Hvordan bli "sjef" over en hund som er større enn deg?

[PsychoLynx]

Har tenkt litt på dette temaet her... Tenkt situasjon: Valpen i huset er blitt voksen. Hundeholdethar til nå bestått av litt misforstått snillhet, og det har vært litt mangel på klare grenser og oppdragelse. Så sitter man med 50 kg hund som braser avgårde, biter eier, og tydelig tar utfordringen på strak labb om eier plutselig prøver å sette grenser. Time out blir som en lek for hunden, der den "skader" eier i forsøket på å få den for seg selv. Å gå vekk funker ikke, da hunden blir med og biter blåmerker i leggen din. Å få den bundet er jo like mislykket.

Hadde dette vært Bridie som hadde oppført seg sånn (altså 20 kg hund), så hadde jeg klappet tak i henne, og virkelig fortalt henne hvor skapet skulle stå! Og jeg hadde gjort det på en sånn måte at hun virkelig burde skjønt det på første forsøk.

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

En felle jeg vil tro flere nybegynnere med hund kan gå i. De vil være snille med hunden, aldri si nei osv, også sitter de plutselig med en hund som har overtatt hele huset og de har et problem.

Avliving? Omplassering? Er det andre psykiske ting man kan gjøre? Evnt hva?

Dette blir jo en liten digresjon til tråden om ALLE hunder virkelig KAN oppdras med KUN positiv trening osv. Jeg mener jo nei. Og det er ikke tvil om at Bridie er blitt en mye bedre og avslappet hund etter at jeg begynte å sette mye klarere grenser til henne og fortelle dem i storebokstaver. Hun slapp dermed å gå rundt å teste ut grensene hele tiden, for nå vet hun hvor de er. Men igjen... Bridie veier 20 kg. For meg å ta tak i henne den ene gangen, var liksom ikke noe problem.

Jeg hadde nok ikke klart det med 50-60 kg dritthund som svarte med å bite meg.

Kjør debatt!

[MariaN]

En stor kløttklump er det også vanskelig å bare "kleppe tak i". Det er jo en eneste stor musklel !

Diesel har hår og nakkeskinn som jeg røsker tak i om nødvendig. Nå høres dette helt grusomt ut, men dere skjønner hva jeg mener

Hm, nei hva gjør man med en slik hund?

Omplassering til en person som VET hva de tar i hus, kan jo være et alternativ.

Når man ikke greier ut med hunden sin, så er det ikke så mange alternativ: ha den i hus, omplassering eller avliving.

[MarieR]

Slår seg selv i hodet med noe hardt fordi man har "ødelagt" en hund ene og alene fordi man ikke var godt nok forberedt på hva et hundekjøp og hundehold innebar? Får så å gå heeeeeelt tilbake til grunnleggende trening, og kanskje vurdere om det er røsk og klare grenser med aua som konsekvens eller andre metoder som funker for nettopp den hunden? Personlig ville jeg heller gått stille i dørene, og spilt på lag med en (svær) hund enn å prøve å ta den med makt. Nå kan jo det være fordi jeg allerede har prøvd det med min egen hund på 20 kg og fant ut at det ikke hjalp overhovet å "kleppe tak" i han. Med mindre jeg ville oppnå at han ble direkte redd meg.

Drittbikkjer er, tro det eller ei, fremdeles trenbare. Man MÅ ikke gi opp en hund fordi ting går feil vei. Å "kleppe tak i" en hund kan gjøre vondt verre, eller det kan hende det hjelper. Man bør selvfølgelig vite hva man driver med om man vil rette opp i så store feil som i eksempelet til trådstarter, og vurdere om det har kommet så langt at den er en fare for andre enn eier også. Da er man plutselig over til "hvor langt skal det gå før en hund må avlives" diskusjonene.

[Bastian...]

Personlig er jeg ikke fan av "sjef" og "plassere skapet" i det hele tatt, så det jeg leser i ditt innlegg er egentlig hvordan positivt straffe en stor og sterk hund.

Min erfaring er at folk er mer enn ivrige nok til å straffe også de store hundene sine når de vil....

Og jeg tror problemet og løsningen til situasjonen du skildrer handler sjeldent (les:aldri) om å fysisk klare å straffe hunden sin, men at man ikke kan nok om å oppdra hund i det hele tatt.

Men sånn rent argumentasjonsmessig... så vil jeg si at hvis man skal grensesette en hund så vil timing og overraskelsesmomentet være det sentrale, ikke styrke.

(...så får man bare krysse fingra for at bikkja assosierer straffen med det man ønsker - en av de millioner ting som skjedde akkurat da og ikke kobler det til noe uønsket, at bikkja ikke er redd og man forsterker dette etc etc etc...)

