Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha fugl


tm100001

Recommended Posts

Jeg er veldig glad i hunder, og det er dem jeg driver mest med. Problemetmed dem er at den vidregående skolen jeg skal gå på om noen år ikke tillater hund på internatet. Jeg vet ikke hvordan det er med fugl der, men jeg vil gjerne lese om dem fordetom.

Jeg driver med klikkertrening på hund og litt på katt. Jeg har sett film på nettet av en dame som klikkertrener fugler, og det ser veldig morsomt ut. Er alle fugler like lettlærte og glade i å trene, eller er det bare noen få som er egnet for triks osv.?

Hvis jeg skal ha en egen fugl burde den:

- Ikke bråke masse, den kan jo synge litt, men ikke høyt eller direkte slitsomt. Jeg skal nokha den på soverommet.

- Være lettlært og fin å håndtere for "barn".

- Ikke ødelegge alt av tapet og bøker når den flyr løs.

- Størrelesn har ikke så mye å si, men den skal kunne være ute av buret og fly rundt i huset.

- Prisen må ikke være helt voldsom, og den burde være forholdsvis lett å få tak i.

- Den burde ikke grise mye, jeg kan jo koste opp rundt buret, men ikke støvsuge hele huset hver dag.

- Tåle å være alene hjemme, og hvis nødvendig skaffer jeg jo 2 eller flere fugler så den har selskap.

Hvilken fugl høres ut til å passe? Kanskje nymfeparakitt? :getlost:

Edit: Hvordan er det å ha fugl i hverdagen og når man studerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undulat? Vi hadde undulat før, herlige fugler, men da den forrige døde skaffet vi oss ikke ny. Hovedproblemet var at den forrige hunden vår bjeffet i ett sett! Vovovovovovovov, det gikk bare ikke an.

Det er jo ikke sikkert deres hunder reagerer sånn da. :whistle:

Vi lot undulaten få fly litt rundt utenfor buret. Og det morsomste var at når vi skulle spise så satte fuglen seg foran maten, den spiset ikke før vi begynte å spise. Det var utrolig søtt! Det var den første vi hadde som var sånn. Hun het Polly og var min. Savner henne så fælt. Hun var så tam og snill, og hun ertet Tussi hele tiden. Det var utrolig morsomt. Polly var besatt av Tussi, og en dag glemte i å lukke burdøren og da fløy hun ned til Tussi, ja dere kan tenke dere hva som skjedde. :getlost:

Polly var virkelig en fugl med personlighet. Den vi fikk når Polly døde het Pip, han var veldig sky, og en dag fløy han ut vinduet. da ble det ikke mer undulat hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undulater er fine, men jeg tror liksom ikke det er fuglen for meg :getlost: Jeg tenker mer finker, kanarifugler, parakitter eller jaco? Aner ingenting om dem altså, men de er fine!

Edit: Den må være veldig tilpasningsdyktig, siden jeg bor i 2 hus, og blir å ta den med litt frem og tilbake. Den blir å være med meg ute av buret det meste av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke Nymfeparakit. Jeg hadde en (Bilbo) for mange herrens år siden, og den bråkte noe helt sinnsykt. Er ikke sikkert de gjør det alle sammen, men den babla, skråla og hyyylte! :getlost: Hva med en sånnen: r030.gif Vet ikke hva de heter jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er det lov og ha gnager der? Tror at det går an og klikkertrene rotter også!

Jeg sier kun dette siden jeg tror de fleste fugler bråker en del, siden i jungelen

når de skal "prate" med hverandre så skriker de høyt og de har de enda den adferden.

Men du kan jo trene de til og være stille. Særlig kakaduer og papegøyer, siden

de er så selskapsyke. Den værste straffen for dem er at du går vekk fra dem så de

slutter og skråle hvis du hele tiden går vekk fra dem når de gjør det. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to undulater, og de lager ett sinnsjykt leven til tider, og sitter sånn å kosesnatrer stort sett hele dagen.. Jeg synes nå det bare er koselig, men mange av vennene mine lurer på om ikke jeg blir gal til tider..:)

Jeg tror det kan være vanskelig å få tak i en fugl som ikke bråker, eller synger, det er liksom det de er til..:blink:

Som regel er de små fuglene ganske vanskelige å få tamme, undulaten er vel den som er "lettest" å temme av de små fuglene.. Hvis ikke så er jo ganske mange av de små papegøyene ganske fine da.. husker ikke hva de heter i farta bare..:lol: De er grå;P

Men tenkt på en ting, om du skal ha to.. Da det det veldig mye vanskeligere å temme de, spesielt hvis de er ca like gamle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hva tilbyr den utover "stå" og "bli"? "På plass" kanskje. Og "stikk av".

Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :lol:

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...