Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det om å gjøre å være flinkest?


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet
Nå oppfatter jeg Huldra som "flinkis", men absolutt ikke som "tante", så jeg ser ikke helt at det du skriver skulle være kjipt for henne :lol: Det ene forutsetter ikke det andre, mener jeg.

Huldra har et lite problem med ihvertfall enkelte tanter, derfor antok jeg det var kjipt for henne..

Joda, jada - vi har alle talerett på nettet, og vi MÅ få si hva vi vil - og alt det der - bla, bla, bla.

Men man behøver ikke mobbe folk fordet, og det er minst like lite akseptert i et møte ansikt til ansikt som å spytte ut edder og galle mot folk på nettet. Det finnes gode og dårlige måter å si ting på - og selv i skriftspråk kan dette nyanseres.

Vi er antageligvis ikke enige om hva som er mobbing, og hva som er å diskutere..

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Dette var et langt og sinna utbrudd, men jeg blir så provosert av at det tydeligvis ikke er noen annen grunn til å gjøre noe med sin lille hund enn at man vi tekkes folk på et forum, eller fremstå som flinkere enn man er..

Hehe, du vet vel det at vi som har "chihuahua" pent skal holde oss til halvtimesturer med hundene, og at vi ikke må prøve å sette oss inn i sånne kompliserte ting som mentalitet, helse, trening osv. For det er jo bare fordi vi liksom skal prøve å bevise noe, og når vi sier at "jammen, de kan brukes til noe, og de er ikke nervøse vrak", så er det bare fordi at vi vil være like flinke som de som har ordentlige hunder. Og når vi påstår at hunden/rasen vår er lettlært og arbeidsvillig, så er det bare fordi at vi ikke vet hva det vil si å trene med ordentlige hunder. Så glem alle ambisjoner du har med lillle kreket, brenn all hundelitteratur du har skaffet deg, lær bikkja å bite barn og få den til å tisse på gulvet inne. For vi vil jo ikke være "flinkiser" eller strebere heller?

:lol:

Skrevet
Huldra: Bare innrøm det! Du skal røntge cairnen din bare fordi det er tøft og poppis å gjøre det her på doggis. ;-)

Uh-oh! Der avslørte du meg! :D:)

:lol:

For det første, så er det vel liten tvil om at en del av "tantene" også er en del av "fliniskene".

Du om dèt!

Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til MH-en imorgen, ikke fordi jeg er redd for hva bikkja måtte finne på, men fordi jeg tror at noen kommer til å kommentere det åpenbart absurde i at jeg er der med en miniatyrhund, når det sikkert er noen andre med en større hund som kunne hatt glede av den plassen.

Det synes jeg oppriktig er synd! :) Nå har ikke jeg testet en liten hund enda, men springer er visst uvanlig nok å se i mentaltestløypene. Det jeg fikk høre da jeg testet Tulla, var bare positive ting - fra alle som var der! Det var spennende å se en "ny" rase i løypa, det var interessant å skulle dømme noe "annerledes" eller være figurant for en springer, osv. Jeg fikk jo spørsmål om jeg "brukte" henne til noe, men da var visst ikke svarene mine gode nok, haha - agility og spesialsøk er visstnok ikke å "bruke" hunden, bare så du vet det! :D Jeg håper du får en fin dag i morgen, og at de som er der ser på det som interessant og nyttig lærdom, kontra at de mener du tar opp plassen for noen, eller at du burde hatt en større hund, eller hva det nå skulle vært. :D Selv skal jeg på FA i morgen, og lurer veldig på hva de sier om "den store selskaps/utstillingshunden" min. :D

Skrevet
Du om dèt!

Javel?