Selv om det ikke er det du spør om, vil jeg bare tilføye, at den sitausjonen du beskriver høres ut som noe som bør løses med mye mer omfattende trening, enn en idè om at å vise bikkja hvem som er "sjef"... - Min mening.

Edit: Enig med buhundjenta!

[armagnac]

jeg er spent på hvordan det blir her i ungdomstiden til Kita selv nå er ho 5mnd og veier 34kg altså ho er ca havparten så tung som ho kommer til å bli som voksen (i hvertfall i følge oppdretters tipping på voksenvek)...

så hvir 70kg klikker, veit jeg ikke helt om jeg hadde turt å tatt igjen

men heldigvis er vi foreløbig enig om hvor grensene går

[Mari]

Men, hva gjør man om hunden er nesten like diger som en selv? Og man fysisk ikke KLARER å sette hunden på plass? Hunden bare syns det er en invitasjo til kamp som den vinner glatt.

Hva gjør man i slike tilfeller, når man har kommet til det steget at dette ikke bare begynner å bli, men HAR blitt skummelt?

Det er vel ganske åpenbart, man må finne en måte å nå igjennom til hunden på som ikke innebærer å gå i konflikt med den? Jeg vil tippe at det hovedsaklig består av å ta kontroll over forsterkerne i den grad man kan, og bruke de for det de er verdt.

Som Bastian skriver så beror positiv straff mer på timing og overraskelsesmoment enn det gjør styrke. Om man driver og straffer en hund slik at den biter i forsvar, så mestrer man åpenbart ikke å bruke positiv straff og burde kanskje holde seg unna det uavhengig av størrelse på hunden?

[Mirai]

Vel, jeg ville ikke satset på å klappe tak i den og begynne å snakke om skapet. Fordi de aller fleste har faktisk ikke sjans mot en 60-70kg hund om den bare kødder rundt og har bestemt seg for å være en vrang jævel.

Nå vet jeg ikke om (den fiktive?) hunden det snakkes om i førsteposten er sint/sjefer/får voldsomme raptus eller hva det er, men jeg kan jo igjen si at vi vurderte jo om vi skulle fortsette å ha Mona da hun var unghund. Hun fikk helt ville raptus der hun reiv i klær og regelrett nappet/beit meg i armene. Det går ikke å holde en sånn bajas i halsbåndet og snakke den til ro Det eneste som fungerte for oss var å ha på kobbel, og tråkke på det og holde i enden, slik at hun ikke fikk dratt båndet vekk fra foten. På den måten fikk hun ikke noen løsning på å få meg ut av balanse, ingen biting, og ingen løping. Båndet måtte være så stramt at hun ikke engang fikk framlabbene opp fra bakken.

Og tro meg; vi fikk en god haug med "forbedre lederskapet", "trene lederskapsøvelser", "bare ta henne hardere", "å, funket det ikke, bare ta henne enda litt hardere", "funka ikke det heller? Da skal jeg ta henne for deg *mos*". Osv. INGEN læring i en slik "straff" når hunden er i en mongomodus for vår del hvertfall

[Djervekvinnen]

Enten er man sjef over hunden,eller ikke. Fra starten av. Det hjelper lite å skal begynne 1 år etter liksom.. Ser hunden på deg som lekekompis and thats it, sliter man litt.. man må for det første ikke få seg en hund man ikke klarer å kontrollere. Er man en liten person på 150 cm og har 10 cm tynne armer og ben, er det ikke det lureste å gå til anskaffelse av en mastiff på 80 kg. Isåfall MÅ man vite hva man gjør og man må vite at man har kunnskapen nok til å kunne få en slik hund under kontroll.

Har man et solid grunnlag i hundeholdet som leder fra valpetiden, samt litt kunnskap om hundehold, så tror jeg det skal gå bra for de fleste. liten som stor. Spiller egentlig liten rolle hvilken metode man bruker, så lenge hunden ser på deg som sin leder.

Ja, hunden skal kunne leke med deg og ha det gøy, men vipper hunden over og blir tullete og lar det gå ut over deg ved biting og hopping, bør man kunne ta tak i hunden og si nok er nok, og hunden respekterer det. Selvfølgelig kan det skje en og annen episode i de værste periodene at hunden blir litt mongo, men jeg tenker nå mest på det generelle plan. Er hunden mongo på hver eneste tur, kan man vel si at hunden ikke ser på deg som noe annet enn en leke som henger på slep. Da må man få hjelp.

[Inustaff]

Hei..Jeg vet alt om dette!ahaha..Jeg har en kjøttklump av en elefant på x antall kg som er en villstyring...

(Mor syns han er så søt og innrømmer mangelfull oppdragelse pga manipulasjon)

Han tror ikke han er sjef,men han minner litt om en liten bulldozer som knekker bein i et gledesprell...

