vokting,matforsvar eller noe helt annet?

[Tonje]

Ike er for tiden en grinete kar synes jeg. Han har begynt å vokte matskåla til Felix veldig de siste dagene,og som regel har det holdt med et nei og så gir han seg,men nå er han pån igjen så fort jeg ikke følger med. Det rare er at Felix kan spise av Ike sin skål uten at han reagerer(jeg har aldri sett han reagere på det faktisk),men sin egen skål får ikke Felix røre visstnok. Nå ikveld flytta jeg skåla til Felix i gangen så han fikk spise,for etter Ike`s om-bare-blikk-kunne-drepe-blikk så har han ikke turt å gå nær den hvis Ike er nære nok. Og jeg blir dritlei av å gå å kjefte og mase om at han skal holde seg unna.

Han har også blitt litt verre ang senga mi synes jeg.Stort sett så ligger Felix i hundesenga ved siden av,men iløpet av natten er han oppi senga mi et par ganger. Men nå tørr han nesten ikke det heller lenger,for det skal veldig lite til før Ike forteller at han misliker det hele... Nå skal det sies at Ike aldri vokter senga sålenge jeg ikke ligger der. Og på turer og ellers er han som før,ikke noe tull der. Så hva er dette? Begynner han å bli en gretten gubbe? Har jeg (uten å mene det) gitt uttrykk for at han får lov til å bosse sånn?

Og jada,han skal til vetten for en sjekk,bare for å ha sagt det

Noen som har opplevd det samme med sine?Hva gjorde dere isåfall?

Også må jeg få med at de er gode venner ellers,de leker avogtil(Ike er ikke så veldig leken),og løper sammen med tisper uten noe problem.Godbitsøk har de også titt og ofte uten noe bråk.

[Guest 2ne]

Tja.. Hvor lenge har du hatt Felix og Ike da? Fikk du ikke Felix for bare en stund siden? Og hvor gamle er de?

[Tonje]

Ike blir 5år neste måned,og Felix blir 2år. Felixen har bodd her i snart 1år nå.

[Guest 2ne]

Det er vel ikke helt uvanlig at de eldste hundene strammer inn litt når yngstehunden begynner å bli voksen, og ressursforsvar er en veldig tydelig greie som de aller fleste hunder forstår og respekterer, så de tar det ofte ut den veien. Det er "tryggere" enn fysisk knuffing og egling, men allikevel en makt-greie - det er min matskål, det er min seng, det er min mamma osv.. Gubbelille kjørte samme greie med Herverket, men han lå aldri i senga sjøl, og han var ikke så keen på kroppskontakt med matmor, så han konsentrerte seg om matskåla (det var den eneste ressursen han syns det var verdt å forsvare, antageligvis ). Det trengte ikke å være mat i den, og det var det samme om han ville ha mat eller ikke, det var hans matskål og Herverket kunne holde seg langt borte. Nå fikk han ikke lov til å holde på sånn, så når jeg så at han begynte med den voktigna, så fjerna jeg rett og slett matskåla.

Når det gjelder det der med matskålene, så ville jeg bare flytta Felix sin skål såpass langt unna at han får spise i fred. Jeg syns ikke at det skal være noe pes rundt dette med spisinga, så der er jeg opptatt av at "alle" (det hender det er flere hunder her enn mine også) skal få matro nok til å spise, uten å føle seg truet eller trykket på noen måte. Om han flytter forsvaret til sin egen matskål, så ville jeg bare fjerna den - kan han ikke spise det som ligger oppi der, så trenger han ikke å passe på skåla si heller..

Sofa og seng er MIN ressurs, det er jeg som bestemmer hvem som får ligge der (ikke Dinamor, f.eks, hun syns at Norris burde ligge et annet sted enn sammen med oss nemlig). Det er i det store og hele jeg som bestemmer hva som er greit og ikke her, og jeg trenger ikke hjelp av min "nestkommanderende" (les: Dina).

[ToNo]

Har hatt akkurat samme erfaringa med mine to jenter, 6 og 2 år gamle. "Gamlemor" kunne i perioder virke sur på den yngste, og hun ville gjerne bestemme alt. Men de er likevel kjempevenner, leker mye sammen osv. Jeg har alltid hatt matskålene deres i hvert sitt rom, men med åpen dør imellom, så jeg har sluppet unna de problemene. Den yngste spiser dessuten mye raskere enn den eldste, så for at den eldste skal få matro må det gjøres slik. Yngstejenta står i døråpningen og kikker, men går ikke inn.

Mine hunder ligger ikke i min seng, så det problemet har jeg ikke. Men jeg tror nok, som 2ne skriver, at de er VI som må bestemme hvordan tingene skal være, og da må også den eldste "surpompen" rette seg etter det!

Hos meg fungerer det iallefall veldig bra nå, selv om den eldste naturlig nok er "sjefen" av de to, uten at det dermed kommer til de store konfrontasjonene lenger.

[Tonje]

Tusen takk for svar dere :rolleyes2: Godt å høre at det antageligvis er en normal greie i hus med to hunder. Jeg prøver jo å bestemme så godt jeg kan,og sier tydelig ifra når Ike prater,men da har han allerede "skremt"Felix såpass at han nekter å komme opp i senga(han sniker seg oppi når vi begge har sovnet visstnok,men allikavel). Jeg er også opptatt av at foringa ikke skal være noe styr,så jeg skal prøve å la de stå lengre fra hverandre framover.