Jump to content
Hundesonen.no

Hvilken valp i ett kull skal jeg velge?


caro89

Recommended Posts

Lurer litt siden jeg skal få valp til sommer/høsten, varier om jeg finner rett oppdretter.

Er selfølgelig viktigest at valpen kommer fra en god oppretter, der de er sosialisert og har fått en trygg og god oppvekst.

Jeg ønsker ikke en veldig dominant hund, vil heller ikke ha den villeste i flokken og ikke en usikker valp.

Vil ha en kontaktsøkende hund. Hvordan plukke den ut av kullet..?

Har også fått intrykk av at noen oppdrettere ikke lar kjøperene plukke ut valp selv.. Er dette vanlig?

Jeg håper at når jeg ser kullet vet jeg akkurat den valpen jeg vil ha:) Men er også sannsynlig at jeg ikke klarer å velge..

Hvilke rettningslinjer skal jeg gå etter?

Noen gode tips? :)

Har aldri kjøpt en valp alene før, bare med familien. Og da valgte vi de valpene som kom bort og ville leke mest med oss.

(altså de vi fikk mest kontakt med der og da)

:icon_confused: Håper ikke spm mine virker for dumme, men har lyst å være sikker når min tid kommer da jeg skal plukke ut valp.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke si dette for sikkert, men dette er hva jeg har hørt da.

Du skal ikke velge den valpen som kommer stormende/løpende til deg først av valpene, du ska heller ikke velge den valpen som holder seg i bakgrunn og som er litt sjenert men du skal velge den i midten av disse.

Jeg vet ikke hvordan dette skal gi deg/meg den perfekte valpen, men dette er bare noe jeg har hørt. Jeg velger ikke ut ifra dette, men jeg ville valgt den valpen jeg følte jeg fikk mest kontakt med. Jeg ville gått ut fra magefølelsen min eller den valpen oppdretter hadde valgt til meg.

Ang det at oppdretter velger valpene til meg/deg er da at h*n ser an hvilke type personer vi er så vi får den valpen som passer oss best :P

Noen må rette meg om jeg tar feil :P

Link to comment
Share on other sites

Det aller, aller viktigste er at du finner en dyktig oppdretter med lang erfaring, som er ærlig, har brukt mye tid på valpene, og som er villig til å hjelpe deg med å finne den valpen som passer best til deg - til ditt temperament, din erfaring og til det du skal bruke hunden til. Be gjerne om referanser (derom strides de lærde her på forumet, men jeg mener det er lurt å snakke med flere som har hund fra samme sted...), og om å få se andre valper fra tidligere kull. Vær grundig når du spør om sosialisering, foring - valpenes atferd innbyrdes og hvordan oppdretter vurderer dette. Ta gjerne med deg en erfaren hundeperson som du stoler på for å se på kull/kennel.

Jeg kjenner oppdrettere som er ekstremt flinke - og smertefullt ærlige - når de hjelper til å plukke valp til folk, og oppdrettere som ikke har "pilla feiling" på egne valper/valpekjøperes behov, eller som ganske enkelt ikke bryr seg.

Temperament, sykdommer, problematikker, pros & cons varierer enormt fra rase til rase, ta deg god tid, snakk med så mange som mulig i veldig god tid FØR kjøpet, og søk mot den mest nådeløse du treffer på. - Med det mener jeg at du vil ha langt mer glede av en åpen, ærlig og tøff oppdretter, enn av en som bare diller og snakker deg etter munnen.

Forsøk å få vite mest mulig om valpens foreldre, om blodslinjer og foreldredyras tidligere avkom (temperament, helse, etc) - og vær knallhard selv også - valget ditt skal du forhåpentligvis leve med i 10-12 år framover.

Lykke til :P

Link to comment
Share on other sites

Har ei bok som det stod endel om dette. (har endel bøker om hund, så husker ikke navnet på den)

Der stod det blant annet at det var gjort en test på om det hadde så mye å si om den var "den utforskende" eller "den skye". En og samme person fikk 'oppdra' og gjøre eksakt det samme med de 3 (tror det var 3) av valpene. Så det ble prøvd å gi de eksakt samme sosialisering, tid sammen med eier, miljøtrening osv (hver for seg hele tiden) Så de prøvde altså så godt som mulig å gi de samme oppvekst. Resultatet var at de ble ganske så lik pesonlighet/karakter, selv om de da var forskjellig i 'valpekassa' med en utforskende, en som holdt seg i bakrunnen og den siste husker jeg ikke hva som var 'valpekarakter'.

