Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Det var derfor jeg skrev f eks, det var bare et eksempel og ikke en uttalelse om BC som sådan. Jeg kunne like gjerne brukt en annen brukshund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Som tolleren (som det ble skrevet om tidligere i tråden), må labradoren få to HP fra jk/uk eller to 1.ak hvis hunden ikke er jaktpremiert.

Syns det er en veldig grei ordning egentlig - en fin måte å få frem en viss standard innen både eksteriør og opprinnelige bruksegenskaper, selv om jeg syns kravene godt kunne ha vært strengere med tanke på alle de som da faktisk er innenfor utstillingskravene. Det er jo ikke som om andre krav (helse for eksempel) er så veldig strenge at det gjør noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben min har 1 X hp i junior/unghund eller 1 X 1.premie i åpen. Latterlig lave krav etter min mening, skulle gjerne sett at det var krav om minst en ck.

Edit; Snakker her om Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hvorfor, for lave krav?

Hvorfor holder det ikke å være en 'meget god representant for rasen'? Jo flere hunder som er 'meget gode representanter' jo flere å plukke av på de tross alt viktigere egenskapene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Jaaa, jeg er enig at de ser ut som aussier, men de er jo som regel ikke norske heller..

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Ja, hvis det hadde vært ett krav om utstiillingspremiering for å avle, så kanskje, men da hadde det blitt smått med bc med papirer i dette landet og markedet hadde blitt enda mer oversvømt av "tjuvparringene" enn det det er i dag er jeg redd for..

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Spot on!

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Ja, men de fleste som har gode nok resultater til en deltagelse har jo også gode nok resultater til et LCh. Så vidt jeg vet, måtte nevnte person søke nkk om disp til VM og/eller EM deltagelse pga manglende championat ihvertfall.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Ja, jeg hører folk sier dette, men jeg er litt forundret over det, for jeg har hørt om veldig få bc som har medfødte skjelettproblemer, utover tre individer (mulig tilfeldig, jeg vet ikke) som kommer fra samme oppdretter. Men hva annet skal vektlegges i bc avelen enn gjeting av ulldotter? Jeg vet hva jeg mener, men syns det er en intressant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.1. Hjerteundersøkelser

1.1.1. Hjerteundersøkelse ved auskultasjon

- Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. Når det gjelder hunder som er eldre enn 7 år og som har attest på hjerte u. a. ved fylte 7 år, bortfaller kravet om hjerteattest u. a.

1.1.2. Hjerteundersøkelse ved ultralyd

- Avlshunder kan alternativt undersøkes ved ultralyd. Dette er en form for undersøkelse der mitralklaffenes prolapsgrad beregnes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Første undersøkelse med ultralyd må foretas etter at

hunden er fylt 20 måneder. Den skal undersøkes igjen etter 4 års alder ved fortsatt avl.

1.2. Alder ved parring og krav til avlshundenes foreldre

Avlshunder skal ved parringsdato ha fylt minst 24 måneder. Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder. Dersom minst en av avlshundens foreldre har utviklet bilyd før

4 års alder, bør ikke hunden brukes i avl. I tilfeller der det mangler hjerteattest på avlshundens ene eller begge foreldre ved minst 4 års alder, bør avlshunden selv ha oppnådd en alder av 4 år og ved denne alder ha attest på hjerte u. a. før parring. Det anbefales at hunder som er benyttet i avl, årlig auskulteres selv om de ikke benyttes mer i avl.

1.3. Øyeundersøkelser

Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

1.4. Kneleddsundersøkelser

Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u. a. foretatt tidligst fra ett års alder.

1.5. Begrensning av avkom fra en enkelt hannhund / antall kull for tisper

Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom etter en enkelt hannhund bør ikke overskride et antall tilsvarende 5 % av registrerte cavalierer i Norge i løpet av de siste 5 år (for tiden ca. 100 valper).

Tisper bør ikke ha mer enn et kull i året. Dersom tispen allikevel parres to påfølgende løpetider, skal hun etterpå ha en hviletid på ett år. Tisper som har hatt to keisersnitt, skal ikke parres på nytt. Tisper skal ikke ha mer enn 5kull totalt. Tisper skal ikke ha mer enn 2 kull før 4 års alder.

2. EKSTERIØR

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer.. Jeg synes de er tragiske og kunne tenkt meg noe større krav til rasen ihnt til antall de er på nasjonalt basis. Men også helsemessig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer:

"Både hann og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum;

2 x 1.premie hvorav den ene må være oppnådd etter minst 18 mnd alder."

Hva vil 1.premie si? Haha, så fjern jeg er. :icon_confused: Som i rødt? Eller som i best i sin klasse, f.eks 1JKK? Eller 1BTK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...