Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og gneldrer - på alt og ingenting!


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg til flytting i juli. Har fått skoleplass i Bergen og dyret skal selvsagt bli med meg. Så da flytter vi fra "landet" til en veldig travel by med mange lyder og med nabo både over taket og under gulvet... Og jeg har et problem. Hunden skal varsle på alt som skjer utenfor. Her hjemme er det greit for her kjører det eller går det folk forbi ca. to ganger i timen, men i Bergen vil det være ting å bjeffe på konstant!

I tillegg er hun veldig knyttet til meg og begynner å pistre bare jeg går på do eller er i et annet rom en henne på fremmede plasser. Dette vil hun jo naturligvis slutte med når hun blir vant til stedet og "skjønner" at her skal vi bo, men i starten vil jo dette være et problem når hun skal være alene hjemme.

Må jeg rett og slett begynne med alene-hjemme-trening helt forfra, som om hun skulle ha vært en valp? Har dere tips til hvordan dette kan løses? Altså i all hovedsak bjeffingen? Jeg kan bare ikke risikere å bli hevet ut av leiligheten...!

Skrevet

Jeg har hatt noe av det samme problemet med Zima, og jeg følte jeg hadde prøvd ALT. Kjeften, ignorering, avleding, osv, ingenting fungerte, hunden gneldret på mennesker som gikk forbi, på rare lyder, på besøkende (helt greit å varsle besøkende, men da må hunden kunne avreagere også liksom), og jeg holdt på å bli gal. Men nå tror jeg vi har knekt koden ... Når hun begynner å gneldre/varsle, så kaller jeg henne inn (i begynnelsen måtte jeg hente henne), holder henne rolig fast, sier "det er OK", og dersom hun ikke slutter da, så får hun ETT strengt nei, og så eventuelt ignorering. Det tok tre forsøk (med belønning for stillhet og ro), så var det som hunden tenkte "javell, nå har hun tatt over kontrollen, det er greit". Nå trenger jeg ikke kalle henne inn lenger heller, men bare si "det er OK". Jeg har hørt deg, og nå tar jeg det herfra liksom.

Vet absolutt ikke om dette kan fungere på noen andre, men siden det har virket så greit for oss tenkte jeg iallefall å dele informasjonen.

Skrevet

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :ahappy:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :lol:

Skrevet
Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :banana:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :rolleyes2:

Sikkert greit som siste utvei kanskje.. :whistle:

Hunden får jo ikke i seg vann iløpet av jobbdagen da.. Det er jo ikke så bra.. :) Er jo heller ikke behagelig for hunden heller..

Men det er vel ikke lett å trene på det når man må trene med engang man har fått klage.. Man MÅ jo på jobb uansett..

Bra det løste seg etterhvert da ;P

Skrevet

eg har en tispe på 3 år nå som er blanding av buhund og beagle og hun djeffer på ALT! på hver minste lyd og dette er veldig slitsomt i grunn... eg har fått tips av andre og overse henne, få oppmerksomheten hennes over på noe annet altså i det hele tatt gjøre alt for at hun ikke skal tenke mere på det hun holt på med i utganspunktet, MEN dette er ikke noe enkelt!! for eg prøver alt hele tiden men om eg så holder henne forsiktig rundt snuten så boffer hun uansett...

det er veldig frustrerende og eg har snakka med mange om dei han noen gode råd, men det har ikke blitt noe bedre enda i grunn, men så har også mange sakt at hunden min vil altid være en hund som bjeffer en del siden hun er blanda mellom en bjeffete hunn og en ulete hund :) men eg kan ikke forstå at det kan være grunn nok til at hunden skal være en bjeffer på absolutt ALT... det er greit nok at hunden varsler at det kommer noen eller noe sånt, men bare en stein flytter seg på bakken så skal det ikke være noe grunn til og få bjeffe... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...