Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og gneldrer - på alt og ingenting!


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg til flytting i juli. Har fått skoleplass i Bergen og dyret skal selvsagt bli med meg. Så da flytter vi fra "landet" til en veldig travel by med mange lyder og med nabo både over taket og under gulvet... Og jeg har et problem. Hunden skal varsle på alt som skjer utenfor. Her hjemme er det greit for her kjører det eller går det folk forbi ca. to ganger i timen, men i Bergen vil det være ting å bjeffe på konstant!

I tillegg er hun veldig knyttet til meg og begynner å pistre bare jeg går på do eller er i et annet rom en henne på fremmede plasser. Dette vil hun jo naturligvis slutte med når hun blir vant til stedet og "skjønner" at her skal vi bo, men i starten vil jo dette være et problem når hun skal være alene hjemme.

Må jeg rett og slett begynne med alene-hjemme-trening helt forfra, som om hun skulle ha vært en valp? Har dere tips til hvordan dette kan løses? Altså i all hovedsak bjeffingen? Jeg kan bare ikke risikere å bli hevet ut av leiligheten...!

Skrevet

Jeg har hatt noe av det samme problemet med Zima, og jeg følte jeg hadde prøvd ALT. Kjeften, ignorering, avleding, osv, ingenting fungerte, hunden gneldret på mennesker som gikk forbi, på rare lyder, på besøkende (helt greit å varsle besøkende, men da må hunden kunne avreagere også liksom), og jeg holdt på å bli gal. Men nå tror jeg vi har knekt koden ... Når hun begynner å gneldre/varsle, så kaller jeg henne inn (i begynnelsen måtte jeg hente henne), holder henne rolig fast, sier "det er OK", og dersom hun ikke slutter da, så får hun ETT strengt nei, og så eventuelt ignorering. Det tok tre forsøk (med belønning for stillhet og ro), så var det som hunden tenkte "javell, nå har hun tatt over kontrollen, det er greit". Nå trenger jeg ikke kalle henne inn lenger heller, men bare si "det er OK". Jeg har hørt deg, og nå tar jeg det herfra liksom.

Vet absolutt ikke om dette kan fungere på noen andre, men siden det har virket så greit for oss tenkte jeg iallefall å dele informasjonen.

Skrevet

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :ahappy:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :lol:

Skrevet
Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :banana:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :rolleyes2:

Sikkert greit som siste utvei kanskje.. :whistle:

Hunden får jo ikke i seg vann iløpet av jobbdagen da.. Det er jo ikke så bra.. :) Er jo heller ikke behagelig for hunden heller..

Men det er vel ikke lett å trene på det når man må trene med engang man har fått klage.. Man MÅ jo på jobb uansett..

Bra det løste seg etterhvert da ;P

Skrevet

eg har en tispe på 3 år nå som er blanding av buhund og beagle og hun djeffer på ALT! på hver minste lyd og dette er veldig slitsomt i grunn... eg har fått tips av andre og overse henne, få oppmerksomheten hennes over på noe annet altså i det hele tatt gjøre alt for at hun ikke skal tenke mere på det hun holt på med i utganspunktet, MEN dette er ikke noe enkelt!! for eg prøver alt hele tiden men om eg så holder henne forsiktig rundt snuten så boffer hun uansett...

det er veldig frustrerende og eg har snakka med mange om dei han noen gode råd, men det har ikke blitt noe bedre enda i grunn, men så har også mange sakt at hunden min vil altid være en hund som bjeffer en del siden hun er blanda mellom en bjeffete hunn og en ulete hund :) men eg kan ikke forstå at det kan være grunn nok til at hunden skal være en bjeffer på absolutt ALT... det er greit nok at hunden varsler at det kommer noen eller noe sånt, men bare en stein flytter seg på bakken så skal det ikke være noe grunn til og få bjeffe... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...