Gå til innhold
Hundesonen.no

Å drikke alkohol


ToneS

Recommended Posts

Er ikke noe jeg tenker så mye på, da jeg drikker veldig sjelden.. De gangene jeg drikker og hunden er til stedet er som regel sambo til stedet også og han er avholds, så OM noe skulle skje så kan han kjøre. Forøvrig er det litt hysterisk, som noen over her sier, å ikke kunne ta seg et glass eller to med vin fordi man er redd noe skal skje..

Dersom min sambo ikke skulle være der er taxi/venenr/familie neste alternativ.. Meeen så lite som jeg drikker så er det nok større sannsynlighet for at hunden skader seg når jeg er edru enn når jeg er beruset.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ta taxi eller la være å drikke :icon_redface: Taxi skal være mulig å få tak i omtrent over alt. Dyrt, men hvis ulykken først er ute så må man jo nesten bare. Litt hysterisk å ikke drikke i frykt av at det skal skje noe til enhver tid kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt hysteri om man ikke skulle ta seg et glass vin eller en real fyllefest fordi man har hund. Beste grunnen jeg kan se for å ha hundevakt er at jeg slipper å gå ut tidlig dagen etter.

Hunden kan jo skade seg når den er hjemme alene også for den saks skyld, skal man ikke la hunden være alene da? :icon_redface:

Man tar vel langturen(e)/trening med hunden på dagen om man skal kose seg på kvelden, da klarer de seg med tissetur på kvelden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo koser oss ofte med vin, gjerne hver helg, vi har baby og hund i hus, men ikke hysterisk av den grunn.

Det fins taxi, venner, familie, naboer, u name it.. her kommer til og med vetrinær HJEM til deg så det er det SISTE jeg bekymrer meg for her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lappen, så hadde evt. blitt taxi hvis det var en veldig fuktig kveld. Hvis hunden var i umiddelbar livsfare, og ingen i nærheten kunne kommet at once, hadde jeg helt ærlig hevet meg i bilen (til pappa, som alltid står her) og kjørt hunden fort som f...n til dyrlegen (kan i grunn kjøre, bare ikke nerver til oppkjøring enda.. :ahappy: )....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldig å ha dyreambulanse her i området, så det er ikke noe som bekymrer meg. Riktignok er ikke dette veterinæren som jeg vanligvis bruker, men kjenner de fra andre sammenhenger :getlost:

Edit: Dessuten vil jeg tro at veterinæren vi vanligvis bruker ikke hadde nølt med å komme å hente vofsen (eller pusekattene for den saks skyld) hvis det var krise... Vi har tross alt dratt med oss dyra våre til han i 19 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bekymrer jeg meg fint lite for! Bor på et tett befolket sted, og om jeg ikke hadde vært i stand til å kjøre, ikke fått tak i drosje, venner eller familie som kunne kjøre, tror jeg rett og slett jeg hadde banket på dører i blokka eller stillt meg opp på gata og prøvd å få haik. Så dette kommer ikke til å holde meg våken i natt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...