Jeg har løsningen...Eller,jeg eier løsningen...En 4 kg liten tøffing av en kineser.HAHA!

Det er strengt forbudt å oppføre seg som bulldozer har mor sagt med fingen,og et tak i halsebåndet...

Far var ikke enig,og morsomt er det jo!

Problemet blir en ettårig bully som syns alt er gøy og er laaangt fra voksen!

Med hjelp av en liten kineser som er redd for bonecrushing så blir det orden på sakene...

Så her går det til med harde tak så elefanten får skam bank jevnlig,og slenger seg overende i ren skjær skrekk!

Så jeg tror litt bank hjelper på...Glad jeg slipper!

Nei fra spøk til alvor.Store hunder jeg har hatt har ikke prøvd å være sjef på noen måte,så jeg har aldri skjønt hva dette dreier seg om.Jeg lærer dem vanlig oppdragelse,og tar et tak i nakken,eller halsbånd om de blir for voldsomme i det der unghundstadiet.Men det handler jo ikke om å prøve seg,det er jo bare naturlig at de er litt ville.

Om en hund prøver seg på eier så vil jeg tro det er en dårlig hund...

Jeg har opplevd en hund jeg passet på ,en Grand Danois...han prøvde seg på meg...

Han presset meg opp i et hjørne i mitt eget hjem og knurret,og han tok armen min og skulle dra meg i bakken på tur.

Han klarte å få meg utav balanse en gang og jeg måtte beskytte hodet da han ville ta hode/nakke på meg.

Det var grusomt,og jeg ble redd.

Jeg hadde ALDRI i livet prøvd å ta denne hunden fysisk for å straffe ham for adferden.Han var slik pga at han hadde hatt mange hjem,og var ustabil og utypisk til GD å være.Å straffe en hund med slik adferd vil jeg si blir mot sin hensikt og vil nok kanskje oppmuntre hunden til å være slik ennå mer.

Å ta et tak i sin egen uregjerlige pøbel en gang i blandt ser jeg ikke noe vondt med sålenge det er et fast enkelt tak,sammen med et NEI.Forskjell på filleristing og et tak.

Enkelte ganger funker det bare for meg å legge fingen over snuten,sånn pekefinger nei-fy stil!Det er jo også fysisk grensesetting i en viss grad der man poengterer.

Glemte poenget da,smartingen...Sjef blir man ved å være flink å oppdra hunde slik at uønsket aderd ikke henger med til den blir større...Sånn som jeg har vært dårlig med denne gang(ehrem FY!)Men det er jo litt viktig at hunden er snill,og at man har en hund som er trygg og grei...Så når jeg sier ta i nakken så mener jeg ikke for å kjefte,men for å holde en villbasse litt "i skinnet"...Man kan ikke få en snill stor hund ved å ta den...Da vil den utvikle dette "ta deg greiene" tror jeg nok.

[Shilamon]

Jeg hadde (med forutsetningen om at det var min egen manglende kunnskap som var skyld i problemet) fått tak i en dyktig hundeperson, med lang erfaring og god kjennskap til hunder (litt a la milan som alle er så glad i) og fått hjelp her.

Canis hadde jeg nok ikke søkt til, men heller nordenstam eller oslo hundeskole. Lang erfaring med en svært variende type hunder.

Om ikke det hadde hjulpet hadde jeg krysset fingrene for at en med naturlig autoritet hadde hatt lyst til å overta hunden. Med naturlig autoritet tenker jeg på en person som med bare sitt nærvær og naturlige omgang med hunden får den til å forstå hvordan forholdene ligger an. Disse menneskene finnes, jeg har vært så heldig å møte en av dem, og en real brumlebass trenger en som bare ved å være der forteller brumle hvem som er sjefen. Å sloss med 50 kg musklekraft er ikke noe å satse på, for noen. Men problemhunder kan løses opp ved autoritet og rammer, å starte på nytt med utelukkende positive metoder på en hund som har tatt ledelsen, ikke utagerer pga redsel eller lignende, tror ikke jeg er veien å gå

[KarpeSkrotum]

3 kg eller 80 - en hund som blir trent med positive metoder og der man har grenser (uten bruk av makt) er helt klart best. Hvorfor 'slåss' når man kan ha det flott sammen uten. Samme med unger og hund på dette tror jeg. Klare grenser, kjærlighet, struktur og gjensidig respekt. Alt uten vold/makt misbruk.

Kompis av meg har en hund på over 80KG og følger den 'her bestemmer jeg' filosofien. Etter en kloklipp til dyrlege uten bedøvelse har han betennelse i armer etter å ha ligget og tviholdt hunden. Han mener positive metoder ikke virker, men han ble da ganske så overasket når han så vår satt pent og pyntelig under klipping... trent med positive metoder.