Interessant lesing, men hos oss ble det valgt den valpen som holdt seg i bakgrunnen av kennel. Jeg viste jo utifra andre ting jeg har lest at dette kunne bli en usikker hund og var forberedt på dette. Dette har dessverre (kan jeg si idag) slått til og stemt hos oss. Dette er vår første hund og ser idag at jeg skulle gjort et annet valg utifra dette. En lett stressende og usikker hund er ikke det letteste å jobbe med for en med 0 erfaring (sikker ikke for andre heller det da)

Så poenget jeg vil fram til er at selv om de som holder seg i bakgrunnen (eller de andre) kan bli flotte hunder alle og at man ikke trenger å merke noe til deres adferd i valpekassa senere, så KAN det være en indikasjon på f.eks usikkerhet, en egenrådig hund osv ... (derfor valget fra valpekassa er så viktig å være obs på og flott at du spør)

Så jeg hadde nok gjort som det rådet du fikk fra Olsenfrøken og valgt midt i. Kommer jo litt an på deres erfaring og hva hunden skal brukes til, men er det en typisk familie og kosehund, så hadde jeg valgt midt i.

Link to comment
Share on other sites

Så jeg hadde nok gjort som det rådet du fikk fra Olsenfrøken og valgt midt i. Kommer jo litt an på deres erfaring og hva hunden skal brukes til, men er det en typisk familie og kosehund, så hadde jeg valgt midt i.

Vi/mamma har egentlig valgt hund til typisk familie og kosehund, da mamma nå har 4 sheltier som er rasen hun har falt for :)

Men hun har også valgt etter linjer å hvor bra foreldrene har gjort det på utstilling da hun driver med utstilling.

Link to comment
Share on other sites

JEg ville satse på å finne en DYKTIG oppdretter som kunne hjelpe deg med å velge... Slik .... beskrev.

Jeg mener nå å ha lest at den mest dominante er ofte de som undersøker rommet(ukjent) på egen hånd, før den ofte kommer til "fremed person".. men som selvsikkert går bort til den "ukjente" personen etter på.

Noe annet jeg har les er valpens plassering i fosterstadiet har noe å si på hvor dominant/stri/tøff hundene blir. Altså... hvor mye testosteron påvirkning hundnene får..

Da er det sånn at valpene som fødes som nre 1-3-4-5-7 på virker hverandre i fosterstadiet. Altså.. er hund 1 og 5 hanner vil valp nr 3 bli blandt de tøffeste. Selvfølgelig det samme med valpene som fødes som 2-4-6-8.

Å vite tempramentet til mamman er jo svært viktig. Også oppvekstvilkårene..

Valper som vokser opp på kennel ..og kanskje bor der lengre enn 8-0 uker (opp til 16 uker..viktigeste pregingsperiode) kan også bli lettere distahert av ander hunder og "ting" og mindre føreorienterte.

Velg riktig oppdretter... og heller vent litt ekstra om de ikke har ledig "rett valp".

Min erfaring er at mange kull egentlig er jevne.

Ei venninne av meg leide inn en adferdsspesialist som kom å så på hennes første kull hun hadde som oppdretter. HAn fikk ganske god treff på valpenes gemytt.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gode råd :) Føler meg litt mer sikker og tror nok du olsenfrøken har helt rett.

Er litt usikker pga. rasen, vil ha meg en dobermann. I det siste når jeg har snakket med folk om dette har de blitt litt skeptiske, tror folk har litt fordommer for rasen, desverre.

Har lyst å motbevise de som det gjelder :D og det begynner da selfølgelig med å finne den rette valpen!

Trening, miljøtrening og sosialisering er jeg ganske sikker på at jeg vil få til! (litt selvsikker her:P) Men hadde jo seff fått best best resultat av den "beste" valpen..

Etter råd her og litt egentenking tror jeg at en "gjennomsnittelig" valp hadde vert det beste, altså ikke den som er mest fremmpå og ikke den som holder seg i bakgrunnen. :)

Resten etter det står nok bare på meg og min oppfølging til valpen.

