Dominans og lederskap

[MegaMarie]

...en bok jeg har lest av Barry Eaton.

DEN LANGE FORKLARINGEN

Boken handler om at vi i mange år har blitt lært at man skal oppdra hundene våre ved å vise at vi er lederen. Har vi gjort klart for hunden at vi er lederen vil den aldri lage noen problemer. Denne boken motbeviser dette. Den snakker om at vi ikke burde sammenligne hunder med ulver nettopp fordi de ikke er ulver. For flere tusen år siden ble mange ulver tolerante ovenfor mennesker og begynte å finne mat på søppelplasser, mens andre ulver forble sky. Ettersom at de ikke jaktet etter mat var det ikke lengre bruk for en leder i flokken. Flokkene ble også mindre, som oftest bare små grupper. På dette stadiet forandret også ørene fasong, pelsfarge, halen og kroppstørrelse og kroppsform grunnet kunstig og naturlig seleksjon. Slik ble ulven hund.

I tillegg tar boken opp en teori om at vi egentlig ikke har studert ville ulver, men ulver i fangenskap. I en flokk med vill ulver er det ikke alfa hunden som bestemmer. De fungerer mer som en familie med individuelle oppgaver.

Videre får man lese at isteden for å gå ut døren før hunden, spise middag før hunden ol skal man ta i bruk ressurser. En teori er at dominanse ikke handler om å ha høyre status, men om å vinne eller miste ressurser. Dette kan forklare hvorfor noen hunder vokter over maten eller lekene sine. Hvis hunden blir overlatt til seg selv vil den gjøre det som er belønnende. Hvis det er belønnende å sove i sofaen vil hunden sove i sofaen og vil mislike om den plutselig ikke får lov til det lengre. Dermed kan vi si at hunden bare forsvarer en ressurs.

POENGET

Så hva mener dere. Er det sant at hundene har en rangstige og prøver å klatre over oss om vi ikke gjør det klart hvem som er lederen eller er det rett at hunden bare forsvarer en ressurs?

[Huldra]

Det er en av de dårligste bøkene skrevet! Jeg kan godt være enig i at lederskap slik vi tradisjonelt har tenkt på det, ikke "fins", men måten denne Eaton prøver å få det frem på, er en stor skam.

[Guest vivere]

Det er en av de dårligste bøkene skrevet! Jeg kan godt være enig i at lederskap slik vi tradisjonelt har tenkt på det, ikke "fins", men måten denne Eaton prøver å få det frem på, er en stor skam.

Hvorfor?

[MegaMarie]

Det er en av de dårligste bøkene skrevet! Jeg kan godt være enig i at lederskap slik vi tradisjonelt har tenkt på det, ikke "fins", men måten denne Eaton prøver å få det frem på, er en stor skam.

Hva er det som er en skam med måten han prøver å få det frem?

[Huldra]

Jeg synes rett og slett at boken var sykt dårlig skrevet. Flere av argumentene hans ikke hadde hold, og noen ganger prøvd han å forklare en ting men endte opp med å forklare en annen. Jeg er enig i det han prøver å få frem, men jeg synes ikke han får det frem på en bra måte. Det er forresten flere år siden sist jeg leste boken, men det var inntrykket jeg satt igjen med da.

[Bastian...]

Så hva mener dere. Er det sant at hundene har en rangstige og prøver å klatre over oss om vi ikke gjør det klart hvem som er lederen eller er det rett at hunden bare forsvarer en ressurs?

Jeg vil nok gå for det siste.

Har ikke lest denne boka, men for meg er rangstige og lederskap helt unødvendige ord i mitt hundehold.

Og det framstår nesten litt paranoid i mitt hode å se for seg at hundene mine planlegger "statskupp"!

[Shilamon]

jeg tror på lederskap, rangstige OG ressursforsvar. 95% av hunden forsvarer bare det som er rettmessig sitt (slikt som gode liggeplasser og tyggebein), mens man kanskje har 5% "alfa"hunder som utfordrer og ønsker å klatre på stigen.

Disse svært få hundene klatrer ikke hele livet. Får man plassert rollene når hunden er 2- 3år (da de vanligvis er mest pupertale og skal yppe mest) burde man ikke ha noe problem senere i livet. Lederskap over alle hunder (det være seg alfautfordrere eller andre) dannes ved at man viser seg som en dyktig leder; rettferdig og konsekvent.