[Guest Gråtass]

Jeez, hvorfor ender alle potensielle spennende diskusjoner med at de "slemme" må argumentere med de "snille". Jeg er så lei det.

Jeg hadde en hund som på sitt meste veide 87 kg, jeg veide den gangen ca 52 kg.. Det er 35-0 til hunden liksom. Han var 2 år gammel problemhund når jeg overtok han, han var ikke noen problemhund hos meg. Han kunne ikke gå i bånd, jeg kjørte fullt naziregime, med trekker du så stopper jeg og du må komme inn på plass, det syns han var kjedelig, så etter 3 uker med 100% konsekvens trakk han ikke mer resten av sitt liv. Han kom ikke på innkalling, så han ble utstyrt med langline og hanket inn hver gang han ikke kom umiddelbart selv. En gang senere brøyt han innkallingen, da fikk han en sko kastet i skinka på seg så løste det seg igjen. Han var en mentalt sterk og avbalansert hund, om ungjyplingene ville sloss, stilte han seg bare i mellom, så roet gemyttene seg raskt. Han fikk mange oppgaver å jobbe med, oppgaver han måtte mestre også. Han måtte gjøre en del ting som han syns var ubehagelig, men han måtte hvis man skulle klare å bo i oslo, han fikset det også. Noen ganger ble det en fysisk kamp som jeg vart dømt til å tape om jeg skulle ha prøvd meg med rå makt, men jeg har tilgang på hjelpemidler som gjør at jeg kunne lykkes. Eks etter første dagen hos oss fant han ut at han ville ikke gå trappene ned fra 4 etg, jeg prøvde alt lokke med supermat, gikk fra han på toppen, prøvde å trekke han ned- Ingenting funket, så da bestemte jeg meg for at sånn kunne vi ikke ha det, vi kunne ikke bo i 4 etg på Grünerløkka og kun tisse ut av altanen. Jeg var svært bestemt, satte på han sele med ett bånd i og kjettingstrup med bånd i, så dro jeg han ned ett og ett trinn med båndene, det tok to timer og jeg var klissvåt av svette og tårer etterpå, MEN han overvant frykten der og da, etter dette stolte han på meg i omtrent alle situasjoner. Han gikk i rulletrapper, heiser, glasstrapper , åpne trapper- alt etter den dagen. Så jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort den dagen, men det jeg gjorde, det funket. Det var sikkert ikke positivt, men det hadde på langsikt en særdeles positiv effekt på vårt forhold for resten av vårt felles liv.

[PsychoLynx]

Ser det er mange her som går litt i angrep og sier "skulle lært seg mer om hund før hunden kom i hus osv". Har aldri dere vært nybegynnere på hund noengang? De som ikke har vokst opp med hund i hus liksom? Fikk sin første hund i voksen alder og dermed skulle høre på alle som visste best rundtomkring?

Selv fikk jeg jo beskjed om å banke vettet ut av Buffy, slenge hu i bakken og sette meg på henne til hun roet seg om hun ikke hørte osv. Bortsett fra at jeg ikke maktet tanken på å ta SÅ hardt i søte lille schæferdyret, så var jeg da MYE hardere mot henne enn jeg noengang burde vært. Men jeg var nybegynner, og hørte på alle som kunne bedre.

Dette vil jeg da også tro gjelder motsatt. Positivisme, snillisme osv. En hund trenger ikke nei. Og søte lille valpen kan da aldri gjøre noe galt? Også går det litt vann over hode opplegg, og hunden er blitt en dritthund. Er dette ensbetydende med at eier da aldri skulle hatt hund? Eller er det en "klassisk" nybegynner feil det går ann å rette på med rett hjelp?

Det er vel ganske åpenbart, man må finne en måte å nå igjennom til hunden på som ikke innebærer å gå i konflikt med den? Jeg vil tippe at det hovedsaklig består av å ta kontroll over forsterkerne i den grad man kan, og bruke de for det de er verdt.

Men HVA er disse måtene som ikke innebærer en konfllikt? Selvfølgelig er det dette som er den beste løsningen, men jeg må ærlig si at det stopper seg litt i min ensidige tankegang her.... Kanskje en grunn til at jeg sier selv jeg hadde strøket på en MH? Gemyttet mitt er visst **** ikke mye å skryte av... (uten at jeg banker dyrene mine av den grunn da, )

Men jo, det er jo disse sakene som vise hunden hvem som har kontroll på "godene". Som å komme ut, inn, få mat, være med på tur, opp i sofa osv osv. At man tar kontroll over alle situasjoner som er positive for hunden. Man inbyr til lek selv, og aldri lar seg oppfordre av hunden osv. Men hva mer? I en situasjon som jeg nevnte i startinnlegget har det strengt tatt gått så langt at man i tilfeller trenger en "brannslukker". Men hva er dette?

