Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?


PsychoLynx

Recommended Posts

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Er virkelig problemet med Loke at han er for skarp?

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=18931&hl=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres! Loke har en fantastisk bitehemning rundt barn, noe han har bevist opp til flere ganger rundt mine tantebarn. Han tolerer alt fra å bli dratt i halen når han spiser, til å få en barnehånd tredd nedi halsen i det toåringen ombestemte seg og ville ha tilbake pølsa, og til å være landingsplattform for en treåring som trynet over han med sykkelen når han sov. Han har også blitt dratt i øra og regelrett slått kraftig over snuta av små barn med dårlig impulskontroll. Dette SKAL en hund takle og Loke takler det med glans. Han har også vært uheldig "offer" for en kompis som trynet over han i fylla for så å bestemme seg for å ligge oppå bikkja og tvangskose. Loke hadde aldri møtt fyren før, men var like blid. Hadde han bitt i slike situasjoner hadde han ikke levd i dag, jeg har hatt hunder jeg ikke har stolt på før og nekter å ha det noensinne igjen. Det er for slitsomt.

Situasjonen med sambo blir noe helt helt annet og det er tilmed sambo ( som ikke er særlig glad i belgere forøvrig) fullstendig enig i. Han stoler også fortsatt på bikkja, for han er heldigvis ikke så dum at han tror at hunder ikke kan bite om de blir provosert nok.

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stopper vi diskusjonen omkringer konkrete belgere her og nå. Dette er ikke en tråd om belgere, og heller ikke spesifikke individer. Innlegg som fortsetter videre med dette blir slettet uten forsvarsel fra tråden.

Dersom dere ønsker å diskutere rundt hverandres hunder/oppdrett/linjer, ta dette på PM og ikke i denne tråden.

Moderator IW

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Vel, hadde du lest høyere oppe så hadde du også fått med deg at jeg har påpekt at han har et lavt aggresjonsnivå, med mindre han ikke kommer seg unna. Han unngår konflikt så langt han kan, og reagerer svært sjelden med aggresjon. Han viste ikke hot ved et eneste moment på MHen (nå ble han ikke redd før spøkelsene heller forøvrig, men da valgte han heller å sette seg sammen med publikum når de kom for nærme istedet for å uttagere) Forøvrig betegner jeg han ikke som en problemhund lengre, han er svært velfungerende blitt. Men han KAN bli sint hvis han ikke får seg unna og føler han må forsvare seg, der er han åpenbart skarpere enn din hund. Rare hunden *himle*

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Guttebarn i mellom 1¨- 3 år i min omgangskrets har svært dårlig impulskontroll, ja? Raske er de også. Etter noen år i småbarnsbarnehage har jeg tatt det for å være normalen? De får jo selvfølgelig ikke lov, men noen ganger rekker man ikke stoppe de, og derfor er det en must at bikkjer tåler sånt. De er ikke slemme med vilje de små, de blir bare overivrige. Begge hundene her skjønner det helt fint og er glad i små barn.

Forøvrig er det ikke et tema at Loke er belger (bortsett fra hos enkelte belgereiere), temaet er unge yppe hunder som ikke får oppdragelse, og den båsen har han vært i. Man slenger ikke en sånn hund på rygg og holder de nede for å "oppdra" de, det anser jeg som veldig dumt - uansett rase.

Men åpenbart er det fortsatt en vanlig taktikk, så lenge alle her vet at hundene deres ikke hadde forsvart seg, selv om personen som gjør det er full og uerfaren.

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Og jeg har lagt Loke i bakken når han har ridd på tisper ogt ikke gitt seg når jeg har sagt i fra (noe han forøvrig anser som særdeles urettferdig) og sambo har lagt han i bakken en gang han ikke roet seg i møte med en hund, men jeg har aldri - og kommer aldri - til å legge han på rygg. Det tror jeg helt klart sambo slutter med også.

Bra du griper inn før det går for langt i " lekeslossingen", uten en bra " nå roer vi oss ned" komando så kan sånt lett gå over i alvor. Loke får lov å lekesloss når jeg er der og styrer det, men han har en bombesikker komando på når leken er slutt. Den må virkelig sitte før man herjer slik med en stor hund som synes det er gøy å "lekebite" i armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i den taktikken! Mye av det samme som jeg brukte på Loke(bortsett fra det med båndtrening, han kan enda ikke gå pent i bånd stakkar) Man må bare være sterkere psykisk og ikke tro noe løses over natten.

