Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?


PsychoLynx

Recommended Posts

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Er virkelig problemet med Loke at han er for skarp?

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=18931&hl=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres! Loke har en fantastisk bitehemning rundt barn, noe han har bevist opp til flere ganger rundt mine tantebarn. Han tolerer alt fra å bli dratt i halen når han spiser, til å få en barnehånd tredd nedi halsen i det toåringen ombestemte seg og ville ha tilbake pølsa, og til å være landingsplattform for en treåring som trynet over han med sykkelen når han sov. Han har også blitt dratt i øra og regelrett slått kraftig over snuta av små barn med dårlig impulskontroll. Dette SKAL en hund takle og Loke takler det med glans. Han har også vært uheldig "offer" for en kompis som trynet over han i fylla for så å bestemme seg for å ligge oppå bikkja og tvangskose. Loke hadde aldri møtt fyren før, men var like blid. Hadde han bitt i slike situasjoner hadde han ikke levd i dag, jeg har hatt hunder jeg ikke har stolt på før og nekter å ha det noensinne igjen. Det er for slitsomt.

Situasjonen med sambo blir noe helt helt annet og det er tilmed sambo ( som ikke er særlig glad i belgere forøvrig) fullstendig enig i. Han stoler også fortsatt på bikkja, for han er heldigvis ikke så dum at han tror at hunder ikke kan bite om de blir provosert nok.

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stopper vi diskusjonen omkringer konkrete belgere her og nå. Dette er ikke en tråd om belgere, og heller ikke spesifikke individer. Innlegg som fortsetter videre med dette blir slettet uten forsvarsel fra tråden.

Dersom dere ønsker å diskutere rundt hverandres hunder/oppdrett/linjer, ta dette på PM og ikke i denne tråden.

Moderator IW

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Vel, hadde du lest høyere oppe så hadde du også fått med deg at jeg har påpekt at han har et lavt aggresjonsnivå, med mindre han ikke kommer seg unna. Han unngår konflikt så langt han kan, og reagerer svært sjelden med aggresjon. Han viste ikke hot ved et eneste moment på MHen (nå ble han ikke redd før spøkelsene heller forøvrig, men da valgte han heller å sette seg sammen med publikum når de kom for nærme istedet for å uttagere) Forøvrig betegner jeg han ikke som en problemhund lengre, han er svært velfungerende blitt. Men han KAN bli sint hvis han ikke får seg unna og føler han må forsvare seg, der er han åpenbart skarpere enn din hund. Rare hunden *himle*

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Guttebarn i mellom 1¨- 3 år i min omgangskrets har svært dårlig impulskontroll, ja? Raske er de også. Etter noen år i småbarnsbarnehage har jeg tatt det for å være normalen? De får jo selvfølgelig ikke lov, men noen ganger rekker man ikke stoppe de, og derfor er det en must at bikkjer tåler sånt. De er ikke slemme med vilje de små, de blir bare overivrige. Begge hundene her skjønner det helt fint og er glad i små barn.

Forøvrig er det ikke et tema at Loke er belger (bortsett fra hos enkelte belgereiere), temaet er unge yppe hunder som ikke får oppdragelse, og den båsen har han vært i. Man slenger ikke en sånn hund på rygg og holder de nede for å "oppdra" de, det anser jeg som veldig dumt - uansett rase.

Men åpenbart er det fortsatt en vanlig taktikk, så lenge alle her vet at hundene deres ikke hadde forsvart seg, selv om personen som gjør det er full og uerfaren.

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Og jeg har lagt Loke i bakken når han har ridd på tisper ogt ikke gitt seg når jeg har sagt i fra (noe han forøvrig anser som særdeles urettferdig) og sambo har lagt han i bakken en gang han ikke roet seg i møte med en hund, men jeg har aldri - og kommer aldri - til å legge han på rygg. Det tror jeg helt klart sambo slutter med også.

Bra du griper inn før det går for langt i " lekeslossingen", uten en bra " nå roer vi oss ned" komando så kan sånt lett gå over i alvor. Loke får lov å lekesloss når jeg er der og styrer det, men han har en bombesikker komando på når leken er slutt. Den må virkelig sitte før man herjer slik med en stor hund som synes det er gøy å "lekebite" i armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i den taktikken! Mye av det samme som jeg brukte på Loke(bortsett fra det med båndtrening, han kan enda ikke gå pent i bånd stakkar) Man må bare være sterkere psykisk og ikke tro noe løses over natten.