Fysisk vold (eller "slosskamp" om man vil) er det svært sjeldent man trenger, de færreste hunder vil angripe. Slosskamper er noe hunder utsetter i det lengste. Så også bør vi mennesker utsette slosskamper, eller fysiske korreksjoner og angrep til det absolutt lengste. Slik ser jeg det:)

[nuffe0709]

"I en flokk med vill ulver er det ikke alfa hunden som bestemmer. De fungerer mer som en familie med individuelle oppgaver."

Denne er jeg enig i når det gjelder ulver:) Ulvefolkene prøver jo å få bort utrykkene alfa paret osv. Men at de er mer som en familie, mor og far i flokken.

[Shilamon]

Alfapar brukes nå rimelig aktivt innenfor ulveforskning enda iallefall. Men om man sier alfapar eller foreldrepar så er vel måten de funegrer på lik:)

[Guest vivere]

Alfapar brukes nå rimelig aktivt innenfor ulveforskning enda iallefall. Men om man sier alfapar eller foreldrepar så er vel måten de funegrer på lik:)

Link

[Shilamon]

Link

dirnat.no

Og her har du norsk side om ulv, der alfapar fortsatt brukes. Noen setter kanskje spørsmålstegn ved bruken, det betyr ikke at det er eneste riktig kilde å basere seg på. Ulike meninger, ulike forskere. Slik er det overalt. Hovedpoenget må bli å fokusere på sttukturen innad i en flokk, uavhengig om topparet kalles "alpha" eller "foreldre". Ser man på hvordan norsk ulv oppfører seg ser man iallefall at ett par kan styre ett revir, og dette paret sitter dermed med makten på ett vis.

[Guest vivere]

dirnat.no

Og her har du norsk side om ulv, der alfapar fortsatt brukes. Noen setter kanskje spørsmålstegn ved bruken, det betyr ikke at det er eneste riktig kilde å basere seg på. Ulike meninger, ulike forskere. Slik er det overalt. Hovedpoenget må bli å fokusere på sttukturen innad i en flokk, uavhengig om topparet kalles "alpha" eller "foreldre". Ser man på hvordan norsk ulv oppfører seg ser man iallefall at ett par kan styre ett revir, og dette paret sitter dermed med makten på ett vis.

Vel... etologen som introduserte A.-begrepet basert på observasjoner av atferden til ulv i dyreparker skriver at senere observasjoner av ulv i "fri flyt" i naturen viser at antakelsen fra den gang om Alfa-ulven som flokkes "despot" var feil. Dersom forfatterens senere påstander er riktige, samsvarer vel det med det som du skriver: at foreldrene i kraft av "foreldremakt" styrer famlien (d v s flokken) - men Mech hevder også at hver enkelt medlem i flokken tildeles oppgaver etter hva de er best i og flokken innordner seg etter den. Han forteller et sted at en gammel, tannløs og detronisert "Alfa-ulv" som egentlig skulle vært utstøtt fortsatt gjorde nytte som flokkens "taktiker" - selv om den ikke "var brukandes" til noe fysisk var det dette dyret som i kraft av sin erfaring styrte de andre under felling av byttedyr - i denne bestemte fasen var denne "utrangerte" ulven flokkens "Alfa".

[Emilie]

Alltid trivelig med bøker som trykkes ene og alene for å understreke hvor FEIL enkelte hundefolk tar, når man i sitt velfungerende hundehold bruker ord og uttrykk som lederskap og dominans. Jeg ser faktisk ikke heeelt hva som er problemet jeg. "Dominans" og "lederskap" er ord som folk forstår, og jeg klarer heller ikke å se for meg at mistolkning av disse vil få så alvorlige konsekvenser at man må skrive en hel bok om bare det.

Den dagen det blir så komplisert å ha en hund at jeg slår krøll på tungen hvis jeg eksempelvis skal forklare hvorfor en hund forsvarer maten sin, da tror jeg heller jeg finner meg en annen hobby.

[Guest vivere]

Alltid trivelig med bøker som trykkes ene og alene for å understreke hvor FEIL enkelte hundefolk tar, når man i sitt velfungerende hundehold bruker ord og uttrykk som lederskap og dominans.