Mange av "flinkisene" på forumet er så fulle av seg selv at de må hevde seg ved å være kjip mot nye og uerfarene.
Skrevet

Hva er problemet? Jug ivei. Det er kanskje litt pinlig den dagen vi møtes og du egentlig ikke har dreis på hunden din i det hele tatt, samtidig som du har fremstått som en atferdsguru på nett, men hvem bryr seg? Jeg har en haug med atferdsanalytisk teori i hue, jeg. Hva hjelper det når bikkja mi er en kronisk drittbikkje, liksom. Det har vel hendt at jeg har stusset litt over at enkelte fremstiller ufine utfall og farlig oppførsel som "Nussetusse Fido syns unger på trehjulsykkel er litt dumme, han" eller andre litt pakka inn antydninger om drittbikkjefakter.

Nå har nå jeg en av hver. Fibi er en lunefull, nevrotisk hurpe. Scilos er mammas lille engel og elsker seg selv og verden og livet i det store og hele. Men den som hadde utfall mot ei dame som smattet og bøyde seg mot ham, da hun gikk forbi vårt kafèbord i byen i dag, det var han. Han er en hund med et tydelig språk og "leser" mennesker litt upolert. Når du går rett mot en hund, lener deg fram, stirrer den i øynene mens du lager smattelyder, er du gjerne i angrepsposisjon og kommer med "jeg skal **** meg ta deg" signaler, som bare ikke kan ignoreres når du ligger bundet til en kafèstol. Hun skulle sikkert innynde seg, men ikke noe av det hun gjorde hadde den effekten. Han har forresten knurret bittelitt på en slik Rugåsdame, også. Hun satte seg ned med siden til og koste veeeeldig forsiktig og han lurte nok på hva i alle dager hun var så redd for. Han fortrekker litt "Jippi aiai, kompis."

Den som gikk selvvalgt fot med høy hale og tindrende øyne (altså sofistikert tigging) da vi kom hjem i dag, uten å bry seg om folk eller kondomsyklister, det var Fibi. Altså den nevrotiske bitchen. Dessuten er det Fibi som er morsomst å jobbe med. Hun elsker å trene og har fart og arbeidsglede. Scilos har ikke helt fått med seg at man trener, så han jobber så lenge det passer ham, så der jobber vi motivasjon...

Det jeg prøver å si er at ikke all juging er juging og at ikke alle utfall er tegn på en nervøs hund, syk hund, traumatisert hund, eller dårlige gener hund. Noen ganger er utfallene på sin plass, sånn utfra en sunn hunds ståsted. Andre ganger kan vår kjærlighet til hunden, vår historie med hunden, vår kjennskap til rasetypiske "svakheter" gjøre sitt til at det sitter langt inne å innse at bikkja vår faktisk ikke er helt god.

Når det gjelder folks "jeg er så flink med bikkja mi" attityde her inne, må jeg bare bøye meg i støvet. Om det er medisinsk oppfølging utover det som er vanlig og ønsket for rasen eller aktiviteten man ønsker å drive med (øyelysning, HDrøntgen, hepatittprøver, MHtesting etc), så er det da bare flott at man gjør det, selvom det kanskje strengt tatt ikke trengs å gjøres. Eller det er å trene i grupper, på kurs, alene, til alle tider, gjennom hele året, i all slags vær, så må dere da ha verdens heldigste hunder. At rasevalget kanskje er gjort utfra ønske om bruk, er kanskje naturlig?

Dessuten så har jeg oppdaget at en del hunder som er kjempegode lydighetshunder sånn "på jobb", slett ikke har noen bedre innkalling eller hverdagslydighet enn mine hunder. Det liker jeg veldig godt.

Helt personlig må jeg innrømme at alt utstillingssnakket er drepende kjedelig, men da lar jeg ganske enkelt være å lese så mye i de trådene. Det er jo ikke vanskelig å forstå at det er morsomt å drive med utstilling, særlig når bikkja gjør det bra. Det hadde sikkert jeg syntes også, hvis jeg ikke hadde hatt èn kjøter og èn som beit dommeren på sin første og eneste utstilling, sånn et par dager før hun havnet hos oss.

Til slutt vil jeg si at jeg har fått mange gode sonenvenner som ville ha tatt meg med buksene nede, hvis jeg skulle ha juget på meg større pupper, færre rynker, snillere hunder, eller flere unger enn jeg faktisk har.

