Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er terriere?


SiriogDiego

Recommended Posts

Det er klart at de har utviklet seg i mange ulike retninger, men jeg tror nok at alle terrierrasene har en del terrier i seg, opphavet er det samme.

Det er slett ikke slik at alle terriere har utviklet seg fra hi terriere. Alle terriere har ikke det samme opphavet. Om vi går et par hundre år tilbake i tid omfattet begrepet terrier en ganske så blandet skare, endel skribenter omtaler den tids "terrier" som en hvilken som helst smågrinete gårdsbikkje på de brittiske øyer. Uavhengig av størrelse, hårlag og farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også denne tråden. Moro å se om det er noe likt mellom min erfaring og andre sin.

Terrier er veldig forskjellig fra en terrierrase til en annen, men også linjeforskjeller og personligheter som er ulike.

Likevel er det mye felles. Pelsstell, veldig mange er nappe og klipperaser. Staheten, det ekstra glimtet i øyet. De kan trille sin eier rundt lillefingeren om de vil!

Men at terrieren er en rellativt frisk hund, en glad og kjekk hund med motor, som kan brukes til noe, som er en pålitelig venn for sin eier. Det tror jeg de fleste gjenkjenner. Vil de ikke, så vil de ikke. Vil de så vil de. De kan tenke selv og tydelig si i fra hva de mener om den saken. Noen mer enn andre. Positiv trening er must, er du sur og grinete og utålmodig, da bør du droppe treningen, du lurer ikke en terrier. De liker ikke surpomper.

En terrier kan brukes til jakt, eller som vakthund, som sporhund, som trekkhund, som gjeterhund, agillity, aportør, osv.

Det er bare fantasien som setter grenser. Min erfaring er at de elsker å jobbe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer jeg leser her jo mer elsker jeg terriere (som en generell gruppe med de fellestrekkene som er rasen kjent)

Tyson er sånn at han gjør skjeldent noe han får beskjed om med mindre han får en smakfull snack for det, luringen, selv om jeg skylder en del på meg selv og at jeg baby- gjør ham litt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen må vinne noe på det om han skal gjøre noe. Man arbeider ikke for å arbeide, man arbeider for å få pølsebiten etterpå.

Jepp, men det er på alle hunder :D All adferd er egostisk, og "willing to please" på retriever er en myte. Jeg merker jo at min vorstehhund jobber uten å bli forsterket (eller bare med ros) en liten stund, men det er ikke med samme innsatsen. Kan nok tenke meg at andre individer vil jobbe endra dårligere/kortere uten å få noe for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er litt komisk nesten når jeg er ute og går tur me rottisen min så hender det vi møter små terriere som bare gneldrer og er så tøffe i trynet:p Tenker ikke over at de kan bli sett på som frokost hvis de er for tøffe:) Heldigvis har jeg en snill og tålmodig hund!:D Så de har kanskje litt for stort selvbilde noen ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Selvom jeg med åra har blitt rimelig schäferfrelst har terriere en helt spesiell plass i hjertet mitt etter min første hund Westien Ella. Hun var den mest oppfinnsomme hunden jeg har vært borti. Før hun kom til oss var hun beryktet for sine tyvaktige tendenser. Hvis noen la fra seg en skiftenøkkel eller annet verktøy og hun var i nærheten kunne de glemme å få det igjen. Det hun hadde fått tak i stakk hun av med og gravde ned på nærmeste jorde. (Alle hundene der gikk stort sett fritt ute på gården og nabogården) Lille tyven min. :D

Og jeg glemmer aldri førtse gang hun hadde vært alene hjemme hos oss. Min mor gikk på voksengym på den tiden og hadde diverse skolebøker i heimen. Når vi kom hjem denne dagen hadde Ella makulert halve engelsk boka hennes. Fra bokryggen og innover... :)

Jeg har aldri møtt andre hunder med samme stahet og personlighet som en terrier. De er bare herlige. :D Ella ble trent med en bestemt, men rettferdig hånd. Tvang kunne en glemme, men overbevising og samarbeid var nøklene til hennes medgjørlighet. Fant dette diktet for noen år siden. Det passet godt på Ella. :D