Link to comment
Share on other sites

Så poenget jeg vil fram til er at selv om de som holder seg i bakgrunnen (eller de andre) kan bli flotte hunder alle og at man ikke trenger å merke noe til deres adferd i valpekassa senere, så KAN det være en indikasjon på f.eks usikkerhet, en egenrådig hund osv ... (derfor valget fra valpekassa er så viktig å være obs på og flott at du spør)

Så jeg hadde nok gjort som det rådet du fikk fra Olsenfrøken og valgt midt i. Kommer jo litt an på deres erfaring og hva hunden skal brukes til, men er det en typisk familie og kosehund, så hadde jeg valgt midt i.

Helt enig :) Takk for fine råd!

Har tenkt på en dobermann, føler eg har nok info om rasen og erfaring med hund generellt. Men man er jo aldri helt utlært og jeg har aldrig hatt en dobermann før.

Har selfølgelig lyst på en familiehund, men har lyst og bruke den litt til spor, noe min far hadde satt veldig pris på :) Og jeg personlig vil bruke hunden til lydighet og agility, forhåpentligvis konkuranse etterhvert :D Noe jeg synest er veldig morsomt for begge parter..

Link to comment
Share on other sites

Snille caro89. Jeg er nok dessverre kjent for å være en av de "slemmeste" som poster her på Sonen iblant - og nå kommer antagelig et nytt innlegg fra denne kanten som også kan oppfattes som både krasst, "slemt" og voldsomt. Likevel håper jeg du forsøker å forstå hva jeg sier, uten å havne helt på defensiven, det er uttrykt i aller, aller beste mening, for deg, familien din og aller mest for den kommende hunden du skal ha:

Lurer litt siden jeg skal få valp til sommer/høsten, varier om jeg finner rett oppdretter.

Er selfølgelig viktigest at valpen kommer fra en god oppretter, der de er sosialisert og har fått en trygg og god oppvekst.

Yepp, det er en selvfølge at valpen kommer fra en god oppdretter, er godt sosialisert og har fått en god start i livet. Den ENESTE måten å vite noe som helst om det, er å finne ut mest mulig om rasen, se flest mulig individer, kontakte flest mulig oppdrettere, besøke dem, se hvordan de holder hund, møte foreldredyra (begge, om mulig), og vite noe generelt om oppfostring og sosialisering av valper før levering.

Jeg ønsker ikke en veldig dominant hund, vil heller ikke ha den villeste i flokken og ikke en usikker valp.

Vil ha en kontaktsøkende hund. Hvordan plukke den ut av kullet..?

Vel - her må du ta hensyn til rase og linjer. Det som er en sosial og utadvendt saluki er ikke nødvendigvis det samme som en sosial og utadvendt labrador... Nå sier du at du ønsker deg en doberman, da må du vite HVA man generelt kan forvente av en doberman, hva som er rasens karakteristika, og hvordan en doberman er på sitt beste (og gjerne ta høyde for at "det beste" innen den rasen, IKKE er det samme som du kan forvente av en tibetansk spaniel, en flatcoat eller en basenji!)

Har også fått intrykk av at noen oppdrettere ikke lar kjøperene plukke ut valp selv.. Er dette vanlig?

Ja, det er vanlig. Og som førstegangskjøper og totalt uerfaren så skal du være glad for den hjelpen du kan få!

Vi/mamma har egentlig valgt hund til typisk familie og kosehund, da mamma nå har 4 sheltier som er rasen hun har falt for :lol:

Men hun har også valgt etter linjer å hvor bra foreldrene har gjort det på utstilling da hun driver med utstilling.

Som sagt - det er stor forskjell på HVA man skal bruke hunden til, og HVILKEN RASE man velger. Det spiller kanskje mindre rolle om man ender opp med en aggressiv chinese crested som er tannløs likevel etterhvert, enn om man får en rabiat bullmastiff i hendene...

Tusen takk for gode råd :yawn: Føler meg litt mer sikker og tror nok du olsenfrøken har helt rett.

Er litt usikker pga. rasen, vil ha meg en dobermann. I det siste når jeg har snakket med folk om dette har de blitt litt skeptiske, tror folk har litt fordommer for rasen, desverre.

Snille du. Ordtaket "ingen røyk, uten ild" har sin berettigelse. Jeg blir antagelig grundig parkert om jeg tar fryktelig feil, men saken er at doberman sjelden anbefales som nybegynnerhund. Det er en grunn for at de ikke er verdenskjent som familiebikkjer, og det er en grunn for at man sjelden ser dem øverst på pallen i agility, spor eller lydighet.