Skrevet

Nå jeg ikke lest hele tråden, men svarer utifra startsinnlegget.

Jeg har aldri tenker over at folk lyger på seg erfaring.

Forumet er jo en koslig plass der man deler siden erfaringer/opplevelser med hund.

Men det blir jo utrolig dumt på en doggis-treff da du blir spurt om "alt du kan" når du ikke kan driten.

Skrevet
Her på forumet er det mange dyktige hundefolk, og mange - som meg - som ikke har like mye erfaring og som føler jeg lærer mye av ringrevene. Samtidig virker det som mange ønsker å fremstå som mer seriøse, og flinkere, enn de er. Klart - de fleste ønsker jo å fremstille seg selv i et best mulig lys, det er menneskelig, og jeg har nok sikkert gjort meg skyldig i det selv også. Er det bare jeg som har lagt merke til det?

Ja, her på forumet er det mange veldig dyktige hundefolk, det er også mange skriveføre, engasjerte og T Y D E L I G E kommunikatører som er flinke til å kalle en spade for en spade (i motsetning til et "graveredskap") - og som våger å la være å pakke inn meningene, eller oppfatningene sine.

De siste åra har jeg lest en god del tråder her, og aldri fått inntrykk av at noen forsøker å gjøre seg "bedre enn de er" - hva nå det måtte bety. Som Tom Lehrer sier, "smut is in the eyes of the beholder" - eller om du vil - man oppfatter og tyder det man blir fortalt utfra egne forutsetninger og normer. For meg er det en alldeles absurd tanke at "noen" skulle forsøke å pynte på egen image for å tekkes en haug anonyme mennesker på internett som man ikke kjenner, ikke vet hvem er, og kanskje heller aldri kommer til å møte. Who cares? Seriøst? Og dem som kjenner hverandre VET jo utmerket godt hva de andre er gode for, hva de kan og hva de har fått til.

Nope, LinKr - det får da være måte på nedlatenhet og stigmatisering av folk du ikke kjenner. Er du alltid så kritisk og negativ til dine omgivelser?

Skal vi la Janteloven styre forumet?

Det kommer stadig innspill som tyder på at noen ønsker det, ja.

Eller skal vi innse at det alltid vil være enkelte som smører litt tjukt på, men at de fleste her på forumet er engasjerte hundefolk med ulik bakgrunn, som er interesserte i å dele meninger og erfaringer, uten å prøve å gi seg ut for å være hverken det ene eller det andre. Jeg håper at vi kan være såpass romslige med hverandre at vi kan få lov til å skryte litt og glede oss over det vi/hunden får til, uten at vi må legge til at hunden ikke er perfekt og at den spiste opp mobilen i forrige uke. Alle skjønner vel at ingen hund er perfekt, uansett? Eller at vi kan komme med et råd til en medforumist uten at vi må dokumentere 4-årig hundeutdannelse, 15 års hundehold og minst 3 lydighetschampions for at innlegget skal ha noe hold, eller må legge ved en "disclaimer" på at vi ikke har oppnådd alle disse tingene, men i all ydmykhet forsøker oss på et bidrag i diskusjonen.

Jeg syns selvfølgelig at det beste er at folk er ærlige, men for meg personlig skaper det ingen problemer om en og annen selvutnevnt "verdensmester" skryter på seg mer kompetanse enn det de egentlig har. Er det eksperthjelp jeg er ute etter, søker jeg det andre steder. Men hvis jeg derimot vil ha andre hundeeires subjektive synspunkt på noe eller råd om hverdagslige ting, sånn fra en hundeeier til en annen, så er forumet er fint sted :P

Amen.

Tror du virkelig noen bryr seg så mye om hva folk på et forum tenker om en at man røntger bikja bare for å kunne fortelle på forumet at man har gjort det?

Tydeligvis.