Westie Property Laws

1. If I like it, it's mine.

2. If it's in my mouth, it's mine.

3. If I can take it from you, it's mine.

4. If I had it a little while ago, it's still mine.

5. If it's mine, it must never appear to be yours in any way.

6. If I'm chewing something up, all the pieces are mine.

7. If it just looks like mine, it's mine.

8. If I saw it first, it's mine.

9. If you are playing with something and you put it down, it automatically becomes mine.

10. If it's broken, it's yours.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, men det er på alle hunder :D All adferd er egostisk, og "willing to please" på retriever er en myte. Jeg merker jo at min vorstehhund jobber uten å bli forsterket (eller bare med ros) en liten stund, men det er ikke med samme innsatsen. Kan nok tenke meg at andre individer vil jobbe endra dårligere/kortere uten å få noe for det :)

Jo, men jeg tror det er litt sånn at Tassen gjør absolutt minst mulig for mest mulig. Jeg har trent litt en BC, og hun kjører på og gjør alt og litt til, mens Tassen er ikke så motivert, med mindre den godbiten er VELDIG god. Litt utspekulert, på en måte. Har jeg ikke god nok belønning gidder han ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men jeg vet ikke helt, det er jo en grunn for at hunder blir kalt menneskets beste venn også ?

De vil ihvertfall til en viss grad gjøre oss fornøyde?

Tenker litt på tidligere hunder som for det meste ble trent med ros og klapp.. Var egentlig sjelden vi trente de hundene jeg har vokst opp sammen med, med godbit og lek tror jeg.. Nå klikkertrener jeg og er mye mer klar over hvordan et individ lærer osv, men føler at de gamle hundene våre kunne endel og var flinke selv om de ikke i nærheten ble forsterket så mye som det Ellie gjør.. Beardisen vår feks, kunne 'på plass' i alle situasjoner og var ganske grei på inkalling hele sitt 13 år gamle liv, selv om hun ikke fikk mye for det de 11 - 12 siste årene :D

(Tenk hvor langt jeg kunne ha kommet med henne a :) )

Men uansett, poenget er at det nok er forskjeller på hvor mye raser må forsterkes ... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men jeg tror det er litt sånn at Tassen gjør absolutt minst mulig for mest mulig. Jeg har trent litt en BC, og hun kjører på og gjør alt og litt til, mens Tassen er ikke så motivert, med mindre den godbiten er VELDIG god. Litt utspekulert, på en måte. Har jeg ikke god nok belønning gidder han ikke.

Litt OT men jeg vet ikke helt, det er jo en grunn for at hunder blir kalt menneskets beste venn også ?

De vil ihvertfall til en viss grad gjøre oss fornøyde?

Tenker litt på tidligere hunder som for det meste ble trent med ros og klapp.. Var egentlig sjelden vi trente de hundene jeg har vokst opp sammen med, med godbit og lek tror jeg.. Nå klikkertrener jeg og er mye mer klar over hvordan et individ lærer osv, men føler at de gamle hundene våre kunne endel og var flinke selv om de ikke i nærheten ble forsterket så mye som det Ellie gjør.. Beardisen vår feks, kunne 'på plass' i alle situasjoner og var ganske grei på inkalling hele sitt 13 år gamle liv, selv om hun ikke fikk mye for det de 11 - 12 siste årene :D

(Tenk hvor langt jeg kunne ha kommet med henne a :) )

Men uansett, poenget er at det nok er forskjeller på hvor mye raser må forsterkes ... ?

Jeg tror det er mer individuelt egentlig, og litt rasebetinget. Men det er vel som jeg skrev lenger opp, at noen hunder jobber mer uten noen forsterkning enn andre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere kan være ganske så morsomme..

I dag har jeg vært for å trene lille staffegutten min..

Men tror dere det gikk? Neida, selv kylling var ikke bra nok i dag.