Har lyst å motbevise de som det gjelder :lol: og det begynner da selfølgelig med å finne den rette valpen!

Trening, miljøtrening og sosialisering er jeg ganske sikker på at jeg vil få til! (litt selvsikker her:P) Men hadde jo seff fått best best resultat av den "beste" valpen..

Selvsagt er mulighetene for å få et godt resultat større hvis man har et godt utgangspunkt - men å ha som mål å "omvende verden" med sin aller første, egne hund, er - om ikke direkte barnslig, så ihvertfall rimelig ambisiøst... Hvorfor er det akkurat doberman du har så lyst på, fordi du liker utseendet?

Etter råd her og litt egentenking tror jeg at en "gjennomsnittelig" valp hadde vert det beste, altså ikke den som er mest fremmpå og ikke den som holder seg i bakgrunnen. :icon_redface:

Det krever mer kunnskap, input, erfaring og innsikt enn noen få råd fra en liten tråd på Doggis, og litt "egentenking" for å finne ut nøyaktig hvilken valp man skal velge i et tenkt kull, fra en kombinasjon som enda ikke er foretatt, i en rase man i beste fall har svært overflatiske kunnskaper om. Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen - finn en dyktig, erfaren og ærlig oppdretter som kjenner valper, linjer og foreldredyr inn og ut - og la DENNE fortelle deg hva du skal være oppmerksom på når du kjøper valpen - ikke trekk slutninger basert på milde håp og god tro!

Resten etter det står nok bare på meg og min oppfølging til valpen.

Hadde det bare vært så enkelt...

Helt enig :blink: Takk for fine råd!

Har tenkt på en dobermann, føler eg har nok info om rasen og erfaring med hund generellt. Men man er jo aldri helt utlært og jeg har aldrig hatt en dobermann før.

Har selfølgelig lyst på en familiehund, men har lyst og bruke den litt til spor, noe min far hadde satt veldig pris på :blink: Og jeg personlig vil bruke hunden til lydighet og agility, forhåpentligvis konkuranse etterhvert :lol: Noe jeg synest er veldig morsomt for begge parter..

Som sagt, det er en grunn for at doberman ikke er verdensberømt hverken som familiehunder, innen agility, lydighet eller spor.

HVORFOR skal du absolutt ha denne rasen?

http://www.dobermannklubben.net/

http://www.dobermannklubben.com/

(se spesielt under "Frågor och svar" - temperament, uppfostran)

Som den svenske dobermanklubben så elegant sier det:

"Dobermannen är som en Ferrari, svårkörd - men när handlaget sitter sällan omkörd".

Jeg har ihvertfall ingen planer om å sponse noen "Fellalli" på guttungen her i huset, når han skal kjøpe sin første bil.... :cry:

Lykke til,

"Lotta"

Link to comment
Share on other sites

Angående dette med å velge valp selv. Du som valpekjøper har kanskje sett valpene en 2-3 ganger, og da har du sett den et par-tre timer. Den valpen som er mest forsiktig den dagen du er der, er ikke nødvendigvis den valpen som er mest forsiktig resten av tiden. Den valpen som virker mest aktiv og sosial, er ikke nødvendigvis det resten av tiden. Hva om den rolige valpen som ligger i hjørnet og sover hele tiden, har vært aktiv i 7 timer før du kom?

Når man har funnet sin seriøse oppdretter, som kjenner linjer og har sosialisert og gitt valpen en trygg og god oppvekst, så er det oppdretteren som kjenner valpene best. H*n har sett valpene hver dag, i hele dens korte liv. Om du har vært ærlig om både erfaring, kunnskap og hva du skal bruke hunden til - hvem tror du egentlig at er mest egnet til å finne den valpen som passer deg best av deg og oppdretteren da?

Link to comment
Share on other sites

Angående dette med å velge valp selv. Du som valpekjøper har kanskje sett valpene en 2-3 ganger, og da har du sett den et par-tre timer. Den valpen som er mest forsiktig den dagen du er der, er ikke nødvendigvis den valpen som er mest forsiktig resten av tiden. Den valpen som virker mest aktiv og sosial, er ikke nødvendigvis det resten av tiden. Hva om den rolige valpen som ligger i hjørnet og sover hele tiden, har vært aktiv i 7 timer før du kom?

