Gå til innhold
Hundesonen.no

Storfe, kylling, svin og andre prod.dyr


Wheaten terrier

Recommended Posts

Hvordan kan du vite at ingen har det bra? Har du vært på alle gårdene i Norge?

De fleste gårdene jeg kjenner til, der har dyrene det bra. vet kun om en gård hvor forholdene er altfor dårlige for dyrene. Å iløpet av mine 3år på laandbruksskole å som avløser så har jeg begynt å vært på noen gårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos en ku blir møkka måket, ikke møkket, men bare måkt inn i midten, kalvene, kuene og oksene og kvigene går rundt og sklir i sin egen møkk fordi det ikke blir tatt bort, og sånn er det i alle fjøs, jeg har hvertfall aldri hørt om noen fjøs hvor det blir drevet produskjon hvor møkka blir båret ut og det blir strødd eller lingende så ingen av dyrene skal skli... hvis du vet om noen så gjerne si fra... Jeg var i et fjøs hvor dyrene ble behandlet bra, og alle mål ble fulgt, men det er ikke bra nok for et dyr!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten' date=' hvordan mener du det skal være for at dyrene skal ha det godt wheatenmali? Hva syns du burde gjøres?[/quote']

Jeg tror det er umulig for at en ku, som et produksjonsdyr skal ha det bra rett og slett, bønder har ikke plass eller penger nok til at en ku skal få det bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkka skal fjernes. Den blir skrapt ned i gjødselkjelleren. Å strø har vært et must der jeg har jobbet.

F.eks på skolen jeg gikk så var å skrape til dyrene det første vi gjorde, å strø gjorde vi rett etterpå. Så foret vi, melket å gjorde resten av stellet. Gikk til frokost. Så når vi kom ut igjen var det annet arbeid som skulle gjøres, å når vi var ferdige med det skulle det skrapes å strøs på nytt. samme på ettermiddagen. Å på kveldssjekken skulle den som hadde ansvaret skrape å strø igjen.

En av de i klassen min strødde en gang over en plass hvor det var rester av kumøkk, å da fikk hun høre det fra røkteren at det ikke var akseptabelt. der jeg har gått skole har de vært meget nøye med å strø å skrape.

Men du sa å at utegangen ikke var akseptabel pga gjørme? De beitene jeg har vært på til kyr har vært bedre enn til innhegningene til hestene. De fleste deler opp beitet å flytter dyrene når forholdene blir for dårlige.

Jeg tror egentlig vi har ganske forskjellig syn på hva som er bra å hva som er dårlige levekår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi nok, men det er ofte forskjell på innhegningene ute til melkekyr og kjøttkyr, for kjøttkyr går for det meste ute, fordi de ikke skal melkes, mens melkekyr er ofte bare ute en gang om dagen og da blir ikke jordene så fort dårlige.

Det høres ut som dere gjorde en god jobb på skolen, men der jeg var så hadde de kun planker med store mellomrom og der skulle møkka måkes også skulle kuene gå over sånn at det skulle dette ned av seg selv, det ble ikke strødd i "gangene" så kuene stod å sklei når de spiste, de eneste tørre stedene det ble strødd var i sovebåsene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal love deg at det jeg gjorde mest i fjøsen var å skrape dritt. Flere timer hver dag gikk til å skrape og påfylle strø og gjøre rent. Kalvene lå på mykt lag stø og koste seg om dagen, og så kom jeg å skiftet igjen på ettermiddagen. dag ut og dag inn. Folk sliter faktisk rævva av seg til tider for å gjøre sitt beste for dyrene. julaften, søndager, uansett dager. flere timer overtid. Om man ikke har de moderne tingene så kom ikke her å si at bonden ikke bryr seg om dyrene sine for det! [-X

Noen fjøs har desverre dårlig stell, som dere tydeligvis må ha kommet over. Men tro meg, jeg har vært på mange gårder selv, og har ikke sett dyr som har det dårlig eller skittent. Løsdrift er kjempebra! Å la kuene gå fritt istedet for å stå på en bås er 50 ganger bedre. Kyrne viser trivsel. Gode tegn på det. Så ja kyr har det bra veldig mange steder, så ikke rakk ned på alle og enhver når dere har opplevd uheldige eksempler. Det fortjener ikke disse hardarbeidene bondene som gjør en innsats!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da kan de ikke være produskjonsdyr rett og slett, for jeg mener at en kalv skal gå sammen med moren og det går rett og slett ikke for melkeproduskjon. Og jeg kan ikke si hvordan en ku skulle hatt det helt perfekt, men at de ikke skal vasse i møkk, og ha tørre liggeplasser, og ikke våte(!!) gå plasser, de skal heller ikke gå i overfylte båser, dette er da hva som ikke skal være, men som jeg skriver så har jeg ikke noe bilde av hvordan en ku skal ha det perfekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ku har det bra når den får tilfredsstillt naturlig atferd.

