Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem har Bullterrier?


malinholmgren

Recommended Posts

Jeg har en miniatyr bull terrier, en hvit tispe, og er veldig fornøyd. Hun har vært noen runder i lydighetsringen. Poengmessig er det ikke så mye å skryte av, men så vidt jeg vet er hun den første mini bullen i Norge som har konkurrert i lydighet. Synes det i seg selv er litt gøy, og Ebba synes det er veldig morsomt.

Så vil man trene og konkurre på høyt nivå ville jeg valgt en annen rase. Men det er en rase man kan ha mye gøy med.

Mini buller har ofte ikke den samme beinmasse og hode som standardene har. Dette er sikkert å 'banne i kirken' men jeg synes hodene på endel standarder idag er blitt for ekstreme, og enkelte er for tunge etter min smak. Men det er jo forskjell på hva man liker.

Men at det bare er noen få mini buller i England som holder mål ekstriørmessig er jeg ikke enig i.

Det finnes endel helseproblemer som mange har sagt så bruk god tid på å bli kjent med ulike linjer. Min erfaring er også at de ikke alltid er hunder som går godt sammen med andre hunder, men her tror jeg du kan tjene mye på å sjekke de forskjellige linjene, og hva du gjør med valpen.

Jeg har gjort mye av det samme med min mini bull som jeg gjorde med min schæfer. Hun lærte å leke fra hun var liten. God lek har vært veldig viktig for den videre treningen. Hun er en rolig og fredlig hund inne. Ute er hun aktiv og glad. Det er en hund som liker å få jobbe, mere enn hva jeg trodde på forhånd, men det har sikkert endel å gjøre med at hun er vandt med et aktivt liv.

Min erfaring er vel at det er en veldig trivelig og koselig rase HVIS du gjør jobben som eier, men der det går galt får man fort en veldig vanskelig hund. Du har jo erfaring med JRT så da har du jo fått kjenne litt på hvordan en terrier kan være.

Det tar også ofte lang tid å få tak i en mini bull ettersom det ikke er så mange kull og etterspørselen er stor.

Er det noe mere du lurer på er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan. Min erfaring går mest på mini buller.

Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Er det noe mere du lurer på er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan. Min erfaring går mest på mini buller.

ja takk :D hehe

har noen spørsmål

Hvordan er det å la hunden være hjemme alene?

ikke at jeg bryr meg så mye om pris, men hva ca ligger de på?

jeg vet at mange sjekker hunden for diverse sykdommer og lignende flere ganger i året. Er dette nødvendig om man ikke skal avle?

og en siste ting, vet du om det er stor forskjell i adferd osv på hanne og tispe?

jeg har som skrevet litt tideligere funnet den perfekte opdretter. http://www.bulliebompa.se Der står jeg på valpeliste - så når jeg bestemmer meg for at jeg vil ha en valp så er jeg langt fremme i køen :D

Tusen takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er min erfaring, og hva jeg har lært av andre med erfaring. Men hvis du har en hannhund fra før ville jeg ikke valgt en hanne. Det er ikke en selvfølge at hannen går bra med andre hanner. De fleste tisper jeg kjenner går bra sammen med andre tisper og hanner. Men det er en rase man skal være nøye med å sosialisere, uansett kjønn.

Noen av helsetestene gjøres kun en gang, og det er viktig at disse gjøres så oppdretteren vet hvilken helsestatus det er på kullet med tanke på videre avel.

Det som er veldig viktig er at hunden øyenlyses, dette gjøres normalt en gang i året, men skal den ikke gå i avel trenger du ikke gjøre det så ofte. Det er alikevel viktig at du gjør det. Som du sikkert vet sliter mini buller med PLL, det er derfor veldig viktig med øyenlysning ettersom det idag er eneste måten å oppdage dette på. For det første er det viktig å vite dette for hunden som er rammet av det trenger behandling fort. For det andre er det utrolig viktig for rasen som helhet. Blir en hund syk vet man med sikkerhet at begge foreldrene er bærere. Så det har stor betydning for videre avel. For denne sykdommen er det ogå veldig viktig å sjekke linjene godt.

http://mbtcg.eu/web/index.htm forumet har en stor databse med stamtavler der bærere og syke hunder er markert.

I pris ligger de på mellom 18 000 til 22 000.