Når man har funnet sin seriøse oppdretter, som kjenner linjer og har sosialisert og gitt valpen en trygg og god oppvekst, så er det oppdretteren som kjenner valpene best. H*n har sett valpene hver dag, i hele dens korte liv. Om du har vært ærlig om både erfaring, kunnskap og hva du skal bruke hunden til - hvem tror du egentlig at er mest egnet til å finne den valpen som passer deg best av deg og oppdretteren da?

Der har du et poeng 2ne :D Da er det nok oppdretter som er best egnet til å velge valp.

Jeg husker da jeg valgte min første valp. Og så var jeg også hos oppdretter å fulgte valpen helt til han var leveringsklar :D Det ser jeg på som en fordel jeg fikk- jeg fikk se hvordan han var mot de andre valpene, adferden hannes og rett å slett det som jeg trengte å vite :)

Link to comment
Share on other sites

Angående dette med å velge valp selv. Du som valpekjøper har kanskje sett valpene en 2-3 ganger, og da har du sett den et par-tre timer. Den valpen som er mest forsiktig den dagen du er der, er ikke nødvendigvis den valpen som er mest forsiktig resten av tiden. Den valpen som virker mest aktiv og sosial, er ikke nødvendigvis det resten av tiden. Hva om den rolige valpen som ligger i hjørnet og sover hele tiden, har vært aktiv i 7 timer før du kom?

Dette er nok veldig sant. Vi fikk nok desverre bare besøkt valpene 1 gang da oppdretter bodde på østlandet og vi på vestlandet. Men så var vi der en stund og da. Denne dagen var den ene tispe valpen veldig mye i bakgrunnen. Hun ville ikke være ute og hilse på oss og være med søskene sine, hun skulle bare til mamma. Oppdretter da i fra at hun ikke pleide å være slik, men det er jo vanskelig for oss å se for oss det når valpen var slik den ene dagen vi var der. Dermed valgte vi den andre tispen, som var mer etter oss og hang seg i bukse beina og viste tydelig at hun skulle være med hjem til Bergen. Nå har jeg bare møtt den andre tispen 2 ganger, men hun var aldeles ikke noe usikker hund som bare ville til mamma da. Derimot er min hund blitt litt usikker og mamma dalt (ikke usikker på andre mennesker, men hunder). Dette har nok ikke noe med tiden hos oppdretter, men valpetiden hos meg. Så selv om valpen virker usikker da, kan du sikkert endre dette. Og selv om du har en tøff rakker, så kan den bli usikker om du gjør noen feilgrep i valpetiden.

Jeg vil forelså som en del andre her at du finner en god oppdretter først og fremst og hører med oppdretter hvilken valp som passer deg. Oppdretter har tross alt tilbragt hele valpetiden med valpene og vet nok mer om hvordan deres personlighet er.

Link to comment
Share on other sites

Snille caro89. Jeg er nok dessverre kjent for å være en av de "slemmeste" som poster her på Sonen iblant - og nå kommer antagelig et nytt innlegg fra denne kanten som også kan oppfattes som både krasst, "slemt" og voldsomt. Likevel håper jeg du forsøker å forstå hva jeg sier, uten å havne helt på defensiven, det er uttrykt i aller, aller beste mening, for deg, familien din og aller mest for den kommende hunden du skal ha: "Lotta"

Setter oppriktig pris på råd og god- ment kritikk, så det går greit.

Ja, det er vanlig. Og som førstegangskjøper og totalt uerfaren så skal du være glad for den hjelpen du kan få! "Lotta"

Har ingen problemer med at en seriøs oppdretter hadde plukket ut valp for meg. Men de jeg har pratet med velger ikke ut for de nye kjøperene, bare gir råd om hvilken hund som hadde passet best. Lurte bare på om det var vanlig..

Ja, jeg er selfølgelig glad for all hjelp jeg kan få. Jeg er ikke totalt uerfaren, selv om du sannsynligvis tror det.

