Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm bitt :(


Recommended Posts

Skrevet

Ja, så har visst hoggormen kommet. Lille Calypso jenta mi ble bitt idag ;) Hun er i rimelig bra form, og har både spist og drukket. Men snuta hennes ser ut som den passer bedre på en Shar Pei.

http://kofoto.org/photopost/showphoto.php?photo=32473

Vet at det ikke er lov å avlive hugg ormen, men akkurat nå har jeg lyst til utlyse fri jakt på den :/ Skulle gjerne ha tatt en runde i hagen og hundegårdene her å sett om jeg fant synderen, men får vel sitte her å passe på pasienten min nå.

Skrevet

Uff :P

Enig med deg når det gjelder å jakte på hoggorm. De er ekle og giftige. Skal man med noe sånt? ;)

Skrevet

Stakkar! Hva er behandlingen for huggormbitt egentlig? Jeg har *bank i bordet* aldri hatt det på bikkjene.

God bedring til pasienten!

Skrevet

Uff, det der så ikke mye godt ut!

Riktig god bedring!

Prednisolontabletter fåes kjøpt hos veterinæren, det er førstehjelpen man kan gi før man reiser til veterinæren.

Hunden bør ikke gå, da vil giften sirkulere fortere i kroppen, og bitt i ansikt/hals kan gi såpass stor hevelser at det blir problematisk å puste.

Det er kun veterinæren som har motgift, det dumme er at man ikke vet hvor mye gift hunden har fått i seg og hvordan den reagerer. Det er den allergiske reaksjonen som er farlig...

Skrevet

Behandlingen på min hund har forløpig vært prednisolon, antibiotika og antihistamin (vanlig allergi tablett). Hun ble bitt i snuten og i hundegården her hjemme, så det har ikke vært et problem med å gå langt tilbake. Visstnok så sprer giften seg raskere til hjertet om de blir bitt i labben eller foten ellers (ref. veterinær). Litt heldige er vi også, da dette er en stor ung tispe på godt over 50 kg. Uten at jeg vet dette sikkert, så vil jeg anta at det er større risiko for mindre samt eldre hunder å bli bitt av hoggorm.

Calypso er i tilsynelatende bra form. Hun spiste opp middagen sin (ca. 1,25 kg med vom og hundemat) og har drukket endel. Jeg sjekker tannkjøttet med jevne mellomrom i tilfelle sjokk.

Noen som vet hvor lenge hun bør holdes i ro? (glemte å spørre veterinæren om dette).

Skrevet
Behandlingen på min hund har forløpig vært prednisolon, antibiotika og antihistamin (vanlig allergi tablett). Hun ble bitt i snuten og i hundegården her hjemme, så det har ikke vært et problem med å gå langt tilbake. Visstnok så sprer giften seg raskere til hjertet om de blir bitt i labben eller foten ellers (ref. veterinær). Litt heldige er vi også, da dette er en stor ung tispe på godt over 50 kg. Uten at jeg vet dette sikkert, så vil jeg anta at det er større risiko for mindre samt eldre hunder å bli bitt av hoggorm.

Calypso er i tilsynelatende bra form. Hun spiste opp middagen sin (ca. 1,25 kg med vom og hundemat) og har drukket endel. Jeg sjekker tannkjøttet med jevne mellomrom i tilfelle sjokk.

Noen som vet hvor lenge hun bør holdes i ro? (glemte å spørre veterinæren om dette).

Vi hadde hoggormbitt på den ene hunden vår her for noen uker tilbake. Hun har begynnt å være med på tur igjen nå.......

Det var skikkelig ekkel. Nå har vi små hunder da, så det stiller seg litt annerledes...

Føler skikkelig med dere! Håper alt blir ok igjen!

Vil også anbefale deg å reise til dyrlege etter 14 dager å ta blodprøve for å se at alt er ok. For bivirkningene på hoggormbitt, særlig i ansikt/snuteparti kan være lever og nyreskader.... Du kan få bekreftelse på dette gjennom en blodprøve!

Skrevet
Vi hadde hoggormbitt på den ene hunden vår her for noen uker tilbake. Hun har begynnt å være med på tur igjen nå.......

Det var skikkelig ekkel. Nå har vi små hunder da, så det stiller seg litt annerledes...

Føler skikkelig med dere! Håper alt blir ok igjen!