Kuer har det mye bedre på løsdrift ja, men ikke bra nok. Må også legge til at på den gården hadde de putta 5 okser i sammen på ett mindre område. Det var bare så vidt plass til alle sammen. De oksene var store.

Ungdyra, oksene og kviene hadde ikke komfortabel liggeplass og mangel på plass. De har ofte fullspalte golv.

Det å være melkeku er en stor belastning i seg sev. Bare det å melke dag ut og dag inn er unaturlig for kua og er en stor belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken grunnlag har du for å si at det er belastende for melkekyr å bli melket hver dag?

Det er vel bare å se på juret til kua for å se at det er unaturlig :roll:

Det henger jo nesten nede i bakken! Mange må jo ha seler for å holde det oppe! Hehe.. Sånn ser ikke naturlige kyr ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare å se på juret til kua for å se at det er unaturlig :roll:

Det henger jo nesten nede i bakken! Mange må jo ha seler for å holde det oppe! Hehe.. Sånn ser ikke naturlige kyr ut.

Selene er for å unngå spenetråkk når kua reiser seg. Ikke for å holde det opp, som en bh :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er å unngå avel på kyr med stort jur. Det er en slags "defekt" på en måte, og man ønsker ikke det. Mye er fordi det er vanskeligere å sette på melkapparatet og det er tungt for kua og gå med det( også at de kan få spenetråkk). Hvis du ser premierte kyr på utstillinger, så ser du at alle har et nett og fint jur. Det er det som er "idealet". Men som med gener og allt sånnt, kan det oppstå kyr med store jur, men det er ikke synonymt med masse melk inni. De er forskjellige som oss mennesker. Kyr er menneskeskapt som så mange andre dyr og siden kyr har i all tid blitt melket, har det blitt sånn med jur som er hele tiden, ikke bare når de får unger. Dette har ikke oppstått over natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er å unngå avel på kyr med stort jur. Det er en slags "defekt" på en måte' date=' og man ønsker ikke det. Mye er fordi det er vanskeligere å sette på melkapparatet og det er tungt for kua og gå med det( også at de kan få spenetråkk). Hvis du ser premierte kyr på utstillinger, så ser du at alle har et nett og fint jur. Det er det som er "idealet". Men som med gener og allt sånnt, kan det oppstå kyr med store jur, men det er ikke synonymt med masse melk inni. De er forskjellige som oss mennesker. Kyr er menneskeskapt som så mange andre dyr og siden kyr har i all tid blitt melket, har det blitt sånn med jur som er hele tiden, ikke bare når de får unger. Dette har ikke oppstått over natten.[/quote'] =D> :wink: bra formulert.!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter forresten "trau-jur" slike som Elisa snakker om, de nette jurene.

De andre heter sekk-jur!

Og det er som med hunder og oppdrett, bøndene avler bort fra sekk-jur ogover til trau-jur. Trau-juret er til fordel både for dyret og for bøndene. det er mer melk i dem og de er til mindre plage for kua.

(jadda, jeg er ikke oppvokst på gård uten at noe har sunket inn :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter forresten "trau-jur" slike som Elisa snakker om, de nette jurene.

De andre heter sekk-jur!

Og det er som med hunder og oppdrett, bøndene avler bort fra sekk-jur ogover til trau-jur. Trau-juret er til fordel både for dyret og for bøndene. det er mer melk i dem og de er til mindre plage for kua.

(jadda, jeg er ikke oppvokst på gård uten at noe har sunket inn :lol:)

Såvidt jeg har forstått, så er ikke hovedforskjellen størrelsen på juret, men måten det henger fast på. Trau-juret har mye bedre feste, det er derfor de vil ha det frem, fordi de holder seg oppe mye bedre.

Det kan ha på sele for å holde oppe enkelte sekk-jur, fordi de har så dårlig feste at de kan revne.

Det er nå i alle fall det jeg har lært på skolen, så ta lærerne mine hvis det er feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...