De pleier å synes det er helt greit å være alene hjemme. Men det er lurt å ha de i et stort bur eller innhegning. Rasen er kjent for å spise det man ikke ville tro en hund kunne spise. Ebba har ikke vært typen som har 'smakt' på så mye, men hun har en 'grisebinge' hun er i når jeg ikke er hjemme. Det er mest for at jeg ikke skal bekymre meg. Da vet jeg hun ikke får spist noe, er mest redd for at hun skulle ha spist noe som jeg ikke visste om og blitt syk av det. Så 'grisebingen' er en sikkerhet for meg.

Lykke til! Så er det bare å spørre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Arkan!(tror jeg har møtt deg på det svenske forumet :D )

Jeg hadde egentlig lagt miniatyr bullterrier på hylla, men klarer ikke helt å slippe taket :D

Jeg ønsker jo å være nokså aktiv med min fremtidige hund, så siden du har konkurrert så lurer jeg litt på hvordan det er å trene med de? Har jo suprt før, men spør likeså igjen, og håper du har tid til å utdype litt. Og så lurer jeg på om det er noen linjer som vil være bedre å velge om man skal være aktiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ja, tror vi snakka sammen på det svenske forumet. Det kommer jo litt an på hva du mener med aktiv, og hvilke mål du har.

Men jeg kan jo beskrive litt hva jeg synes er positivt og negativt med å trene Ebba.

Det negative først:

*det er ikke gøy å bli våt, så hvis det pøser ned har hun ikke særlig lyst til å trene.

*det er så og si umulig å få hun til å ligge i dekk hvis det er vått på bakken.

*selv når hun har lært noe kan hun fortsatt være ustabil på øvelsen, det er vel kanskje litt typisk for rasen, man vet aldri helt hva som kommer.

*hvis de ikke vil har du en stor utfordring. Kan samelikne det med shæferen jeg har, hvis jeg trengt å få han litt ekstra på allerten kunne jeg si 'nå skjerper vi oss og jobber bra'. Han tente på det, gjør jeg det med Ebba får jeg et blikk som sier 'gjør det du så finner jeg på noe annet'.

Det positive:

*hun 'tåler' mye mere trening enn jeg trodde på forhånd. I fjor sommer holdt jeg kurs fire kvelder i uka, og trent hun før kursene. Hun var helt tent, og hadde motivasjon til å trene fire ganger i uka med lydighet. (Jeg ble overraska over det).

*hun tåler bra repetisjoner og terping

*hun er lett å belønne både med lek og godbit.

*hun er veldig trygg på seg selv

*det er en morsom hund å jobbe med for hun er veldig glad, selv om jeg noen ganger lurer på om jeg er litt gal som gjør det.

Jeg tror det som er litt viktig å tenke på fra starten av er at dette er en rase som ikke er lagd for å jobbe med mennesker. Jeg fikk høre av en erfaren oppdretter at er naboens sofa mykere enn din er det der du finner bullen. Så du må 'lære' de lønsomheten av å jobbe med deg. Jeg har brukt mye tid på å lære hun å leke og jeg tror ikke jeg hadde fått hun slik hun er uten det.

Ettersom det ikke er en rase som trenes mye er det ikke så lett å anbefalle linjer. Men jeg hadde sett etter hunder av en ikke for tung type som er aktive. Ebbas linjer har mange aktive hunder, Hun ligner nok mest sin tante som også har mye lek i seg. Men se etter våkne hunder, som du lett får kontakte med. Se om de svarer hvis du inviterer til lek. I Sverige er det flere som begynner å MH teste så resultatene der kan jo være en hjelp.

Men er ambisjonene om resultater store hadde jeg valgt en annen rase. Hvis du ønsker en hund du kan være i aktivitet med kan du ha det gøy med en mini bull. Jeg skjønner at du ikke klarer å legge de helt bort, for de er utrolig gode.

Bare pass på at du finner foreldre som er kvikke. Noen buller er i mine øyne for sløve, og det blir tungt å jobbe med.

Er det noe mere så får du bare spørre, jeg skal svare så godt jeg kan.

Kommer du nedover til Oslo en gang får du si ifra, så kan du få treffe Ebba.

Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

her var det mye spennende å lese...

Har titta masse på bull terrieren i det siste, lest på flere nettsteder, vært på forum, sett på oppdrettere osv...Men finner ingen ting om pris? Kan noen fortelle meg ca prisen på en standard bull terrier?

Har sett på denne oppdretteren, og synes hun har utrolig mye flotte hunder og gode resultater på oppdrettet sitt...Noen som kjenner til kennelen? Har vært så "gal" og avtalt at vi skal møte henne på Lillestrøm i november...:) gleder meg vilt til å hilse på henne og hundene...hvis alt klaffer her blir det kanskje ei lita bulletispe på oss i 2010 eller 2011...:whistle: Spennende!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...