Vil også anbefale deg å reise til dyrlege etter 14 dager å ta blodprøve for å se at alt er ok. For bivirkningene på hoggormbitt, særlig i ansikt/snuteparti kan være lever og nyreskader.... Du kan få bekreftelse på dette gjennom en blodprøve!

Tusen takk for svar. Ouch, flere uker høres lenge ut. Og så skal jeg jobbe som ringsekretær i Kristiansand i helgen. Det føles litt leit å overlate pass av henne til andre om hun ikke er bedre til helgen. De mulige bivirkningene hørtes skremmende ut også. Skal ta en blodprøve for å sjekke dette. Var alt bra med din hund etter blodprøve?

Skrevet

Fibi får voldsom reaksjon av vepsestikk, så et huggormbitt ville nok bety slutten. Det ser da ut til å gå bra her. Giften er nok ute av kroppen etter et døgn, men det er sikkert lurt å ta det med ro så lenge hun er preget av bittet. Ring vetten, da vel.

Skrevet
Tusen takk for svar. Ouch, flere uker høres lenge ut. Og så skal jeg jobbe som ringsekretær i Kristiansand i helgen. Det føles litt leit å overlate pass av henne til andre om hun ikke er bedre til helgen. De mulige bivirkningene hørtes skremmende ut også. Skal ta en blodprøve for å sjekke dette. Var alt bra med din hund etter blodprøve?

Vi lider av skikkelig hønemor tendenser, og følger vetrinærens anbefalinger til punkt og prikke... hehe.

Jeg tror nok utfallet på en stor hund er betydelig mindre en på en liten hund. Vår hund er knappe 10 kilo, din er 50 :P Så tror ikke du trenger å bekymre deg, dessuten har jo ikke hunden din gått noe etterpå, slik jeg forstod det. Tror du fint kan ha henne med til helgen, dersom hevelser går ned, og hunden blir seg selv igjen. De har jo lett for å gå inn i sjokk tillstand. Vi var max uheldige med hunden som ble bitt, fordi hoggormen bet den av hundene som er mest sår for smerte. Det skal ikke noe til før hun syns ufattelig synd på seg selv, og overdramatiserer ting. Men et hoggorm medfører mye smerter for hunden, så la henne hverfall få noen dager, hvor hun får rusle sammen med dere i sitt eget tempo ;) Så går det nok helt fint!

Vi har ikke tatt blodprøve enda, men det blir gjort i nærmeste fremtid.

Skrevet

Ta det alvorlig hvertfall.Min første hund døde av det,men den var bare tre måneder og fikk for seint motgift.

Skrevet
Ta det alvorlig hvertfall.Min første hund døde av det,men den var bare tre måneder og fikk for seint motgift.

Nå blir jeg helt svett her. For en forferdelig ting å oppleve. Må ha vært helt grusomt for deg.

Med motgift, mener du da prednisolon? Døde hunden av lever eller nyreskader senere, siden det tok så lang tid?

Skrevet
Nå blir jeg helt svett her. For en forferdelig ting å oppleve. Må ha vært helt grusomt for deg.

Med motgift, mener du da prednisolon? Døde hunden av lever eller nyreskader senere, siden det tok så lang tid?

Grunnene til at hun døde var nok flere,hun var bare tre måneder,vetrinær ville ikke behandle fordi han påsto det bare var vepsestikk.Begge bittene satt i snutepartiet ,hun fikk ikke i seg nok næring og vi ventet for lenge før vi kontaktet en annen vetrinær. Er nok ikke så farlig for en voksen på femti kilo som i tillegg har fått prednisolon.Legger til at dette skjedde for over 30år siden.

Skrevet
Nå blir jeg helt svett her. For en forferdelig ting å oppleve. Må ha vært helt grusomt for deg.

Med motgift, mener du da prednisolon? Døde hunden av lever eller nyreskader senere, siden det tok så lang tid?

Prednisolon er ikke motgift. Den gir en hunden for å dempe evt. allergiske reaksjoner. Hunden får motgift hos veterinær. Jeg ville ha gått til veterinær med hunden for sikkerhetsskyld dersom hun noensinne ble bitt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvis hunden er bitt av huggorm, så anbefales det også at hunden får veskebehandling. Dette motvirker senskader på indre organer, og man får "vasket" ut giften raskere. Det er desverre FÅ veterinærer som vet dette, eller om har lært at veskebehandling er viktig. Så hvis du opplever at hunden din blir bitt, be da også veterinæren gi veskebehandling i tillegg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...