På med verneutstyr og stille seg opp som en statue og la hunden holde på til den roer seg for så å rose den?

Evnt bruke dette verneutstyret til å få hunden et sted den kan få time out? Eller???

Jeg må vel være ærlig å si at jeg har brutt hunder (hund, er vel mer rett) i bakken som virkelig nektet. Og da var jeg bare kjapp med å smelle tak i beinet som var lengst unna meg, nappe det til meg og velte dyret i bakken og så si hvor skapet skulle stå. Bikkja havnet på rygg den, og døde ikke av den grunn. Men han respekterte meg bedre etterpå.

(egentlig gidder jeg ikke forklare dette for 100ede gang, men av erfaring gjør jeg det uansett. NEI, jeg er IKKE en som banker hunder eller slenger dem i bakken i tide og utide. Det har skjedd 2-3 ganger i mitt 10 årige liv som hundeeier. Tror jeg.... )

[KarpeSkrotum]

Jeg må vel være ærlig å si at jeg har brutt hunder (hund, er vel mer rett) i bakken som virkelig nektet. Og da var jeg bare kjapp med å smelle tak i beinet som var lengst unna meg, nappe det til meg og velte dyret i bakken og så si hvor skapet skulle stå. Bikkja havnet på rygg den, og døde ikke av den grunn. Men han respekterte meg bedre etterpå.

La oss si en person går tur. Ved f.eks butikk står noen av de vanlige 'tøffingene'. Personen trenger ikke bli slått ned, men adferden til en (eller flere) av disse virker såpass at personen unngår de neste gang han møter de. Altså, det 'virket', men tror du virkelig at det er respekt denne personen har fått?

Jeg må bare si jeg har 0 toleranse og respekt for slike 'tøffinger' - de tror de får respekt, men det er noe helt annet.

[Shilamon]

La oss si en person går tur. Ved f.eks butikk står noen av de vanlige 'tøffingene'. Personen trenger ikke bli slått ned, men adferden til en (eller flere) av disse virker såpass at personen unngår de neste gang han møter de. Altså, det 'virket', men tror du virkelig at det er respekt denne personen har fått?

Jeg må bare si jeg har 0 toleranse og respekt for slike 'tøffinger' - de tror de får respekt, men det er noe helt annet.

Det er STOR forskjell på tilfeldig bank når man går forbi en gjeng med tøffinger, og rettmessig reaksjon om man ypper. Jeg slr tilbake jeg om folk begynenr å slå meg og jeg føler behovet for å forsvare meg. Det er naturlig. Jeg er også en obsternasig liten dritt av natur som på ingen måte ser grunnen til at folk med såkalt "høyere stilling" (lærere og slikt) skal få bestemme over meg. Jeg motsier og sier ifra til sjefer, skoleledelser, lærere og andre folk rundt meg om det skulle være nødvendig.

Men en ting er sikkert; de lærerne og autoritetene jeg faktisk har hørt på, respektert og fremdeles er takknemlig for at jeg møtte (og som klarte å lære meg mest!) de ga klar beskjed om hvordan de syntes jeg skulle oppføre meg, de ga meg ros når det var fortjent, de ga andre ros når det var fortjent, de kjeftet på meg når det var fortjent, de kjeftet på andre når det var fortjent. De var rett og slett rettferdige, tydelige, hadde klare og de så den enkeltes behov.

[Fanny]

Själv tycker jag att det borde vara licens på hundar som väger mer än föraren...

Metoddebatten orkar jag inte lägga mig i just nu

[Inustaff]

Jeg dro geleklumpen Bøgvald i bakken senest for noen dager siden.Slemme meg!

Grunnen var at han hadde rulla seg i mye drit,og likte ikke tanken på mor og bøtta med vann så han gjorde noen bukkesprang og jeg slet litt med å få vannet på selve spoten pga mangel på vannslange!

En sånn seanse gidder jeg ikke dra ut i det evige,så hunden ble lagt ned og holdt fast rolig med venstre hånd så fikk mor bruke en gammel skrubb og noen liter vann for å få vekk urenhetene med høyre...

Det var ikke så veldig frivillig nedleggelse heller...pga bøttas tilstedeværelse!

Fornermet var han såklart,men han lå pent og synes det var litt godt likevel...så da slapp jeg...og kosesnakket.

Men ned med makt,det måtte han...

Han elsker egentlig vann,for å ha det sagt,men dette bøtte splashingen synes han ingenting om.

