Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk Kelpie


Kristian_

Recommended Posts

Australsk Kelpie er neste rase ut som jeg er nysgjerrig på. Noen som har noen erfaringer eller innspill på rasen? Stor forskjell på "working kelpie" og "show kelpie" og er de helt tydelig delt i to? Er det en rase mange kan mestre som førstegangseier? Hvordan er den i forhold til gjeterhundene fra Tyskland og Belgia?

Bonusspørsmål: er sorte hunder mye plaget av varme på sommeren? Jeg ville hatt en sort Kelpie, hvis valget faller på den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har selv 2 stk Australske Kelpier og har tilsammen hatt 3.

Australsk Kelpie og Working Kelpie er helt delte i norden siden 2000/2002. Og egentlig før den tid også, da dem alt på 60-tallet har hatt en klar deling på dem to rasene. Det fins noen linjer i Norden hvor dem har brukt disse "hullene".

Det fins endel likhetstrekk mellom rasene, på lik linje som dem forsjellige Setter rasene også har likhetstrekk.

Den største forsjellen er at Working Kelpie er renavlet til gjeting og du får med deg den problematikken som ikke alltid er like enkel å ha med å gjøre om du skal drive med andre ting. Working Kelpie er heller ingen godkjent rase av FCI.

Man vil også se at Working Kelpie er det få som mental tester, og statestikken på helsen er også vanskelig å si noe om da få HD rønger.

Vet ikke hva du mener med gjeterhunder i Belgia og Tyskland? Tenker du på Terv o.l.?

Working Kelpie brukes til gjeting og gjeter på lik linje som Border Collie. Australsk Kelpie er ikke en "ren" gjeterhund lengre, men dem har instinktene i behold og det fins flere godkjente gjeterhunder i Sverige.

Når det kommer til farge og varme så henger det mer sammen med individene og hvordan dem blir tilvendt varmen. Det er noen oppdrettere som har mange kull og har sjekket. Dem svarte skiller seg ikke mer som varmeberørt enn andre.

Når det kommer til å ha Australsk/working Kepie som første hund, så har resultatene varriert. Noen takler det uten problemer evt søker hjelp går kurs da man faktisk får driftige hunder. Dem det ikke går så bra med er dem som forventer en sofahund som dem bare skal gå en liten time på ettermiddagen. Slik fungerer verken AK/WK.

Om det er mer du lurer på så fins det informasjon og linker på hjemmesiden min på AK.

Når det gjelder WK ville jeg kontaktet Norsk Working Kelpie Klubb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg kunne kaste inn litt kommentarer og tanker siden jeg også "snuser" på AK.. For det første anbefaler jeg Jeanettes hjemmeside på det varmeste! Jeg vil også anbefale Jeanettes blog for der får man et inntrykk av hvor mye trening og tid Jeanette legger ned på sine hunder. Nå driver nok Jeanette ting lenger enn de fleste siden hun er så aktiv i konkurranser, men dette er nok hunder som absolutt må få "brukt seg" på fornuftig vis. Jeanette sier klart på hjemmesiden hva hun ønsker av valpekjøpere - legg merke til de punktene, jeg tror de er vesentlige for om man vil ha glede av en AK eller ei og om man kan tilby en AK et "alright AK-liv". Cruiser man rundt på diverse AK-sider, vil man se at mye går igjen vedr aktivisering av disse flotte små hundene.

Når en slik hund funker bra hos en førstegangseier så kommer det av at førstegangseieren "tenner" på hundeaktiviteter - ikke bare sånn i startfasen men over tid. Akkurat hvor morsomt man synes sånt er over tid, er kanskje ikke så lett å vite på forhånd?

Selv har jeg hatt en del hunder opp gjennom årene, vet at jeg synes det er kjempegøy å trene hund, er villig til å bruke masse tid osv men jeg fikser ikke konkurranser og har også et par hunder fra før av så jeg tenker mye på om det er tid og rom for en AK hos meg.. (deretter må man finne oppdretter som man synes er seriøs og i tillegg synes at man kunne egne seg som AK-eier..!)

Veldig bra at du sjekker opp på forhånd Kristian! Gid alle valpekjøpere/hundekjøpere var så nøye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svaret ditt, JeanetteH. Har vært innom hjemmesiden din og lest der nå. Takk til TonjeM også.

Angående gjeterhundene skal jeg ikke påstå at jeg vet veldig mye om dem. Tenkte på Schäferhund og de belgiske fårehundene. Hvor mye gjeterhund det normalt er i disse vet jeg ikke, men så for meg at det kunne være naturlig å sammenligne Kelpie'n med dem.

Er det ikke noen Kelpie-klubb i Norge? Ikke funnet det faktisk. Funnet i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vet så mye om Kelpien :thumbs: , men nå har jeg vært sammen Kalpien Izzie hver dag siden hun var ni uker gammel (hun bor i nabohuset og vi går turer og trener sammen hver dag, ofte flere ganger om dagen faktisk) Jeg har jo en liten terrier, og det blir jo fort så man sammenligner rasene. Jeg sammenligner særlig når vi trener sammen. Vi trener ganske likt, men får helt ulik oppmerksomhet fra hundene. Kelpien Izzie liker godt å trene lydighet, hvor eieren får full oppmerksomhet. Og hun tar ting kjapt. Jeg med min terrier får lite oppmerksomhet og hun er lett og distrahere (i forhold til Izzie) Men om vi trener noe med fart og morro (agility) så er det en helt annen sak.

Så for meg så virker Kelpien som en rase hvor du kan virkelig jobbe med full konsentrasjon, og du slipper en veldig sta liten fjert :lol: . Jeg har virkelig fått sansen for Kelpien etter å ha blitt kjent med Izzie.

Eieren til Izzie er forresten førstegangseier, men klarer seg veldig fint. Vi gir hundene mye trening og turer (verken min eller hennes hund er noen sofehund!)

Edit: Slenger med et bilde også jeg. (av Izzie og eieren hennes)

Firefox_wallpaper-100.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vet så mye om Kelpien :thumbs: , men nå har jeg vært sammen Kalpien Izzie hver dag siden hun var ni uker gammel (hun bor i nabohuset og vi går turer og trener sammen hver dag, ofte flere ganger om dagen faktisk) Jeg har jo en liten terrier, og det blir jo fort så man sammenligner rasene. Jeg sammenligner særlig når vi trener sammen. Vi trener ganske likt, men får helt ulik oppmerksomhet fra hundene. Kelpien Izzie liker godt å trene lydighet, hvor eieren får full oppmerksomhet. Og hun tar ting kjapt. Jeg med min terrier får lite oppmerksomhet og hun er lett og distrahere (i forhold til Izzie) Men om vi trener noe med fart og morro (agility) så er det en helt annen sak.

Så for meg så virker Kelpien som en rase hvor du kan virkelig jobbe med full konsentrasjon, og du slipper en veldig sta liten fjert :lol: . Jeg har virkelig fått sansen for Kelpien etter å ha blitt kjent med Izzie.

Eieren til Izzie er forresten førstegangseier, men klarer seg veldig fint. Vi gir hundene mye trening og turer (verken min eller hennes hund er noen sofehund!)

Hadde i første omgang tenkt meg å trene lydighet, så det høres bra ut. Men virker jo som en rase som kan mestre det meste. Ellers hadde det nok blitt mye turgåing.

Jeg tror at jeg ville klart meg bra, men litt ydmyk er jeg jo. Tror man kommer langt med å være veldig bevisst på det man gjør, er konsekvent og villig til å bruke tid og krefter på å lære om hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...