Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsforstyrrelse hos spetsen min


Entwine90

Recommended Posts

Skrevet

Hei.. Vet ikke om det er noen som er kjent med Finsk spets her?

Tispa vi har i familien, har i de siste ukene forandrert oppførselen.

Det virker som ho har lagt far i huset for hat, men dette er som regel bare tilfelle på kveldstid og noen ganger morgen, da ho er inne. Da får ikke fatter'n nærme seg ho engang uten at ho flekker tenner og forsøker glefse etter han. Det er bare mot han ho reagerer sånn, mot meg og mamma er ho helt normal, om ikke enda mer kosete. Fatter'n har ikke gjort ho noe fysisk som jeg vet om, annet enn å korrigere bikkja når ho har den oppførselen.

Jeg er av den oppfatning av at å ta ho og kjefte på ho når ho er sinna, ofte gjør situasjonen verre. Men vi kan jo heller ikke tillate den type oppførsel, brått går det utover andre mennesker også.

Er det noen som har tips om hva vi kan gjøre? Er redd dette ender i avlivning om ho ikke blir frisk igjen... :)

Skrevet

Er far på jobben på dagtid? Sånn at dette er en adferd hun har hver gang han er hjemme? Er det i gitte situasjonen som hun reagerer på han, dvs at andre ganger så kan hun kose og være vennlig mot han, eller er det faktisk hele personen - at hun aldri vil ha han innpå seg?

Uansett - han må ikke finne på å irettesette henne i den situasjonen, hun ber han om å holde avstand (uvisst av hvilken grunn opprinnelig) og når han svarer med å korrigere (hva nå det måtte være for noe, men jeg antar det må være noe negativt..) så forsterker man jo bare hennes behov for at han skal holde seg unna - hun vil bare bli verre fordi hennes signaler ikke respekteres.

Dere har en spisshund, en svært selvstendig type spisshund, og de egner seg ikke til korreksjoner og "standard irettesettelser". For meg høres det ut som han har skremt henne ved noen situasjoner og hun mener derfor at han er farlig og så helst at han simpelthen ikke var i nærheten av henne - men jeg vil presisere - jeg synes det høres sånn ut etter din beskrivelse her på nett. Andre/flere oppplysninger ville kanskje sette det i et annet perspektiv.

Egentlig synes jeg at dere bør la noen hjelpe dere litt og som kan se hunden og "lese den", se hva det er som lugger. Imidlertid bør det være noen som har forståelse for spisshunders ganske særpregede mentale oppsett - de lar seg ikke nødvendigvis dressere med de samme metodene man bruker på førermyke hunder. Det jeg ihvertfall vet at dette fikser man med "det gode" og ikke noe "forklare hunden hvor skapet skal stå" og det er antagelig faren din som må jobbe med saken.

Dere andre bør imidlertid også passe på at dere ikke skjemmer henne bort, gir henne for mye oppmerksomhet, lar henne være verdens midtpunkt etc Jeg selv bruker et prinsipp som heter "Learn to earn" på min basenji - det betyr kort sagt at hun må gjøre noe for meg før hun får noe gode. Vil hun ha noe, må hun sette seg og gi meg øyekontakt - så vil jeg vurdere om det er noe jeg vil gi. Feks må basenjien min sitte og ta kontakt før hun kan komme opp og ligge på fanget mitt (hun synes det er et gode å ligge på fang), hun må sitte og ta kontakt før vi går ut, hun må sitte og ta kontakt før jeg setter maten hennes på gulvet etc Jeg bruker samme ting hver gang - sitt og ta kontakt - fordi jeg gir ikke hunden noen kommando - dette skal hun gjøre av seg selv når hun ønsker noe og da er det greit at det er det samme hver gang, for jeg venter henne ut hvis hun ikke gjør det av seg selv - venter til hun setter seg og tar kontakt.

Men som sagt, er ikke mye hjelp man kan gi dere slik over nett..

Skrevet
Er far på jobben på dagtid? Sånn at dette er en adferd hun har hver gang han er hjemme? Er det i gitte situasjonen som hun reagerer på han, dvs at andre ganger så kan hun kose og være vennlig mot han, eller er det faktisk hele personen - at hun aldri vil ha han innpå seg?

Uansett - han må ikke finne på å irettesette henne i den situasjonen, hun ber han om å holde avstand (uvisst av hvilken grunn opprinnelig) og når han svarer med å korrigere (hva nå det måtte være for noe, men jeg antar det må være noe negativt..) så forsterker man jo bare hennes behov for at han skal holde seg unna - hun vil bare bli verre fordi hennes signaler ikke respekteres.

