Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Midas

Recommended Posts

Akkurat nå er jeg fryktelig fortvila... Vi har hatt Maja i tre dager igjen nå etter hun kom tilbake til oss. Maja og Dina koser seg veldig sammen når de er inne og når vi går på tur i bånd. Jeg ser jo at Dina til stadighet prøver å heve seg over Maja, og vil være sjefen, men det foregår rolig for seg vha kroppspråk. Men... Det er et stort men... Når de to løper fritt, så hisser Dina seg opp og de starter å sloss. Maja tar selvfølgelig igjen når hun merker at Dina blir hissig, og det bryter ut i skikkelig slossing med biting over nakke. De har ikke bitt hverandre til blods, men i kveld så måtte samboeren min skille de fordi Dina hang fast i beinet på Maja og Maja hylte. Det endte opp med at Dina beit Morten så han begynte å blø. Det var jo selvfølgelig ikke Dina sin hensikt å bite Morten, men jeg synes det er ganske alvorlig når det eskalerer såpass da.

Jeg blir så skuffa at jeg har lyst å grine. Maja er verdens herligste hund, og de har det så fint sammen mesteparten av tiden. Problemet er at jeg er redd for at dette skal ødelegge Maja, og at hun blir redd hunder når Dina holder på sånn. I tillegg så tenker jeg at Maja har det jo bedre om hun får bo sammen med en hund som er snill mot henne. Vi har jo bare hatt henne en ukes tid til sammen nå, så jeg vet ikke om dette vil gå over etterhvert... Jeg vil jo heller ikke at Dina skal ha det vondt, og hvis de ikke trives i hverandre sitt selskap er jo vitsen med å ha de begge litt borte... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett dem begge på plass. La de fly fritt en og en om så skulle være.

Jeg har to tisper, det hender de fyker på hverandre "uten grunn"(?) Men jeg har sett, vår snille, uskyldige, lille redde hund terge oppunder. Det er seff den andre som fyker på. Jeg gir de begge like mye skyld. Stort sett holder det med at jeg sier NEI når de fyker ihop for at de skal slutte. De får ikke sloss, det er jeg som bestemmer!

Jeg var, og er fortvila når de fyker ihop. Men det hjelper dårlig. Sett stopp for det. Fjern den som tar av fra situasjonen.

Tror det går over etterhvert, jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg håper at det går over... Nå er jeg bare kjempe trist fordi jeg har så lyst til å beholde Maja, med at de holder på sånn gjør det veldig vanskelig. Jeg kan prøve å bare ha en og en i bånd og ikke la de løpe sånn og herje sammen. Ofte så holder det at jeg sier NEI når jeg hører at de begynner å knurre, av og til hjelper det ikke. Når jeg kom hjem så jeg at Maja faktisk har fått et par bitt sår på beinet som Dina hang fast i, og hun har mest sannsynlig vondt i beinet sitt, men halter ikke. Dina hadde også fått et lite sår på nakken, men ikke værre enn at jeg så det var litt rødt der. Vi har jo Maja på prøve nå for å ha henne på fór, og hvis de ikke klarer å oppføre seg sammen må vi jo desverre bare levere henne tilbake til eieren :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette 2 voksne tisper? En voksen og en halv gammel? Kjente de hverandre fra før av når Maja flyttet inn? Hvordan fikk Dina Maja introdusert - brukte dere tid på det eller ble Maja liksom bare plutselig med "inn" i området der Dina bor og har vært eneveldende?

1) Ikke la dem være sammen alene - det skal ikke være noe at du kommer hjem og ser de har vært tottene på hverandre mens du har vært borte. Skill dem - men dog ikke slik at de ikke kan føle/ane den andres nærvær - her kan det være nødvendig med bur - til dem begge (kan ikke ha en i bur og den andre utenfor som kan gå rundt og fyre opp stemningen)

2) Vær rånøye på at det ikke er noe i omegn som kan fyre opp under ressursforsvar etc

3) Stopp dem før det brygger opp til kamp - lær deg "forløperne" for det er sjeldent slik at hunder barker sammen uten at det har vært masse "kroppskommunikasjon" i forkant (det kan være mangt en/flere av følgende feks - stirring, overdreven fokus på den andre, stramme munnviker, øreposisjon litt ned, halepos litt opp, litt stiv i kroppen - masse små fysiske kjennetegn som kommer før det første knurret t.o.m.) Begynner de med sånne ting, skal du gå mellom dem fysisk - vær tydelig i bevegelsene da - du skal markere at dette er ikke noe du aksepterer (men uten å bli sint eller noe, det bare hisser opp stemningen ytterligere) - og så setter du igang en distraherende aktivitet (felles dressur feks, gå ut en tur whatever)

4) Hvis de braker sammen ute, ikke la dem gå løs sammen. Ha dem løse enkeltvis (og så er det båndtvang nå men..)

