Gå til innhold
Hundesonen.no

Storfe, kylling, svin og andre prod.dyr


Wheaten terrier

Recommended Posts

Hvordan kan du vite at ingen har det bra? Har du vært på alle gårdene i Norge?

De fleste gårdene jeg kjenner til, der har dyrene det bra. vet kun om en gård hvor forholdene er altfor dårlige for dyrene. Å iløpet av mine 3år på laandbruksskole å som avløser så har jeg begynt å vært på noen gårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos en ku blir møkka måket, ikke møkket, men bare måkt inn i midten, kalvene, kuene og oksene og kvigene går rundt og sklir i sin egen møkk fordi det ikke blir tatt bort, og sånn er det i alle fjøs, jeg har hvertfall aldri hørt om noen fjøs hvor det blir drevet produskjon hvor møkka blir båret ut og det blir strødd eller lingende så ingen av dyrene skal skli... hvis du vet om noen så gjerne si fra... Jeg var i et fjøs hvor dyrene ble behandlet bra, og alle mål ble fulgt, men det er ikke bra nok for et dyr!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten' date=' hvordan mener du det skal være for at dyrene skal ha det godt wheatenmali? Hva syns du burde gjøres?[/quote']

Jeg tror det er umulig for at en ku, som et produksjonsdyr skal ha det bra rett og slett, bønder har ikke plass eller penger nok til at en ku skal få det bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkka skal fjernes. Den blir skrapt ned i gjødselkjelleren. Å strø har vært et must der jeg har jobbet.

F.eks på skolen jeg gikk så var å skrape til dyrene det første vi gjorde, å strø gjorde vi rett etterpå. Så foret vi, melket å gjorde resten av stellet. Gikk til frokost. Så når vi kom ut igjen var det annet arbeid som skulle gjøres, å når vi var ferdige med det skulle det skrapes å strøs på nytt. samme på ettermiddagen. Å på kveldssjekken skulle den som hadde ansvaret skrape å strø igjen.

En av de i klassen min strødde en gang over en plass hvor det var rester av kumøkk, å da fikk hun høre det fra røkteren at det ikke var akseptabelt. der jeg har gått skole har de vært meget nøye med å strø å skrape.

Men du sa å at utegangen ikke var akseptabel pga gjørme? De beitene jeg har vært på til kyr har vært bedre enn til innhegningene til hestene. De fleste deler opp beitet å flytter dyrene når forholdene blir for dårlige.

Jeg tror egentlig vi har ganske forskjellig syn på hva som er bra å hva som er dårlige levekår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi nok, men det er ofte forskjell på innhegningene ute til melkekyr og kjøttkyr, for kjøttkyr går for det meste ute, fordi de ikke skal melkes, mens melkekyr er ofte bare ute en gang om dagen og da blir ikke jordene så fort dårlige.

Det høres ut som dere gjorde en god jobb på skolen, men der jeg var så hadde de kun planker med store mellomrom og der skulle møkka måkes også skulle kuene gå over sånn at det skulle dette ned av seg selv, det ble ikke strødd i "gangene" så kuene stod å sklei når de spiste, de eneste tørre stedene det ble strødd var i sovebåsene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal love deg at det jeg gjorde mest i fjøsen var å skrape dritt. Flere timer hver dag gikk til å skrape og påfylle strø og gjøre rent. Kalvene lå på mykt lag stø og koste seg om dagen, og så kom jeg å skiftet igjen på ettermiddagen. dag ut og dag inn. Folk sliter faktisk rævva av seg til tider for å gjøre sitt beste for dyrene. julaften, søndager, uansett dager. flere timer overtid. Om man ikke har de moderne tingene så kom ikke her å si at bonden ikke bryr seg om dyrene sine for det! [-X

Noen fjøs har desverre dårlig stell, som dere tydeligvis må ha kommet over. Men tro meg, jeg har vært på mange gårder selv, og har ikke sett dyr som har det dårlig eller skittent. Løsdrift er kjempebra! Å la kuene gå fritt istedet for å stå på en bås er 50 ganger bedre. Kyrne viser trivsel. Gode tegn på det. Så ja kyr har det bra veldig mange steder, så ikke rakk ned på alle og enhver når dere har opplevd uheldige eksempler. Det fortjener ikke disse hardarbeidene bondene som gjør en innsats!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da kan de ikke være produskjonsdyr rett og slett, for jeg mener at en kalv skal gå sammen med moren og det går rett og slett ikke for melkeproduskjon. Og jeg kan ikke si hvordan en ku skulle hatt det helt perfekt, men at de ikke skal vasse i møkk, og ha tørre liggeplasser, og ikke våte(!!) gå plasser, de skal heller ikke gå i overfylte båser, dette er da hva som ikke skal være, men som jeg skriver så har jeg ikke noe bilde av hvordan en ku skal ha det perfekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ku har det bra når den får tilfredsstillt naturlig atferd.

