Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på laiv?


simira

Recommended Posts

Laiv: For de som ikke kjenner til fenomenet, så er dette et rollespill som ofte foregår utendørs i skogen eller på hytter e.l. Folk er utkledd i kostymer og spiller roller, gjerne over flere dager i strekk. Det er ikke noe publikum, dette er et rollespill hvor man går sammen om å spille ut en illusjon av en annen verden, en slags avansert form for "cowboy og indianer" som de fleste lekte som barn. Det er ofte en eller flere mennesker som er arrangør, og som bestemmer "settingen", men hvordan man spiller rollen under selve spillet er opp til hver enkelt deltaker.

Dette foregår ofte i en fantasiverden ala Tolkien, og kan inneholde voldelige elementer (gjerne kamp med paddede sverd og økser) og monstre. Noen ganger er det "bare" landsbystemning hvor man spiller innbyggerene i en middelalderlandsby. Eksempel på spill i vår egen verden og tid er andre verdenskrig (på flukt i skogen, forfulgt av tyskere etc.), eller firmatur, klassefest, etc.

Denne diskusjonen startet i forbindelse med en "skrekklaiv" satt i andre verdenskrig. Det vil være "sivile", "tyske soldater" mm., og helt sikkert konflikter og skremmende hendelser. Mer info om laiven her: http://www.laiv.org/laiv/DetStore.nsf/Alle...A4?OpenDocument

Diskusjonen startet da en av deltakerene ville ha med en hund (veldig snill osv...) og arrangørene lurte på om noen hadde noe imot det. Dette var først og fremst rettet mot om noen var redde eller allergiske mot hund, men noen av oss reagerte såklart på hundens vegne. Diskusjonen kan leses her: http://laivforum.net/showthread.php?t=17568

------

Spørsmålet er hvorvidt en hund har godt av eller burde delta på laiv. Det er såklart mange svar på det, men hva er folks meninger? I mange av disse settingene er det naturlig med dyr, og dyr har gjort mye for stemningen i tidligere spill.

Min mening:

Det jeg ser som "negativt" og potensielt vanskelig/stressende for hunden, er at samtlige mennesker spiller en rolle, og dermed oppfører seg annerledes enn normalt, inkludert eierene. I noen spill kan det som nevnt også forekomme slosskamper, enten mellom roller i spillet, eller folk utkledt som monstre (troll, orker...) som "angriper". Slosskampene er såklart under kontroll og på liksom, men en hund oppfatter ikke nødvendigvis dette.

I noen spill vil hunden kunne fungere som "gårdshund" som tusler rundt på tunet i en fredelig landsby/på en gård, uten at det forekommer skumle elementer i spillet. Dette ser jeg som en relativt uproblematisk, selv om eiere og alle andre "oppfører seg rart". "Problemet" med laiv er at alle spiller sine egne roller og velger hvordan de vil spille ut dette, og man vet derfor aldri helt hva som kan skje, selv om man har lagt opp til en fredelig setting.

Som med mange ting mener jeg at dette såklart avhenger av den enkelte hund. Både hvor lydig den er, miljøtrening/toleranse, gemytt/temperament, utholdenhet osv. Noen hunder tåler mye rart, og er rolig i de fleste situasjoner. En lettstresset hund bør aldri tas med på laiv. Og såklart må det tas hensyn til hunden. Dersom den ikke takler det må spillet avbrytes og eier med hunden avslutter/drar fra spillet. På mange måter kan man kanskje sammenligne dette med å være skuespiller i en film. Forskjellen ligger i at her er det ikke et manus, så man vet aldri helt hva som skjer. Og det tas ikke scene for scene der hunden blir ivaretatt og får sin vanlige middag innimellom, men er et sammenhengende spill der hunden lever i en unaturlig setting opptil flere dager på rad.

Jeg har veldig lyst til å ta med Odin på laiv en gang. Han er veldig miljøsterk, og takler mye forskjellig. Men jeg tror da ikke at jeg ville tatt ham med på en laiv hvor vi kunne komme til å komme under angrep f.eks., (vikingelaiv jeg var på i fjor), eller bli utsatt for andre skremmende ting jeg ikke vet hvordan han vil reagere på.

En forutsetning er såklart også at alle spillere på forhånd er informert om at det kommer til å være med en hund på laiven, og at de får visse regler å forholde seg til (ikke slå hunden, ikke gi ham mye rart å spise, ikke angrip eier i nærheten av hunden, osv.). Eier må også ta hensyn til hunden, og tilpasse sitt spill til at det faktisk er et levende dyr der som krever litt ekstra.

Jeg vet ikke om folk her har gode nok forutsetninger for å mene noe om dette, men jeg regner med at mange vil mene noe likevel. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forutsetning er såklart også at alle spillere på forhånd er informert om at det kommer til å være med en hund på laiven, og at de får visse regler å forholde seg til (ikke slå hunden, ikke gi ham mye rart å spise, ikke angrip eier i nærheten av hunden, osv.). Eier må også ta hensyn til hunden, og tilpasse sitt spill til at det faktisk er et levende dyr der som krever litt ekstra.

Akkurat, hvis dette overholdes og at folk faktisk tar hensyn, synes jeg ikke det virker som om det skulle være noe problem.

Så lenge hunden vet at eieren er der, og at eier ikke oppfører seg loco med hunden, gir den mat, oppmerksomhet osv, er trygg, så må det vel gå bra.

Laiv virker kjempemorsom, jeg har bare laivet alene ha ha ha

Leser og på det forumet at

Planen var i utgangpunktet at hunden skal vere i bånd på dagen, og helst innendørs om natta, så den slipper å forholde seg til ting med tentakler.
. Det høres jo greit ut da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ønsker eierne å ha med hunden?

Jeg skjønner ikke vitsen, det blir litt som å ta med bikkja på danskebåten liksom..

Nei, det er spørsmålet jeg tidvis spør meg også, når jeg er i tvil om hunden skal bli med på noe; "Hva vil hunden få ut av det?". Men noen hunder, inkludert min egen, er vant til å ønsker å være der eieren er, uansett hvor det skulle være. Hunden min ville definitivt sette mer pris på å være med å leke "middelalderlandsby" i skogen, enn å være hjemme og kjede seg (nå ville nok alternativet vært å bli passet av noen, noe som også er kjekt, så det er forsåvidt diskutabelt...).

Men som flere har poengtert i diskusjonen på laiv.org, så gjør dyr veldig mye for stemningen, og hund er ofte ganske enkelt og praktisk å få med. Hunden trenger ikke å ha det fælt, gitt noen forutsetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med min hund på alt (såklart begrensninger, som kino og sånn), han er lykkelig så lenge han får være med på noe, og vil helst ha meg innenfor synsvidde. Hjemme er det jo bare å ligge å kjede seg alene.

Så om jeg tror min hund ville taklet å være med på et laiv (noe jeg tror han gjør), ville jeg ikke nølt med å ta ham med. Både jeg og ham er lykkeligere når vi er i nærheten av hverandre *kliss kliss*

Og skulle det av en eller annen grunn ikke fungere, ja da får eieren avbryte og stikke hjem med hunden/få noen til å hente. Verre er det jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...