Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?


PsychoLynx

Recommended Posts

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Er virkelig problemet med Loke at han er for skarp?

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=18931&hl=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres! Loke har en fantastisk bitehemning rundt barn, noe han har bevist opp til flere ganger rundt mine tantebarn. Han tolerer alt fra å bli dratt i halen når han spiser, til å få en barnehånd tredd nedi halsen i det toåringen ombestemte seg og ville ha tilbake pølsa, og til å være landingsplattform for en treåring som trynet over han med sykkelen når han sov. Han har også blitt dratt i øra og regelrett slått kraftig over snuta av små barn med dårlig impulskontroll. Dette SKAL en hund takle og Loke takler det med glans. Han har også vært uheldig "offer" for en kompis som trynet over han i fylla for så å bestemme seg for å ligge oppå bikkja og tvangskose. Loke hadde aldri møtt fyren før, men var like blid. Hadde han bitt i slike situasjoner hadde han ikke levd i dag, jeg har hatt hunder jeg ikke har stolt på før og nekter å ha det noensinne igjen. Det er for slitsomt.

Situasjonen med sambo blir noe helt helt annet og det er tilmed sambo ( som ikke er særlig glad i belgere forøvrig) fullstendig enig i. Han stoler også fortsatt på bikkja, for han er heldigvis ikke så dum at han tror at hunder ikke kan bite om de blir provosert nok.

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stopper vi diskusjonen omkringer konkrete belgere her og nå. Dette er ikke en tråd om belgere, og heller ikke spesifikke individer. Innlegg som fortsetter videre med dette blir slettet uten forsvarsel fra tråden.

Dersom dere ønsker å diskutere rundt hverandres hunder/oppdrett/linjer, ta dette på PM og ikke i denne tråden.

Moderator IW

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Vel, hadde du lest høyere oppe så hadde du også fått med deg at jeg har påpekt at han har et lavt aggresjonsnivå, med mindre han ikke kommer seg unna. Han unngår konflikt så langt han kan, og reagerer svært sjelden med aggresjon. Han viste ikke hot ved et eneste moment på MHen (nå ble han ikke redd før spøkelsene heller forøvrig, men da valgte han heller å sette seg sammen med publikum når de kom for nærme istedet for å uttagere) Forøvrig betegner jeg han ikke som en problemhund lengre, han er svært velfungerende blitt. Men han KAN bli sint hvis han ikke får seg unna og føler han må forsvare seg, der er han åpenbart skarpere enn din hund. Rare hunden *himle*

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Guttebarn i mellom 1¨- 3 år i min omgangskrets har svært dårlig impulskontroll, ja? Raske er de også. Etter noen år i småbarnsbarnehage har jeg tatt det for å være normalen? De får jo selvfølgelig ikke lov, men noen ganger rekker man ikke stoppe de, og derfor er det en must at bikkjer tåler sånt. De er ikke slemme med vilje de små, de blir bare overivrige. Begge hundene her skjønner det helt fint og er glad i små barn.

Forøvrig er det ikke et tema at Loke er belger (bortsett fra hos enkelte belgereiere), temaet er unge yppe hunder som ikke får oppdragelse, og den båsen har han vært i. Man slenger ikke en sånn hund på rygg og holder de nede for å "oppdra" de, det anser jeg som veldig dumt - uansett rase.

Men åpenbart er det fortsatt en vanlig taktikk, så lenge alle her vet at hundene deres ikke hadde forsvart seg, selv om personen som gjør det er full og uerfaren.

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Og jeg har lagt Loke i bakken når han har ridd på tisper ogt ikke gitt seg når jeg har sagt i fra (noe han forøvrig anser som særdeles urettferdig) og sambo har lagt han i bakken en gang han ikke roet seg i møte med en hund, men jeg har aldri - og kommer aldri - til å legge han på rygg. Det tror jeg helt klart sambo slutter med også.

Bra du griper inn før det går for langt i " lekeslossingen", uten en bra " nå roer vi oss ned" komando så kan sånt lett gå over i alvor. Loke får lov å lekesloss når jeg er der og styrer det, men han har en bombesikker komando på når leken er slutt. Den må virkelig sitte før man herjer slik med en stor hund som synes det er gøy å "lekebite" i armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i den taktikken! Mye av det samme som jeg brukte på Loke(bortsett fra det med båndtrening, han kan enda ikke gå pent i bånd stakkar) Man må bare være sterkere psykisk og ikke tro noe løses over natten.

