Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel


Recommended Posts

  • 3 months later...
Skrevet

Hei. 

Jeg er ny på forumet og har bestilt en welsh til våren, skal hente den i Sverige. 

Lurer litt ang separasjonsangst som det har stått litt om enkelte steder om denne rasen, er dette noe som kan trenes bort eller må man områkere arbeidshverdagen ? Har ikke hatt hund før, men er hunde vant. Har mye tid å bruke på den, 2-3 timer daglig. Har hytte på fjellet som brukes mye, tilgang på jakt og gård med dyr, så muligheten for "sosialisering" med andre dyr er stor ! 

Hunden må klare seg alene 3-5 timer om dagen på sikt, kan ha den med på jobb enkelte ganger ellers har jeg mulighet til å ha den i hundegård hos svigers !

Er det noe forskjell på hann og tisper når det kommer til å være alene ?

Tar imot alle tips og erfaringer med stor takk ?

Skrevet

Første du bør gjøre er å spørre oppdretteren din direkte om noen av foreldrene har problemer med seperasjonsangst eller være alene hjemme uten tilrettelegging.

Det er en arvelig faktor med i bilde på seperasjons problemer.

 

Skrevet

Ja den viktigste jobben gjør du i forkant med å velge valp etter foreldredyr / avlslinjer som ikke har dette problemet. 

Når du får valpen kan du ganske fort begynne å ikke la den dilter etter deg overalt, feks gå på badet alene, ut med søpla o.l. Dette kan gi en pekepinn på hvor nøye du bør være videre i treningen. Min welsh taklet ikke engang slike små "separasjoner", men stod utenfor badet og pep, der en normal valp ville gått og lagt seg eller funnet på noe  (ramp ) på egenhånd. Hvis valpen takler det dårlig, ville jeg gått saakte frem i treningen, så den forhåpentligvis aldri opplever virkelig angst ved å være alene.

Jeg kjenner heldigvis flere welsh hvor tilvenningen har gått strålende, så jeg håper det gjør det for dere også. ☺

Skrevet

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

  • 2 months later...
Skrevet

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til ?. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

  • Like 4
Skrevet
På 21.12.2016 at 11:03 PM, Springerlarsen skrev:

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

Når får du valp? 

Skrevet
2 timer siden, Manoshka skrev:

Når får du valp? 

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

Skrevet
2 timer siden, Springerlarsen skrev:

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Skrevet
1 time siden, Manoshka skrev:

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Skrevet

Så gøy at det blir fra Redspots på dere også Springerlarsen! Jeg har passet en tispe derfra fra hun var valp (snart to år nå), og hun er så fantastisk at vi antageligvis kommer til å kjøpe derfra selv neste gang. :)

Skrevet
17 timer siden, Springerlarsen skrev:

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Stemmer, Cikada er vår :).

Vi bor i Askim, i Østfold, så vi hadde også en temmelig drøy kjøretur. Men det gikk kjempefint, helt uten problemer. Lucy satt på fanget mitt hele veien, sov og koste. Ikke ett pip! Vi stoppet ganske mange ganger da, forsøkte å være i forkant hele tiden.

Vi valgte ikke selv. Vi ønsket oss ei tispe i utgangspunktet, men var åpen for en hannhund også. Jeg var nøye med å fortelle hva slags hund vi ønsket oss, hva vi skulle bruke den til osv. Ut fra det skulle Mia se an valpene. Underveis fikk vi imidlertid muligheten til å si hvilke av hundene vi likte best (for oss kun basert på bilder og videoer, på grunn av jul og utenlandsreise fikk vi ikke til besøk).

Ettersom vi hadde mye kontakt på epost og messenger følte jeg etter hvert at jeg absolutt kunne stole på Mias vurderinger. Hun var interessert i hvem vi var som valpekjøpere, hva vi skulle bruke hunden til, svarte utfyllende på alle mine (mange) spørsmål og virket opptatt av de samme tingene som meg. I forhold til andre oppdrettere jeg var i kontakt med så vil jeg si at Mia virkelig tar seg tid til å svare skikkelig.

Omtrent en uke før vi skulle hente fikk vi vite at Cikada var vår. Det var litt lenge å vente mens vi kikket og kikket på bilder, men når vi fikk beskjeden falt alt på plass og det var som om det var henne vi alle hadde ønsket oss hele tiden :wub:

Skrevet
På 25.2.2017 at 10:05 AM, Manoshka skrev:

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til ?. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

Ååh så nydelig <3 Welsher er så nydelige!! Jeg har selvv vært ganske interessert i welsh, men vært litt skremt av at jeg har hørt mange steder at mange kan slite med separasjonsangst. Var deres oppdretter bevisst på dette? Jeg vil så gjerne anbefale rasen for min kusine som prøver å velge rase, de liker alt utenom denne risikoen for sep.angst. Jeg kunne nok selv også tenke meg en welsh en gang, men etter 12 år med en hund med sp.angst er jeg livredd for å få samme problemet igjen.

