Jump to content
Hundesonen.no

Dina er veldig bedagelig...


Midas

Recommended Posts

Vanskelig å forklare dette, men til tider så savner jeg en hund som er mer "på" enn hva Dina er. Det skal sies at hun er den hunden jeg har hatt til nå som jeg har hatt best kjemi med når det gjelder det aller meste, så hun blir hos meg til hennes dager er talte. Jeg forguder den hunden. Det eneste aberet er at jeg noen ganger føler at hun synes jeg krever for mye av henne. Jeg går lange turer med henne daglig, og ofte flere turer hver dag. Ofte så får jeg inntrykk av at hun blir sliten, til tross for at det ikke er skippertakstrening. Jeg går ca samme mengde hver dag. Når jeg finner frem selen og vi skal gå tur så er hun ikke ivrig i det hele tatt. Når jeg trener lydighet med henne er hun ivrig, men ofte når vi er på turer så stopper hun og vil hjem... Jeg hadde en collie før jeg fikk Dina, og vi trasket rundt i marka ca to timer på lang tur hver dag pluss smårunder. Med Dina så føler jeg liksom at hun synes det blir for mye.. Hvis det hadde vært en utrent hund så hadde jeg forstått det, men vi har kjørt ca samme mengde mosjon siden jeg fikk henne på november. Jeg vurderer å få en hund til, men jeg vet at for meg så har det endel ulemper. Jeg har hatt to hunder tidligere, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å ta den ene ut å trene mens den andre er igjen hjem. Jeg lurer på om hun ville bli mer ivrig om jeg hadde en hund til som var kankje litt mer aktiv men dog ikke en BC f.eks. Jeg vet ikke jeg, men jeg føler nå at det er litt kjipt at bikkja synes vi trener for mye... Noen tips? Det blir jo vanskelig om jeg kjøper en hund som har et helt annet energinivå enn Dina også. Jeg har sniffet litt på Irsk Terrier og Welsh terrier. Welsh blir noe det samme som fox vil jeg tro, mens Irsk har et høyere aktivitetsnivå... Må i tillegg si at dette er ikke den eneste grunnen til at jeg vil ha en hund til, men jeg vil gjerne ha innspill om hva som kan være lurt å gjøre. Presser jeg henne for hardt?

Link to comment
Share on other sites

Hvor gammel er Dina?

Jeg har fått innrtykk av at hun ikke er så veldig gammel enda, men godt mulig jeg tar feil. Men jeg tenker ihvertfall at det kan virke som det blir litt for mye for henne sånn du beskriver det. Mine to hunder(den ene er 1 år og 5 måneder og den andre er 5 måneder)får en dag "fri" i uken. Da går jeg bare småturer med dem og de får leke i hagen. Det kan ihvertfall være et tips, kanskje hun blir mer ivrig på tur hvis hun får en hviledag. :getlost:

Link to comment
Share on other sites

Bli med på tur med Tinka og meg en dag da. Hun lille jenta er det ihvertfall futt i!

Forresten så hadde jeg et lignende problem med Tinka litt tidligere. Jeg løste det ved å bare gå på korte leketurer sånn ca. 50% av gangene. Og nå løper hun til døra hvis jeg sier "tur".. eller tar fram båndet.

Men hadde jo uansett vært koselig å ta en tur sammen! :getlost:

Link to comment
Share on other sites

Det høres litt rart ut. :getlost: Jeg har jo cairn, og cairn er en hund som KAN gå lange turer, men som ikke KREVER det. Jeg merker at Aynï tåler rolige dager MYE bedre enn springeren for eksempel, selv om Aynï er vant til lange turer fra "valpebens" av. Hun har vært med på timeslange turer fra hun var stor nok til å holde følge (selvsagt la jeg opp turene etter henne, og bærte henne dersom hun virket sliten). Men i dag, og så lenge jeg kan huske, har hun alltid likt å være ute, hun har gjerne blitt med på turer som har vært både en og to og tre timer lange. Hun har ikke villet snu, og jeg merker ikke på henne at hun er sliten - full guff hele tiden! Aynï er like over året nå, så hun er heller ikke gammel. Jeg har heller ikke inntrykk av at unge hunder er de som "tåler" minst tur heller akkurat, ofte må man jo heller begrense de andre veien sånn at de ikke tar helt av.

Det første jeg lurer på, er om Dina kan ha vondt noe sted? Siden dette varierer sånn fra dag til dag slik jeg forstår det ut i fra posten din, så kanskje det er noe som kommer og går? At noen dager er verre enn andre? Har du vært på utstilling med henne og fått noen kommentarer på bevegelsene hennes? Har du sett noe selv eller fått kommentarer fra andre hundefolk/veterinær? Virker hun stiv og støl, eller er det steder hun vegrer seg for å bli tatt på? Noen hunder kamuflerer vondter i kroppen med å bli irritable; blir hun lett det i forbindelse med mosjon? Går dette i perioder - kan det knyttes til innbilt drektighet eller hormoner? Skjer dette i perioder hvor hun har vokst mye (Aynï hadde tydelig mindre energi i de periodene hvor hun vokste veldig mye), innbiller meg at kroppen må bruke energien på å vokse, og ikke på å løpe bajas i skogen. Jeg vet ikke hvordan du går turer; om det er i bånd eller om hun går mye løs, men varmer du opp (hvis hun får løpe mye løs), eller slipper du henne med en gang?