Forøvrig er jeg enig med de andre som har svart på dette. Selv om man kanskje ikke har fullt så stort utbytte av å undersøke linjer etc som en med årevis med erfaring, er jo dette et tegn på økt bevissthet, og det må jo være bra? Jeg vet for min egen del at mitt neste hundekjøp vil være annerledes fra mitt første - nettopp på grunn av ting jeg har lært på doggis. Men jeg gjør jo ikke det for å "tekkes" forumet - men fordi jeg har lært av folk som kan og vet mer enn meg. Nå ville jeg neppe fortalt om det her, fordi det er lenge til jeg skal kjøpe hund, men i såfall måtte det jo være hyggelig å se at folk har lært av hverandre?

Nettopp :D (Men om man skal følge TS' logikk her så setter du deg inn i ting og later som om du er engasjert for å få status på et forum fullt av folk du ikke vet hvem er :P)

Det er rett og slett fordi man ofte får veldig mye "ovenfraogned"-type svar her. Det er jo MASSE flinke og erfarende hundeeiere her, som har masse gode tips å komme med (så jeg trives og lærer mye her!). Men jeg synes ofte svarene og rådene er veldig "det der burde du skjønt selv" eller "jeg ser ikke problemet" osv. Mange av "flinkisene" på forumet er så fulle av seg selv at de må hevde seg ved å være kjip mot nye og uerfarene. Det er for drøyt og man lærer seg (etter en stund på forumet) og ikke spørre for mye om råd, når det gjelder de viktige tingene. Synd, men det er min erfaring.

Det slutter aldri å forbause meg at det ALLTID er "snillisene", de uerfarne, milde og gode som starter steinkastingen i glasshusene sine. :P

Nei, jeg snakker ikke om noen kjerne her. Jeg sier bare at man ofte får så kjipe svar at man heller holder tyst. Men da snakker jeg om litt sånne hårsåre tema.

Med andre ord, så hender det at noen får svar de ikke liker. Huff så leit.

Stort sett synes jeg folk er snille og greie på forumet. Og nei, jeg mener ikke at alle skal være bestevenner og vi skal bare snakke om søte valper hele dagen...

Nå er jeg nysgjerrig - hvorfor skal folk alltid være "snille og greie"? Når andre debattanter trør til å kommer med de mest hårreisende uttalelser og meninger, så skal man altså bare jatte med dem til dyrlegen kommer? Hvorfor i all verden skal vi det?

Jeg er veldig enig. Nesten rart at mange ikke skjønner det der selv.

Yepp, det er mye som er rart her i verden.

Jeg snakker også bare for meg selv. Jeg vrir det kjapt til dette blant annet fordi du har hatt et par kommentarer ala den du kom med lenger opp her: "Flire...du klarer da bedre enn dette ???". Det virker som du tror at f.eks jeg er på forumet her ene og alene for å være en bitch, at det er noe jeg går inn for bare for å være ****** - og da passer det jo fint med Saras kommentar om at "flere" er fulle av seg sjøl og hevder seg selv for å være kjip. Det hører også med til historien om at vi har minst en sånn diskusjon om året, og det har vært stadige hint i andre diskusjoner om at noen blir behandlet penere enn andre bare fordi at disse berømte "noen" liker de bedre - og jeg irriterer meg over sånt, enkelt og greit.

Det er du ikke alene om.

Og jo, jeg syns helt seriøst at om du ikke tåler/vil/klarer å høre hva andre mener, så ikke spør på et offentlig forum..

Men 2ne, dah?! Har du ENDA ikke lært at du bare skal gi de svarene folk vil ha? Fortrinnsvis med smilefjes og klappeikoner i begge ender?

Men man må prøve å diskutere DER og DA - også for at evt. nye folk skal få tips, råd - uten all denne nedrakkingen på andre. Og det tristeste å lese i DENNE tråden er jo at folk faktisk her innrømmer at de ikke vil/tør spørre om ting fordi de føler at de får "kjeft" eller ubehagelig tilsnakk av enkelte.

