Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha fugl


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig glad i hunder, og det er dem jeg driver mest med. Problemetmed dem er at den vidregående skolen jeg skal gå på om noen år ikke tillater hund på internatet. Jeg vet ikke hvordan det er med fugl der, men jeg vil gjerne lese om dem fordetom.

Jeg driver med klikkertrening på hund og litt på katt. Jeg har sett film på nettet av en dame som klikkertrener fugler, og det ser veldig morsomt ut. Er alle fugler like lettlærte og glade i å trene, eller er det bare noen få som er egnet for triks osv.?

Hvis jeg skal ha en egen fugl burde den:

- Ikke bråke masse, den kan jo synge litt, men ikke høyt eller direkte slitsomt. Jeg skal nokha den på soverommet.

- Være lettlært og fin å håndtere for "barn".

- Ikke ødelegge alt av tapet og bøker når den flyr løs.

- Størrelesn har ikke så mye å si, men den skal kunne være ute av buret og fly rundt i huset.

- Prisen må ikke være helt voldsom, og den burde være forholdsvis lett å få tak i.

- Den burde ikke grise mye, jeg kan jo koste opp rundt buret, men ikke støvsuge hele huset hver dag.

- Tåle å være alene hjemme, og hvis nødvendig skaffer jeg jo 2 eller flere fugler så den har selskap.

Hvilken fugl høres ut til å passe? Kanskje nymfeparakitt? :getlost:

Edit: Hvordan er det å ha fugl i hverdagen og når man studerer?

Skrevet

Undulat? Vi hadde undulat før, herlige fugler, men da den forrige døde skaffet vi oss ikke ny. Hovedproblemet var at den forrige hunden vår bjeffet i ett sett! Vovovovovovovov, det gikk bare ikke an.

Det er jo ikke sikkert deres hunder reagerer sånn da. :whistle:

Vi lot undulaten få fly litt rundt utenfor buret. Og det morsomste var at når vi skulle spise så satte fuglen seg foran maten, den spiset ikke før vi begynte å spise. Det var utrolig søtt! Det var den første vi hadde som var sånn. Hun het Polly og var min. Savner henne så fælt. Hun var så tam og snill, og hun ertet Tussi hele tiden. Det var utrolig morsomt. Polly var besatt av Tussi, og en dag glemte i å lukke burdøren og da fløy hun ned til Tussi, ja dere kan tenke dere hva som skjedde. :getlost:

Polly var virkelig en fugl med personlighet. Den vi fikk når Polly døde het Pip, han var veldig sky, og en dag fløy han ut vinduet. da ble det ikke mer undulat hos oss.

Skrevet

Undulater er fine, men jeg tror liksom ikke det er fuglen for meg :getlost: Jeg tenker mer finker, kanarifugler, parakitter eller jaco? Aner ingenting om dem altså, men de er fine!

Edit: Den må være veldig tilpasningsdyktig, siden jeg bor i 2 hus, og blir å ta den med litt frem og tilbake. Den blir å være med meg ute av buret det meste av dagen.

Skrevet

Jeg anbefaler ikke Nymfeparakit. Jeg hadde en (Bilbo) for mange herrens år siden, og den bråkte noe helt sinnsykt. Er ikke sikkert de gjør det alle sammen, men den babla, skråla og hyyylte! :getlost: Hva med en sånnen: r030.gif Vet ikke hva de heter jeg?

  • 1 month later...
Skrevet

Er det lov og ha gnager der? Tror at det går an og klikkertrene rotter også!

Jeg sier kun dette siden jeg tror de fleste fugler bråker en del, siden i jungelen

når de skal "prate" med hverandre så skriker de høyt og de har de enda den adferden.

Men du kan jo trene de til og være stille. Særlig kakaduer og papegøyer, siden

de er så selskapsyke. Den værste straffen for dem er at du går vekk fra dem så de

slutter og skråle hvis du hele tiden går vekk fra dem når de gjør det. :blink:

Skrevet

Vi har to undulater, og de lager ett sinnsjykt leven til tider, og sitter sånn å kosesnatrer stort sett hele dagen.. Jeg synes nå det bare er koselig, men mange av vennene mine lurer på om ikke jeg blir gal til tider..:)

Jeg tror det kan være vanskelig å få tak i en fugl som ikke bråker, eller synger, det er liksom det de er til..:blink:

Som regel er de små fuglene ganske vanskelige å få tamme, undulaten er vel den som er "lettest" å temme av de små fuglene.. Hvis ikke så er jo ganske mange av de små papegøyene ganske fine da.. husker ikke hva de heter i farta bare..:lol: De er grå;P

Men tenkt på en ting, om du skal ha to.. Da det det veldig mye vanskeligere å temme de, spesielt hvis de er ca like gamle..

Guest LeenaM
Skrevet

OT:

Er det lov og ha gnager der? Tror at det går an og klikkertrene rotter også!

Man kan klikkertrene kaniner også :blink:

Skrevet
Jeg fks. klikkertrener kaktusen min rett som det er. (og den har ikke ryggmarg engang)

OT: Hva tilbyr den utover "stå" og "bli"? "På plass" kanskje. Og "stikk av".

Skrevet
OT: Hva tilbyr den utover "stå" og "bli"? "På plass" kanskje. Og "stikk av".

Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :blink:

Skrevet
Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :lol:

:blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
×
×
  • Opprett ny...