Jeg er så hjertens enig. For min del blir jeg harm når folk påstår at jorda er rund. De som har levd ei stund vet at den er flat og at kunnskap er statisk.

[jaroshund]

Ord som lederskap er for meg ikke negative. Definisjonen på lederskap er: "Den som tar initiavtiv til aktivitet. Den som starter og avslutter adtivitet". For meg er dette positivt. Gir hunden klare og trygge rammer. Hva er lov og hva er ikke lov. Egentlig ganske enkelt.

[Huldra]

Alltid trivelig med bøker som trykkes ene og alene for å understreke hvor FEIL enkelte hundefolk tar, når man i sitt velfungerende hundehold bruker ord og uttrykk som lederskap og dominans. Jeg ser faktisk ikke heeelt hva som er problemet jeg. "Dominans" og "lederskap" er ord som folk forstår, og jeg klarer heller ikke å se for meg at mistolkning av disse vil få så alvorlige konsekvenser at man må skrive en hel bok om bare det.

Den dagen det blir så komplisert å ha en hund at jeg slår krøll på tungen hvis jeg eksempelvis skal forklare hvorfor en hund forsvarer maten sin, da tror jeg heller jeg finner meg en annen hobby.

Øm? Det er vel helt omvendt? Problemet med disse ordene er jo at ingen definerer de likt, og at folk HAR problemer med å forstå de. Eller kanskje du kan komme med en allmen godkjent definisjon av ordene, som alle vil være enige i, uansett hvordan de ellers driver hundetrening?

[Toril]

Er det jeg som er skrullete,eller er det flere med meg som faktisk har hund uten å filosofere over hva det heter når det fungerer greit? Vet ikke helt hvem som dominerer mest her jeg Jeg bestemmer stort sett hva vi skal gjøre og når,men Gross bestemmer når maten skal serveres Hvem er sjef her tro? Sikkert ot.dette men var noe som falt meg inn her å nå...

[Guest vivere]

Ord som lederskap er for meg ikke negative. Definisjonen på lederskap er: "Den som tar initiavtiv til aktivitet. Den som starter og avslutter adtivitet". For meg er dette positivt. Gir hunden klare og trygge rammer. Hva er lov og hva er ikke lov. Egentlig ganske enkelt.

Hvor finner jeg den definisjonen? Det ville vært fint å ha en referanse for mulige senere diskusjoner

[Shilamon]

Er det jeg som er skrullete,eller er det flere med meg som faktisk har hund uten å filosofere over hva det heter når det fungerer greit? Vet ikke helt hvem som dominerer mest her jeg Jeg bestemmer stort sett hva vi skal gjøre og når,men Gross bestemmer når maten skal serveres Hvem er sjef her tro? Sikkert ot.dette men var noe som falt meg inn her å nå...

Jeg er med deg. Så lenge tingene fungerer som de skal er det jo egentli rivende likegyldig om det jeg driver med er positiv eller negativ forsterkning, positiv eller negativ straff, lederskap eller dominans:P

Selv har jeg min tanke om hva både lederskap og dominans er, definisjoner jeg har brukt mange ganger i diskusjoner, men det virker som om folk bare ikke vil bli enig. Og selvfølgelig er jeg sjef, den stakkars hunden min får nemlig hverken vann, mat, lufting eller aktivitet med mindre jeg er der:P

[Huldra]

Jeg er med deg. Så lenge tingene fungerer som de skal er det jo egentli rivende likegyldig om det jeg driver med er positiv eller negativ forsterkning, positiv eller negativ straff, lederskap eller dominans:P

Selv har jeg min tanke om hva både lederskap og dominans er, definisjoner jeg har brukt mange ganger i diskusjoner, men det virker som om folk bare ikke vil bli enig. Og selvfølgelig er jeg sjef, den stakkars hunden min får nemlig hverken vann, mat, lufting eller aktivitet med mindre jeg er der:P

Og der er ganske mange uenig med deg. Det er da ingen tvil om at både belønning og straff fungerer, men for noen er det faktisk viktig hva de velger å bruke - det er IKKE likegyldig!

