Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Det var derfor jeg skrev f eks, det var bare et eksempel og ikke en uttalelse om BC som sådan. Jeg kunne like gjerne brukt en annen brukshund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Som tolleren (som det ble skrevet om tidligere i tråden), må labradoren få to HP fra jk/uk eller to 1.ak hvis hunden ikke er jaktpremiert.

Syns det er en veldig grei ordning egentlig - en fin måte å få frem en viss standard innen både eksteriør og opprinnelige bruksegenskaper, selv om jeg syns kravene godt kunne ha vært strengere med tanke på alle de som da faktisk er innenfor utstillingskravene. Det er jo ikke som om andre krav (helse for eksempel) er så veldig strenge at det gjør noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klubben min har 1 X hp i junior/unghund eller 1 X 1.premie i åpen. Latterlig lave krav etter min mening, skulle gjerne sett at det var krav om minst en ck.

Edit; Snakker her om Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hvorfor, for lave krav?

Hvorfor holder det ikke å være en 'meget god representant for rasen'? Jo flere hunder som er 'meget gode representanter' jo flere å plukke av på de tross alt viktigere egenskapene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Jaaa, jeg er enig at de ser ut som aussier, men de er jo som regel ikke norske heller..

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Ja, hvis det hadde vært ett krav om utstiillingspremiering for å avle, så kanskje, men da hadde det blitt smått med bc med papirer i dette landet og markedet hadde blitt enda mer oversvømt av "tjuvparringene" enn det det er i dag er jeg redd for..

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Spot on!

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Ja, men de fleste som har gode nok resultater til en deltagelse har jo også gode nok resultater til et LCh. Så vidt jeg vet, måtte nevnte person søke nkk om disp til VM og/eller EM deltagelse pga manglende championat ihvertfall.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Ja, jeg hører folk sier dette, men jeg er litt forundret over det, for jeg har hørt om veldig få bc som har medfødte skjelettproblemer, utover tre individer (mulig tilfeldig, jeg vet ikke) som kommer fra samme oppdretter. Men hva annet skal vektlegges i bc avelen enn gjeting av ulldotter? Jeg vet hva jeg mener, men syns det er en intressant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.1. Hjerteundersøkelser

1.1.1. Hjerteundersøkelse ved auskultasjon

- Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. Når det gjelder hunder som er eldre enn 7 år og som har attest på hjerte u. a. ved fylte 7 år, bortfaller kravet om hjerteattest u. a.

1.1.2. Hjerteundersøkelse ved ultralyd

- Avlshunder kan alternativt undersøkes ved ultralyd. Dette er en form for undersøkelse der mitralklaffenes prolapsgrad beregnes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Første undersøkelse med ultralyd må foretas etter at

hunden er fylt 20 måneder. Den skal undersøkes igjen etter 4 års alder ved fortsatt avl.

1.2. Alder ved parring og krav til avlshundenes foreldre

Avlshunder skal ved parringsdato ha fylt minst 24 måneder. Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder. Dersom minst en av avlshundens foreldre har utviklet bilyd før

4 års alder, bør ikke hunden brukes i avl. I tilfeller der det mangler hjerteattest på avlshundens ene eller begge foreldre ved minst 4 års alder, bør avlshunden selv ha oppnådd en alder av 4 år og ved denne alder ha attest på hjerte u. a. før parring. Det anbefales at hunder som er benyttet i avl, årlig auskulteres selv om de ikke benyttes mer i avl.

1.3. Øyeundersøkelser

Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

1.4. Kneleddsundersøkelser

Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u. a. foretatt tidligst fra ett års alder.

1.5. Begrensning av avkom fra en enkelt hannhund / antall kull for tisper

Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom etter en enkelt hannhund bør ikke overskride et antall tilsvarende 5 % av registrerte cavalierer i Norge i løpet av de siste 5 år (for tiden ca. 100 valper).

Tisper bør ikke ha mer enn et kull i året. Dersom tispen allikevel parres to påfølgende løpetider, skal hun etterpå ha en hviletid på ett år. Tisper som har hatt to keisersnitt, skal ikke parres på nytt. Tisper skal ikke ha mer enn 5kull totalt. Tisper skal ikke ha mer enn 2 kull før 4 års alder.

2. EKSTERIØR

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer.. Jeg synes de er tragiske og kunne tenkt meg noe større krav til rasen ihnt til antall de er på nasjonalt basis. Men også helsemessig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer:

"Både hann og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum;

2 x 1.premie hvorav den ene må være oppnådd etter minst 18 mnd alder."

Hva vil 1.premie si? Haha, så fjern jeg er. :icon_confused: Som i rødt? Eller som i best i sin klasse, f.eks 1JKK? Eller 1BTK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...