Jeg kunne sikkert brukt en stund på å dille med godbiter og klikker(kanskje?)for å venne ham til bøtte og vann osv,men ærlig talt ser jeg ikke hvilke varige men han får av å bli lagt ned og skrubba,litt ufrivillig.Er grenser for dill liksom!

[Guest Gråtass]

Själv tycker jag att det borde vara licens på hundar som väger mer än föraren...

Metoddebatten orkar jag inte lägga mig i just nu

Ja det var jo ett konstruktivt innlegg Fanny..

Det forundrer meg at du som mener at alle hunder uansett rase og mentalitet kan trenes med positive metoder og ren klikkertrening, skal sette begrensninger på hundens størrelse kontra eierens.

Er det ikke slik at alt som har ryggmarg lærer likt, så da er det vel ingen forskjell på å trene og eie en rottweiler eller en pomeranian?

[KarpeSkrotum]

Men en ting er sikkert; de lærerne og autoritetene jeg faktisk har hørt på, respektert og fremdeles er takknemlig for at jeg møtte (og som klarte å lære meg mest!) de ga klar beskjed om hvordan de syntes jeg skulle oppføre meg, de ga meg ros når det var fortjent, de ga andre ros når det var fortjent, de kjeftet på meg når det var fortjent, de kjeftet på andre når det var fortjent. De var rett og slett rettferdige, tydelige, hadde klare og de så den enkeltes behov.

Da er du ganske lik meg, med autoriteter. Men som du selv sier, så vold avler vold - dermed er det et argument for nettopp ikke å bruke det. Ingen er tjent med det. Rettmessig reaksjon er ikke vold eller andre maktmissbruk.

De autoriteter og lærere jeg har hatt respekt for har utstrålt en sikkerhet og klare grenser, samtidig som de har vært på samme 'nivå' og ikke oppført seg som de har vært noe spesielt. Ingen kjeft eller andre 'drastiske' tiltak. Så det er fullt mulig uten å lage 'krig' med de involverte på ene eller andre måten. De som kjefter osv... og 'viser' at de er den som skal bestemme blir lett en stillingskrig mellom partene.

Har endel erfaring på området og ser da at det er mulig å få respekt og iver med å yte uten å kjefte eller annet - kun klare grenser og de involverte vet hva de har å forholde seg til. Jeg ser nemlig at det virker. En hund eller menneske 'prøver' seg ikke når det er gjensidig respekt. Man føler seg trygg, glad og man vil gjerne yte noe for denne personen.

De individuelle behovene er der, men metoden virker på alle - varierer bare tiden det tar før de kobler.

[Fanny]

Ja det var jo ett konstruktivt innlegg Fanny..

Det forundrer meg at du som mener at alle hunder uansett rase og mentalitet kan trenes med positive metoder og ren klikkertrening, skal sette begrensninger på hundens størrelse kontra eierens.

Er det ikke slik at alt som har ryggmarg lærer likt, så da er det vel ingen forskjell på å trene og eie en rottweiler eller en pomeranian?

Det var naturligtvis lite skämtsamt sagt, men samtidigt finns det ett visst allvar i det. För oavsett hur dålig du är på att träna hund, så kan du alltid hålla kvar en pomeranian i kopplet. En ouppfostrad pomeranian får enormt mycket mindre konsekvenser än en ouppfostrad St Bernhard som bara absolut ska fram och slåss med andra hanhundar (till exempel). Så länge du fysiskt kan hantera din hund är du inte lika beroende av bra träning (din omgivning slipper i alla fall råka ut för otäckheter om du kan hålla i hunden). För det är ju så att en del misslyckas med att uppfostra hunden oavsett om de försöker sig på klickerträning eller om de tittar på Cesar på TV och gör samma sak på jycken där hemma.

Poängen med ursprungsinlägget var väl dessutom att det kan vara svårt att uppfostra en riktigt stor hund med fysiskt obehag, inte att det är svårt att belöna en stor hund?

[Shilamon]

Da er du ganske lik meg, med autoriteter. Men som du selv sier, så vold avler vold - dermed er det et argument for nettopp ikke å bruke det. Ingen er tjent med det. Rettmessig reaksjon er ikke vold eller andre maktmissbruk.

De autoriteter og lærere jeg har hatt respekt for har utstrålt en sikkerhet og klare grenser, samtidig som de har vært på samme 'nivå' og ikke oppført seg som de har vært noe spesielt. Ingen kjeft eller andre 'drastiske' tiltak. Så det er fullt mulig uten å lage 'krig' med de involverte på ene eller andre måten. De som kjefter osv... og 'viser' at de er den som skal bestemme blir lett en stillingskrig mellom partene.