5) De kan heller ikke være fra hverandre uten at man tar seg tid til å lirke dem sammen igjen. Enhver separasjon innebærer at de må begynne på nytt vedr hvor de har hverandre

Tenk på at tispen dere hadde fra før av, er blitt invadert og det er nok ikke så greit for henne. Maja på den annen side er den nye og merker selvfølgelig at hun er inne i en annens "område" og ikke spesielt velkommen heller og kommer da automatisk mer i forsvar. Disse tispene vet ikke hvor de har hverandre, og det gir denne knuffingen som har potensiale til å eskalere i full krig. Man skal ikke tillate slåssing - hver gang de slåss blir forholdet deres litt dårligere. Ikke la dem spise i samme rom, hver gang du gjør ting med dem hold på en fast rekkefølge og en fast rutine - ta alltid båndet først på Dina så på Maja, ta båndet av Dina først og så Maja, ved felles dressur med belønning, belønn først Dina og så Maja osv Dina er vant til å være førstemann og Maja kan bli vant til å være andremann.

Videre tar slikt som dette ofte mer enn en uke å "gå seg til". Og det er jo ikke slik at terriere er de mest "runde i kantene" heller så dette er kinkig.

Hvis dere har surret det til med en for brå introduksjon av Maja til Dina, så tror jeg ærlig talt jeg hadde levert Maja tilbake - både for Dinas og Majas skyld. Er skaden med et dårlig forhold først skjedd er det så mye jobb å få det på fote igjen samtidig som risikoen for alvorlige slåsskamper med ordentlige skader er veldig stor - personlig hadde ikke jeg orket jobben eller risikoen hvis det egentlig er greit å levere tilbake.

edit: det var disse skriveleifene da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar.

De møttes for første gang ute. Da fikk de gå løse utenfor huset hvor Maja bodde, og tilnærme seg hverandre forsiktig. Etter å ha vært der et par timer ble Maja med oss hjem. Jeg ser at kroppspråket til Dina er litt anspent, og jeg merker at det som regel er på innkalling når Maja kommer til meg at hun hisser seg opp. Det viser ganske tydelig at dette går på sjalusi fra Dina sin side. Det er jo heller ikke så rart siden Dina er vant til å ha oss alene. Jeg har passet hunder mens jeg har hatt Dina, og hun har aldri reagert sånn tidligere. Det skal sies at det har vært hanner eller eldre tisper. Dina og Maja er helsøstre fra samme kull. De er et år gammel, og har ikke truffet hverandre før de var et år. Jeg er konsekvent på å slippe Dina først, gi henne godbit først osv. Det jeg synes er litt rart er at de ikke krangler om leker/mat og sånn. Vi kaster selvfølgelig ikke ball og pinner til de, men jeg tenker på når de er inne.

Terriere er langt ifra rund i kantene, og jeg er livredd for at noen av de skal bli skadet for når de ryker sammen virker det som at det er skikkelig alvor..

Siden vi har henne på prøve og i utgangspunktet skulle ha henne på fór er det ingen krise om vi ikke kan beholde henne. Jeg liker henne utrolig godt, men jeg var fast bestemt på at dette ikke skulle gå på bekostning av Dina, og nå føles det som om det gjør det. Så utrolig vanskelig. Jeg har lyst på en hund til og, så det er veldig kjipt om det ikke lar seg gjøre med Dina. Det beste hadde nok vært å enten fått en yngre, eldre tispe eller en hannhund... De klarer bare ikke å finne ut av dette her. Jeg ser jo også før de ryker sammen at det er anspent kroppspråk på de begge, men spesielt på Dina.

Jeg skal hvertfall slutte å ha de løse sammen. Det går bare ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med eieren til Maja nå, og blitt enig om at vi ikke tør å ta sjangsen på å ha de sammen. De klarer ikke å finne ut av det, og det er ikke ønskelig at noen av de skal bli skadet eller bli utrygg på andre hunder av dette... Det er så trist, men sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det var en fornuftig om enn trist avgjørelse! To 1-åringer er jo bare pubertetslus med masse griller i hodet som man må passe på ikke fester seg. Hvis du må ha en hund til nå, så kjør safe - en eldre hannhund. Ellers så venter du til Dina er 2-3 år og en godt voksen, moden og fornuftig dame (!) og så får du deg valp. Det er ikke slik at alle hunder blir venner med alle og med 2 tisper av ikke-fjotte rase, kan det lett bli litt bråk - så da skader det aldri å kjøre helt safe slik at man slipper for mye pplunder med knuffing og ugg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har veldig rett. Det er nok lurt å vente hvertfall til hun er to år, og evt få en hannhund eller en tispevalp.

Jeg kan ikke sette mine ønsker foran hundens velvære og trygghet, så da ble det sånn denne gang... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...