Forøvrig har jeg avlivd 2 hunder før de har fått bitt( han ene møtte du jo, sjarmklump han!) men de var begge ustabile. Den ene pga demens, den andre pga sykdom og dårlig psyke. Loke derimot, er stabil , noe han som sagt har bevist i mange situasjoner og de som har møtt/passet han sikkert er enig i( har aldri hørt annen tilbakemelding i hvertfall)

At han beit når han beit er helt greit for meg, faktisk synes jeg det var fullt fortjent, jeg hadde bitt selv.

At jeg la hodet på huggestabben var jeg klar over , jeg føler jeg må advare når folk synes det er helt greit å slenge "problemhunder" på ryggen bare de veier lite nok. Den metoden trodde jeg oppriktig var i ferd med å dø ut, men jeg har som sagt skjønt at den er svært utbredt allikevel. Selv blandt oppegående hundefolk.

Det er det mest provoserende man kan gjøre mot en hund og faren for at hundens selvoppholdelsesdrifter slår inn er overhengende. Uansett rase.

Andre kan gå på en større smell enn den sambo fikk.

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser. Time out blir som en lek for hunden, der den "skader" eier i forsøket på å få den for seg selv. Å gå vekk funker ikke, da hunden blir med og biter blåmerker i leggen din. Å få den bundet er jo like mislykket.

Hadde dette vært Bridie som hadde oppført seg sånn (altså 20 kg hund), så hadde jeg klappet tak i henne, og virkelig fortalt henne hvor skapet skulle stå! Og jeg hadde gjort det på en sånn måte at hun virkelig burde skjønt det på første forsøk.

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

Slik du beskriver den treningen som er lagt ned i hunden FØR den begynner å være en uoppdragen dritthund, så vil jeg si at det ikke gjenspeiler en skikkelig god oppdragelse med positiv trening. Du skriver jo selv "misforstått snillisme".. I så fall må jo spørsmålet bli: kan alle hunder oppdras med misforstått snillisme? Og da blir svaret nei. Oppdrar du hunden din konsekvent fra den er valp, med positive metoder, har jeg liten tro på at en såkalt "riktig sammenskrudd hund" vil trenge å bli lagt i bakken eller å bli "tatt hardt" for å skjønne "hvem som er sjefen".

Du beskriver en situasjon som sannsynligvis ikke VIL oppstå hvis eier har kontroll på hva h*n gjør med hunden eller tillater hunden å gjøre, og hvis eier KAN å bruke positive metoder riktig, tror jeg ikke du får en slik hund. Det er dessverre ikke så enkelt å bruke disse positive metodene, selv om de ofte blir sett på som "enklere". Man skal ha tunga rett i munnen, og man skal vite hva man driver med. Den eieren du beskriver gjør tydeligvis ikke det...

Jeg har håndtert et utall store hunder, noen mer dritthunder enn andre. Jeg har blitt bitt eller forsøkt bitt, noen har vært redde, noen har vært sinte. Men jeg har aldri trengt å legge en hund i bakken for å få den til å skjønne at "jeg er sjefen". Jeg er overbevist om at hunder som oppfører seg sånn, ikke har et innholdsrikt liv med psykiske utfordringer (trening, aktivisering...), og at hvis man begynner å trene og aktivisere hunden sin, vil mange av disse problemene forsvinne. Jeg tror også det er viktig å få sjekket hunden fysisk; kanskje er det smerter som gjør at hunden oppfører seg sånn?

Jeg har flere ganger passet en bernerhann som er slik du beskriver, men jeg tror årsaken er manglende oppdragelse, ikke at hunden er trent med "positive metoder" eller "misforstått snillisme". Denne hunden er bælfeit, og har fått gjort stort sett som han selv har villet. Han brukes ikke til noen ting, og går knapt tur. Han er to år og driver fremdeles med "valpebiting", han utfordrer og stirrer rett i øynene, går han løs kommer han løpende bakfra og biter i låret/rumpa. Hvorfor? Fordi han har fått lov, og fordi han har fått oppmerksomhet på det. Dette er verken misforstått snillisme eller positive metoder, men rett og slett en udugelig trener/eier som har klart. Jeg tviler på at hunden ville gjort det samme i mine hender. :lol: Og gjett hva; etter noen dager hos med slutter han faktisk med det også... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...