Dessuten, det blir fryktelig merkelig å blande uttrykkene positiv og negativ forsterkning og straff med uttrykkene dominans og lederskap - man kan ikke "bruke" dominans og lederskap" uten å bruke noen av læringsprinsippbegrepene. Altså; å bruke kun lederskap går ikke; da bruker man også positiv/negativ forsterkning/straff, alt ettersom hva man faktisk gjør.

[Shilamon]

Og der er ganske mange uenig med deg. Det er da ingen tvil om at både belønning og straff fungerer, men for noen er det faktisk viktig hva de velger å bruke - det er IKKE likegyldig!

Dessuten, det blir fryktelig merkelig å blande uttrykkene positiv og negativ forsterkning og straff med uttrykkene dominans og lederskap - man kan ikke "bruke" dominans og lederskap" uten å bruke noen av læringsprinsippbegrepene. Altså; å bruke kun lederskap går ikke; da bruker man også positiv/negativ forsterkning/straff, alt ettersom hva man faktisk gjør.

Jeg motsier meg ikke det du tar opp her, men poenge mitt var at hva det kalles innenfor læringsprinsippene at jeg belønner eller straffer hunden min er jo egentlig totalt likegyldig for min del, så lenge det fungerer. Om jeg ønsker å basere min hundetrening på belønning og det fungerer, så er det for meg uinterresant å vite at det "heter" positiv forsterkning.

Om man skal diskutere trening av hund med metode og prinsipper blir saken en annen, men for den generelle treningen og gleden av hund så bryr det med døyten hva det jeg gjør med hunden min heter på fagspråket:P Og slik jeg otlket det var det også dette toril tenkte på: at hva tingene kalles er ikke så nøye om forholdet mellom hund- eier er bra og tingene fungerer slik begge parter vil.

Dominans/ lederskap skiller seg fra forsterkning da de går på ett forhold mellom to parter, mens forsterkning og straff går på metoder for å oppnå en handling. slik jeg ser det

[MonicaT]

Jeg synes ofte det blir for mange ord og uttryk. Folk gjør det mer vanskelig enn det er med å lage nye vanskelig ord. Blir litt " forstå seg ihjel".

I alle lederskaps debatter er man egentlig enig, bare at noen sier sjef og andre foreldre.

Det er jo samme hva man sier, poenget er jo det samme; det er vi som bestemmer over hunden. Når den skal lufter, trenes, mat og hvordan hundehold vi har. Vi bestemmer om hunden får være i senga eller stå i hundegård.

Vi bestemmer selv hvordan trenings metode vi bruker.

Det er vel liten tvil om at noen her på forumet er enig i at hunden skal bankes og slåes.

Så får heller debatten bli om man skal trene med staff/korreksjon. Nå trener jo alle med en form for straff ( timeout, ikke belønning etc ) selv om man prøver å bortforklare det.

Det snakkes mye om hvor dominante hunder er mot hverandre. Så ordet brukes jo, men så fort det blir mot mennesker så er det fyfy. Når man har flere hunder/dyr sammen ser man jo hvordan disse innordner seg ( rangstige i mitt hode ).

Synes hverken ordene eller bruk av dem er negative. Men en ser på forumet her at det er mange som mener dette er negative ord. Så debattene bunner som regel ut i akkurat det - hva betyr dette ordet / hva er definisjonen ?

Ting vil alltid være subjektiv og rom for tolkning. Mennesker er sånn ...tolker ting på sin måte uansett.

[Guest vivere]

Synes hverken ordene eller bruk av dem er negative. Men en ser på forumet her at det er mange som mener dette er negative ord. Så debattene bunner som regel ut i akkurat det - hva betyr dette ordet / hva er definisjonen ?

Ting vil alltid være subjektiv og rom for tolkning. Mennesker er sånn ...tolker ting på sin måte uansett.

Jeg tillater meg å være en smule uenig. Innen etologi - ja innen alle faggrupper - har man definerte termer som man kan "henge hatten på" og diskutere ut fra og alle (de fleste i hvert fall) har en felles forståelse av hva begrepet omfatter og hva man diskuterer. Hva ledelse er er det opp til hver enkelte å mene noe om fordi uttrykket ikke er definert. Dominans er et annet som etter min mening brukes i hytt og pine. En hund kan slik jeg ser det være dominant ovenfor noe i enkelte situasjoner, men sjeldent ovenfor alt samtidig. "Den bikkja er dominant" ser man ofte, men sjelden i forhold til hva.