Skrevet

Lurer litt på det samme ang separasjonsangst ! Ser mange som skriver at de kan ha det, men ser ikke så mange som har vært plaget av det med sin hund utover det som vanlig for alle hunderaser.

Lest en del på utenlandske sider, å det virker ikke som noe utbredt problem. De som har vært plaget med det har flyttet til nytt hus/sted å da har plutselig hunden utviklet dette samt andre "problemer" som aggresjon,bjeffing,ulydig hund og stress    Det er jo andre hunderaser som også kan lide av dette, men jeg håper det er noe man kan unngå med systematisk trening og kanskje litt flaks i tillegg !

Virker som våres kennel er seriøs og vil ikke tro de avler på hunder som har slik adferd ?

 

Skrevet

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Skrevet
3 minutter siden, Marie skrev:

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Skrevet
30 minutter siden, Orca skrev:

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

Skrevet
8 minutter siden, Marie skrev:

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

Alle sier hundene dems kan være alene da, så jeg satser på det stemmer så lenge man gjør det med rett trening :o Lotta (field spaniel) viser foreløpig ingen tegn på engstelse ved å være alene. Jeg har dog tatt det ekstremt forsiktig, har kun være alene i 40 fram til nå, hun er 5 mnd den 1.mars.

  • 1 month later...
Skrevet

Ingen problemer med å være alene så langt her hos oss. Har riktignok også tatt det veldig pent for å være litt på den sikre siden. Nå er hun 4 måneder og vi er oppe i 1 time 45 minutter. Er helt rolig og søvnig når vi kommer tilbake. Ligger på kjøkkenet på dyna si, radioen på lavt og får litt å tygge på før vi går. 

Oppdretter ga råd om å begynne så smått ganske raskt, slik at ikke valpen fikk dilte etter hele tiden. Da vi kjøpte var vi tydelige på at hun ville komme til å være alene noen timer hver dag, oppdretter så ikke dette som problematisk. 

Beklager sent svar fra meg. 

  • Like 1
Skrevet

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Skrevet

Jeg ville begynt veldig forsiktig. Min field spaniel begynte jeg alenetreningen skikkelig med og veldig forsiktig når hun var 4 mnd. Gå gjerne bare rett ut av døren og så rett inn igjen en del ganger i starten, så til slutt han ikke bryr seg om det. Uten å lage noe oppstyr rundt det. Film gjerne, så du kan se hvordan det har gått :) Og pass på at han ikke får dilte etter deg for mye inne, gå gjerne på do /dusj alene osv.

Men pass på at han ser når du går, for om han plutselig våkner og er alene, kan det være skummelt. Han skal lære at det at du går ikke er farlig. Gi gjerne noe å tygge på, feks fryst kong (med feks våtfor inni). 
Pass på å repeter flere ganger om dagen. Muligens må du kanskje holde deg på steg 1 en stund hvor du bare går rett inn og ut, før du begynner å øke ytterligere.

Og når du etterhvert skal begynne å øke, varier, ikke ta lengre og lengre for hver gang, men gjerne 5 min ene gangen, så kanskje 1 min neste gang, hopp ltit fram ov tilbake etterhvert som du øker, slik at han lærer at du kan komme tilbake når som helst, så han trenger ikke ligge å vente eller være urolig :)  

 

Skrevet

Tren når han er sliten og har fått tatt seg ut, men gjerne etter han har roet seg litt ned etter aktivitet først. Og tren mye, minst en gang om dagen.

  • 1 month later...
Skrevet
På 4.4.2017 at 11:30 AM, WelshenHenry skrev:

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Hei. 

Så gøy med en welsh som er på min sin alder. Av en eller annen grunn får jeg ikke beskjed når det er nye meldinger på denne tråden, derfor litt sent innpå. 

Hvordan går det med alenetreningen nå? 

Vi har rekord på 2 timer 45 minutter nå ?. Tar det sakte, men sikkert. Problemet vårt er å få trent ofte nok på grunn av travel hverdag og at ungene ikke får være alene med henne enda. Ofte må vi være borte lenger enn det, da blir alternativet at hun blir med i bilen, hvor hun trives godt. Eller at tanten min er valpevakt. 

Jeg gir kong med fryst vom når vi går, pluss godbiter strødd utover. Ikke alltid hun vil inn på kjøkkenet når hun skjønner vi skal gå, men det er fordi hun helst vil være med, ikke fordi hun er redd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...