Gå til innhold
Hundesonen.no

Dypt fortvilet, trenger råd.


malika

Recommended Posts

Skrevet

Heisann

Håper dere kan gi meg noen vettugi svar på et meget håpløst spm.

Kan begynne fra toppen;

For 2 mnd siden fikk vi ei dame på besøk her i heimen. Dette var etter at vi så at hun drev litt med problemhunder. Gubben tok kontakt for å prate med henne og det ble avtalt at hun skulle komme hjem til oss for å se hva som var problemet.

Problemet vårt er bl.annet at hun har ligget nå i over 2 år(siden vi flyttet i dette hus) å knurret, bjeffet og stresset for absolutt alle lyder ute. Spesielt naboen vår var overhode ikke populær, dette til tross for at hun hilser på dem mange ganger ute.

Vi har vært helt rådvill og har ikke skjønt hva vi skulle gjøre. Jeg har prøvd med sånn D.A.P for å redusere stresset hennes, men det funket ikke. Jeg har prøvd i herdig å trene positivt for hver gang hun hørte lyden. Det endte med at hun begynte å boffe mer for hun ville ha snop. Har ikke forståd i det hele tatt hvorfor dette har blitt sånt. Slitsomt var det også å ha det slik hele dagen hver eneste dag.

Da denne damen kom på besøk så fant hun veldig fort at hunden vår voktet over oss. Jeg har en vokter hund. Hun sirklet rundt oss hver gang damen begynte å snakke til oss eller henne. Eller hun bevegde seg litt. Men når hun stod helt stille gikk min hund til meg å begynte å dytte med snuten på fingrene for å få kos. Hun er vant med at jeg bruker å kose med henne da, og dette går meget ubevisst ann til tider(en godt innarbeidet uvane). Så vi får beskjed at hun har denne kontakten spesielt ovenfor meg. At min hund får belønning av meg i form at blikkkontant(er ekstremt felt til å se mye på henne) og ved at hun får den kosen fra meg ved dytting av snuten.

Løsningen er blitt slik at hun er flyttet ut til kjøkkenet med kurven sin. Der må hun ligge når vi ikke gjør noe annet. Og vi har totalt oversett hennes boffing. Ikke blikkkontant eller stemmebruk. Jeg fikk også kose forbud for en stund framover. Kosen hun fikk framover nå er gjennom turerene våre og mentalt trening. Dette har fungert som bare pokkern! Hunden slapper endelig av, sover i kurven og gir F... når naboen er ute å slamre med døren osv. Har fått en mer harmonisk hund her inne.

Samtidig ble jeg tilbud å bli med på et dressurkurs med henne som hun skulle starte opp like etterpå. Vi takket ja og har gått der 2 ganger i uken fram til nå. Vi har lært oss en masse med positiv innlæring og gradvis nedtrapping av snopet. Men her kommer vi til det jeg lurte på;

Når jeg kommer til et stykke i dressuren(selv om dette dreier seg om sitt eller feks dekk som hun har kunnet siden hun var liten) så ser jeg at hunden på en måte tenker "jeg gir fan i deg" og nekter å gjøre dette. Slik er det med omtrent alt vi har lært. Da får jeg et spm om jeg noen gang har lagt henne på rygg fra instruktøren. Desverre må jeg svare ja på dette, MEN dette er faktisk over 2 år siden. Ingenting godt kom ut av det, og jeg vil ikke gjøre det igjen! Men jeg er kommet til det stykket jeg føler at hun utfordrer meg med det å nekte å gjøre det jeg ber henne om(hun er veldig bestemt å vil at absolutt alt skal gå på hennes premisser). Slik er det gang på gang og jeg har stanget i veggen her mange ganger og vi kommer oss ikke videre. Jeg vil ikke legge henne på rygg da jeg ikke tror dette er holdbart over lengre tid kontra positiv trening. Dette får jeg på en måte bekreftet på da hun sier at man må gjøre dette med jevne mellomrom.

Men samtidig som at alle mine celler i kroppen ikke vil gå til dette steget, er jeg dypt rådvill. Jeg kommer meg ikke dit jeg ønsker med min hund. Det at hun lystrer meg av sin egen vilje. Hun er av den type domenante sorten. Dette ser jeg gjennom at hun faktisk aldri har lagt seg på rygg for andre hunder, hun oser av selvtillit overfor andre hunder, men har ingen behov for å trøkke andre hunder i marka. Hun er en snill hund, men sier lynkjapt ifra om andre prøver seg på henne. Har fått høre mange ganger fra andre erfarne hundeeiere at hun der får du problemer med. Og JA det stemmer.