Link to comment
Share on other sites

Hvor gammel er Dina og hvor lange turer får hun hver dag? Kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg trodde at fox terriere var livlige hunder som hadde forholdsvis stort aktivitetsbehov og god utholdenhet? (Eller tar jeg feil?)

Hvis hun ikke får mer morsjon enn det alderen skulle tilsi (dersom hun fortsatt er valp), og likevel virker sliten, ville jeg tatt henne til veterinær, evt. kiropraktor for å sjekke om hun er frisk eller har vondt noe sted.

Som Huldra, har jeg også hatt hunder som kan mye, men som ikke krever mye. De har pleid å være ute i aktivitet til sammen 2-3 timer hver dag, så lenge de har vært friske, og det har ikke vært noe å si på tempoet. Men vi har også hatt roligere dager innimellom - fordi jeg har trengt det. Men hunder har sikkert godt av å få hvile ut, de også.

Isak måtte trappe ned på aktiviteten etter en skade han fikk da han var 6 år gammel, og Theo hadde full fres frem til 9-årsalderen da hjertet hans begynte å bli dårlig. Pablo er litt over ett år gammel og full av futt og pågangsmot. Har ikke tatt han med på laaange turer ennå, men et par timers aktivitet er ikke noe problem.

Jeg ville tro at en frisk fox terrier ikke skulle ha noe mindre futt enn en havanais?

Link to comment
Share on other sites

Dina blir 1 år nå 26.Mai. Det er en rase som blir brukt til jakt, og som er aktive, og skal tåle en god del mosjon. Jeg varmer henne alltid opp, og nå har hun ikke gått løs på lenge fordi hun har hatt løpetid. Ofte så går hun delvis bak meg, slik at jeg nesten må lokke henne med meg. Jeg har ikke stilt Dina, men jeg skal melde oss på ei utstilling i Oslo på begynnelsen av august. Jeg har merket at hun er litt hjulbeint, og at hun har en stripe på hvert bakbein uten pels, som er ca 2mm bred og 1cm lang som jeg tror kommer av at hun "risper" beina borti hverandre når hun løper. Kanskje hun har vondt noe sted, eller ubehag som gjør at hun er sånn? Hun har vært sånn helt siden vi fikk henne. Noen dager er hun mer ivrig.

I begynnelsen når jeg fikk henne så måtte jeg øve på at hun skulle like tur. Jeg tror da hun var skeptisk på ny plass og sånn, så da tok vi det veldig gradvis. Midtveis i turen lekte vi med ball og kosa oss, før vi gikk hjem igjen. Dette gjorde at turen ble mer lystbetont for henne og etterhvert ble hun bedre. Når vi går i marka så er hun ofte mer ivrig enn om vi går på steder med mye folk. Når vi går gjennom parker med store gressletter blir hun bajas. Det er ikke bare asfalt hun er passiv på, det er også på grusveier. Hun virker ikke stiv i kroppen, og hun elsker å bli tatt på hele kroppen. Jeg bruker å kjenne endel på muskulaturen og stryke og massere henne litt, hun virker da ikke til å være øm i det hele tatt. Det jeg tror jeg skal gjøre er å legge inn en til to fridager i uken, hvor hun bare får sulle litt rundt og evt ta noen lekeøkter i parken ved siden av her. Ikke kreve så mye av henne. I tillegg kan jeg ta kontakt med en jeg vet om som har gått i lære hos Are Thoresen, som er kjempeflink. Kanskje han kan se over henne. Det kan jo hende hun har noen låsninger eller noe som er ubehagelig.

Jeg mener ikke at jeg gir henne for mye mosjon ift rase, en fox skal tåle endel mosjon, hvertfall når hun er gradvis blitt tilvent det. Takk for tips og svar ;)

Link to comment
Share on other sites

Får håpe at det hjelper med noen fridager innimellom og at noen kompetente personer kan ta en titt på henne. Det kan jo selvfølgelig også være at hun, som individ, bare ikke har så innmari mye motor, men det er i hvertfall greit å få sjekket at det ikke er noe galt.

Håper dere finner ut av det og at Dina blir en glad og ivrig turhund :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo to foxterriere, og det er futt og fart fra morgen til kveld! Har nesten inntrykk av at de aldri får nok mosjon. Så jeg tror nok Dina er litt "utypisk" for rasen, men det finnes jo selvsagt individuelle forskjeller også.

Tror nok at jeg ville latt veterinæren ta en kikk på henne, bare for å være sikker på at det ikke er noe som plager henne og gjør vondt.

