Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?


PsychoLynx

Recommended Posts

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Er virkelig problemet med Loke at han er for skarp?

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=18931&hl=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen hunder er skarpere enn andre, that's life.

Jepp. Det er en grunn til at det er over 4 hundre raser. Man ønsker forskjellige ting fra en hund, og man har forskjellige kriterier på hva man ønsker i en hund. For meg er det ikke viktig å ha en hund jeg kan slenge på rygg og holde nede , og ikke regne med en reaksjon. Jeg synes den metoden er altfor provoserende og totalt unødvendig, så det er ikke en av mine kriterier.

Eh? Nei? Jeg har da aldri påstått han er en særlig skarp belger? Han har fryktelig høy kamplyst, men han er stort sett svært konfliktsky og havner feks aldri i krangel med andre hunder med mindre han ikke får seg unna pga båndet etc og de ikke gir seg. Han er en fredens mann, men har en lært erfaring i å true til seg viljen sin. Og han forsvarer seg hvis han ikke slipper unna og føler han må. Men særlig skarp er han ikke... Det er derfor "yppingen" hans aldri har skremt meg. Jeg har hatt både nervøse og skarpe (og alt i en pakke) hunder før, og jeg kjenner igjen begge deler med et halvt øye. Han var bare bøllete...

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres! Loke har en fantastisk bitehemning rundt barn, noe han har bevist opp til flere ganger rundt mine tantebarn. Han tolerer alt fra å bli dratt i halen når han spiser, til å få en barnehånd tredd nedi halsen i det toåringen ombestemte seg og ville ha tilbake pølsa, og til å være landingsplattform for en treåring som trynet over han med sykkelen når han sov. Han har også blitt dratt i øra og regelrett slått kraftig over snuta av små barn med dårlig impulskontroll. Dette SKAL en hund takle og Loke takler det med glans. Han har også vært uheldig "offer" for en kompis som trynet over han i fylla for så å bestemme seg for å ligge oppå bikkja og tvangskose. Loke hadde aldri møtt fyren før, men var like blid. Hadde han bitt i slike situasjoner hadde han ikke levd i dag, jeg har hatt hunder jeg ikke har stolt på før og nekter å ha det noensinne igjen. Det er for slitsomt.

Situasjonen med sambo blir noe helt helt annet og det er tilmed sambo ( som ikke er særlig glad i belgere forøvrig) fullstendig enig i. Han stoler også fortsatt på bikkja, for han er heldigvis ikke så dum at han tror at hunder ikke kan bite om de blir provosert nok.

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stopper vi diskusjonen omkringer konkrete belgere her og nå. Dette er ikke en tråd om belgere, og heller ikke spesifikke individer. Innlegg som fortsetter videre med dette blir slettet uten forsvarsel fra tråden.

Dersom dere ønsker å diskutere rundt hverandres hunder/oppdrett/linjer, ta dette på PM og ikke i denne tråden.

Moderator IW

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, det kunne misforstås med det som ble skrevet lenger opp her..

Vel, hadde du lest høyere oppe så hadde du også fått med deg at jeg har påpekt at han har et lavt aggresjonsnivå, med mindre han ikke kommer seg unna. Han unngår konflikt så langt han kan, og reagerer svært sjelden med aggresjon. Han viste ikke hot ved et eneste moment på MHen (nå ble han ikke redd før spøkelsene heller forøvrig, men da valgte han heller å sette seg sammen med publikum når de kom for nærme istedet for å uttagere) Forøvrig betegner jeg han ikke som en problemhund lengre, han er svært velfungerende blitt. Men han KAN bli sint hvis han ikke får seg unna og føler han må forsvare seg, der er han åpenbart skarpere enn din hund. Rare hunden *himle*

Eh, er det i dine omgangskretser normalt at barn behandler dyr på den måten? Nei, mine hunder hadde heller ikke bitt i sånne situasjoner, men de skal da absolutt ikke behøve å utstettes for sånn behandling. Man oppdrar da barn også og hvis ikke barna eier fornuft, eller ikke voksne klarer å passe godt nok på så skjermer man hunden.

Jeg er forøvrig glad, veldig glad for at jeg ikke kjenner igjen det bildet dere maler av belgere her...

Guttebarn i mellom 1¨- 3 år i min omgangskrets har svært dårlig impulskontroll, ja? Raske er de også. Etter noen år i småbarnsbarnehage har jeg tatt det for å være normalen? De får jo selvfølgelig ikke lov, men noen ganger rekker man ikke stoppe de, og derfor er det en must at bikkjer tåler sånt. De er ikke slemme med vilje de små, de blir bare overivrige. Begge hundene her skjønner det helt fint og er glad i små barn.

