Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble livredd når jeg skulle ta på halsbåndet


Recommended Posts

Skrevet

I dag når jeg skulle ta på Blondie halsbåndet så ble hun plutselig livredd! Hun skalv, og prøvde å vri jeg unna. Jeg trodde først hun hadde et sår som gjorde vondt, men jeg kjente ingenting. Deretter trodde jeg kanskje hun hadde slått seg og fått vondt, men når vi kom ut og gikk drog hun frivillig i båndet uten å få ondt av dette. Senest i går var det helt ok å ta på halsbåndet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd :S Som om hun har en dårlig opplevelse med ting som strammer rundt halsen, for hun reagerte når jeg tok hun rundt sånn og :whistle:

Skrevet

Min begynte sånn når hun var rundt ti uker. Krøket seg sammen og skalv når jeg fant frem halsbåndet. Med en gang det er på er det kjempekult. Vi synes det var artig og lo av henne/gav henne oppmerksomhet.

Tok ikke lang tid før hun begynte å gjøre det samme med genseren hennes, sela, bare jeg går mot døra og skal ut etc. Vi stoppet for å gi henne noe oppmerksomhet, men folk som er på besøk/vi er på besøk hos synes jo dette er utrolig artig, så 1,5 år seinere gjør hu det enda :whistle:

Mitt råd er, hvis du ser at den ikke har vondt, bare overse hunden evt. ha på halsbåndet inne også til den gror av seg oppførselen.

Skrevet

Blondie har prøvd seg på det der hun også.. Krøp sammen i det jeg tok på henne båndet.. Det resulterte i at jeg ikke tredde på henne båndet, men bare holdt båndet litt over hodet hennes.. Hun lurte nok fælt første gangene, og begynte å strekke hals, og var ble litt nysgjerrig.. Og hver gang hun var nær båndet, roste jeg henne.. Nå hopper hun omtrent inn i båndet sitt selv fordi hun vet hun får ros :whistle:

Skrevet

JEg har en hund her på 5 som er livredd halsbåndet, rygger, skjelver og halen mellom beina.

Men så fort det er på, er det greit. Og noen dager når en hund står å venter på oss på utsiden, da glemmer hun at halsbåndet er farlig. Det er nok tillært siden ung alder. Ingen ting feiler henne.

Skrevet

Off, ikke kjekt viss hun er redd for halsbåndet, men kan du ikke prøve å bruke dempende signaler, som å gjespe når du setter det på osv. Jeg bruker de på den ene hunden min som er litt skeptisk til at andre får ta på han, og det fungerer utrolig bra på han:) Da stoler han på meg å bare står der:) Kanskje det kan hjelpe viss det skulle skje igjen:)

Skrevet

Jeg ville sjekket nakken hennes om dette fortsetter, min erfaring er nesten lik. Eneste forskjellen er at Sølve ble sinna som en lemen og ikke ville ha på seg halsband, han hadde en kraftig låsning i nakken og en i kjeven. Jeg tenker at miniatyrhunder er lettere disponible til nakkevondt med tanke på forholdet mellom en tynn spinkel nakke og vår styrke om vi uforvarende napper til i bandet...

Selv bruker jeg nå bare sele, og er veldig fornøyd med det. :whistle:

Skrevet

Hun har enda ikke sluttet med det. I dag peip hun til og med :S Begynner virkelig å lure på hva som er gale her jeg nå..

Skrevet
Hun har enda ikke sluttet med det. I dag peip hun til og med :S Begynner virkelig å lure på hva som er gale her jeg nå..

Jeg ville tatt henne med til veterinæren imorgen. Hvis det ikke er noe galt så slipper du å være usikker når hun reagerer slik hun gjør- noe som faktisk også kan roe ned adferden hennes. Vi utstråler jo litt usikkerhet når det står på som verst av og til :)

Skrevet

Min mor passet hun på fredag når jeg var på hyttetur med klassen. Da sa mamma at hun ikke gjorde noe slikt. Mamma tror også at Blondie bare hermer etter den andre hunden vår for hun har ondt i nakken og pleier å trekke seg unna, men jeg vet ikke helt :S Var så rart at hun plutselig fant ut at hun ville gjøre det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...