Link to comment
Share on other sites

Dina blir 1 år nå 26.Mai. Det er en rase som blir brukt til jakt, og som er aktive, og skal tåle en god del mosjon. Jeg varmer henne alltid opp, og nå har hun ikke gått løs på lenge fordi hun har hatt løpetid. Ofte så går hun delvis bak meg, slik at jeg nesten må lokke henne med meg. Jeg har ikke stilt Dina, men jeg skal melde oss på ei utstilling i Oslo på begynnelsen av august. Jeg har merket at hun er litt hjulbeint, og at hun har en stripe på hvert bakbein uten pels, som er ca 2mm bred og 1cm lang som jeg tror kommer av at hun "risper" beina borti hverandre når hun løper. Kanskje hun har vondt noe sted, eller ubehag som gjør at hun er sånn? Hun har vært sånn helt siden vi fikk henne. Noen dager er hun mer ivrig.

I begynnelsen når jeg fikk henne så måtte jeg øve på at hun skulle like tur. Jeg tror da hun var skeptisk på ny plass og sånn, så da tok vi det veldig gradvis. Midtveis i turen lekte vi med ball og kosa oss, før vi gikk hjem igjen. Dette gjorde at turen ble mer lystbetont for henne og etterhvert ble hun bedre. Når vi går i marka så er hun ofte mer ivrig enn om vi går på steder med mye folk. Når vi går gjennom parker med store gressletter blir hun bajas. Det er ikke bare asfalt hun er passiv på, det er også på grusveier. Hun virker ikke stiv i kroppen, og hun elsker å bli tatt på hele kroppen. Jeg bruker å kjenne endel på muskulaturen og stryke og massere henne litt, hun virker da ikke til å være øm i det hele tatt. Det jeg tror jeg skal gjøre er å legge inn en til to fridager i uken, hvor hun bare får sulle litt rundt og evt ta noen lekeøkter i parken ved siden av her. Ikke kreve så mye av henne. I tillegg kan jeg ta kontakt med en jeg vet om som har gått i lære hos Are Thoresen, som er kjempeflink. Kanskje han kan se over henne. Det kan jo hende hun har noen låsninger eller noe som er ubehagelig.

Jeg mener ikke at jeg gir henne for mye mosjon ift rase, en fox skal tåle endel mosjon, hvertfall når hun er gradvis blitt tilvent det. Takk for tips og svar :)

Kanskje hun rett og slett er bygd på en sånn måte fysisk at hun ganske enkelt ikke tåler så mye mosjon? "Gnagsår" mellom beina er jo ikke normalt. Hva med å få en veterinær eller en utstillingsdommer til å se på henne og kommentere hvordan hun er bygd? Det er tungt og belastende for kroppen å ikke være bygd funksjonelt, og det er jo en av grunnene til at utstilling er viktig som avlsverktøy.

Link to comment
Share on other sites

Åh, jeg kjenner jeg blir litt hysterisk nå... Jeg skal hvertfall ta ting helt piano helt til jeg får sjekket henne. Jeg har jo kjennskap til slike raser som f.eks JRT, Cairn og sånn fra før, og det er jo stort sett hunder som elsker å finne på gøy selv om de er små. Dina og synes jo det er gøy, men av og til er hun så daff... Det skal forresten sies at når jeg fikk henne hadde jeg en full veterinærsjekk på henne, og da var det ingenting å bemerke, men nå har jeg jo noe å sette fingeren på, og da blir det enklere for veterinæren å se etter årsak til dette og... Hun er jo ikke helt slapp og nekter å gå og sånn, men jeg savner den piffen som jeg synes hun skulle ha hatt.

Link to comment
Share on other sites

Det kan jo være noe hormonelt da?

Frøken har veldig sånne perioder der hvor hun er daff og så og si ikke gidder noen ting, mens andre ganger er hun helt i 100! Hun kunne bare nekte å gå tur og legge seg ned liksom :) Mens andre ganger var hun ikke sånn i det hele tatt. Har sjekket henne hos flere forskjellige vetrinærer, bla hos Toril Malmer og alle konstaterer med at hun er helt 100% frisk i kroppen, men at det sitter i hodet.. Hun skal forøvrig kastreres så fort som mulig.

Kan jo være noe sånt?

Link to comment
Share on other sites

Så, så, ingen panikk :)

Ang. veterinærsjekk, så har du helt rett i at det er mye som ikke oppdages hvis man ikke er spesielt oppmerksom på det. Og etter min erfaring er heller ikke alle veterinærer så veldig flinke når det gjelder muskulatur/skjelett (uten at jeg skal påstå at det er der problemet ligger). Vi hadde ganske mange runder hos opptil flere veterinærer med ryggen/beinet til Isak. Anerkjente og erfarne skulle de også være. De så at han hadde vondt, men de ble ikke helt kloke på hvor skaden egentlig satt og hva som skulle til for å behandle det. Da var det veldig befriende når vi endelig kom oss til kiropraktor som kunne si at han hadde en låsning her og var stiv i muskulaturen der osv, og som faktisk kunne gjøre noe utover bare det å gi smertestillende. Men nå mener jeg ikke at du skal løpe rundt til alle verdens slags terapeuter og behandlere. Bare et tips dersom vet'en ikke kommer opp med noe konstruktivt :wub:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...