Forøvrig er det ikke et tema at Loke er belger (bortsett fra hos enkelte belgereiere), temaet er unge yppe hunder som ikke får oppdragelse, og den båsen har han vært i. Man slenger ikke en sånn hund på rygg og holder de nede for å "oppdra" de, det anser jeg som veldig dumt - uansett rase.

Men åpenbart er det fortsatt en vanlig taktikk, så lenge alle her vet at hundene deres ikke hadde forsvart seg, selv om personen som gjør det er full og uerfaren.

Noe av det Loke har, ser jeg igjen i bikkja mi.

Mannfolket bruker å "herje" med han noen ganger, men det ender meg at jeg rooper "ro dere ned !".

Diesel gir seg ikke, og det er lett for mannfolket mitt å være hardbar(han er jo en voksen kar, så da er det vel naturlig at han har litt kraft i hendene. Han SLÅR ikke nei..hehe). Diesel "napper" etter sambo. Har aldri bitt, heldigvis.

Sånn holder de altså på, til jeg blir gaaal. Det er ingen av de som "vinner", og det er vel heller bikkja som har overtaket enn mennesket :icon_cry: -derfor så er ikke slikt lov her i hus. Men jeg har en kjekkas som sniker seg til det innimellom.

Jeg har faktisk lagt bikkja mi i bakken og, når jeg tenker meg om.

Jeg tok tak i han, når han bølla seg til en annen hannhund. Det var nummert før slossing, så da fikk han beskjed om å ligge til jeg gav beskjed om noe annet. Etterpå, så var alt greit.

Men sånn alt i alt, så er det ikke noe jeg kommer til å bedrive hverdagene med. En kommer så mye lengre med stemmen, men noen ganger blir jeg bare så irritert når han lukker disse berømte ørene :blink:

Og det er vel da man IKKE skal ta tak i bikkja. Dette er noe jeg har gjort meget sjeldent, heller så og si aldri.

Og jeg har lagt Loke i bakken når han har ridd på tisper ogt ikke gitt seg når jeg har sagt i fra (noe han forøvrig anser som særdeles urettferdig) og sambo har lagt han i bakken en gang han ikke roet seg i møte med en hund, men jeg har aldri - og kommer aldri - til å legge han på rygg. Det tror jeg helt klart sambo slutter med også.

Bra du griper inn før det går for langt i " lekeslossingen", uten en bra " nå roer vi oss ned" komando så kan sånt lett gå over i alvor. Loke får lov å lekesloss når jeg er der og styrer det, men han har en bombesikker komando på når leken er slutt. Den må virkelig sitte før man herjer slik med en stor hund som synes det er gøy å "lekebite" i armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i den taktikken! Mye av det samme som jeg brukte på Loke(bortsett fra det med båndtrening, han kan enda ikke gå pent i bånd stakkar) Man må bare være sterkere psykisk og ikke tro noe løses over natten.

Forøvrig har jeg avlivd 2 hunder før de har fått bitt( han ene møtte du jo, sjarmklump han!) men de var begge ustabile. Den ene pga demens, den andre pga sykdom og dårlig psyke. Loke derimot, er stabil , noe han som sagt har bevist i mange situasjoner og de som har møtt/passet han sikkert er enig i( har aldri hørt annen tilbakemelding i hvertfall)

At han beit når han beit er helt greit for meg, faktisk synes jeg det var fullt fortjent, jeg hadde bitt selv.

At jeg la hodet på huggestabben var jeg klar over , jeg føler jeg må advare når folk synes det er helt greit å slenge "problemhunder" på ryggen bare de veier lite nok. Den metoden trodde jeg oppriktig var i ferd med å dø ut, men jeg har som sagt skjønt at den er svært utbredt allikevel. Selv blandt oppegående hundefolk.

Det er det mest provoserende man kan gjøre mot en hund og faren for at hundens selvoppholdelsesdrifter slår inn er overhengende. Uansett rase.

Andre kan gå på en større smell enn den sambo fikk.