[Bastian...]

Personlig synes jeg det bare er så himla mye enklere å forholde seg til det man faktisk kan observere - ikke en idè og tolkning av en relasjon mellom meg og hunden.

Så istedet for å eks si til noen at de må vise hvem som er sjef, eller begrunne en atferd med at du ikke har respekt eller er leder for hunden din.

Så kan man gjøre det konkret og enkelt - hvilken adferd vil man få frem - slik og slik kan man få frem den adferden. Hvilken adferd er uønsket - slik og slik eliminierer man den adferden.

... om man bruker straff eller kun belønning for å utføre dette er en annen sak... Årsaksbegrunnelsene er jo det som primært er forskjellig mellom etologi og adferdspsykologi, sekundært metodene.

Det blir bare så sci-fi og ikke minst ullent - å snakke om hva hunden tenker og mener og ønsker og vil og posisjonerer seg osv osv osv.

[Guest 2ne]

Jeg kan egentlig ikke fordra disse diskusjonene om dominans og lederskap, for på den ene siden så sitter disse som mener at en usikker hund som havner i bråk med andre hunder støtt og/eller har en hund som er uoppdragen og "må" tas fysisk, og skylder på at hunden er dominant og at man har dårlig lederskap, og på den andre siden så sitter disse som har lest læringsteori og mumler om "observerbare fakta" og positiv/negativ forsterkning/straff.

For å ta det først - jeg syns det er svært ironisk at de samme som sier at de bruker læringsteori som mal for sine observasjoner fordi de ikke vil gjette på hva hunden føler, er de samme som sier at hunden blir redd og emosjonelt skadet av at man utsetter de for negativ forsterkning og positiv straff. Hva er redsel og emosjonelle skader? Følelser, ikke sant? Og det er i samme gata som "hva hunden tenker og mener og ønsker og vil og posisjonerer seg osv osv osv".. Følelser er - sånn i dagliglivet - omtrent like målbart som "tanker og meninger og ønsker".

For å ta det andre, problemet med å bruke uttrykk som dominans er ikke at det ikke finnes, men at det er så himla misforstått. En hund som stadig utfordrer enten det er andre hunder eller menneskene den bor hos, er neppe dominant, men usikker. Det er ikke sånn at ting som dominans og lederskap mellom hunder ikke er observerbart heller, men det er en fordel å vite hva man ser når man skal observere.

Nå mener ikke jeg at ulv og hund har en flokkstruktur som er så lik at det som gjelder ulv automatisk gjelder hund, men når vi var i Kolmården for noen år siden og hilste på ulvene der, så fortalte passerene at de hundene som kranglet og bråkte mest, var ulv nr 2, 3 og 4 på rangstigen. Ulv nr 1 - lederen i flokken, alfaen, kall det hva du vil - var det ingen som utfordret, og ulv nr 5 - hakkekyllingen - var det ingen som gadd å bry seg med, han var lavest han, og om han var frekk nok til å gjøre noen "stunts", så fikk han juling av både 2, 3 og 4. Men den største uroen i flokken besto av bråk mellom ulv 2, 3 og 4, de prøvde visst å dominere og å klatre over de andre. Sånt er observerbart, selv om man ikke kan forklare det med læringsteori (etologi derimot.. Det er faktisk noe som har vært forsket på en stund det også).

Nå blir det ikke helt likt med hvordan det ville vært i en naturlig ulveflokk, i og med at denne er konstruert. Der er alle ulvene hanner, de er like gamle, og de ble tatt fra moren sin når de var 2 dager gamle og oppfostret av mennesker. Normalt sett så vil jo en ulveflokk bestå av et foreldrepar - også kalt alfaparet eller lederulvene - og deres avkom, og jeg vil anta at man slipper mye av den knivinga som vi så i den flokken av samme grunn som at man anbefaler å ikke få to hunder av samme kjønn på samme tid, men med en viss aldersforskjell.