Forøvrig har jeg avlivd 2 hunder før de har fått bitt( han ene møtte du jo, sjarmklump han!) men de var begge ustabile. Den ene pga demens, den andre pga sykdom og dårlig psyke. Loke derimot, er stabil , noe han som sagt har bevist i mange situasjoner og de som har møtt/passet han sikkert er enig i( har aldri hørt annen tilbakemelding i hvertfall)

At han beit når han beit er helt greit for meg, faktisk synes jeg det var fullt fortjent, jeg hadde bitt selv.

At jeg la hodet på huggestabben var jeg klar over , jeg føler jeg må advare når folk synes det er helt greit å slenge "problemhunder" på ryggen bare de veier lite nok. Den metoden trodde jeg oppriktig var i ferd med å dø ut, men jeg har som sagt skjønt at den er svært utbredt allikevel. Selv blandt oppegående hundefolk.

Det er det mest provoserende man kan gjøre mot en hund og faren for at hundens selvoppholdelsesdrifter slår inn er overhengende. Uansett rase.

Andre kan gå på en større smell enn den sambo fikk.

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser. Time out blir som en lek for hunden, der den "skader" eier i forsøket på å få den for seg selv. Å gå vekk funker ikke, da hunden blir med og biter blåmerker i leggen din. Å få den bundet er jo like mislykket.

Hadde dette vært Bridie som hadde oppført seg sånn (altså 20 kg hund), så hadde jeg klappet tak i henne, og virkelig fortalt henne hvor skapet skulle stå! Og jeg hadde gjort det på en sånn måte at hun virkelig burde skjønt det på første forsøk.

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

Slik du beskriver den treningen som er lagt ned i hunden FØR den begynner å være en uoppdragen dritthund, så vil jeg si at det ikke gjenspeiler en skikkelig god oppdragelse med positiv trening. Du skriver jo selv "misforstått snillisme".. I så fall må jo spørsmålet bli: kan alle hunder oppdras med misforstått snillisme? Og da blir svaret nei. Oppdrar du hunden din konsekvent fra den er valp, med positive metoder, har jeg liten tro på at en såkalt "riktig sammenskrudd hund" vil trenge å bli lagt i bakken eller å bli "tatt hardt" for å skjønne "hvem som er sjefen".

Du beskriver en situasjon som sannsynligvis ikke VIL oppstå hvis eier har kontroll på hva h*n gjør med hunden eller tillater hunden å gjøre, og hvis eier KAN å bruke positive metoder riktig, tror jeg ikke du får en slik hund. Det er dessverre ikke så enkelt å bruke disse positive metodene, selv om de ofte blir sett på som "enklere". Man skal ha tunga rett i munnen, og man skal vite hva man driver med. Den eieren du beskriver gjør tydeligvis ikke det...

Jeg har håndtert et utall store hunder, noen mer dritthunder enn andre. Jeg har blitt bitt eller forsøkt bitt, noen har vært redde, noen har vært sinte. Men jeg har aldri trengt å legge en hund i bakken for å få den til å skjønne at "jeg er sjefen". Jeg er overbevist om at hunder som oppfører seg sånn, ikke har et innholdsrikt liv med psykiske utfordringer (trening, aktivisering...), og at hvis man begynner å trene og aktivisere hunden sin, vil mange av disse problemene forsvinne. Jeg tror også det er viktig å få sjekket hunden fysisk; kanskje er det smerter som gjør at hunden oppfører seg sånn?

Jeg har flere ganger passet en bernerhann som er slik du beskriver, men jeg tror årsaken er manglende oppdragelse, ikke at hunden er trent med "positive metoder" eller "misforstått snillisme". Denne hunden er bælfeit, og har fått gjort stort sett som han selv har villet. Han brukes ikke til noen ting, og går knapt tur. Han er to år og driver fremdeles med "valpebiting", han utfordrer og stirrer rett i øynene, går han løs kommer han løpende bakfra og biter i låret/rumpa. Hvorfor? Fordi han har fått lov, og fordi han har fått oppmerksomhet på det. Dette er verken misforstått snillisme eller positive metoder, men rett og slett en udugelig trener/eier som har klart. Jeg tviler på at hunden ville gjort det samme i mine hender. :lol: Og gjett hva; etter noen dager hos med slutter han faktisk med det også... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...