Til spørsmålet til trådstarter. Jeg tror mye er gjort via psyken og litt cm attåt. Altså nesten "knekke" udyret, før man bygger det opp igjen. Da mener jeg ikke via vold! Jeg mener via psyken, som er å holde seg i ro i en hver situasjon, stå i situasjoner, men aldri bli redd eller trekke seg, gå i mot når udyret tester grenser, sette tydlige grenser i forhold til hustrening og båndtrening, og prøve å være i forkant av negativ atferd. Må det være slik at dyret må gå bak i en periode så ja vel, så må den det da. Tisse og bæskje gjøres tidlig på turen. Når det er sagt, så krever jo dette en hel del av eier. Avlivning ser jeg ikke på som noe alternativ her, men kanskje omplassering om eier ikke klarer å stå i situasjoner og være i forkant.

ot:

Jeg får litt vondt av deg Loke, men du la hodet på stubben når du sa dette om Loke... Jeg har hittil aldri opplevd en belger av det kaliberet, så jeg kjenner ikke igjen det bildet der. Jeg må jo forøvrig flire litt. Jeg tok jo livet av en hund som ikke hadde bitt ennå, men han var farlig nær. Jeg vil ikke ha en hund som har hang til å bite. Legge til at han har kjekset etter både meg og min mann å, men å leve i den usikkerheten og det som kreves for å klare å holde en slik hund, orket jeg ikke mer. Nå skal det jo sies i forsvar for Loke, at min hund var noen steg (brannstiger) mer ustabil enn Loke var når han kom til Loke (det ble veldig rart det der).

Enda mer ot: nå er visse på kanten til å snakke om belgere som om det var aussier *dukker* De er ikke så himla spesielle. Tror på en måte at det ikke er lurt å fylleslåss med noen hunder. Belgere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser. Time out blir som en lek for hunden, der den "skader" eier i forsøket på å få den for seg selv. Å gå vekk funker ikke, da hunden blir med og biter blåmerker i leggen din. Å få den bundet er jo like mislykket.

Hadde dette vært Bridie som hadde oppført seg sånn (altså 20 kg hund), så hadde jeg klappet tak i henne, og virkelig fortalt henne hvor skapet skulle stå! Og jeg hadde gjort det på en sånn måte at hun virkelig burde skjønt det på første forsøk.

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

Slik du beskriver den treningen som er lagt ned i hunden FØR den begynner å være en uoppdragen dritthund, så vil jeg si at det ikke gjenspeiler en skikkelig god oppdragelse med positiv trening. Du skriver jo selv "misforstått snillisme".. I så fall må jo spørsmålet bli: kan alle hunder oppdras med misforstått snillisme? Og da blir svaret nei. Oppdrar du hunden din konsekvent fra den er valp, med positive metoder, har jeg liten tro på at en såkalt "riktig sammenskrudd hund" vil trenge å bli lagt i bakken eller å bli "tatt hardt" for å skjønne "hvem som er sjefen".

Du beskriver en situasjon som sannsynligvis ikke VIL oppstå hvis eier har kontroll på hva h*n gjør med hunden eller tillater hunden å gjøre, og hvis eier KAN å bruke positive metoder riktig, tror jeg ikke du får en slik hund. Det er dessverre ikke så enkelt å bruke disse positive metodene, selv om de ofte blir sett på som "enklere". Man skal ha tunga rett i munnen, og man skal vite hva man driver med. Den eieren du beskriver gjør tydeligvis ikke det...

Jeg har håndtert et utall store hunder, noen mer dritthunder enn andre. Jeg har blitt bitt eller forsøkt bitt, noen har vært redde, noen har vært sinte. Men jeg har aldri trengt å legge en hund i bakken for å få den til å skjønne at "jeg er sjefen". Jeg er overbevist om at hunder som oppfører seg sånn, ikke har et innholdsrikt liv med psykiske utfordringer (trening, aktivisering...), og at hvis man begynner å trene og aktivisere hunden sin, vil mange av disse problemene forsvinne. Jeg tror også det er viktig å få sjekket hunden fysisk; kanskje er det smerter som gjør at hunden oppfører seg sånn?

Jeg har flere ganger passet en bernerhann som er slik du beskriver, men jeg tror årsaken er manglende oppdragelse, ikke at hunden er trent med "positive metoder" eller "misforstått snillisme". Denne hunden er bælfeit, og har fått gjort stort sett som han selv har villet. Han brukes ikke til noen ting, og går knapt tur. Han er to år og driver fremdeles med "valpebiting", han utfordrer og stirrer rett i øynene, går han løs kommer han løpende bakfra og biter i låret/rumpa. Hvorfor? Fordi han har fått lov, og fordi han har fått oppmerksomhet på det. Dette er verken misforstått snillisme eller positive metoder, men rett og slett en udugelig trener/eier som har klart. Jeg tviler på at hunden ville gjort det samme i mine hender. :lol: Og gjett hva; etter noen dager hos med slutter han faktisk med det også... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...