Snille du. Ordtaket "ingen røyk, uten ild" har sin berettigelse. Jeg blir antagelig grundig parkert om jeg tar fryktelig feil, men saken er at doberman sjelden anbefales som nybegynnerhund. Det er en grunn for at de ikke er verdenskjent som familiebikkjer, og det er en grunn for at man sjelden ser dem øverst på pallen i agility, spor eller lydighet. "Lotta"

En dobermann er absolutt ikke en klassisk førstegangshund nei, det er en krevende rase som trenger en tydelig leder og klare grenser. Dobermann nå for tiden er veldig fine familiehunder, og om du tror det eller ikke så er de faktisk barnevennlige. En dobermann er en arbeidsvillig hund, som det fint går an å trene! De er veldig smarte, og er ypperlige innenfor lydighet hvertfall. Kanskje de ikke har stått på pallen så mange ganger innenfor spor eller agility, men det ingen grunn til å la være å trene innenfor de områdene. Er god trening både for hund og eier, palleplass eller ikke!

Selvsagt er mulighetene for å få et godt resultat større hvis man har et godt utgangspunkt - men å ha som mål å "omvende verden" med sin aller første, egne hund, er - om ikke direkte barnslig, så ihvertfall rimelig ambisiøst... Hvorfor er det akkurat doberman du har så lyst på, fordi du liker utseendet? "Lotta"

Jeg har ikke som mål å omvende verden nei :ahappy: Men jeg vet at mangen har direkte fordommer mot litt større raser, dobbermann, rottweiler, staffer ++ Nå for tiden blir ikke de brukt som kamphunder, de aggresive egenskapene hundene hadde før har blitt tynt ut og avlett vekk. Jeg vil bare vise at en stor hund nødvendigvis ikke trenger å være en slem og aggresiv hund.

Jeg har alltid likt rasen. Når jeg var liten hadde naboen en dobermann som jeg og vår hund pleide å leke med. Var sånn jeg fikk opp øynene får rasen.

Vi i vår familie har alltid hatt hunder, og det er en stund siden jeg flyttet ut. Jeg føler jeg har tid nå- og fremover til å ha hovedansvaret for en hund og gi den ett godt liv.

Jeg liker selfølgelig utseende, men er ikke derfor jeg vil ha rasen! De dobbene jeg har hilst på og de jeg kjenner, er fantastiske! Det er en vakthund, ja.. Men de fleste forstår ikke hvor allsidig en dobbermann er!

Jeg liker å trene, og vil ha en hund som er med på det meste.

De er energiske, men rolige og de er utrolig lojale og kjærlige spesiellt i familen sin. Jeg liker at de er allsidige, de er kanskje ikke "pallehunder" i agility, men de er med på det meste, og er overallt en over gjennomsnittlig hund.

Det krever mer kunnskap, input, erfaring og innsikt enn noen få råd fra en liten tråd på Doggis, og litt "egentenking" for å finne ut nøyaktig hvilken valp man skal velge i et tenkt kull, fra en kombinasjon som enda ikke er foretatt, i en rase man i beste fall har svært overflatiske kunnskaper om. Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen - finn en dyktig, erfaren og ærlig oppdretter som kjenner valper, linjer og foreldredyr inn og ut - og la DENNE fortelle deg hva du skal være oppmerksom på når du kjøper valpen - ikke trekk slutninger basert på milde håp og god tro! "Lotta"

Det er sant. Jeg har ikke funnet riktig oppdretter enda, men jeg tar til meg så mange råd som overhodet mulig. Ser ikke noe galt i det. Når jeg finner riktig kull fra riktige linjer med en oppriktig, kunnskapsrik og erfaren oppdretter. Så vil jeg selfølgelig sette den oppdretterens råd fremfår de fleste andre sine..

Jeg er en evig optemist og er nok ganske håpefull, men det er sånn jeg har komt meg fremover her i verden! Men jeg trekker ikke mine besluttninger på god tro, men fakta, erfaring og gode råd.

Som sagt, det er en grunn for at doberman ikke er verdensberømt hverken som familiehunder, innen agility, lydighet eller spor.

HVORFOR skal du absolutt ha denne rasen? "Lotta"

Jeg har alltid likt den rasen! Alle dobermanner jeg har møtt har vert fantastiske hunder, noen har kanskje slitt med enkelte småting, men sånn er det med alle raser..

Det er kanskje ikke en "verdenberømt" rase innenfor de områdene, men det er en god famile hund, som knytter seg sterkt til familien. De kan være like flinke som andre i spor og agility mener nå jeg. Og de er bedre i lydighet enn de fleste andre raser.

Jeg vil ha en hund som er med i familen, og det er få andre raser som er så sterkt knyttet til sine eiere som en dobermann. De er veldig kjærlige og lojale hunder.

