Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og gneldrer - på alt og ingenting!


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg til flytting i juli. Har fått skoleplass i Bergen og dyret skal selvsagt bli med meg. Så da flytter vi fra "landet" til en veldig travel by med mange lyder og med nabo både over taket og under gulvet... Og jeg har et problem. Hunden skal varsle på alt som skjer utenfor. Her hjemme er det greit for her kjører det eller går det folk forbi ca. to ganger i timen, men i Bergen vil det være ting å bjeffe på konstant!

I tillegg er hun veldig knyttet til meg og begynner å pistre bare jeg går på do eller er i et annet rom en henne på fremmede plasser. Dette vil hun jo naturligvis slutte med når hun blir vant til stedet og "skjønner" at her skal vi bo, men i starten vil jo dette være et problem når hun skal være alene hjemme.

Må jeg rett og slett begynne med alene-hjemme-trening helt forfra, som om hun skulle ha vært en valp? Har dere tips til hvordan dette kan løses? Altså i all hovedsak bjeffingen? Jeg kan bare ikke risikere å bli hevet ut av leiligheten...!

Skrevet

Jeg har hatt noe av det samme problemet med Zima, og jeg følte jeg hadde prøvd ALT. Kjeften, ignorering, avleding, osv, ingenting fungerte, hunden gneldret på mennesker som gikk forbi, på rare lyder, på besøkende (helt greit å varsle besøkende, men da må hunden kunne avreagere også liksom), og jeg holdt på å bli gal. Men nå tror jeg vi har knekt koden ... Når hun begynner å gneldre/varsle, så kaller jeg henne inn (i begynnelsen måtte jeg hente henne), holder henne rolig fast, sier "det er OK", og dersom hun ikke slutter da, så får hun ETT strengt nei, og så eventuelt ignorering. Det tok tre forsøk (med belønning for stillhet og ro), så var det som hunden tenkte "javell, nå har hun tatt over kontrollen, det er greit". Nå trenger jeg ikke kalle henne inn lenger heller, men bare si "det er OK". Jeg har hørt deg, og nå tar jeg det herfra liksom.

Vet absolutt ikke om dette kan fungere på noen andre, men siden det har virket så greit for oss tenkte jeg iallefall å dele informasjonen.

Skrevet

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :ahappy:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :lol:

Skrevet
Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :banana:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :rolleyes2:

Sikkert greit som siste utvei kanskje.. :whistle:

Hunden får jo ikke i seg vann iløpet av jobbdagen da.. Det er jo ikke så bra.. :) Er jo heller ikke behagelig for hunden heller..

Men det er vel ikke lett å trene på det når man må trene med engang man har fått klage.. Man MÅ jo på jobb uansett..

Bra det løste seg etterhvert da ;P

Skrevet

eg har en tispe på 3 år nå som er blanding av buhund og beagle og hun djeffer på ALT! på hver minste lyd og dette er veldig slitsomt i grunn... eg har fått tips av andre og overse henne, få oppmerksomheten hennes over på noe annet altså i det hele tatt gjøre alt for at hun ikke skal tenke mere på det hun holt på med i utganspunktet, MEN dette er ikke noe enkelt!! for eg prøver alt hele tiden men om eg så holder henne forsiktig rundt snuten så boffer hun uansett...

det er veldig frustrerende og eg har snakka med mange om dei han noen gode råd, men det har ikke blitt noe bedre enda i grunn, men så har også mange sakt at hunden min vil altid være en hund som bjeffer en del siden hun er blanda mellom en bjeffete hunn og en ulete hund :) men eg kan ikke forstå at det kan være grunn nok til at hunden skal være en bjeffer på absolutt ALT... det er greit nok at hunden varsler at det kommer noen eller noe sånt, men bare en stein flytter seg på bakken så skal det ikke være noe grunn til og få bjeffe... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...