Mitt spm er Hvordan får jeg min dominante og utfordrende hund til å lystre meg og forstå at det er jeg som bestemmer her i huset uten å måtte undertrykke min hund ved fysisk makt?

Må legge til at jeg har trent kontakt, kontakt, kontakt så det har sprutet i alle disse årene. Jeg trener jevnlig med henne, og prøver så godt jeg kan å generalisere disse tingene på mange forskjellige plasser.

Jeg er dypt fortvilet og jeg føler at jeg svikter min hund her gang på gang :)

Skrevet

Jeg skjønner ikke problemet ditt. Det er eurasier du har? Spisshund? Spisshunder er ofte svært selvstendige hunder hvor ting må foregå på deres premisser for at man skal få til noe som helst. For meg virker det som du har feil forventninger til hunden din og istedenfor å tilpasse dine forventninger til hunden du har, ønsker du at den skal tvinges til å være noe annet enn den faktisk er. Du tolker noe veldig såvidt jeg kan skjønne, sier på den ene siden at hunden er blitt mye bedre men sier på den annen side at de positive metodene allikevel ikke gir resultatet du ønsker fordi hunden "utfordrer deg og vil dominere deg" i drssuren (enda den er blitt bedre? Mens da du drev og la den på rygg etc var den ikke god å ha).

Det er mulig jeg har misforstått innlegget ditt, men jeg skjønner ikke helt problemet ditt.

edit: kom på noe som kanskje kunne hjelpe deg noe, det såkalte "Learn to earn" prinsippet. Du skal aldri la hunden få et gode uten at den har gjort noe for det først. Jeg har basenji som er en ekstremt selvstendig og uavhengig hund og bruker prinsippet der for det det er verdt. Jeg setter ikke maten hennes på gulvet før hun sitter og tar øyekontakt (men når maten først er satt ned så får hun den umiddelbart, jeg synes ikke om å tyne hunder rundt matsituasjonen mer enn nødvendig) , hun får ikke på seg bånd når vi skal ut, uten at hun sitter og tar øyekontakt, hun får ikke komme opp på fang uten å "spørre først", noen ganger "ber" hun om en klikkertreningsøkt og kanskje får hun det, kanskje ikke osv

Du setter opp en liste over hva hunden din synes er goder, og så legger du inn slike "småkrav". Jeg trener basenjien min utelukkende positivt så når hun skal "gjøre noe" før hun får noe, så venter jeg henne ut til hun gjør det jeg ønsker. Det er også derfor jeg bruker mye "sitt og ta kontakt" som krav, det gjør det lettere for henne å oppnå godet sitt hvilket er litt viktig for det må ikke gjøres så vanskelig at hunden gir opp. Hvis du er konsekvent på dette, så vil hunden etterhvert automatisk henvende seg til deg når den ønsker noe - og du kan nekte den godet eller la den få det, ettersom. For de som liker å tenke "dominans og lederskap", så er dette en måte å "befeste lederskap". Jeg for min del kaller det en måte å knytte hunden tettere til deg samtidig som du har full kontroll.

Skrevet
Heisann

Håper dere kan gi meg noen vettugi svar på et meget håpløst spm.

Kan begynne fra toppen;

For 2 mnd siden fikk vi ei dame på besøk her i heimen. Dette var etter at vi så at hun drev litt med problemhunder. Gubben tok kontakt for å prate med henne og det ble avtalt at hun skulle komme hjem til oss for å se hva som var problemet.

Problemet vårt er bl.annet at hun har ligget nå i over 2 år(siden vi flyttet i dette hus) å knurret, bjeffet og stresset for absolutt alle lyder ute. Spesielt naboen vår var overhode ikke populær, dette til tross for at hun hilser på dem mange ganger ute.

Vi har vært helt rådvill og har ikke skjønt hva vi skulle gjøre. Jeg har prøvd med sånn D.A.P for å redusere stresset hennes, men det funket ikke. Jeg har prøvd i herdig å trene positivt for hver gang hun hørte lyden. Det endte med at hun begynte å boffe mer for hun ville ha snop. Har ikke forståd i det hele tatt hvorfor dette har blitt sånt. Slitsomt var det også å ha det slik hele dagen hver eneste dag.