Dere har en spisshund, en svært selvstendig type spisshund, og de egner seg ikke til korreksjoner og "standard irettesettelser". For meg høres det ut som han har skremt henne ved noen situasjoner og hun mener derfor at han er farlig og så helst at han simpelthen ikke var i nærheten av henne - men jeg vil presisere - jeg synes det høres sånn ut etter din beskrivelse her på nett. Andre/flere oppplysninger ville kanskje sette det i et annet perspektiv.

Egentlig synes jeg at dere bør la noen hjelpe dere litt og som kan se hunden og "lese den", se hva det er som lugger. Imidlertid bør det være noen som har forståelse for spisshunders ganske særpregede mentale oppsett - de lar seg ikke nødvendigvis dressere med de samme metodene man bruker på førermyke hunder. Det jeg ihvertfall vet at dette fikser man med "det gode" og ikke noe "forklare hunden hvor skapet skal stå" og det er antagelig faren din som må jobbe med saken.

Dere andre bør imidlertid også passe på at dere ikke skjemmer henne bort, gir henne for mye oppmerksomhet, lar henne være verdens midtpunkt etc Jeg selv bruker et prinsipp som heter "Learn to earn" på min basenji - det betyr kort sagt at hun må gjøre noe for meg før hun får noe gode. Vil hun ha noe, må hun sette seg og gi meg øyekontakt - så vil jeg vurdere om det er noe jeg vil gi. Feks må basenjien min sitte og ta kontakt før hun kan komme opp og ligge på fanget mitt (hun synes det er et gode å ligge på fang), hun må sitte og ta kontakt før vi går ut, hun må sitte og ta kontakt før jeg setter maten hennes på gulvet etc Jeg bruker samme ting hver gang - sitt og ta kontakt - fordi jeg gir ikke hunden noen kommando - dette skal hun gjøre av seg selv når hun ønsker noe og da er det greit at det er det samme hver gang, for jeg venter henne ut hvis hun ikke gjør det av seg selv - venter til hun setter seg og tar kontakt.

Men som sagt, er ikke mye hjelp man kan gi dere slik over nett..

Han jobber dagtid ja, og det er stort sett på kveldene når vi sitter nedi stua ho oppfører seg sånn. Virker nesten litt som ho vil vise at ho er sjefen ovenfor han.. Det er bare i de tilfellene ho er aggresiv. Hadde ho inne her i sta da fattern var inne, da var vi på kjøkkenet. Da var ho så blid og fornøyd ovenfor han. Virker som problemet er nede i stua, og jo mer han irettesetter ho, jo mer sinna blir ho..

Spetsen er i hele tatt en veldig sær rase, og jeg har en oppfattelse av at de er lette å ødelegge psykisk ved feil dressur. For når pappa kjefter på ho så ignorerer ho det, men bare jeg "hysjer" på ho så roer ho seg ned og kommer bort til meg og på en måte ber om unnskyldning ved å slikke meg og være forsiktig. Jeg ser ikke poenget med å være altfor barsk ovenfor henne, legger mer vekt på å belønne ho når ho er flink..

Vi har det sånn ( prøver mhvertfall) at ho skal sitte pent før ho får noe å spise osv.

Har lest litt om adferdskonsulent på hund, men vet ikke om det har noen virkning på spetsen? Med tanke på at det er en helt annen hundetype enn feks retriever.

Vet noen om et sted jeg kan kontakte da?

Takk for svar!:)

Skrevet

De kan hjelpe deg med en spets å :) Men for å hjelpe deg med hvor du kan gå/ringe, så må vi nesten vite hvor du bor. Teit å hjelpe deg til ett sted, men du bor 24 timer unna :P

Skrevet
De kan hjelpe deg med en spets å :) Men for å hjelpe deg med hvor du kan gå/ringe, så må vi nesten vite hvor du bor. Teit å hjelpe deg til ett sted, men du bor 24 timer unna :)

Bor i Rakkestad :P ( i østfold, er ikke så mange som veit hvor Rakkestad er! hehe )

Skrevet

Jeg vil foreslå Atferdssenter for smådyr på Jeløya hos Gry Eskeland, hun er både veterinær og har drevet med atferdskonsultasjoner i flere år. Så da får du alt i en pakke :) Hun har vist startet for seg selv, men ligger på samme sted.

Det finnes sikkert flere, men kommer ikke på flere slik i farten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...