralyd

- Avlshunder kan alternativt undersøkes ved ultralyd. Dette er en form for undersøkelse der mitralklaffenes prolapsgrad beregnes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Første undersøkelse med ultralyd må foretas etter at

hunden er fylt 20 måneder. Den skal undersøkes igjen etter 4 års alder ved fortsatt avl.

1.2. Alder ved parring og krav til avlshundenes foreldre

Avlshunder skal ved parringsdato ha fylt minst 24 måneder. Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder. Dersom minst en av avlshundens foreldre har utviklet bilyd før

4 års alder, bør ikke hunden brukes i avl. I tilfeller der det mangler hjerteattest på avlshundens ene eller begge foreldre ved minst 4 års alder, bør avlshunden selv ha oppnådd en alder av 4 år og ved denne alder ha attest på hjerte u. a. før parring. Det anbefales at hunder som er benyttet i avl, årlig auskulteres selv om de ikke benyttes mer i avl.

1.3. Øyeundersøkelser

Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

1.4. Kneleddsundersøkelser

Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u. a. foretatt tidligst fra ett års alder.

1.5. Begrensning av avkom fra en enkelt hannhund / antall kull for tisper

Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom etter en enkelt hannhund bør ikke overskride et antall tilsvarende 5 % av registrerte cavalierer i Norge i løpet av de siste 5 år (for tiden ca. 100 valper).

Tisper bør ikke ha mer enn et kull i året. Dersom tispen allikevel parres to påfølgende løpetider, skal hun etterpå ha en hviletid på ett år. Tisper som har hatt to keisersnitt, skal ikke parres på nytt. Tisper skal ikke ha mer enn 5kull totalt. Tisper skal ikke ha mer enn 2 kull før 4 års alder.

2. EKSTERIØR

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer.. Jeg synes de er tragiske og kunne tenkt meg noe større krav til rasen ihnt til antall de er på nasjonalt basis. Men også helsemessig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer:

"Både hann og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum;

2 x 1.premie hvorav den ene må være oppnådd etter minst 18 mnd alder."

Hva vil 1.premie si? Haha, så fjern jeg er. :icon_confused: Som i rødt? Eller som i best i sin klasse, f.eks 1JKK? Eller 1BTK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...