Da denne damen kom på besøk så fant hun veldig fort at hunden vår voktet over oss. Jeg har en vokter hund. Hun sirklet rundt oss hver gang damen begynte å snakke til oss eller henne. Eller hun bevegde seg litt. Men når hun stod helt stille gikk min hund til meg å begynte å dytte med snuten på fingrene for å få kos. Hun er vant med at jeg bruker å kose med henne da, og dette går meget ubevisst ann til tider(en godt innarbeidet uvane). Så vi får beskjed at hun har denne kontakten spesielt ovenfor meg. At min hund får belønning av meg i form at blikkkontant(er ekstremt felt til å se mye på henne) og ved at hun får den kosen fra meg ved dytting av snuten.

Løsningen er blitt slik at hun er flyttet ut til kjøkkenet med kurven sin. Der må hun ligge når vi ikke gjør noe annet. Og vi har totalt oversett hennes boffing. Ikke blikkkontant eller stemmebruk. Jeg fikk også kose forbud for en stund framover. Kosen hun fikk framover nå er gjennom turerene våre og mentalt trening. Dette har fungert som bare pokkern! Hunden slapper endelig av, sover i kurven og gir F... når naboen er ute å slamre med døren osv. Har fått en mer harmonisk hund her inne.

Samtidig ble jeg tilbud å bli med på et dressurkurs med henne som hun skulle starte opp like etterpå. Vi takket ja og har gått der 2 ganger i uken fram til nå. Vi har lært oss en masse med positiv innlæring og gradvis nedtrapping av snopet. Men her kommer vi til det jeg lurte på;

Når jeg kommer til et stykke i dressuren(selv om dette dreier seg om sitt eller feks dekk som hun har kunnet siden hun var liten) så ser jeg at hunden på en måte tenker "jeg gir fan i deg" og nekter å gjøre dette. Slik er det med omtrent alt vi har lært. Da får jeg et spm om jeg noen gang har lagt henne på rygg fra instruktøren. Desverre må jeg svare ja på dette, MEN dette er faktisk over 2 år siden. Ingenting godt kom ut av det, og jeg vil ikke gjøre det igjen! Men jeg er kommet til det stykket jeg føler at hun utfordrer meg med det å nekte å gjøre det jeg ber henne om(hun er veldig bestemt å vil at absolutt alt skal gå på hennes premisser). Slik er det gang på gang og jeg har stanget i veggen her mange ganger og vi kommer oss ikke videre. Jeg vil ikke legge henne på rygg da jeg ikke tror dette er holdbart over lengre tid kontra positiv trening. Dette får jeg på en måte bekreftet på da hun sier at man må gjøre dette med jevne mellomrom.

Men samtidig som at alle mine celler i kroppen ikke vil gå til dette steget, er jeg dypt rådvill. Jeg kommer meg ikke dit jeg ønsker med min hund. Det at hun lystrer meg av sin egen vilje. Hun er av den type domenante sorten. Dette ser jeg gjennom at hun faktisk aldri har lagt seg på rygg for andre hunder, hun oser av selvtillit overfor andre hunder, men har ingen behov for å trøkke andre hunder i marka. Hun er en snill hund, men sier lynkjapt ifra om andre prøver seg på henne. Har fått høre mange ganger fra andre erfarne hundeeiere at hun der får du problemer med. Og JA det stemmer.

Mitt spm er Hvordan får jeg min dominante og utfordrende hund til å lystre meg og forstå at det er jeg som bestemmer her i huset uten å måtte undertrykke min hund ved fysisk makt?

Må legge til at jeg har trent kontakt, kontakt, kontakt så det har sprutet i alle disse årene. Jeg trener jevnlig med henne, og prøver så godt jeg kan å generalisere disse tingene på mange forskjellige plasser.

Jeg er dypt fortvilet og jeg føler at jeg svikter min hund her gang på gang :D

Helt enig med deg at det å fysisk legge hunden på rygg, ikke alltid er det rette. Hunden må selv gå til det skritt at den underkaster seg. De eneste gangene jeg har valgt å fysisk legge hunder i bakken, er når jeg har vært borti hunder som forsvarer mat etc, og går til angrep på meg, eller knurrer/glefser. Det som er viktig når man velger å gjøre dette, er å ikke gi seg før hunden. Ikke slippe før hunden har roet ned og ikke gir motstand lenger.

