Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpe biting


Stripa

Recommended Posts

Som overkriften sier så handler innlegget om valper som biter. Lucas på 3 mnd. skal være etter hendene heeele tida, med mindre han er trøtt. Skriker jeg Au så gir han seg, men etter 2 sekunder er det på'n igjen, og da er det fare for at jeg kun blir skriken Au hele dagen :lol:

Avleder jeg med en leke, så er leken kjempe spennede i 4 sekunder før han begynner å bite igjen. Omtrent umulig å klappe han pga den bitinga. Holder jeg holda helt rolig (dvs. ikke trekker den til meg når han biter) så kan han finne på å holde opp, men iblant så tygger han i stedet. Når han holder opp så roser jeg, men det er også glemt etter 2 sekunder der han begynner igjen. Korttidshukkomelse med andre ord :)

Vi har ikke unger så det er ikke super viktig at han ikke biter i det hele tatt, men er redd for at dette skal bli en vane. Eller er det heller sånn at de gir seg med bitinga automatisk når tannfellinga er over? Han har masse leker å bite på, kjøpte akkurat Kong til han som han elsker, men når vi skal kose og klappe han så er det henda våre som er bite-objekt.

Noen erfaringer eller andre tanker rundt dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot Ellie bite på oss, men bet hun for hardt skrek vi au (som du sier, men altså kun når hun bet så hardt at det gjorde vondt.) og fjernet enten henne eller oss fra situasjonen, slik at det morsomme tok slutt når hun bet for hardt.

Det hjalp veldig og nå som tannfellingen nesten er over, er det ihvertfall helt slutt på bitingen.

Ellers ligger det flere andre gode råd her inne fra lignende tråder, om du søker litt.

Men jeg må legge til at jeg også tror at biting har sammenheng med stressnivået til valpen, som noen ganger kan være for høyt, og det skjer faktisk ganske ofte hvis valpen har opplevd for mye og er sliten, i motsetning til hva man kanskje skulle tro. De blir fort overtrøtte.

Jeg har også merket at forskjellig type for kan ha innvirkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg skal si deg en ting jeg, Æsko biter det han kan! Han biter alt og alle hele tiden. Det er ikke måte på. Hyling fungerer ikke, nei fungerer ikke, Time-out = uling og bjeffing og biting i andre ting, bitehemming er det noen her i huset some er imot. En mener at man ikke skal bruke bitehemming, men heller la det gå naturlig -.- Yeah right! Og han biter hardt. Sår og skraper oppåver hele beinet og på armene. Kutt i fjeset. Jadda, av og til er valper så fantastisk herlige å ham ed å gjøre. Og han blir bare villere hele tiden.

Nei lykke til i krigen om tenenne og håp på tannfelling snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...