Forøvrig har jeg avlivd 2 hunder før de har fått bitt( han ene møtte du jo, sjarmklump han!) men de var begge ustabile. Den ene pga demens, den andre pga sykdom og dårlig psyke. Loke derimot, er stabil , noe han som sagt har bevist i mange situasjoner og de som har møtt/passet han sikkert er enig i( har aldri hørt annen tilbakemelding i hvertfall)

At han beit når han beit er helt greit for meg, faktisk synes jeg det var fullt fortjent, jeg hadde bitt selv.

At jeg la hodet på huggestabben var jeg klar over , jeg føler jeg må advare når folk synes det er helt greit å slenge "problemhunder" på ryggen bare de veier lite nok. Den metoden trodde jeg oppriktig var i ferd med å dø ut, men jeg har som sagt skjønt at den er svært utbredt allikevel. Selv blandt oppegående hundefolk.

Det er det mest provoserende man kan gjøre mot en hund og faren for at hundens selvoppholdelsesdrifter slår inn er overhengende. Uansett rase.

Andre kan gå på en større smell enn den sambo fikk.

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser. Time out blir som en lek for hunden, der den "skader" eier i forsøket på å få den for seg selv. Å gå vekk funker ikke, da hunden blir med og biter blåmerker i leggen din. Å få den bundet er jo like mislykket.

Hadde dette vært Bridie som hadde oppført seg sånn (altså 20 kg hund), så hadde jeg klappet tak i henne, og virkelig fortalt henne hvor skapet skulle stå! Og jeg hadde gjort det på en sånn måte at hun virkelig burde skjønt det på første forsøk.

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

Slik du beskriver den treningen som er lagt ned i hunden FØR den begynner å være en uoppdragen dritthund, så vil jeg si at det ikke gjenspeiler en skikkelig god oppdragelse med positiv trening. Du skriver jo selv "misforstått snillisme".. I så fall må jo spørsmålet bli: kan alle hunder oppdras med misforstått snillisme? Og da blir svaret nei. Oppdrar du hunden din konsekvent fra den er valp, med positive metoder, har jeg liten tro på at en såkalt "riktig sammenskrudd hund" vil trenge å bli lagt i bakken eller å bli "tatt hardt" for å skjønne "hvem som er sjefen".

Du beskriver en situasjon som sannsynligvis ikke VIL oppstå hvis eier har kontroll på hva h*n gjør med hunden eller tillater hunden å gjøre, og hvis eier KAN å bruke positive metoder riktig, tror jeg ikke du får en slik hund. Det er dessverre ikke så enkelt å bruke disse positive metodene, selv om de ofte blir sett på som "enklere". Man skal ha tunga rett i munnen, og man skal vite hva man driver med. Den eieren du beskriver gjør tydeligvis ikke det...

Jeg har håndtert et utall store hunder, noen mer dritthunder enn andre. Jeg har blitt bitt eller forsøkt bitt, noen har vært redde, noen har vært sinte. Men jeg har aldri trengt å legge en hund i bakken for å få den til å skjønne at "jeg er sjefen". Jeg er overbevist om at hunder som oppfører seg sånn, ikke har et innholdsrikt liv med psykiske utfordringer (trening, aktivisering...), og at hvis man begynner å trene og aktivisere hunden sin, vil mange av disse problemene forsvinne. Jeg tror også det er viktig å få sjekket hunden fysisk; kanskje er det smerter som gjør at hunden oppfører seg sånn?

Jeg har flere ganger passet en bernerhann som er slik du beskriver, men jeg tror årsaken er manglende oppdragelse, ikke at hunden er trent med "positive metoder" eller "misforstått snillisme". Denne hunden er bælfeit, og har fått gjort stort sett som han selv har villet. Han brukes ikke til noen ting, og går knapt tur. Han er to år og driver fremdeles med "valpebiting", han utfordrer og stirrer rett i øynene, går han løs kommer han løpende bakfra og biter i låret/rumpa. Hvorfor? Fordi han har fått lov, og fordi han har fått oppmerksomhet på det. Dette er verken misforstått snillisme eller positive metoder, men rett og slett en udugelig trener/eier som har klart. Jeg tviler på at hunden ville gjort det samme i mine hender. :lol: Og gjett hva; etter noen dager hos med slutter han faktisk med det også... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...