Det blir desverre vanskelig å gi noen konkrete hjelpemidler når man ikke har møtt hunden eller sett nøyaktig hvordan den oppfører seg. Men uansett så er det viktig at man gjenomfører det man har startet. Nøling i noen som helst form, ser hunden veldig fort som et svakhetstegn. Spesiellt dominerende hunder, som hele tiden vil finne en vei til toppen av flokken.

Jeg hadde nok valgt å styre hunden min 100% i en periode. Alt hunden gjør skal skje for at jeg sier det, og ikke fordi hunden velger det. Hvor den skal ligge, når den skal få gå til full matskål etc. Dette for at hunden etterhvert skal se at du er sjefen, og alt skjer igjennom deg. Ikke sammen med deg. (litt dårlig forklart her men.)

Men treningen skal uavhengig skje positivt. Hunden må glede seg over treningen, og få masse positiv tilbakemeldinger.

Sikkert ikke mye hjelp i det jeg her har skrevet, men nå er det ihvertfall skrevet. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Les godt det TonjeM skriver og bruk pengene dine på en annen instruktør.. La meg gi deg ett godt råd helt gratis: Eurasier er en hunderase som ikke kommer til å akseptere at du legger hunden på rygg, for å få "kontroll og lederskap". Det ender med at du blir bitt og hunden får skylda. Ring oppdretteren din og hør hvilke erfaringer de har med trening evt om de har noen gode råd og komme med. Og for all del finn deg en instruktør som har sett noen flere raser enn border collie..

Skrevet

Det kan godt hende at hunden kan tvinges f.eks ned i dekk et par ganger for å skjønne at den faktisk må gjøre det du ber den om. Jeg er ikke sikker på om dette virker på hunden din.

Kombinert med dette vil jeg gjort det Tonje M foreslo på slutten av innlegget sitt. Finn ut hva hunden liker, og ikke gi hunden det den liker, før den har gjort noe for deg - som du liker. På en måte en gjentjeneste. Dette vil jeg tro er en langsom, men virkningsfull metode for en slik hund du har.

Jeg trener hundene positivt i all lydighet. Når det kommer til hverdagslydighet, lærer jeg alt inn med godbiter og lek de første årene, men etterhvert tar jeg noen faser med krav, fordi hunden egentlig vet hva den skal gjøre, men ikke gidder å gjøre det når den ikke får belønning. Da kan jeg "ta" hunden til den hører på meg. Når den er flink og gjør som jeg sier, drar jeg gjerne frem belønningen igjen.

Skrevet

Takk for svar.

Skjønner at noen ikke helt forstod mitt innlegg.. Kanskje en smule dårlig forklart.

Saken er jo at jeg ønsker råd om hva jeg kan gjøre framfor å vippe hunden over på kroppen.

Jeg hadde ikke skrevet her om jeg ikke hadde troen på positiv trening.

Jeg vet jo hva en spisshund er i væremåte. De dagene hun overhode ikke er på nett trener vi ikke. Jeg vet også at hun kan velge å snuse på flekker framfor å ikke komme osv. Disse tingene tar jeg hensyn til. Men når en hund kan utføre en oppgave så skal det ikke være for mye å be om i enkelte situasjoner, ikke absolutt alle.

Mange fine tips fra dere :D

Er nok rett at hun ser når jeg blir usikker, så dette prøver jeg å gjøre så godt med å rette opp i. Mer rak i rygg og mer bestemt i stemmebruk osv. (er til tider litt pipete i stemmen)

Vi har alltid gjort slik at hun på sitte når jeg skal kle på koblet, maten, gå ut døren osv. Hun får ingenting gratis her(foruten om kos før, men den er det blitt slutt på). Men det med blikk kontakten skal jeg prøve å se om det hjelper på.

Desverre bor jeg på en knøvlete plass der intruktører ikke lurer rundt et hvert hjørne. Og oppdretter orker ikke å svare på mail engang :)

Men bcAmira traff hode på spikeren. Hvilken konsekvens kan jeg gi når hunden ikke vil utføre oppgaven, uten å bruke fysisk makt?

Som sagt vet jeg godt at det er en spisshund og eurasier jeg har. Så de hensynene tar jeg i forbehold om at jeg vil nok aldri kunne få en 100% lydig hund.