Jeg vil ha en hund som kan være med meg på det jeg gjør og der jeg reiser. En dobermann er som oftest med på det meste med stor glede!

Jeg vil ha en liten "utfordring" jeg vil jobbe med hunden, ha noe å bryne meg på.

Jeg liker agility og lydighet og synest det er morsomt, kanskje ikke en dobermann er den "beste" men den ville absolutt likt det, minst like mye som meg!

Jeg liker rasen generellt, og har ikke tenkt å få meg en annen rase bare fordi det er en utfordring.

Link to comment
Share on other sites

Angående dette med å velge valp selv. Du som valpekjøper har kanskje sett valpene en 2-3 ganger, og da har du sett den et par-tre timer. Den valpen som er mest forsiktig den dagen du er der, er ikke nødvendigvis den valpen som er mest forsiktig resten av tiden. Den valpen som virker mest aktiv og sosial, er ikke nødvendigvis det resten av tiden. Hva om den rolige valpen som ligger i hjørnet og sover hele tiden, har vært aktiv i 7 timer før du kom?

Når man har funnet sin seriøse oppdretter, som kjenner linjer og har sosialisert og gitt valpen en trygg og god oppvekst, så er det oppdretteren som kjenner valpene best. H*n har sett valpene hver dag, i hele dens korte liv. Om du har vært ærlig om både erfaring, kunnskap og hva du skal bruke hunden til - hvem tror du egentlig at er mest egnet til å finne den valpen som passer deg best av deg og oppdretteren da?

Sant det :ahappy:

Oppdretter kjenner nok valpene best, og er selfølgelig mest og best egnet til å plukke ut den valpen som passer best.

Kan bare snakke for meg, men tror også de fleste hundeeigere liker å få lov å være med å bestemme hvilken valp de får.

Plukket du ut din/dine egne valper selv?

Link to comment
Share on other sites

Plukket du ut din/dine egne valper selv?

Min yngste hund plukket jeg ut selv. Men jeg er ikke førstegangseier, jeg har sett noen kull nå, og jeg kjenner moren og linjene hun er fra. Og jeg tør påstå i all beskjedenhet at jeg ikke er noen typisk valpekjøper :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker rasen generellt, og har ikke tenkt å få meg en annen rase bare fordi det er en utfordring.

Nå skal ikke jeg svartmale noenting, men selv om både oppdretter, linjer og du ser ut til å velge den perfekte hunden i kullet og alt ser tilsynelatende flott ut, så kan man også få en 'problemhund' likevel. Det er ingen garanti uansett, selv om det er langt mindre fare for det.

Så for oss så alt dette flott ut og oppdretter har vært over all forventning for oss - vi ventet en som jo hadde greie på det hun holdt på med og det hadde hun jo, men all den støtte og hjelp hun har gitt er noe vi egentlig bare håpte og drømte om.

Dessverre har vi hatt noen utfordringer på det ene og andre. Vi leste og satte oss inn i det å ha hund og hvordan man dresserer/gjør ting, så vi følte vi hadde gjort det vi kunne før vi gikk til anskaffelse av vår første hund (som eiere). Man blir jo litt usikker om man har gjort noen feil når man får endel utfordringer som man ikke tenkte på var en mulighet for at man fikk hvis man gjorde tingene riktig - etter å ha pratet med eksperter på adferd(flere), samt dyrlegen, så føler vi oss ganske sikker på at det ikke er 'vår skyld'. Jeg er ganske sikker på at vi har gjort de riktige tingene og ser framgang på f.eks aggresjon.

Det jeg vil fram til er at vi også så for oss at de utfordringene man kan få med en typisk dalmis skulle vi takle, vi hadde forberedt oss - vi 'viste' hva vi gikk til. Nå har det vært mer enn bare utfall og aggressiv adferd som har slitt litt på, det må vi innrømme. Det har liksom ikke blitt slik vi så det for oss, men slik er det bare og vi ER forberedt på å jobbe med de tingene i hele hans liv hvis nødvendig, så lenge vi som at vi får det under en viss kontroll som det ser ut som vi klarer. Men har vi skulle skaffet hund i dag, så tror jeg vi heller hadde valgt en litt mindre rase en dalmis - mindre tyngde og muskler, for det er ikke den enkleste størrelsen å håndtere ved utfordringer av div karakter.

Så hvis man er uheldig, så kan det bli ganske så tungt med en såpass stor rase du tenker på. Sier det bare for at du også bør tenke gjennom dette.

