Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha fugl


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig glad i hunder, og det er dem jeg driver mest med. Problemetmed dem er at den vidregående skolen jeg skal gå på om noen år ikke tillater hund på internatet. Jeg vet ikke hvordan det er med fugl der, men jeg vil gjerne lese om dem fordetom.

Jeg driver med klikkertrening på hund og litt på katt. Jeg har sett film på nettet av en dame som klikkertrener fugler, og det ser veldig morsomt ut. Er alle fugler like lettlærte og glade i å trene, eller er det bare noen få som er egnet for triks osv.?

Hvis jeg skal ha en egen fugl burde den:

- Ikke bråke masse, den kan jo synge litt, men ikke høyt eller direkte slitsomt. Jeg skal nokha den på soverommet.

- Være lettlært og fin å håndtere for "barn".

- Ikke ødelegge alt av tapet og bøker når den flyr løs.

- Størrelesn har ikke så mye å si, men den skal kunne være ute av buret og fly rundt i huset.

- Prisen må ikke være helt voldsom, og den burde være forholdsvis lett å få tak i.

- Den burde ikke grise mye, jeg kan jo koste opp rundt buret, men ikke støvsuge hele huset hver dag.

- Tåle å være alene hjemme, og hvis nødvendig skaffer jeg jo 2 eller flere fugler så den har selskap.

Hvilken fugl høres ut til å passe? Kanskje nymfeparakitt? :getlost:

Edit: Hvordan er det å ha fugl i hverdagen og når man studerer?

Skrevet

Undulat? Vi hadde undulat før, herlige fugler, men da den forrige døde skaffet vi oss ikke ny. Hovedproblemet var at den forrige hunden vår bjeffet i ett sett! Vovovovovovovov, det gikk bare ikke an.

Det er jo ikke sikkert deres hunder reagerer sånn da. :whistle:

Vi lot undulaten få fly litt rundt utenfor buret. Og det morsomste var at når vi skulle spise så satte fuglen seg foran maten, den spiset ikke før vi begynte å spise. Det var utrolig søtt! Det var den første vi hadde som var sånn. Hun het Polly og var min. Savner henne så fælt. Hun var så tam og snill, og hun ertet Tussi hele tiden. Det var utrolig morsomt. Polly var besatt av Tussi, og en dag glemte i å lukke burdøren og da fløy hun ned til Tussi, ja dere kan tenke dere hva som skjedde. :getlost:

Polly var virkelig en fugl med personlighet. Den vi fikk når Polly døde het Pip, han var veldig sky, og en dag fløy han ut vinduet. da ble det ikke mer undulat hos oss.

Skrevet

Undulater er fine, men jeg tror liksom ikke det er fuglen for meg :getlost: Jeg tenker mer finker, kanarifugler, parakitter eller jaco? Aner ingenting om dem altså, men de er fine!

Edit: Den må være veldig tilpasningsdyktig, siden jeg bor i 2 hus, og blir å ta den med litt frem og tilbake. Den blir å være med meg ute av buret det meste av dagen.

Skrevet

Jeg anbefaler ikke Nymfeparakit. Jeg hadde en (Bilbo) for mange herrens år siden, og den bråkte noe helt sinnsykt. Er ikke sikkert de gjør det alle sammen, men den babla, skråla og hyyylte! :getlost: Hva med en sånnen: r030.gif Vet ikke hva de heter jeg?

  • 1 month later...
Skrevet

Er det lov og ha gnager der? Tror at det går an og klikkertrene rotter også!

Jeg sier kun dette siden jeg tror de fleste fugler bråker en del, siden i jungelen

når de skal "prate" med hverandre så skriker de høyt og de har de enda den adferden.

Men du kan jo trene de til og være stille. Særlig kakaduer og papegøyer, siden

de er så selskapsyke. Den værste straffen for dem er at du går vekk fra dem så de

slutter og skråle hvis du hele tiden går vekk fra dem når de gjør det. :blink:

Skrevet

Vi har to undulater, og de lager ett sinnsjykt leven til tider, og sitter sånn å kosesnatrer stort sett hele dagen.. Jeg synes nå det bare er koselig, men mange av vennene mine lurer på om ikke jeg blir gal til tider..:)

Jeg tror det kan være vanskelig å få tak i en fugl som ikke bråker, eller synger, det er liksom det de er til..:blink:

Som regel er de små fuglene ganske vanskelige å få tamme, undulaten er vel den som er "lettest" å temme av de små fuglene.. Hvis ikke så er jo ganske mange av de små papegøyene ganske fine da.. husker ikke hva de heter i farta bare..:lol: De er grå;P

Men tenkt på en ting, om du skal ha to.. Da det det veldig mye vanskeligere å temme de, spesielt hvis de er ca like gamle..

Guest LeenaM
Skrevet

OT:

Er det lov og ha gnager der? Tror at det går an og klikkertrene rotter også!

Man kan klikkertrene kaniner også :blink:

Skrevet
Jeg fks. klikkertrener kaktusen min rett som det er. (og den har ikke ryggmarg engang)

OT: Hva tilbyr den utover "stå" og "bli"? "På plass" kanskje. Og "stikk av".

Skrevet
OT: Hva tilbyr den utover "stå" og "bli"? "På plass" kanskje. Og "stikk av".

Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :blink:

Skrevet
Driver og lærer den knurring, så det tilbyr den rett som det er (noe jeg angrer på at jeg lærte den, skummelt når jeg er alene hjemme, og den står der og tigger etter godbiter ved å lage lyder dypt nede fra røttene :S ) tilbyr også å spille død, morsomt partytriks :lol:

:blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...