Skrevet

Kom brått til å tenke på da jeg begynte med SITT og BLI trening med Cherrie. Hun er også en litt "gi-fjell-i-kommando"-hund. Hun gadd rett og slett ikke å høre. Helt til jeg begynte treningen på en "ukjent" plass hvor hun kjente seg godt igjen, men som ikke var en helt normal plass for henne å være. Jeg endret hele holdningen min ovenfor henne. Endret kroppspråket mitt fra litt avslappet kommandør til militær disiplinær (uten å helt vite hva det skulle bety :) ). Altså litt mer krevende og dominerende.

Det gjorde faktisk at hun begynte å stusse litt over meg, siden jeg ikke var "normal". Hun begynte å sitte pent mens jeg jeg gikk bort og kom tilbake igjen. Og det ser faktisk ut som hun trives bedre med den ekstra dominerende fremgangsmåten min. Halen går og hun er som et tent lys.

Jeg brukte bare positiv belønning og et enkelt "eeh" når hun ikke gjorde som jeg sa. I mellom ordrene jeg gav så overså jeg henne fullstendig og oppførte meg veldig bestemt og kraftig. Men når jeg kom med ordren, så forventet jeg en reaksjon, og gav meg ikke før jeg fikk en.

Det høres kanskje strengt ut, men hunden min lyste opp og var meget fornøyd.

EDIT: Jeg går selvfølgelig tilbake til normalen etter endt trening :D

Skrevet

Takk for mer tips.

Er nødt til å teste dette ut på henne. Har sett at når min mann ber henne om å gjøre noe så er hun der på pletten med logrede hale og vil ha mer kommandoer.

Han er dyp i stemmen til normale og 190 høy også. Han prøver ikke å opptre domenant ovenfor henne, bare er slik naturlig.

Hun lystrer han akkurat slik jeg ønsker at hun skal lystre meg.

Så jeg vet at hun kan dette, og at jeg forlanger ikke for mye. Jeg forlanger nok på en totalt feil måte ovenfor henne.

Skrevet
Takk for mer tips.

Er nødt til å teste dette ut på henne. Har sett at når min mann ber henne om å gjøre noe så er hun der på pletten med logrede hale og vil ha mer kommandoer.

Han er dyp i stemmen til normale og 190 høy også. Han prøver ikke å opptre domenant ovenfor henne, bare er slik naturlig.

Hun lystrer han akkurat slik jeg ønsker at hun skal lystre meg.

Så jeg vet at hun kan dette, og at jeg forlanger ikke for mye. Jeg forlanger nok på en totalt feil måte ovenfor henne.

Det kan nesten virke ut som at hunden tror at hun er alfa-hunnen i "flokken" deres. Hvis alfa-hannen (kællen din) får henne til å lystre mer, så er det tydelig at hun ser deg som en person som er under henne.

Faktisk noe av det samme her. Cherrie lystrer meg mer enn kona mi. MYE mer faktisk.. Du får drikke litt whisky og få på noen plattåsko :)..hehe

Guest Jonna
Skrevet
Han er dyp i stemmen til normale og 190 høy også. Han prøver ikke å opptre domenant ovenfor henne, bare er slik naturlig.

Hun lystrer han akkurat slik jeg ønsker at hun skal lystre meg.

Så jeg vet at hun kan dette, og at jeg forlanger ikke for mye. Jeg forlanger nok på en totalt feil måte ovenfor henne.

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i at mannen er 190 høy og har dyp stemme. Jeg tror faktisk ikke det har så mye å si hva slags toneleie du prater til hundene din bare du mener det du ligger i det.

Og faktisk er det felles enighet i dem fleste miljø jeg har vært innom at "damene" har lettere for å trenge inn med sine lyse komandoer :)

Er et mulig at du analyserer litt for mye istedet for å faktisk ta tak? Slutte å tenke over alt du gjør, da misser du faktisk vinduet for å gjøre ting som gir mening for hunden.

Skrevet

Hehe...ja får bøtte inn på med whisky her og være mer macho.

Å analysere kan egentlig aldri bli gjort for mye. Men å synse og tro at jeg ikke har tatt tak i dette er egentlig ikke mulig da du ikke er rundt oss.

Jeg har ikke lyst på en hund som jeg ikke kan stoppe i nødsituasjoner o.l.

Men takk for svar. Skal få gjort noe med mitt kropps språk og min stemmebruk.