Det blir noe av den samme greia når man snakker om hund, de observasjoner som er gjort og forsket på av hundeflokker har stort sett ikke den familiestrukturen som pleier å være naturlig hos ulver. Det er vel heller ikke all ulveforskning som er gjort med den naturlige familiestrukturen, da det ofte har vært snakk om konstruerte flokker man har satt sammen og delvis temmet/gjort vant til mennesker fra de var valper av. Om jeg skal gjette (kvalifisert gjetting, mener jeg selv ) så kommer denne troen på hvor kranglete både ulv og hund er, fra det at ulvene det er forsket på er for jevnaldrende, og at det lille som er gjort av forskning på hunder ofte baseres på hunder som møtes men ikke bor sammen.

- Ikke sant, jeg gikk på fordypningskurs om hund for noen år siden, og vi hadde en helg avsatt til hundespråk. Da slapp man to og to hunder sammen, så filmet vi hvordan møtene mellom de gikk. Interessant nok i seg selv, vi fikk se mye hundespråk, men det er langt mer "bråkete" enn hvordan hundespråk mellom hunder som bor sammen er. Mine to hunder snakker ikke i like store bokstaver til hverandre som de gjør til andre hunder vi ikke kjenner..

Det man ikke blir enige om, er hvorvidt rangstrukturen innbefatter oss mennesker. Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv der, det KAN være sånn at hunder ikke er så "obsternasige" som folk går ut fra, og at det stort sett holder å være den som bestemmer over mat, tur, lek og kos for at hunden skal se på oss som lederen. Eller det kan være sånn at vi er eksludert fra hundens rangstruktur - men det tror jeg kanskje gjelder mest i "flokker" der det er mer enn 1 eller 2 hunder.

Personlig så syns jeg det blir tullete å snakke om dominans i forskjellige settinger, ref dette med at flokkens medlemmer blir tildelt oppgaver etter hva de er best til. Dette blir som i bedrifter, hvor noen har ansvar for det ene feltet, noen andre har ansvar for det andre feltet osv. Det kalles delegering når vi snakker om folk, men at man har ansvar for og/eller er best på et felt, gjør deg ikke til den som er best egnet til å lede "flokken". Man er heller ikke best egnet til å lede flokken bare fordi man er størst og sterkest, eller den som biter hardest og er mest voldelig anlagt.

Hunder (og ulver) er heldigvis ikke i nærheten av å være så voldelige som folk tror. Nå er ikke fler-hunderi vanlig, så "normale" folk baserer antageligvis sine meninger om hvordan f.eks hundemor oppdrar valpene sine på, ut fra møter som gjøres mellom mer eller mindre tilfeldige hundemøter - og de kan jo være ganske bråkete av seg. Det er jo langt mer sannsynlig at f.eks mine hunder havner i bråk med hunder de ikke kjenner, enn med hverandre, ikke sant.. Det er jo fordi at slike møter stort sett preges av terretorial aggresjon eller ressursforsvar.

Min eldste tispe er tilsynelatende dominant, det er hun som er sjefen i huset her (om vi går ut fra at jeg ikke er med på rangstigen ). Hun er allikevel ikke en dominant hund, den eneste grunnen til at hun innehar den posisjonen i denne flokken, er fordi at hun er eldst, og de andre hundene hun har bodd sammen med har vokst opp med henne som oppdrager. "Problemet" hennes er dog at hun ikke er selvsikker nok til å faktisk ha den statusen hun har fått ved å være oppdrageren. I sin forrige flokk derimot var hun ranglav, både fordi at hun den gangen var ung, og fordi hun hadde eldre hunder med mer selvtillit over seg.

For å ta et eksempel som ikke blir helt riktig i forhold til det jeg sier, i og med at hundene det gjelder ikke er i samme flokken, men allikevel illustrerer det jeg prøver å si. Dina (min eldste tispe) har alltid hatt en høyere posisjon enn Drama (en venninnes hund - og mammaen til Norris, men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre ), fordi at Drama har møtt Dina nå og da gjennom oppveksten, og hun har jo trodd at Dina er O'stor Dronning. Drama har aldri prøvd å sette seg opp mot Dina, hun har vel rett og slett ikke trodd at det var mulig.

