Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Akkurat nå er jeg fryktelig fortvila... Vi har hatt Maja i tre dager igjen nå etter hun kom tilbake til oss. Maja og Dina koser seg veldig sammen når de er inne og når vi går på tur i bånd. Jeg ser jo at Dina til stadighet prøver å heve seg over Maja, og vil være sjefen, men det foregår rolig for seg vha kroppspråk. Men... Det er et stort men... Når de to løper fritt, så hisser Dina seg opp og de starter å sloss. Maja tar selvfølgelig igjen når hun merker at Dina blir hissig, og det bryter ut i skikkelig slossing med biting over nakke. De har ikke bitt hverandre til blods, men i kveld så måtte samboeren min skille de fordi Dina hang fast i beinet på Maja og Maja hylte. Det endte opp med at Dina beit Morten så han begynte å blø. Det var jo selvfølgelig ikke Dina sin hensikt å bite Morten, men jeg synes det er ganske alvorlig når det eskalerer såpass da.

Jeg blir så skuffa at jeg har lyst å grine. Maja er verdens herligste hund, og de har det så fint sammen mesteparten av tiden. Problemet er at jeg er redd for at dette skal ødelegge Maja, og at hun blir redd hunder når Dina holder på sånn. I tillegg så tenker jeg at Maja har det jo bedre om hun får bo sammen med en hund som er snill mot henne. Vi har jo bare hatt henne en ukes tid til sammen nå, så jeg vet ikke om dette vil gå over etterhvert... Jeg vil jo heller ikke at Dina skal ha det vondt, og hvis de ikke trives i hverandre sitt selskap er jo vitsen med å ha de begge litt borte... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.

Skrevet

Sett dem begge på plass. La de fly fritt en og en om så skulle være.

Jeg har to tisper, det hender de fyker på hverandre "uten grunn"(?) Men jeg har sett, vår snille, uskyldige, lille redde hund terge oppunder. Det er seff den andre som fyker på. Jeg gir de begge like mye skyld. Stort sett holder det med at jeg sier NEI når de fyker ihop for at de skal slutte. De får ikke sloss, det er jeg som bestemmer!

Jeg var, og er fortvila når de fyker ihop. Men det hjelper dårlig. Sett stopp for det. Fjern den som tar av fra situasjonen.

Tror det går over etterhvert, jeg :(

Skrevet

Åh, jeg håper at det går over... Nå er jeg bare kjempe trist fordi jeg har så lyst til å beholde Maja, med at de holder på sånn gjør det veldig vanskelig. Jeg kan prøve å bare ha en og en i bånd og ikke la de løpe sånn og herje sammen. Ofte så holder det at jeg sier NEI når jeg hører at de begynner å knurre, av og til hjelper det ikke. Når jeg kom hjem så jeg at Maja faktisk har fått et par bitt sår på beinet som Dina hang fast i, og hun har mest sannsynlig vondt i beinet sitt, men halter ikke. Dina hadde også fått et lite sår på nakken, men ikke værre enn at jeg så det var litt rødt der. Vi har jo Maja på prøve nå for å ha henne på fór, og hvis de ikke klarer å oppføre seg sammen må vi jo desverre bare levere henne tilbake til eieren :(

Skrevet

Er dette 2 voksne tisper? En voksen og en halv gammel? Kjente de hverandre fra før av når Maja flyttet inn? Hvordan fikk Dina Maja introdusert - brukte dere tid på det eller ble Maja liksom bare plutselig med "inn" i området der Dina bor og har vært eneveldende?

1) Ikke la dem være sammen alene - det skal ikke være noe at du kommer hjem og ser de har vært tottene på hverandre mens du har vært borte. Skill dem - men dog ikke slik at de ikke kan føle/ane den andres nærvær - her kan det være nødvendig med bur - til dem begge (kan ikke ha en i bur og den andre utenfor som kan gå rundt og fyre opp stemningen)

2) Vær rånøye på at det ikke er noe i omegn som kan fyre opp under ressursforsvar etc

3) Stopp dem før det brygger opp til kamp - lær deg "forløperne" for det er sjeldent slik at hunder barker sammen uten at det har vært masse "kroppskommunikasjon" i forkant (det kan være mangt en/flere av følgende feks - stirring, overdreven fokus på den andre, stramme munnviker, øreposisjon litt ned, halepos litt opp, litt stiv i kroppen - masse små fysiske kjennetegn som kommer før det første knurret t.o.m.) Begynner de med sånne ting, skal du gå mellom dem fysisk - vær tydelig i bevegelsene da - du skal markere at dette er ikke noe du aksepterer (men uten å bli sint eller noe, det bare hisser opp stemningen ytterligere) - og så setter du igang en distraherende aktivitet (felles dressur feks, gå ut en tur whatever)

4) Hvis de braker sammen ute, ikke la dem gå løs sammen. Ha dem løse enkeltvis (og så er det båndtvang nå men..)