Link to comment
Share on other sites

Min yngste hund plukket jeg ut selv. Men jeg er ikke førstegangseier, jeg har sett noen kull nå, og jeg kjenner moren og linjene hun er fra. Og jeg tør påstå i all beskjedenhet at jeg ikke er noen typisk valpekjøper :ahappy:

Okei :lol:

Jeg "trenger" ikke velge ut valp selv, men har lyst å følge mest mulig med på valpen den første stunden. Synest det er en ganske viktig og spennende tid.

Link to comment
Share on other sites

Nå skal ikke jeg svartmale noenting, men selv om både oppdretter, linjer og du ser ut til å velge den perfekte hunden i kullet og alt ser tilsynelatende flott ut, så kan man også få en 'problemhund' likevel. Det er ingen garanti uansett, selv om det er langt mindre fare for det.

Så for oss så alt dette flott ut og oppdretter har vært over all forventning for oss - vi ventet en som jo hadde greie på det hun holdt på med og det hadde hun jo, men all den støtte og hjelp hun har gitt er noe vi egentlig bare håpte og drømte om.

Dessverre har vi hatt noen utfordringer på det ene og andre. Vi leste og satte oss inn i det å ha hund og hvordan man dresserer/gjør ting, så vi følte vi hadde gjort det vi kunne før vi gikk til anskaffelse av vår første hund (som eiere). Man blir jo litt usikker om man har gjort noen feil når man får endel utfordringer som man ikke tenkte på var en mulighet for at man fikk hvis man gjorde tingene riktig - etter å ha pratet med eksperter på adferd(flere), samt dyrlegen, så føler vi oss ganske sikker på at det ikke er 'vår skyld'. Jeg er ganske sikker på at vi har gjort de riktige tingene og ser framgang på f.eks aggresjon.

Det jeg vil fram til er at vi også så for oss at de utfordringene man kan få med en typisk dalmis skulle vi takle, vi hadde forberedt oss - vi 'viste' hva vi gikk til. Nå har det vært mer enn bare utfall og aggressiv adferd som har slitt litt på, det må vi innrømme. Det har liksom ikke blitt slik vi så det for oss, men slik er det bare og vi ER forberedt på å jobbe med de tingene i hele hans liv hvis nødvendig, så lenge vi som at vi får det under en viss kontroll som det ser ut som vi klarer. Men har vi skulle skaffet hund i dag, så tror jeg vi heller hadde valgt en litt mindre rase en dalmis - mindre tyngde og muskler, for det er ikke den enkleste størrelsen å håndtere ved utfordringer av div karakter.

Så hvis man er uheldig, så kan det bli ganske så tungt med en såpass stor rase du tenker på. Sier det bare for at du også bør tenke gjennom dette.

Jeg synest det er veldig synd, visst dere har gjort allt dere kan. Må være ganske utfordrene og til tider irriterende for dere..

Jeg vet at det er ingen garanti for en problemfri hund, men har lyst på best mulig startpunkt. Selv om det er meg og min oppfølging til hunden det står på.

Jeg føler jeg har forberedt meg godt, er en grunn til at jeg ikke fikk hunden for to-tre år siden. Men som du sier kan det bli ganske tungt med en så stor rase. Det er jeg fullt klar over, har hatt en ganske rabiat grand danois i ett par mnd :lol: (ikke min) men har forstått at ting blir mye vanskeligere med en stor hund! Men er helt ærlig ikke vant med små hunder..

Er som du også villig til å jobbe hele hundens liv for videreutvikling. Og går ikke an å bare stoppe opp med sosialisering, miljøtrening, lydighet og stimulasjon av hunden.

Jeg føler jeg har tenkt mye over rasen, og venter heller ett par år til visst jeg føler jeg ikke er "klar" enn å få en annen rase jeg tilnermet har null interesse for.

Ja, har veldig lyst på hund, men er uansvarlig visst jeg ikke klarer og gi den det han trenger.

Men det er også uansvarlig visst jeg får en rase jeg ikke har kunnskap og interesse av å ha..

Hvordan gikk du/dere inn for å trene bort uønsket adferd med deres hund?

Har dere sett tydelige forbedringer med enkelte metoder iforhold til andre?

Viste hunden deres tegn til de "problemene" den har nå, som valp?

Takker for svar :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...