Har endel erfaring på området og ser da at det er mulig å få respekt og iver med å yte uten å kjefte eller annet - kun klare grenser og de involverte vet hva de har å forholde seg til. Jeg ser nemlig at det virker. En hund eller menneske 'prøver' seg ikke når det er gjensidig respekt. Man føler seg trygg, glad og man vil gjerne yte noe for denne personen.

De individuelle behovene er der, men metoden virker på alle - varierer bare tiden det tar før de kobler.

Hvor i mitt innlegg står det at vold avler vold?

Vold er i mine øyne unødvendig bruk av negative fysiske eller psykiske virkemidler i en slik grad at det påfører offerparten varige lidelser( om ikke for alltid, så over en periode). Fysisk og psykisk korreksjon er noe helt annet.

Jeg tror ikke at fysisk korreksjon avler aggressivitet og økt vold, om den er gitt som korreksjon og ikke vold riktignok. Her er vi uenige. Jeg tror nemlig at man av og til må ta i bruk fysikken for å skape kontroll over en situasjon.

[KarpeSkrotum]

Hvor i mitt innlegg står det at vold avler vold?

---

Jeg slr tilbake jeg om folk begynenr å slå meg og jeg føler behovet for å forsvare meg. Det er naturlig.

---

Vold er i mine øyne unødvendig bruk av negative fysiske eller psykiske virkemidler i en slik grad at det påfører offerparten varige lidelser( om ikke for alltid, så over en periode).

Fysisk og psykisk korreksjon er noe helt annet.

Jeg tror ikke at fysisk korreksjon avler aggressivitet og økt vold, om den er gitt som korreksjon og ikke vold riktignok. Her er vi uenige. Jeg tror nemlig at man av og til må ta i bruk fysikken for å skape kontroll over en situasjon.

Nå er det vel ganske skummelt å bruke korrigering også - man bør vite eksakt hva man driver med og det gjør de færreste (undertegnede med) samt å bruke fysikk kan også gi varige skader. Selv uten fysikk kan man gi varige skader.

Vi bruker jo fysikk bare ved å holde igjen en hund som drar også, men fra å 'lede' i mange tilfeller til 'aktiv' å påføre smerte eller å legge ned hunden for å være 'kongen på haugen' f.eks er stor forskjell. Det blir som dine autoriteter - du hadde svart, eller bare dritte i dem ... for noen respekt tror jeg ikke du har fått av det. Hva har du da lært?

[Mari]

Jeez, hvorfor ender alle potensielle spennende diskusjoner med at de "slemme" må argumentere med de "snille". Jeg er så lei det.

Næsj, jeg synes ikke det er så ille jeg. Ikke verre enn ditt eget pyyytelitt nedlatende innlegg til Fanny iallefall. Hehe

Ser det er mange her som går litt i angrep og sier "skulle lært seg mer om hund før hunden kom i hus osv". Har aldri dere vært nybegynnere på hund noengang? De som ikke har vokst opp med hund i hus liksom? Fikk sin første hund i voksen alder og dermed skulle høre på alle som visste best rundtomkring?

Hæh? Jeg skjønner ikke helt hvor du tar dette ifra? Alle gjør feil liksom, uansett om man er nybegynner eller ei, uavhengig av treningsmetode. Ingen kan nekte for det. Hvor graverende feilene vi gjør er beror på så mye rart, men mest av alt på hunden selv. De fleste feil lar seg rette opp heldigvis. Det er sjeldent så galt at vi ødelegger hundene våre helt. Igjen, uavhengig av treningsmetode. De er takknemlige dyr som er relativt lett å manipulere om man bare lærer seg et triks eller to, ikke minst om man får litt hjelp av folk som har vært ute i en vinternatt før.

Men HVA er disse måtene som ikke innebærer en konfllikt?

Det varierer jo fra hund til hund og fra situasjon til situasjon. Jeg ser ikke helt hvordan vi skal ta en generell diskusjon på dette uten at det bare blir oppramsing av mulige alternativer uten å ha en spesifikk situasjon å vise til.

Men Julie forklarer jo litt om Mona når hun var gedigen og urejerlig, å ta fra Mona friheten gav henne muligheten til å kunne nå igjennom når hunden først hadde roet seg. Gråtass forteller jo også sin historie. Du har to eksempler der.

Men jo, det er jo disse sakene som vise hunden hvem som har kontroll på "godene". Som å komme ut, inn, få mat, være med på tur, opp i sofa osv osv. At man tar kontroll over alle situasjoner som er positive for hunden. Man inbyr til lek selv, og aldri lar seg oppfordre av hunden osv. Men hva mer? I en situasjon som jeg nevnte i startinnlegget har det strengt tatt gått så langt at man i tilfeller trenger en "brannslukker". Men hva er dette?