5) De kan heller ikke være fra hverandre uten at man tar seg tid til å lirke dem sammen igjen. Enhver separasjon innebærer at de må begynne på nytt vedr hvor de har hverandre

Tenk på at tispen dere hadde fra før av, er blitt invadert og det er nok ikke så greit for henne. Maja på den annen side er den nye og merker selvfølgelig at hun er inne i en annens "område" og ikke spesielt velkommen heller og kommer da automatisk mer i forsvar. Disse tispene vet ikke hvor de har hverandre, og det gir denne knuffingen som har potensiale til å eskalere i full krig. Man skal ikke tillate slåssing - hver gang de slåss blir forholdet deres litt dårligere. Ikke la dem spise i samme rom, hver gang du gjør ting med dem hold på en fast rekkefølge og en fast rutine - ta alltid båndet først på Dina så på Maja, ta båndet av Dina først og så Maja, ved felles dressur med belønning, belønn først Dina og så Maja osv Dina er vant til å være førstemann og Maja kan bli vant til å være andremann.

Videre tar slikt som dette ofte mer enn en uke å "gå seg til". Og det er jo ikke slik at terriere er de mest "runde i kantene" heller så dette er kinkig.

Hvis dere har surret det til med en for brå introduksjon av Maja til Dina, så tror jeg ærlig talt jeg hadde levert Maja tilbake - både for Dinas og Majas skyld. Er skaden med et dårlig forhold først skjedd er det så mye jobb å få det på fote igjen samtidig som risikoen for alvorlige slåsskamper med ordentlige skader er veldig stor - personlig hadde ikke jeg orket jobben eller risikoen hvis det egentlig er greit å levere tilbake.

edit: det var disse skriveleifene da..

Skrevet

Takk for gode svar.

De møttes for første gang ute. Da fikk de gå løse utenfor huset hvor Maja bodde, og tilnærme seg hverandre forsiktig. Etter å ha vært der et par timer ble Maja med oss hjem. Jeg ser at kroppspråket til Dina er litt anspent, og jeg merker at det som regel er på innkalling når Maja kommer til meg at hun hisser seg opp. Det viser ganske tydelig at dette går på sjalusi fra Dina sin side. Det er jo heller ikke så rart siden Dina er vant til å ha oss alene. Jeg har passet hunder mens jeg har hatt Dina, og hun har aldri reagert sånn tidligere. Det skal sies at det har vært hanner eller eldre tisper. Dina og Maja er helsøstre fra samme kull. De er et år gammel, og har ikke truffet hverandre før de var et år. Jeg er konsekvent på å slippe Dina først, gi henne godbit først osv. Det jeg synes er litt rart er at de ikke krangler om leker/mat og sånn. Vi kaster selvfølgelig ikke ball og pinner til de, men jeg tenker på når de er inne.

Terriere er langt ifra rund i kantene, og jeg er livredd for at noen av de skal bli skadet for når de ryker sammen virker det som at det er skikkelig alvor..

Siden vi har henne på prøve og i utgangspunktet skulle ha henne på fór er det ingen krise om vi ikke kan beholde henne. Jeg liker henne utrolig godt, men jeg var fast bestemt på at dette ikke skulle gå på bekostning av Dina, og nå føles det som om det gjør det. Så utrolig vanskelig. Jeg har lyst på en hund til og, så det er veldig kjipt om det ikke lar seg gjøre med Dina. Det beste hadde nok vært å enten fått en yngre, eldre tispe eller en hannhund... De klarer bare ikke å finne ut av dette her. Jeg ser jo også før de ryker sammen at det er anspent kroppspråk på de begge, men spesielt på Dina.

Jeg skal hvertfall slutte å ha de løse sammen. Det går bare ikke..

Skrevet

Har snakket med eieren til Maja nå, og blitt enig om at vi ikke tør å ta sjangsen på å ha de sammen. De klarer ikke å finne ut av det, og det er ikke ønskelig at noen av de skal bli skadet eller bli utrygg på andre hunder av dette... Det er så trist, men sånn er det bare...

Skrevet

Å det var en fornuftig om enn trist avgjørelse! To 1-åringer er jo bare pubertetslus med masse griller i hodet som man må passe på ikke fester seg. Hvis du må ha en hund til nå, så kjør safe - en eldre hannhund. Ellers så venter du til Dina er 2-3 år og en godt voksen, moden og fornuftig dame (!) og så får du deg valp. Det er ikke slik at alle hunder blir venner med alle og med 2 tisper av ikke-fjotte rase, kan det lett bli litt bråk - så da skader det aldri å kjøre helt safe slik at man slipper for mye pplunder med knuffing og ugg.

Skrevet

Jeg tror du har veldig rett. Det er nok lurt å vente hvertfall til hun er to år, og evt få en hannhund eller en tispevalp.

Jeg kan ikke sette mine ønsker foran hundens velvære og trygghet, så da ble det sånn denne gang... :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...