Fo2vidar- det er sant som du sier der. Hun har ikke lagt seg under meg. Og det er der problemet ligger.

Guest Jonna
Skrevet
Hehe...ja får bøtte inn på med whisky her og være mer macho.

Å analysere kan egentlig aldri bli gjort for mye. Men å synse og tro at jeg ikke har tatt tak i dette er egentlig ikke mulig da du ikke er rundt oss.

Jeg har ikke lyst på en hund som jeg ikke kan stoppe i nødsituasjoner o.l.

Men takk for svar. Skal få gjort noe med mitt kropps språk og min stemmebruk.

Fo2vidar- det er sant som du sier der. Hun har ikke lagt seg under meg. Og det er der problemet ligger.

Det går faktisk veldig fint ann å analysere for mye, det er faktisk det største problemet til mange som trener hund og ofte kjærnen til at noen har problemhunder. Man analyserer og gir hundene egenskaper/føleser/atferder osv som man gjerne ikke er kompetente til å se riktig eller man "ser" ting som egentlig ikke er der. Så det går veldig fint ann å overanalysere situasjoner.

Og i følge deg selv så ser jeg ikke helt poenget med å spørre etter råd om du "siler" ut hvem som kan ha meninger om dette, det er da virkelig ingen som skriver her som faktisk har sett dere?

Det er da virkelig ingen som har lyst på hund som man ikke kan stoppe i nødsituasjoner? Men å bruke dem metodene du beskriver selv med høye røster, masse kroppspråk o.l. når du selv er usikker på hva du gjør det vil jeg nok aldri anbefale noen. Og med utgangpunkt i det du skriver så sender du nok dobble signaler og det gjør iallefall ikke deg til noe en hund vil "legge seg under" som du fint beskriver (og jeg er totalt uenig i og går du fysisk inn og blir bitt så kan du skylde deg selv).

Skrevet
Det er da virkelig ingen som har lyst på hund som man ikke kan stoppe i nødsituasjoner? Men å bruke dem metodene du beskriver selv med høye røster, masse kroppspråk o.l. når du selv er usikker på hva du gjør det vil jeg nok aldri anbefale noen. Og med utgangpunkt i det du skriver så sender du nok dobble signaler og det gjør iallefall ikke deg til noe en hund vil "legge seg under" som du fint beskriver (og jeg er totalt uenig i og går du fysisk inn og blir bitt så kan du skylde deg selv).

Med slike fakter oppfører hun seg jo som en usikker hund.

Skrevet

Analyse er en fin ting, men har ingen stor verdi om det ikke handler om ting som du selv kan påvirke.

Se først på dine hundetrenerferdigheter:

- Timing: hvor god er du til å belønne riktig adferd i gitte situasjoner? Belønn hunden nøyaktig idet den gjør som du ønsker. Et innlært belønningord ("Bra!") eller en lyd (klikker) kan være til god hjelp i starten.

- Belønningskvaliteten: hva slags belønninger trigger din hund i gitte situasjoner? Bruker du godbiter der lek hadde funket best? Og, i hvilke situasjoner funker godbiter best? Husk at "belønning" strekker seg langt utover godbiter/lek. Belønningers "verdi" varierer stort, fra situasjon til situasjon. For en hund kan en "belønning" være noe helt annet enn mat eller ball, alt ettersom... Å få lov til å snuse på en tisseflekk, å få løpe tulling, å få hilse på et menneske/hund, å bli klødd på halerota, å få "oppmerksomhet" etc etc er alle ting som hunder flest er villig til å være "ulydige" for å oppnå.

Sørg derfor for å ha mest mulig kontroll over ting som din hund opplever som "belønninger" i hverdagen. Del ut belønningene i små porsjoner når hunden er flink.

Kriterier: Hva må hunden gjøre for å få tilgang på disse belønningene? Definer, så konkret som mulig, hva hunden må gjøre for å være fortjent med belønningene. Må den se på deg? Sitte? Eller legge seg "på plassen sin"? Du bestemmer :)

Se også til at du belønner ofte nok i starten, inntil hunden har oppfattet hva du ønsker av den. Å f.eks "ligge på plassen" sin er veldig krevende hvis det f.eks kommer besøk. Istedet for å kreve "blind lydighet" gjennom fysisk korrigering, kan du heller prøve å belønne hunden ofte for å bli liggende på stedet.

Dette årner seg, skal du se :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...