Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå tur oppi jotunheimen


Ross

Recommended Posts

Skrevet

Er meg og ei vennine som planlegger en ukes tur fra hytte til hytte i jotunheimen, jeg skal selvfølgelig ha med meg hunden min.... og trenger litt veiledning/ hjelp av mer erfarene turfolk;)

Spørsmålet mitt er asså om noen har vært på tur oppi jotunheimen med hund, lurer på hytter som det er ok å ha med seg hund i, bor hundene på rommet da eller?

Hvem turer gikk dere? og hvordan utstyr er det lurt å ha med til hunden? Er de noe jeg burde tenke på før vi drar avgårde?

Guest lijenta
Skrevet

Ta kontakt med hyttene du skal til i Jotunheimen. Det er mange år siden jeg gikk der med hund og da hadde vi med telt som ble det letteste for oss. Hyttene til turistforeningen varierer fra at hunden må ligge ute til at du får den med på rommet. Etter hva jeg har hørt så er dem private hyttene mere fleksible på hunder men ikke sikker på om det gjelder i Jotunheimen. Hunden kan godt bruke kløv også ville jeg tatt med potesalve til dem. Husker vi gikk i vann og noe myr men det er mye ur der vi gikk så det sliter på potene

Skrevet

Interesant tråd skal oppp på hardangervidda i sommer vi med to bikkjer. Så snart tar vi turen ned til turistforeningen å hører hva som bllir det enkleste for oss. Våre hunder er ikke vant til å sove ute alene, så er fare det kan bli litt lyd av det. Så tanken min nå er iallefall at viss hundene må sove ute, så pakker jeg bare med en presenning ov sover ute med dem(sover godt hvor som helst jeg:P) Så får vi se håper seff på at de kan sove inne men skjønner det jo med tanke på allergikere viss det ikke skulle gå. har hørt at hyttene i turistforeningen er mer hundevennlige jo lenger nord du kommer men vet ikke om det stemmer. Noen har visst egne" hunderom" for de som har med hunder.

Skrevet

Jeg har gått i Jotunheimen og på Hardangervidda med hund. Det er ikke lett å vite hvordan det er på de selvbetjente hyttene med tanke på hund. Jeg var på Olavsbu i Jotunheimen for to år siden, og da var det ett bur der, og to hunder. Hyttevakta syns at hundene kunne dele buret (de var totalt ukjente for hverandre), men vi eierne syns det var en dårlig idé. Min hund fikk buret som stod i vedboden, og den andre lå ute på trappa. Noen hyttevakter er strengere enn andre, men de færreste selvbetjeningshyttene tillater hund.

På de betjente hyttene har jeg ikke hatt noen problemer. Har alltid ringt på forhånd og forhørt meg hvordan det er å ha med hund der, og har alltid fått positiv respons. De siste årene har flere og flere hytter fått hundebur som er plassert i egne hus, vedbod eller ganger. Både Leirvasbu og Jendebu tillot å ha hund på rommet. Ringer du på forhånd kan du bestille rom med hund. Fra Jotunheimen har jeg bare positive erfaringer, men jeg har ikke vært like mye der som på Hardangervidda.

Hardangervidda med hund har heller ikke vært noe problem. Har vært på mange hytter der, selvbetjente, ubetjente og betjente, og ikke hatt store problemer.

Når jeg går med min hund bærer hun kløv med eget utstyr og mat. Det jeg har med til henne er potesokker, potesalve, vannskål/matskål (bruker samme skåla til det), teppe (ikke alle hytter har varme tepper til hundene) og mat. Ikke noe mer. Har med meg førstehjelpsutstyr til hund sammen med det jeg har med til meg selv. Har aldri hatt behov for mer enn det.

Jeg har bare gått en tur i Jotunheimen med hund. Starta på Fondsbu (kjørte bilen dit) og gikk til Olavsbu. Derifra gikk vi til Leirvasbu. Fra Leirvasbu gikk vi til Gjendebu, og derfra tilbake til Fondsbu. En enkel og grei tur. Ingen problemer med hund der.

Det er fantastisk å gå i fjellet med hund! Jeg skal selv gå en uke i Jotunheimen til sommeren, og håper på en uke på Hardangervidda også. Kos deg i fjellet!

EDIT: Skriveleif

EDIT 2: la til litt

Skrevet

Om dere sender meg PM med hvilke hytter dere søker kan jeg sjekke det opp. Har en relativt komplett liste over hvordan DNT-hyttene hodler hunder som jeg på sikt skal få lagt ut på nettsiden min, men foreløpig har jeg ikke fått lagt ut så mange. Om det finnes noen statskogshytter der så tar de i mot hunder, under forutsetning av at man tar hensyn til evt. andre gjester som har allergi el.

Skrevet

Tusen takk for masse bra svar, håper min første og forhåpentiligvis ikke den siste turen med hund på lengre tur blir bra.. Driver og planlegger tur nå og har ennå ikke funnet ut hvor vi skal gå men sier i fra når vi vet til deg SHILAMON når vi vet.

Hundheidi ;takk for bra svar;) Hvor lenge etapper var den turen du skrev om her?

Skrevet

Husker ikke helt hvor lange de var. Den første var vel på rundt 4-5 timer, den andre var en kort på 3 tror jeg, så en 6 timer og til slutt 4-5. Husker ikke helt, men det var veldig greie distanser og lett terreng. På turistforeningen.no er rutene beskrevet og du får oppgitt distansen. Se der :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...