Dina er litt usikker på seg selv, og slike hunder blir gjerne litt usaklige og mobbete (omtrent som med folk). Så lekte Emma (Dinas datter) og Drama sammen en gang, og da fant Dina ut at sånt skal man ikke ha noe av, så hun prøvde å ta Drama. Nå har Drama noe som Dina ikke har, hun har temperament, så hun ble forbanna og svarte Dina - noe som sjokkerte Dina og punkterte hele ballongen hennes - og der og da så vant Drama kampen.

Forholdet mellom de er nå i "ubalanse" (som man ville sagt om man dreiv med sånne psyk-greier), Drama har oppdaget at Dina ikke er O'stor Dronning, og Dina vil gjerne ha igjen den posisjonen. Drama, som er mer selvsikker enn Dina er, bryr seg fint lite om Dina, mens Dina mer enn gjerne skulle tatt en liten diskusjon med Drama igjen om hvem av de som er den største Dronningen - noe frk. Dinersen ikke får lov til, både fordi at jeg ikke er interessert i at de skader hverandre, og fordi at selvtilliten hennes ikke har godt av å få juling enda en gang.. For min del så må hun bare tro at hun er Dronning, jeg foretrekker henne når hun har selvtillit, selv om den er basert på syltynt grunnlag.

Emma og Norris har begge vokst opp med Dina som oppdrager, så de tror (vel, hva Em tror pr i dag vet jeg ikke, men når hun bodde her, så trodde hun) at Dina er dominant. Jeg antar (ut fra hva jeg observerer) at Dina syns Norris er en større trussel mot hennes posisjon enn hva Em var, for hun er langt mer streng og hardhendt med Norris enn hun var med Em (og nei, jeg tror ikke hun skiller på egne avkom og "adopterte" avkom, for hun er "slem" med de døtrene hun har møtt som ikke har bodd sammen med oss). Norris nærmer seg første løpetid, og Dina har bare blitt "slemmere" mot henne, og jeg må gå inn og styre det mer - mest for at Dina skal slippe å gå på en smell til slik hun gjorde med Drama, for Norris har også temperament, og jeg regner med at hun vil forsvare seg om Dina blir urettferdig og for hardhendt.

Men de sloss ikke, bare så det er sagt. Det er bare forskjell på hvordan Dina lekte/leker med Em og Norris. Em fikk f.eks lov å jakte på Dina, mens Norris blir jaktet på av Dina. Em fikk lov å kjekse og bryte med Dina, mens Dina leker "velte Norris"-leken med Norris. Det er tilsynelatende mer viktig å vise Norris hvor kjapp og sterk hun er enn det var med Em. Jeg vet ikke helt hvorfor, for Norris er ingen tøff hund som setter seg opp - men hun har i motsetning til Em kamplyst og temperament.

Nå skriver jeg meg bort her.. Vel, dette med dominans og rangstruktur er interessant å observere - mellom hunder. Det er ytterst få hunder som faktisk ER dominante, selv om de kanskje har en sånn posisjon i den flokken de er i, og det er enda færre hunder som faktisk ER dominansaggressive mot folk, da er det stort sett snakk om uoppdragne hunder som har fått altfor lite grenser under oppveksten - og med grenser så mener jeg ikke alfaruller og risting i nakkeskinn eller annen unødvendig bruk av "fysisk korreksjon".

Det er egentlig rart at vi mennesker tror vi må snakke i så innmari store bokstaver til hundene våre, når hundene våre bare "hvisker" seg i mellom. Det aller meste av hunde-kommunikasjon foregår med blikk, hvordan de bærer halen, hvordan de posisjonerer ørene, ansiktsmimmik, kroppsholdning. Det er nesten ikke noe bruk av fysisk korrigering, og de gangene det blir brukt, så er det stort sett markering (holding ved at de gaper over uten å bite) og knurring. Vi mennesker hopper over den delen vi, og går rett i angrep - og at vi ikke får svar på tiltale oftere enn vi gjør, er vel rett og slett fordi at hundene våre faktisk ikke er så bråkete som vi tar de for å være.

Men jeg har dette "lederskapet" i min flokk. Det er jeg som er den dominante. Rett og slett fordi at det er jeg som bestemmer over alle ressursene og tar inititativ til aktiviteter - og fordi jeg er rettferdig nok til å ikke angripe de og/eller bruke vold i oppdragelsen. Det er hva jeg observerer