Kuer har det mye bedre på løsdrift ja, men ikke bra nok. Må også legge til at på den gården hadde de putta 5 okser i sammen på ett mindre område. Det var bare så vidt plass til alle sammen. De oksene var store.

Ungdyra, oksene og kviene hadde ikke komfortabel liggeplass og mangel på plass. De har ofte fullspalte golv.

Det å være melkeku er en stor belastning i seg sev. Bare det å melke dag ut og dag inn er unaturlig for kua og er en stor belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken grunnlag har du for å si at det er belastende for melkekyr å bli melket hver dag?

Det er vel bare å se på juret til kua for å se at det er unaturlig :roll:

Det henger jo nesten nede i bakken! Mange må jo ha seler for å holde det oppe! Hehe.. Sånn ser ikke naturlige kyr ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare å se på juret til kua for å se at det er unaturlig :roll:

Det henger jo nesten nede i bakken! Mange må jo ha seler for å holde det oppe! Hehe.. Sånn ser ikke naturlige kyr ut.

Selene er for å unngå spenetråkk når kua reiser seg. Ikke for å holde det opp, som en bh :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er å unngå avel på kyr med stort jur. Det er en slags "defekt" på en måte, og man ønsker ikke det. Mye er fordi det er vanskeligere å sette på melkapparatet og det er tungt for kua og gå med det( også at de kan få spenetråkk). Hvis du ser premierte kyr på utstillinger, så ser du at alle har et nett og fint jur. Det er det som er "idealet". Men som med gener og allt sånnt, kan det oppstå kyr med store jur, men det er ikke synonymt med masse melk inni. De er forskjellige som oss mennesker. Kyr er menneskeskapt som så mange andre dyr og siden kyr har i all tid blitt melket, har det blitt sånn med jur som er hele tiden, ikke bare når de får unger. Dette har ikke oppstått over natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er å unngå avel på kyr med stort jur. Det er en slags "defekt" på en måte' date=' og man ønsker ikke det. Mye er fordi det er vanskeligere å sette på melkapparatet og det er tungt for kua og gå med det( også at de kan få spenetråkk). Hvis du ser premierte kyr på utstillinger, så ser du at alle har et nett og fint jur. Det er det som er "idealet". Men som med gener og allt sånnt, kan det oppstå kyr med store jur, men det er ikke synonymt med masse melk inni. De er forskjellige som oss mennesker. Kyr er menneskeskapt som så mange andre dyr og siden kyr har i all tid blitt melket, har det blitt sånn med jur som er hele tiden, ikke bare når de får unger. Dette har ikke oppstått over natten.[/quote'] =D> :wink: bra formulert.!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter forresten "trau-jur" slike som Elisa snakker om, de nette jurene.

De andre heter sekk-jur!

Og det er som med hunder og oppdrett, bøndene avler bort fra sekk-jur ogover til trau-jur. Trau-juret er til fordel både for dyret og for bøndene. det er mer melk i dem og de er til mindre plage for kua.

(jadda, jeg er ikke oppvokst på gård uten at noe har sunket inn :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter forresten "trau-jur" slike som Elisa snakker om, de nette jurene.

De andre heter sekk-jur!

Og det er som med hunder og oppdrett, bøndene avler bort fra sekk-jur ogover til trau-jur. Trau-juret er til fordel både for dyret og for bøndene. det er mer melk i dem og de er til mindre plage for kua.

(jadda, jeg er ikke oppvokst på gård uten at noe har sunket inn :lol:)

Såvidt jeg har forstått, så er ikke hovedforskjellen størrelsen på juret, men måten det henger fast på. Trau-juret har mye bedre feste, det er derfor de vil ha det frem, fordi de holder seg oppe mye bedre.

Det kan ha på sele for å holde oppe enkelte sekk-jur, fordi de har så dårlig feste at de kan revne.

Det er nå i alle fall det jeg har lært på skolen, så ta lærerne mine hvis det er feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...