Er det bare i min verden at det er relativt vanlig at folk kvir seg for å ta opp ting som de vet det vil bli kontroverser om? Er det bare jeg som har erfart at folk flest vil klappes medhårs og få høre hvor flinke, kjekke og snille de er, og at hvis noe går galt så er det ihvertfall ikke deres skyld? Du opplever aldri det, annet enn her på Doggis, altså?

Og da kan vi jo alle ta det litt innover oss og se etter om man selv kanskje kan være litt mere moderat i ordbruken neste gang??

Så ingen blir "leise seg og gråter"?

Joda, jada - vi har alle talerett på nettet, og vi MÅ få si hva vi vil - og alt det der - bla, bla, bla.

Men man behøver ikke mobbe folk fordet, og det er minst like lite akseptert i et møte ansikt til ansikt som å spytte ut edder og galle mot folk på nettet. Det finnes gode og dårlige måter å si ting på - og selv i skriftspråk kan dette nyanseres.

Her kan man nyansere til man blir grønn i trynet, det hjelper jo fint lite når mottakerens leseferdigheter er under pari.

Hva er problemet? Jug ivei. Det er kanskje litt pinlig den dagen vi møtes og du egentlig ikke har dreis på hunden din i det hele tatt, samtidig som du har fremstått som en atferdsguru på nett, men hvem bryr seg? Jeg har en haug med atferdsanalytisk teori i hue, jeg. Hva hjelper det når bikkja mi er en kronisk drittbikkje, liksom. Det har vel hendt at jeg har stusset litt over at enkelte fremstiller ufine utfall og farlig oppførsel som "Nussetusse Fido syns unger på trehjulsykkel er litt dumme, han" eller andre litt pakka inn antydninger om drittbikkjefakter.

He, he! Det er en trend i tiden... Det finnes ikke drittbikkjer lengre, bare dårlige eiere og folk som ikke har gått lenge nok på hilsekurs :P

Når det gjelder folks "jeg er så flink med bikkja mi" attityde her inne, må jeg bare bøye meg i støvet. Om det er medisinsk oppfølging utover det som er vanlig og ønsket for rasen eller aktiviteten man ønsker å drive med (øyelysning, HDrøntgen, hepatittprøver, MHtesting etc), så er det da bare flott at man gjør det, selvom det kanskje strengt tatt ikke trengs å gjøres. Eller det er å trene i grupper, på kurs, alene, til alle tider, gjennom hele året, i all slags vær, så må dere da ha verdens heldigste hunder. At rasevalget kanskje er gjort utfra ønske om bruk, er kanskje naturlig?

Tiltredese.

Dessuten så har jeg oppdaget at en del hunder som er kjempegode lydighetshunder sånn "på jobb", slett ikke har noen bedre innkalling eller hverdagslydighet enn mine hunder. Det liker jeg veldig godt.

*Knis* - et av hunderiets aller største paradokser, spør du meg!

Skrevet

Jeg skal si meg enig i det noen mener her om at enkelte svar fra "de gamle og erfarne" (eller noe slikt) kan være litt ovenfra og ned og "det burde du visst", men jeg velger som oftest å overse slike svar da det nettopp er disse gamle og erfarne som sitter på kunnskapen jeg i andre tilfeller søker. På alle forum jeg er på hender det at de erfarne og gamle forumtraverne ofte har en skarp tunge, men man får ta det som det er og heller konsentrere seg om det de svarer når de lar den skarpe tunga ligge. Noen er jo også på forum for å være litt skarpe og kritiske, men da tar man bare spaden for spaden og må lære seg å lese mellom linjene. Det er svært sjeldent, tror jeg, at det er persnolig eller vondt ment fra forumets erfarne garde.

Men om den samme spør om alt og ingenting hele tiden trenger kanskje vedkommende en krass kommentar også? Rett og slett for å innse at det er lov å bruke huet og feile. learning by doing er den beste lære:)

Jeg påberoper meg ingen ekspertstatus, men selvfølgelig vil jeg jo fremstille meg selv i ett best mulig lys utifra egene forutsetninger og meninger. Hvem er det som konsekvent søker å stille seg selv i ett dårlig lys? Ingen tror jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...