Og hva tror dere han gjorde for å vise det? Han løp inn i tunnelen på agilitybanen, og la seg midt i den.. Der ble han rett og slett liggende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er litt komisk nesten når jeg er ute og går tur me rottisen min så hender det vi møter små terriere som bare gneldrer og er så tøffe i trynet:p Tenker ikke over at de kan bli sett på som frokost hvis de er for tøffe:) Heldigvis har jeg en snill og tålmodig hund!:D Så de har kanskje litt for stort selvbilde noen ganger

Tja.. ikke alltid de bjeffer fordi de mener de er så tøffe.. At NOEN gjør det, ja, men slett ikke alle.

Westie Property Laws

1. If I like it, it's mine.

2. If it's in my mouth, it's mine.

3. If I can take it from you, it's mine.

4. If I had it a little while ago, it's still mine.

5. If it's mine, it must never appear to be yours in any way.

6. If I'm chewing something up, all the pieces are mine.

7. If it just looks like mine, it's mine.

8. If I saw it first, it's mine.

9. If you are playing with something and you put it down, it automatically becomes mine.

10. If it's broken, it's yours.

:lol: Så genialt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere kan være ganske så morsomme..

I dag har jeg vært for å trene lille staffegutten min..

Men tror dere det gikk? Neida, selv kylling var ikke bra nok i dag.

Og hva tror dere han gjorde for å vise det? Han løp inn i tunnelen på agilitybanen, og la seg midt i den.. Der ble han rett og slett liggende..

La meg gjette: bakbeina var strekt ut langt bak ham og han så bare dumt på deg når du skulle lokke ham ut? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en terriermix selv, og det finnes ingen tvil på henne. Hun er egen, bestemt og sjefete. For å ta et eksempel så satt hun ved siden av meg en dag (noen uker etter at vi fikk henne). Hun bjeffet på en bildør som ble lukket i nabohuset. Med ett interval på 1 bjeff i sekundet. Jeg forsøkte strenge ord, men det hjalp ikke en støyt. Jeg begynte da å "bite" henne med hånda i nakken hennes hver gang hun bjeffet. Dette endte ikke med at hun sluttet å bjeffe. Det endte bare med at hun dukket lett unna etter hver gang hun bjeffet.. Med andre ord så visste hun at hennes bjeffing ikke var tillatt, og at det medførte at jeg "beit", men hun prøvde bare å lure seg unna "bitingen" istedenfor å stoppe... Det er bare et eksempel på hvor egen og bestemt hunden min er.

Andre jeg kjenner med større terriere sier mye av det samme. "Roper du på hunden så går hun andre verden" og "I sin egen lille verden" er setninger jeg har hørt fra flere.

Men jeg har også et inntrykk av at dette ikke gjelder jack russel-typen o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en terriermix selv, og det finnes ingen tvil på henne. Hun er egen, bestemt og sjefete. For å ta et eksempel så satt hun ved siden av meg en dag (noen uker etter at vi fikk henne). Hun bjeffet på en bildør som ble lukket i nabohuset. Med ett interval på 1 bjeff i sekundet. Jeg forsøkte strenge ord, men det hjalp ikke en støyt. Jeg begynte da å "bite" henne med hånda i nakken hennes hver gang hun bjeffet. Dette endte ikke med at hun sluttet å bjeffe. Det endte bare med at hun dukket lett unna etter hver gang hun bjeffet.. Med andre ord så visste hun at hennes bjeffing ikke var tillatt, og at det medførte at jeg "beit", men hun prøvde bare å lure seg unna "bitingen" istedenfor å stoppe... Det er bare et eksempel på hvor egen og bestemt hunden min er.

Andre jeg kjenner med større terriere sier mye av det samme. "Roper du på hunden så går hun andre verden" og "I sin egen lille verden" er setninger jeg har hørt fra flere.

Men jeg har også et inntrykk av at dette ikke gjelder jack russel-typen o.l.

Den lille JRT vi har kan være ganske egen han også. Han har blant annet funnet ut at når vi går over plenen utenfor blokka er det på tiden å gå inn, så da kan han finne på å legge seg rett ned på plenene og bare titte på oss hvis han ikke syns det er på tide å gå inn enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...