På med verneutstyr og stille seg opp som en statue og la hunden holde på til den roer seg for så å rose den?

Evnt bruke dette verneutstyret til å få hunden et sted den kan få time out? Eller???

En brannslukker er nettopp en brannslukker, da må man ta i bruk de verktøy som er nødvendig for å få orden på situasjonen. Det er ikke en læringssituasjon, det er en nødutgang. Verneutstyr, binde fast, trampe på båndet, man gjør det som funker. Så får man starte treningssituasjonen etterpå. Men det sier seg selv at om man går inn i en kamp med en 70 kilos hund så er man dømt til å tape, så det er kanskje det siste man bør gjøre.

Jeg må vel være ærlig å si at jeg har brutt hunder (hund, er vel mer rett) i bakken som virkelig nektet. Og da var jeg bare kjapp med å smelle tak i beinet som var lengst unna meg, nappe det til meg og velte dyret i bakken og så si hvor skapet skulle stå. Bikkja havnet på rygg den, og døde ikke av den grunn. Men han respekterte meg bedre etterpå.

(egentlig gidder jeg ikke forklare dette for 100ede gang, men av erfaring gjør jeg det uansett. NEI, jeg er IKKE en som banker hunder eller slenger dem i bakken i tide og utide. Det har skjedd 2-3 ganger i mitt 10 årige liv som hundeeier. Tror jeg.... )

Jammen jeg tenkte diskusjonen handlet om hunder som svarer opp ved fysisk korreksjon, eller som er så sterke at man ikke får til å nå igjennom med positiv straff? Da hjelper det jo lite å vise til alle hundene hvor det funker strålende eller? Jeg skjønner ikke helt.

Jeg trodde ikke denne diskusjonen skulle handle om snill vs. slem, men heller om effektive metoder i situasjoner hvor man ikke har mulighet til å få fysisk overtak?

[Shilamon]

---

Jeg slr tilbake jeg om folk begynenr å slå meg og jeg føler behovet for å forsvare meg. Det er naturlig.

---

Nå er det vel ganske skummelt å bruke korrigering også - man bør vite eksakt hva man driver med og det gjør de færreste (undertegnede med) samt å bruke fysikk kan også gi varige skader. Selv uten fysikk kan man gi varige skader.

Vi bruker jo fysikk bare ved å holde igjen en hund som drar også, men fra å 'lede' i mange tilfeller til 'aktiv' å påføre smerte eller å legge ned hunden for å være 'kongen på haugen' f.eks er stor forskjell. Det blir som dine autoriteter - du hadde svart, eller bare dritte i dem ... for noen respekt tror jeg ikke du har fått av det. Hva har du da lært?

Ser at jeg har skrevet samme meninge, bare med andre ord. Sorry, my mistake du har rett:)

Men, jeg er ikke av den tro at fysisk korreksjon avler aggresivitet og vold. Ubegrunnet vold derimot blir en annen sak.

Fysisk korreksjon gjort rett fører ikke til negative reaksjoner, iallefall ikke nødvendigvis. Feilplassert ros og feilplassert ris kan begge gi uheldige og uønskete konsekvenser. Men plassert rett kan de begge gir utmerkete resultater. Jeg har blitt fysisk korrigert selv jeg og i de tilfellene de var rett plassert har det bedret oppførselen min.

Men som Mari var inne på har vi kanskje nå beveget oss utenfor diskusjonens tema og kan la metodediskusjonen ligge til fordel for løsninger på diskusjonens tema;)

[ipadda]

Tja. Leder rollen burde jo være der fra starten av. Men jeg vet godt hva det vil si å IKKE ha lederskap overfor hunden sin (Teddy).

Og nei, jeg hadde aldri **** "kjempet" med Teddy om han satt seg på bakbena.... Men, jeg delja han jeg, engang jeg fikk nok av knurring og truing fordi han ikke ville enkle ting som : Bading, klipping av klør, stussing av pels osv..

Etter den deljen (type: ta i nakken, og med tvang holde han nede til han roet seg, for så å gjøre det jeg skulle som var å vaske han bak i rumpen fordi han hadde hatt diaré, og grunnen til at han knurret og truet på meg var fordi jeg i alle år hadde underkastet meg og gitt etter)

Er jeg slem? Tja.. Kanskje. Men det får jeg heller bare være. Det gikk lang tid før han fikk den deljen, jeg skulle gjort det lenge før.

Nå når jeg har ny hund så var jeg mye mer obs på dette med lederskap på en positiv måte fra starten av, og jeg har så langt ikke måttet vise at jeg er sjefen, det vet hun!

Jeg er hverken for eller mot "dasking" av hund, så lenge det blir gjort på en riktig måte...